Transcript FJELLPOSTEN
NR 2 2013 FJELLPOSTEN M e d l e m s b l a d f o r Å l e s u n d - S u n n m ø r e Tu r i s t f o r e n i n g 6 7 å r g . Snart 125 år ung! Rekordmange Turbokokker Rando på Torsnose Helene på basecamp Farvel Norge D-SUNNM UN G STF I N TU RI E ØR ÅLE S Høydepunkter i år OREN Naturopplevelser for livet 1 Foto: Kristin Støylen HISTORIEN OM DEVOLD® ® Devold har produsert ullplagg siden 1853. Våre første kunder var fiskere og arbeidere som var utsatt for det tøffe klimaet langs norskekysten. Ullplaggene ble i løpet av kort tid svært populære. Ullplaggene ble brukt av berømte oppdagere som Nansen, Amundsen og Ellsworth og blir fortsatt foretrukket på dagens ekspedisjoner. Worn by Norwegians since 1853 www.devold.com 2 Leder Utgiver: Ålesund-Sunnmøre Turistforening ÅSTs styre i 2013 Leder: Øyvind Hunnes Øyvind Hunnes Leder ÅST årlig utført om lag 11000 timer med dugnadsarbeid. Alt dette må sjølvsagt feirast og vi inviterer til feiring gjennom heile 2014. Vi starter og slutter på same plass, i Januar og Desember med grilling og fyrverkeri på toppen av turheisa i Spjelkavik. Vidare har vi Jubileumstur kvar månad der ungdommen starter i Februar. I Mars blir det lagt opp til skitur med turleder på tvers av Tafjordfjella. I Mai vil Barnas turlag besøke Runde fyr og vidare får vi fleire jubileumsarrangement på Reindalseter til sommars. I August får vi ein spektakulær tur rundt Hjørungfjorden – der vi besøker fleire Åst hytter. Her kan ein være med på heile rundturen eller ta del på enkelt etapper. I September legg vi opp til Jubileumstur på Møre og Romsdal sitt tak- Puttegga som med sine 1999 moh gjer att i allefall overkroppen har vore på ein 2000 meterstopp. Utover hausten blir det også fleire arrangement så her er det berre å henge seg på. Følg med på vår nettside og facebook for annonsering. Styremedlemmer: Oddbjørn Berge, Knut Gjerde, Anne Liss Hofseide, Per Børge Flemsæter Varamedlemmer: Frøydis Svisdahl Høyland, Johnny Stølen, Runar Aamelfot, Fride Tennebø Administrasjon: Daglig leder, Linda Flem Kongensgate 17, 6002 Ålesund Telefon: 70 12 58 04 Hjemmeside: www.aast.no Mail: [email protected] Med venleg helsing Øyvind Produksjon: ekh.no VÅR LOKALE TURPARTNER M 24 1 - med energi for fremtiden 3 Ø M ERKE T ILJ 9 Tr ykksak 6 0 I 2014 vil Åst feire 125 år med markeringer gjennom heile året. Frå starten i 1889 til 2014 har det vore litt av ei utvikling. Foreninga var ikkje starta spesielt for friluftsliv, men «generell reiselivsvirksomhet» som betre overnattingskapasitet og kommunikasjonar i distriktet. Allereie året etter foreninga vart starte fekk den utgitt reisehandboka «Søndmøre» best kjent under navnet Randersboka .Kva betydning denne boka har hatt for Åst og for utviklinga av friluftslivet i vår landsdel kan illustrerast med ei helsing til Randers frå den berømte engelske fjellmannen W.C.Slingsby : «Aalesund-Søndmøre Turistforening fortjener i sandhed publikums varmeste tak. Den har tydeligvis den samme energi som mine forfedre, der knækkede Jomsvikingernes magt i Hjørungavaag». For sine fortjenester ble Kristofer Randers utnevnt som ÅSTs første æresmedlem. Denne boka har fleire gonger blitt revidert – seinast ved Åsts hundreårsjubileum i 1989. Hyttedrift og organiserte fjellturar kom for alvor i gang rett etter første verdskrigen med Jac Jacobsen i spissen og gjennom alle desse åra har det møysommeleg og gjennom tusenvis av dugnadstimer blitt utbygd eit imponerande hytte og rutenettverk. I 2014 ser vi ei foreining som har hatt ein formidabel vekst med over 6500 medlemmer – drifter 12 hytter og fyr og har turtilbud som spenner frå trilleturar med barnevogn til