Transcript HAMP - AgroTech

› HAMP
Hele stilken kan nyttes, både bast og ved. Foto: Søren Ugilt Larsen, AgroTech
Forbuden
vidundervekst
Hamp kan brukes til mat, klær,
byggematerialer, bioenergi, husdyrstrø, bildeler, papir, medisin
og rusmidler. Helse- og omsorgsdepartementet vurderer nå en
oppmyking av forbudet mot dyrking av industrihamp i Norge.
› Marit Grinaker Wright
Etter bearbeiding: «ull» til isolasjon, pellets til energi, hakkels til strø og lang fiber
til videre prosessering. Foto: Bodil Pallesen, AgroTech
Biprodukt: Hamphakkels i
storsekk til strø for hester.
Foto: Bodil Pallesen, AgroTech
Hamp er en ettårig plante som gir store
avlinger uten sterk gjødsling, som konkurrerer ut selv livskraftig rotugras som kveke
og tistler, og som har dype røtter som forbedrer jordstrukturen. Dette gjør at den
passer godt inn i et økologisk vekstskifte.
Hele planten kan brukes, både frøene,
stengelfibrene og veddelen. I store deler av Europa har det vært forbudt å dyrke hamp siden midten av forrige
århundre. På 1990-tallet begynte en grad-
vis oppmyking av forbudet i EU, og i dag
dyrkes industrihamp i alle våre nærmeste
naboland.
Prøvedyrking på Snåsa
– Hamp er en viktig vekst for Økobevegelsen fordi det er en nøysom og hardfør
plante som kan passe som nisjeprodukt i
landbruket, sier Ella Sandnes, tidligere
redaktør for Grobladet. Hun så økologisk
industrihamp-produksjon på en studiereise i Østerrike i 1998 og skrev senere om
det i Grobladet. – Jeg satte også i gang en
liten prøvedyrking i hagen min på Snåsa,
forteller hun, og resultatet ble over all forventning. – Ikke ble jeg bøtelagt heller,
enda lensmannen visste om plantene!
Først utredning, så høring
De politiske signalene har vært klare: Man
ønsker en oppmyking også her i landet.
Sist sommer ga Landbruks- og Matdepartementet (LMD) og Helse- og Omsorgsdepartementet (HOD) i oppdrag til Mattilsynet og Statens Legemiddelverk å utrede
hvilke regelendringer og kontrollordninger som vil være nødvendige for å
kunne tillate dyrking av industrihamp i
Norge. Det har vært en del spekulasjoner og opphetede debatter i dagspressen,
men fortsatt holder utrederne kortene tett
til brystet. Utredningen skal foreligge i
februar.
– Dersom det skal åpnes for dyrking av
industriell hamp, forutsetter dette forskriftsendringer, som vil sendes på alminnelig høring før de eventuelt fastsettes,
skriver seniorrådgiver Tor Ivar Kanestrøm i Folkehelseavdelingen i
HOD i en epost til Ren Mat.
33 % økologisk
Foto: Wikimedia
- Vi ser nå økende markeder som åpner
seg for industrihamp, både for fiberdelen
og for veddelen, som bl.a. brukes til husdyrstrø, bygningsmaterialer eller bioenergi, forteller seniorkonsulent Bodil
››
ren mat › nr 1-2010 13
› HAMP:
… eller hasjliberalernes
trojanske hest?
Rusmiljøene ser på legalisering av industrihamp som en kile inn i forbudet mot
besittelse og bruk av cannabis, det vil si
rusmidlene hasj og marihuana. En del av
de butikkene som selger klær av hamp,
selger også helt åpenlyst brukerutstyr og
fungerer dermed som en «reklame» for
rusmidlene. Diverse nettfora flommer
over av oppskrifter på dyrking og bruk av
rushamp og debattinnlegg
som argumenterer for å
legalisere hamp som rusmiddel. De fleste som ikke
ønsker å bli slått i hartkorn med hasjromantikerne, vil derfor lett ta
avstand fra hele planten.
Nyttige idioter
Industrihamp høstes med spesialskårlegger i slutten av august. Stenglene kuttes i 60 cm stykker og ligger 2-4 uker til røyting. Foto: Bodil Pallesen, AgroTech
Pallesen ved rådgivingsfirmaet AgroTech i
Århus. Nå i februar holder de kurs for dyrkere. – Det er et meget spennende
område, med store utviklingsmuligheter.
