«vi må snøre igjen sekken i bånn...»

Download Report

Transcript «vi må snøre igjen sekken i bånn...»

20 LØRDAG
HALDEN ARBEIDERBLAD  LØRDAG 1. OKTOBER 2011
- Hvis aremarkingene trives, kan også flere trives sammen med
dem, sier prosjektleder Bjørnar Storeheier.
«vi må snøre igjen
sekken i bånn...»
– Det viktigste
med Bolyst er
å jobbe for at
folk skal trives
der de bor.
AV ØIVIND KVITNES
[email protected]
Mobil:    
Dernest at kommunen skal
være så attraktiv at flere får
lyst til å slå seg ned her, sier
Bjørnar Storeheier.
Fellesprosjekt
15. august begynte han som
prosjektleder for Bolyst, som
er et felles tiltak for Marker,
Aremark og Rømskog.
Prosjektet skal gå ut 2013 og
støttes av Østfold fylkeskommune, Kommunal- og regionaldepartementet og Marker
Sparebank.
– I tillegg stiller kommunene opp med kontaktpersoner og personalressurser, sier
Storeheier.
For innbyggerne
Fra Aremarks side betyr det
Harald Nilsen som medlem i
styringsgruppa og Rita Berget
Lindblad som er kontaktperson.
Alle tre understreker at dette er et prosjekt som tar utgangspunkt i de som allerede
bor i kommunen.
– Det viktigste er å finne
ut hvordan de trives i kommunen og ikke minst hva de
savner eller mener kan gjøres
bedre og annerledes.
Hvis vi kan øke trivselen og
tilbudet, kan det i sin tur føre
til at flere ønsker å bosette seg
i Aremark. Og ikke minst bli
boende her, sier de.
Mange kommer
– Allerede i dag er det mange
som flytter til kommunen,
men samtidig flytter også
mange ut. Hvis vi klarer å
«snøre igjen sekken» for den
sistnevnte gruppa, kan vi få
en positiv utvikling i folketallet, sier de.
– Det krever noe av oss alle.
Som kommune må vi få folk
til å føle seg velkomne. Det
kan vi gjøre på mange måter,
ikke minst ved å ønske dem
velkommen, fortelle dem
om tilbudet som finnes både
innenfor foreningsliv og av
offentlige tjenester.
Så er det viktig at de som
kommer tør å by litt på seg
selv, og at aremarkingene gjør
det samme tilbake, sier de.
Utflytterne
– Et slikt prosjekt kan få oss til
å tenke nytt. Blant annet vil vi
snakke med ungdom som har
flyttet. Kan de tenke seg å flytte tilbake? Hva må i så fall til?
Samtidig bør vi kanskje se
på hva slags boligbygging vi
skal ha i kommunen. Eldrebølgen skyller for full fart inn
over landet, men hva slags
boliger tilbys dem? spør de.
Stor tomt, sjøutsikt en en pris godt under halvparten av hva de måtte betale i Halden var medvirkende til at Mon
– Et under at h
Det krevde mye
overtalelse før
Marius Thomasrud
fikk kona Monica
med seg «hjem»
til Aremark.
AV ØIVIND KVITNES
Næringstilbud
I dette bildet spiller naturligvis også jobbmukligheter inn.
– Innen reiseliv er det gjort
mye, men vi ønsker oss selvsagt flere arbeidsplasser. Vi
må likevel ikke glemme at
mange i dag gjerne reiser
både 30 og 45 minutter til og
fra jobb, og da ligger vi sentralt til, sier de.
[email protected]
Mobil:    
– Det er nesten et under at han
klarte det, sier Monica Magnussen. Hun karakteriserer seg selv
som «veldig haldenpatriot» og
drømte aldri om å flytte til
nabo-kommunen.
– Jeg ser fortsatt på meg selv
som haldenser, men føler meg
stadig mer hjemme her oppe,
sier hun.
Stillhet og stor tomt
– Jeg liker stillheten her, selv om
det var så stille den første natta at
jeg ikke fikk sove, sier hun.
Begge legger vekt på at tomteprisen, og størrelsen på tomta de
kjøpte i Skodsbergåsen var sterkt
medvirkende til at det valgte å
bygge og flytte til Aremark.
– Vi kikket på tomter på Brekkerød, men her oppe fikk vi 1,7
mål naturtomt med sjøutsikt og
egen brygge til under halve prisen av 500 kvadratmeter i Halden. Selv om vi var for «sent» ute
i forhold til tomtetilbudet kommunen i sin tid hadde, sier Marius.
– Det gjorde valget lettere. Nå
føler jeg nesten at det blir trangt
når jeg besøker foreldrene mine
på Holtødegården, ler Monica.
Flyttet tilbake
Marius Thomasrud vokste opp
på Bjørkebekk, men flyttet mer
eller mindre til besteforeldrene i
Halden da han gikk på videregående. Og da han var ferdig med
militærtjenesten, flyttet han rett
inn hos Monica.
I Halden.
– Det var ikke ukomplisert for
meg å flytte tilbake til Aremark
heller. Alle mine og Monicas venner bor i Halden, og hva som er
et godt liv forandrer seg med
alderen og livssituasjonen, sier
Marius.
– Heldigvis har jeg alltid vært
glad i naturen, og da er jeger- og
fiskerforeningen et godt tilbud,
sier han.
Der er han forøvrig også valgt
til leder.
Godt sted for barn
Tre år etter at de etablerte seg i
HALDEN ARBEIDERBLAD  LØRDAG 1. OKTOBER 2011
LØRDAG 21
nica Magnussen og Marius Thomasrud valgte å bosette seg i Aremark.
Alle foto: Øivind Kvitnes
an fikk meg til å flytte
Aremark venter de sitt første barn i
løpet av to-tre ukers tid.
Det gir nye perspektiver for å kunne leve et godt liv i en liten kommune.
– Vi tror dette er et fint sted å vokse
opp, og som foreldre vil vi ha bedre
kontroll på hva de driver med og hva
slags venner de har, sier de.
Og på sikt tror de nettopp barn i
seg selv er kontaktskapende; gjennom barnehage, skolen og fritidsaktiviteter.
– Vi vet ikke så mye om hva slags
tilbud som finnes i dag, men det var
begrenset da jeg vokste opp. Da var
det fotball. speider’n og 4H, sier Marius.
Savner møteplasser
Både han og Monica er derfor opptatt av det må må skapes flere møteplasser i kommunen.
– I dag møtes mange i og rundt
idrettshallen, og det er fint. Men det
må bli noe mer, sier de.
Monica og Marius er likevel innstilt på å ta tida til hjelp og godta at
det faktisk er forskjell mellom å bo i
en by og i en landkommune.
– Stillheten, freden og beliggenheten er et stort pluss, og vi har det tross
alt mye lettere enn andre ettersom vi
har familie både i Aremark og i nærheten. Det er ikke like lett for de som
kommer utenfra å komme i kontakt
med folk uten at det skapes flere møteplasser, sier Marius.
Tilvenning
– Selv for oss har det vært en tilvenning at nærbutikken ikke er åpen til
23 på hverdagene og 20 på lørdagene,
ler Monica.
– Men sånt er egentlig bare et
spørsmål om planlegging. Og skulle
vi mangle noe, eller ønske å gå på
en kinopremiere, er det tross alt ikke
mer enn en halvtimes biltur til byen,
sier de.
- Her fulgte det båtplass med tomta, og det er et stort pluss, sier Marius og Monica.