fjellsport og klatring og tur til dei eldste seniorar. Vi merker og vedlikeheld 450 km med stier og kvister 60 km med løyper om vinteren. Vi har om lag 1012.000 overnattinger på hyttene og det blir Forsidebilde Torbjørn Vadset og Arne Skodje på toppen av Torsnose med randoog tungt telemarkutstyr. Foto: Ingvild Ukkelberg Jubileumsaktiviteter Ålesund-Sunnmøre Turistforening ble stiftet i 1889, bare 19 år etter Den norske Turistforening. Som de fleste regionale foreningene sto vi på egen bein frem til vi organiserte oss inn under felles paraply. Men allerede i 1890 fikk vi tilskudd fra DNT til arbeid og bygging av vei til utkikksplatået ved Muldalsfossen. Denne veien er fortsatt i ypperste stand i dag. I løpet av disse årene har vi jevnt og trutt bygget hytter og arrangert turer for å tilby fjellets gleder. Vi er altså 125 år i 2014. Dette jubileet feirer vi med eget bursdagsprogram hver eneste måned i gjennom hele året. Følg med på hjemmesiden vår for mer info: aast.no Tilbudet kommer i tillegg til det vanlige turprogrammet vårt, og er designet slik at alle medlemssegmentene våre skal føle seg verdsatt. Allerede 12. januar inviteres du til grillfest i Høgelia i Spjelkavika. Heisa vil gå for de minste og for de med stive knær. Vi, håper snøen ligger dyp nok til at skisporene tegner løyper fra alle himmelretninger til toppen av Turheisa i Spjelkavika. 4 I februar arrangerer vi Basecamp på Standalhytta for ungdom mellom 13 – 17 år. Samarbeidet med Aalesunds Skiklub og Friluftsrådet for Ålesund og Omland sikrer opplevelser for ungdommene de vil huske for resten av livet. Nytt av året er skituren gjennom Tafjordfjella i mars. Avhengig av vær og føre sikter vi på å gå enten fra Grotli, eller fra Brøstet. Hyttene Pyttbua, Veltdalshytta og Danskehytta er naturlige stoppesteder. Selve bursdagen vår er lørdag 26. april. Da inviterer vi til markering ved Randersstatuen på Akslafjellet. Kristoffer Randers har betydd enormt mye for friluftslivet på Sunnmøre, og vi vil hedre hans minne denne dagen. Torsdag 1. mai jubilerer vi hele veien opp til Kvitegga – og ned igjen! En turklassiker vi gjerne gjør om igjen år etter år. Barnas Turlag inviterer til skattejakt lørdag 3. til søndag 4. mai. Ungene skal få oppdage eventyret på innsida av Kvalneset, og i fyrmesterboligen på Runde Fyr. I juni passer det utmerket med overnattingstur til Vikholmen i Ellingsøyfjorden. Ungdommene vil helt sikkert padle kajakk, noen vil sikkert lage flåte, og de mer ansvarlige vil nok bruke båt. Ta med telt og sovepose, så ordner vi med felles grilling og god stemning. I juli arrangerer Barnas Turlag to jubileumsturer. Onsdag 9. – fredag 11. juli feirer vi åpningen på Reindalseter med felles tur for de minste. De store barna skal få bryne seg på Slogen fra fredag 11.– søndag 13. juli. Nedre aldersgrense er 10 år. Reindalseter inviterer til storfestival i mandag 21.-søndag 28. juli, hele uka til endes. Programmet er ikke helt klart, men det skal bli både god mat og hyggelig stemning. Vi arbeider med å få til en konsert også! I august er det bare å smøre fjellskoene og justere sekkereimene. Turene vi setter opp kan gås i sin helhet, eller man kan delta på enkelte etapper. Rundt Hjørundfjorden bruker vi ei uke, og omkring i Tafjordfjella fem dager. Disse to langmarsjene markerer turdelen av virksomheten vår på verdig vis. Men i september sikter vi til de høyeste toppene! Inn på Pyttbua fredag 5. Lørdagen går turen over Puttegga, Høgstolen og Karitinden, før retur til Pyttbua samme dag. Denne bør stå på «to-dolista» for alle fjellvandrere med respekt for seg selv! Mandag 6. – torsdag 9. oktober kjører vi basecamp på