Vi har hatt om lag 150 hektar industrihamp
i Danmark til nå og om lag en tredel er
økologisk.
I Sverige har det siden 2006 vært dyrket
om lag 500 hektar hvert år, og også der ser
fagfolkene store muligheter i industrihampen. Ved Sveriges lantbruksuniversitet (SLU), Alnarp har forskerne utviklet et
mobilt anlegg for beredning av hampfiber.
Hampefiber til bilfabrikk
Hampefibre er svært sterke og lette. For-
Fakta om industrihamp - Cannabis sativa:
n ettårig plante i hampfamilien (Cannabaceae), samme familie som humle.
n har allelopatiske egenskaper, det vil si at den utskiller spirehemmende stoffer.
n har et dyptgående rotsystem som er gunstig for jordstrukturen, er lite næringskrevende, men vokser fort og dekker godt, så den tyner selv flerårige ugras som
kveke og tistler. Dette gjør at den passer godt inn i et økologisk vekstskifte, for
eksempel med korn.
n kan i følge dosent Svennerstedt ved Sveriges Lantbruks Universitet (SLU), gi
avlinger på 10-14 tonn tørrstoff og 3,5 tonn fiber, pr hektar.
n frøene inneholder 30-32% fett, mest gunstige fettsyrer og 20-24% protein.
n godkjente sorter av industrihamp inneholder mindre enn 0,2 % av det hallusinogene stoffet THC
n de første jeansene Levi Strauss sydde, var laget av seilduk av 100 % hamp.
Cannabis indica, som brukes til å produsere rusmidler, trenger mye mer varme enn
Cannabis sativa, og kan ikke dyrkes på friland i Norden.
14
nr 1-2010 › ren mat
skerne ved SLU angir en vektbesparing på
5-10% i forhold til glassfiber. I samarbeid
med ledende firmaer innen byggebransjen, møbelbransjen og bilindustrien,
kom de svenske forskerne Svennerstedt og
Björklund i 2008 fram til at det er et betydelig markedspotensiale for utvikling av
industriprodukter der hampfibre inngår.
Også det svenske forsvaret har vist interesse for hampfibrenes egenskaper, både
til tekstiler og til å inngå i komposittprodukter der kombinasjonen av styrke og
lav vekt er viktig. – Dette kan bli mye mer enn et nisjemarked, sier forskningsleder Bengt Svennerstedt, Temagrupp Biofiberteknologi
ved SLU til Ren Mat. Vi må bare få de store
industribedriftene på banen. Vi trenger
flere nye, innovative produkter, og økt
etterspørsel etter hamp-produkter fra forbrukerne sin side. I Tyskland bruker nå alle
de større bilfabrikkene hampfiber i komposittprodukter i innredningsdeler i
bilene, sier Svennerstedt.
Erstatning for soya
Hampefrø er næringsrike. De inneholder
mye høyverdige proteiner, så mye at den
største finske tofu-produsenten, Soya AB,
ønsker å knytte til seg lokale hampefrøprodusenter. De ønsker å bytte ut store
mengder importert soya med hampefrø.
Hampefrøene er også rike på gunstige
fettsyrer, og hampefrøolje brukes både i
matvarer og i kosmetikk. Restene etter
oljeproduksjonen kan også brukes som
proteinfôr til husdyr.
Øverst til v.: Geotekstiler og vekstmatter med plantefibre er et nytt marked. Foto: Bodil
Pallesen, AgroTech. Midten: Hampefrø er rike på protein og sunt fett. Foto: Bodil Pallesen, AgroTech. Øverst til h: Hamp kan erstatte syntetiske fibre i en rekke industriprodukter. Faksimile, plakat fra EIHA. Nederst: Solide og pene klær av hamp selges i flere nettbutikker, helt fri for rusromantikk. Faksimile fra katalog på nett.
skje også kunne bidra til innovasjon i
bygde-Norge og blåse liv i norsk tekstilindustri, håper Sele.
Godkjent av politiet
I hele EU er det nå tillatt å dyrke industrihamp under kontrollerte forhold. Det
kreves en offentlig godkjenning, avtale
om levering til en godkjent videreforedler og at man dyrker en av de god-
kjente fibersortene med mindre enn
0,2% av det psykoaktive stoffet THC.