Standalhytta. Vi «tar tilbake» ideen om høstferie som noe oppbyggende og utdannende for ungdommene. Suksess i 2013, enda bedre i 2014. I november bruker vi mørke høstkvelden til noe fornuftig og inviterer til hodelykttur til Storsætra på Skodje. Onsdagskvelden 12. november kan de som synes sætra er fin stoppe der. De som vil mer, kan gå hele veien opp på Frostatinden. Så avslutter vi jubileumsåret på samme måte som vi startet, med grillkveld i Høgelia søndag 14. desember. Håper denne menyen kan virke forlokkende, vi kan garantere vekslende vær, regnbyger og slaps, men også godt selskap og nye turvenner. Hjertelig velkommen! PROGRAM Søndag 12. Januar Fredag 11.– søndag 13. juli Grillkveld på toppen av Turheisa. Heisa går, åpent telt, servering, fyrverkeri. Barnas Turlag til Patchellhytta og Slogen. Minimum 10 år. Mandag 17.-torsdag 20. februar Mandag 21.-søndag 28. juli Basecamp Standalhytta, ungdom mellom 13. -17. år Festivaluke på Reindalseter. Torsdag 20. -søndag 23. mars Mandag 4. – søndag 10. august Skitur på tvers av Tafjordfjella. GrotliDanskehytta-Veltdalshytta-Pyttbua-Brøstet. Hjørundfjorden Rundt. Lørdag 26. april Bursdagsfest ved Randers-statuen. Torsdag 1. mai Jubileumstur til Kvitegga. Fredag 8. – onsdag 13. august Rundtur i Tafjordfjella. Fredag 5.- søndag 7. Sept Toppturhelg Pyttbua. Pyttegga – Høgstolen – Karitind. Lørdag 3. – søndag 4. mai Mandag 6. – torsdag 9. Okt Skattejakt på Runde Fyr med Barnas Turlag Basecamp på Standalhytta, ungdom mellom 13 og 17 år. Lørdag 7.- søndag 8. juni Onsdag 12. Nov Overnatting i telt og lavvo på Vikholmen. Kajakk, båter, flåter.. Hodelykttur på Storsætra på Skodje. Onsdag 9. – fredag 11. juli Grillfest på toppen av Turheisa. Heisa går, åpent telt, servering, fyrverkeri. Barnas Turlag til Reindalseter. Søndag 14. Desember 5 6 Rekordmange Turbokokker på Emblemsanden «Pappa, e tror vi må ha med oss nokke anna enn pølse neste gang vi skal på tur. Sånne lefse va kjempegode!» Gutten som sier dette er fem år og har nettopp vært gjennom første del av Turbokokker. «Bare vent til desserten..» tenker jeg med et lurt smil og aner at det heretter blir krav om tre retters middag på tur i flere barnefamilier. Tekst og foto: Frøydis H. Svisdahl Målsettingen med Turbokokker var å gi barnefamilier inspirasjon til å lage mat på bål. At det var 71 påmeldte til turen på søndag var over all forventning. Det ble en super dag for små og store på herlige Emblemsanden. Høstsola strålte fra en skyfri himmel, kinna fikk en lett rød farge og bjørkebladene drysset som gullkonfetti ned på oss. «Uuuuuu» Ulvehyl er ikke så vanlig å høre på Emblemssanden, men når 70 små og store er på kokkekurs kreves litt regi. «No må hver gruppe bli enige om et dyr fra norsk natur som skal være deira grupperop når dokke kalle sammen til matlaging.» forklarer jeg. Etter litt nøling blir det snart uhuet, ult, brølt og bjeffet fra store og små ugler, ulver, bjørner og hunder. Alle kommer til rett sted og til rett tid. «E vil ha alt sammen i mi lefse, for e like alt. Untatt ost da. Men e kan ta litt ost åsså da.» Ut på tur smaker alt godt! Først på menyen stod tortillas. De kunne fylles med kylling, mais, paprika, bønner, rømme, tomatsaus og ost før de ble brettet, pakket i folie, merket og lagt på rist over bålet. Noen minutter senere kunne de nytes, mer eller mindre, sprøe og varme. Samtidig ble hovedretten forberedt med kutting av grønnsaker. «Kan e få skjære gulrot, for 7 det like e best!» «Klart det!» Små og store sender og kutter små og store biter av gulrot, potet, kålrot og sellerirot. Alt tømmer de selv i «den sorte gryte» som putrer over bålet. Det blir naturlig nok noe venting når så mange skal lage og spise mat, men med klatreskog, fjøre og klatreberg i nærheten går tida fort. Og på barnas turlag sine turer er det garantert noen å leke med! Da alle hadde fått spist lefsa si, ble det gjort i stand til å lage dessert og spise suppe. «Banan eller eple?» spør jeg gutten som sitter klar til å pakke seg en dessert. «Må e velge? Ok, da blir det banan for da får e sjokolade!» kommer det kjapt. Og det var nok mange som hadde den strategien, for både bananer og sjokolade forsvant først. Men aroma-epler med kanel, sukker og margarin ble en himmelsk åpenbaring for de som lot seg friste. «Nei, e vil ikke ha suppe.» kommer det bestemt fra en liten frøken. «Det e jo du som har vært med og laga den.» svarer mammaen. «Åh, jammen da må e jo ha!» Maten man lager selv smaker best! Og jammen fikk suppa bein å gå på. 25 liter suppe 8 minket raskt, men til slutt var folk mette og fornøyde. Så lenge det var glør i bålet og epler igjen ble likevel noen igjen for å spise enda mer dessert. For det er tross alt det beste, også på tur! Tusen takk for utrolig flott dag! www.aast.no Ålesund-Sunnmøre Turistforening er: Patchell Fjellsport som arrangerer krevende turer i bratt terreng. Turgruppa og turlagene vi samarbeider med som arrangerer turer som passer for de fleste. DNT Ung Sunnmøre gjennomfører turer for ungdom mellom 13 og 26 år, basecamp er et av flaggskipene. Seniorgruppa setter opp turer på gode stier og fast underlag. Trillegruppa i ÅST går turer hver onsdag hele året igjennom. Gjennom medlemskapet inviteres du til deltakelse i disse gruppenes aktiviteter. Som medlem får du abonnement på DNT-magasinet Fjell og Vidde, ÅST-magasinet Fjellposten, og kommende års turprogram. I 2014 kan du velge mellom hele 152 forskjellige arrangementer. Ålesund-Sunnmøre Turistforening arrangerer ulike typer kurs, som inngår i DNT sitt kursprogram. Vi er således del av den største kompetansebæreren innen friluftsliv i Norge Nettverket vårt av stier, turene vi arrangerer, kursene vi tilbyr og hytter gir deg trygge og sosiale rammer for naturopplevelser man ser langt etter i utlandet. Meld deg inn her: www.aast.no. Dessuten får du gode tilbud og rabatter på kvalitetsleverandører av friluftsutstyr, reiser, overnattinger og andre nyttige fordeler. www.aast.no Forsikring - med lokal forankring Forsikring - med lokal forankring Hyttene våre er: Runde Fyr (selvbetjent, 24 senger), Standalhytta (ubetjent, 10 senger), Tyssenaustet (ubetjent, 6 senger), Vellesæter (selvbetjent, 9 senger), Tjønnebu (ubetjent,9 senger), Reindalseter (betjent i sesong, 84 senger), Jacobselet (selbetjent,7 senger), Kaldhusseter (betjent i sesong, 61 senger) , Danskehytta(selvbetjent, 26 senger), Fieldfarehytta (ubetjent, 3 benker), Veltdalshytta (selvbetjent, 51 senger), Pyttbua (selvbetjent, 51 senger) og Vakkerstølen (selvbetjent, 28 senger). Medlemskapet gir deg egen nøkkel til alle disse, og så billig opphold at kun 4-5 overnattinger tjener inn medlemskapet – i forhold til om man skulle overnattet uten å være medlem. Nøkkelen passer også til alle 480 hyttene i DNT over hele Norge. Forsikring Forsikring - med lokal forankring - med lokal forankring [email protected] www.moretrygd.no [email protected] www.moretrygd.no [email protected] www.moretrygd.no Vi ynskjer Vi åVita vare på verdiane dine! ynskjer å ta vare verdiane dine!på ynskjer åpå ta vare Hus, hytte, innbo, bil, båt, mc, reise, dyr og andre verdiar Hus, hytte, innbo, bil, båt, mc, reise, dyr og andre verdiar Vi ynskjer å ta vare på verdiane dine! Hus, hytte, innbo, bil, båt, mc, reise MEDLEMSKAP 2014 Hovedmedlem Ungdom (19-26 år) Honnør (Over 67 år) Barnas