Seniorkonsulent Bodil Pallesen ved
AgroTech avviser at industrihampen kan
skjule dyrking av rushamp. – Alle bøndene som dyrker industrihamp, er godkjente av politiet og underlagt streng
kontroll. De har også gjort store investeringer i dyrkingen, og de beskjeftiger seg
slett ikke med kriminelle, fastslår hun. Ikke problem i Sverige
– Det er mulig å ekstrahere et rusmiddel
fra industrihamp, men vi anser det ikke for
å være aktuelt. Dette sier Åsa Klasén,
gruppesjef på Droganalysenheten i Statens Kriminaltekniska Laboratorium i Sverige. – De som vil ha rusmidler, som hasj
og marihuana, får tak i det på mye enklere
måter. Industrihamp har vært dyrket i Sverige siden begynnelsen av
2000-tallet.
– Det forekommer at vi
på SKL får inn jointer
med tobakk og industrihamp, men det var vanligere for noen år siden,
avslutter Klasen.
– Heller ikke i Danmark har den lovlige
hampdyrkingen
gjennom mer enn 10
år, skapt økte problemer med ulovlig dyrking, sier rigspolitiets
pressesjef, Niels-Otto
Fisker til Ren Mat.
Lederen for Norsk Narkotikapolitiforening,
Anette Gultvedt, kalte i
et debattinnlegg i Nationen i høst alle som
ønsker en åpning for å
dyrke industrihamp, for
«nyttige idioter for
legaliseringsbeveOikos vil ha hamp
gelsen». Hun hevder
– Med disse erfaringogså at det er lett å
ene fra våre naboutvinne rusmidler av
land, må vi kunne
Varer med preg av hasjromantikk er
industrihampen.
framholde industriogså lette å finne. Foto: Marte Rostvåg
– En slik karakterishampens gode egenUlltveit-Moe
tikk er respektløs overskaper, uten å bli tatt
for seriøse bønder som ønsker å dyrke
til inntekt for rusmisbrukermiljøene, sier
industrihamp dersom det blir lovlig,
Maiken Pollestad Sele i Oikos. – Dyrking av
uttaler næringspolitisk sjef Per H. Agerup i
industrihamp vil ikke kunne brukes som
Norges Bondelag. – Vi mener på et prinsiskalkeskjul for rushamp-dyrking, siden
pielt grunnlag at når andre nordiske land
kontrollørene lett vil avsløre om slik dyrtillater en kontrollert dyrking av industriking foregår. Det må derfor være legalt å
hamp, må vi kunne få til dette hos oss
ønske et velkontrollert system for dyrking
også, uten at de som vil dyrke det blir sett
av hamp både til fiber, bioenergi og andre
på som kjeltringer.
bærekraftige produkter, avslutter hun.
Kortreist fiberplante
– Hamp gir solide og behagelige klær og
kan, i motsetning til bomull, dyrkes på
våre breddegrader, framholder Maiken
Pollestad Sele, som jobber med økologiske tekstilprosjekter i Oikos. – Konvensjonell bomullsproduksjon er svært forurensende og skadelig. Hamp er hurtigvoksende og binder mye CO2, den har stor
anvendelse og alle produktene kan inngå i
det biologiske kretsløpet. Sammen med
økologisk ull vil økologisk fiberhamp kan-
Les mer
n Norsk Genressurssenter: Hamp – kjent plante, neglisjert ressurs. http://www.skogoglandskap.no/Artsbeskrivelser/hamp
n Bengt Svennerstedt och Gunnar Svensson: Industrihampa – odling, skörd, beredning och marknad. FAKTA Jordbruk Nr 7, 2004
n Bengt Svennerstedt : Industrihampa – en fiberväxt med stor biomasseavkastning och hög fiberstyrka. FORSKNINGSNYTT • Nr 1 • 2008
http://www.cul.slu.se/forskningsnytt/Fnytt2008/fnytt108-artiklar/fnytt108_18-20.pdf
n Bengt Svennerstedt och Thomas Björklund, Temagrupp Biofiberteknologi, Sveriges lantbruksuniversitet, Alnarp: Industrihampans kommersiella produktområden i Sverige - Fallstudier hos företag i primära branscher. http://partnerskapalnarp.slu.se/ekonf/20080313/svennerstedt.pdf
n AgroTech: Biomasse og biomaterialer. Nyhedsblad nr 1. 2008
http://agrotech.dk/sites/agrotech.designit.com/files/side/biomaterialer-og-alternative-afgroeder/nyhedsbrev12008.pdf
n European Industrial Hemp Association, www.eiha.org
ren mat › nr 1-2010 15
››