Turlag (0-12 år) Skoleungdom (13-18 år) Husstand Pris skadehandsaming • høg kompetanse Hus, hytte,lokal innbo, bil, båt, mc, reise, dyr og andre verdiar lang erfaring • konkurransedyktige prisar lokal skadehandsaming • høg kompetanse 590,- lang erfaring • konkurransedyktige prisar lokal skadehandsaming • høg kompetanse • hø lang erfaring • konkurranse 455,115,Ålesund ÅlesundVolda Volda Fosnavåg Fosnavåg 310,- lokal skadehandsaming Ålesund Volda Fosnavåg lang erfaring • konkurransedyktige prisar Kongens gate 23 Holmen 7 Holmsildgata Kongens 7 Holmen 7 Holmsildgata 190,- gate 23 Kongens gateHolmen 23 Holmsildgata 270,- Ålesund Volda Kongens gate 23 Holmen 7 9 Reindalen, setra ligger ved osen av elva som renner inn i vatnet omtrent midt i bildet. Foto: Arild Solberg. PROGRAM Reindalseter 2014 I skrivende stund preges kontoret av skrekkblandet begeistring. Våger vi et så ambisiøst program på Reindalseter som vi har tenkt i 2014? Gaper vi for høyt? Vi har valgt å satse, og har komiteer og frivillige med på lasset. Men kommer du? Hvis du gjør finner du 74 gjestesenger, to peisestuer, matsal, dusjer, tørkerom, toalett, etc, etc.. Utmerket som stoppested på vei videre inn i fjella, eller som hovedmål for fjellturen. Men går du videre går du kanskje glipp av disse opplevelsene. Vinseminar med eksklusive smaker fra Fontefredda i Italia er nytt av året, vi ser virkelig frem til å lære mer om dette vindistriktet. Barneturen gir både unge og voksne barnlig leik på Langvatnet, hygge i lavvoen, spenning langs elvekantene, og turopplevelser i dalen. I år starter den på onsdagen, vi håper man ønsker å være over til helga. Yogacampen var en suksess i fjor og vi kjører 10 samme opplegg i 2014. To yogaøkter hver dag, og dagsturer med turleder. Festivaluka blir sommerens festlige høydepunkt. Programmet er ikke klart, men «Sylfest og Grabbarna» SKAL spille lørdag 26. juli. I august kommer jubileumsturene gjennom Tafjordfjella innom for en eller to overnattinger. Turgruppa feirer jubileet ved å tilby turledere til ruter som går innom alle hyttene i Tafjordfjella. Fjellsportsamlinga i august blir stor stas. Vi tilbyr turleder som viser vei til toppene rundt Reindalen. Svartegga, Naushornet, Høgstolen, Illstigfjelet, osv, alle toppene du har gått forbi på tidligere turer. Singelturen er vi spent på om virker. Egentlig ingenting som skulle ligge i veien, for disse turene gjennomføres over hele landet. Starter og slutter ved Zakariasvatnet. To netter på Reindalseter, og ei på Danskehytta. Retur ned Rødalen. Aldersgruppe 35-50. VIKTIG! De ulike aktivitetene vi planlegger «stenger» på ingen måte Reindalseter. Arrangementene har påmeldingsgrense, og største arrangementet legger beslag på kun 30 senger. De fleste arrangementene gjennomføres dessuten på hverdagene, fordi vi ønsker at alle sengene på Reindalseter skal være åpen klargjorte i helgene for deg som liker å gå i fjellet uten å delta på noe spesielt. I september legger vi derimot aktivitetene til helgene, slik at vi kan forsvare å ha betjening i helga. Selvbetjeningsdelen vil selvsagt være åpen VELKOMMEN! Juni 6.-9. 13.-15. 20.-22. Lørdag 28. Dugnad med påmelding. Dugnad Dugnad Åpning! Juli 9.-11. Barnetur onsdag-fredag 15.-18. Yogacamp tirsdag-fredag 21.-28. Festivaluke mandag-søndag August Jubileumsturen kommer innom 5.-8. Yogacamp tirsdag-fredag 11.-14. Fjellsportsamling mandag-torsdag 18.-21. Singeltur mandag-torsdag September 5.-7. Gourmet og vinseminar. 12.-14. Gourmet og vinseminar. 19.-21. Dugnad 26.- 29. Dugnad PS!: Se eget program på hjemmesida, pluss turprogrammet for detaljer og kontakt. Snakk med oss om næringsforsikring. Kontakt din lokale representant i Ålesund, Svein Løvik på tlf: 909 79 075 eller e-post: [email protected] 11 Ned Torsbreen – som du ser god plass til å sette egne spor. Foto: Ingvild Ukkelberg. 12 Med toppturski til Torsnos Eller Tordsnose som også er godkjent skrivemåte i henhold til kartverket. To karer har ordnet seg slik at skikjøringa fra de høye fjellene i Tafjordfjella blir mulig i stor fart og med lange svinger. Visse fordeler skal man jo ha som medlem av hyttekomiteen, Torbjørn Vadset og Arne Skodje har fått fraktet inn randonèe- og telemarkutstyret sitt til Veltdalshytta. Hvordan kom dere på den ideen? Hehe, rett og slett fordi vi driver med toppturer i sunnmørsalpene ellers, og da er de fristende å bruke Tafjordfjella når våren kommer. Er ellers fast på tur i alpene vinterstid, og kan si at Tafjordfjella er minst like flotte! Når bjørka spretter i lavlandet er det fortsatt ukesvis med ren vinter i Velt-dalen. Hvilke periode er toppturer i Tafjordfjella best med tungt utstyr? For oss er påskeuka blitt en tradisjon, men forholdene blir jo stadig bedre etter hvert som sommeren nærmer seg. I mai er det kanskje best, men vi har kjørt fra Karitinden både rett før, og etter St.Hans. Så sent blir det selvsagt en etappe med ski på sekken, men opplevelsen med å kjøre ned gammelsnøen på steder det ikke går an å fote seg på andre tider er flott. Ingvild Ukkelberg på toppen av Torsnos. Vi ser Naushornet, Høgstolen og Pyttegga til venstre, Karitinden til høgre og ned til høgre ved vannet ligger Veltdalshytta. Ingvild har for øvrig vært hyttevakt mangfoldige år – Veltdalshytta, Vakkerstølen og ikke minst Danskehytta. Ho bare må fra Trøndelag og tilbake til Tafjordfjella. Dere har sikkert gått toppene med vanlige turski også, hva er den store forskjellen? Siden vi har skiene liggende fast på Veltdalshytta trenger vi ikke ta stilling til den forholdsvis lange innmarsjen. Der burker vi rett og slett fjellskiene våre. Og klart det er noe tyngre å gå opp med rando- og telemarkski, men den investeringa får vi betalt tilbake i mangfold på turen ned. Da trenger vi ikke krysse oss ned på ustødige bein, for oss er det Foto: Torbjørn Vadset og Arne Skodje.w 13 Fra Madonna di Campiglio – Arne til venstre, Torbjørn til høyre. rett og slett en leik. Lange svinger i forholdsvis stor fart, nesten uten å bruke krefter er fint. Hvorfor rando og ikke telemark? Jeg har virkelig prøvd, men jeg fikser ikke telemarkteknikken, eller utstyret. Kan kanskje ha noe med at jeg har kjørt slalåmski fra ungdomsåra, og derfor var det naturlig å velge randoteknikken til topptur. Men Arne og jeg er et godt team, vi bruker omtrent like lang tid og like mye energi opp bakkene og tilbake til hytta igjen. Torsnose er favoritten, hvilke andre fjell går dere? Altså, Naushornet og Karitinden er kjempebra. Går oftest på Karitinden, og Torsnose på grunn av at Torsbreen er så fantastisk flott. Den kan være litt skummel utpå tidligsommeren, men på godt føre kjører vi helt ned til Veltdalsvatnet. Av andre topper er selvsagt Puttegga fin å kjøre fra, men siden vi har skiene liggende på Veltdalshytta går vi gjerne de nærmeste. På kartet og etter å ha konferert med kjentfolk kan vi godt røpe at nedkjøringene fra både Naushornet og Høgstolen til Reindalen er fantastiske. Svartegga og Illstigfjellet likedan. Er det slik at dere inviterer til topptursamling på Veltdalshytta til våren? Jau, gjerne de`. Jada, det hadde vært glimrende det. I Påska er det ikke mye folk på Veltdalhytta, og vi guider gjerne folk inn i de kjære fjella som vi kjenner så godt. Vi på kontoret tar dere på ordet, og inviterer allerede nå til toppturpåske på Veltdalshytta i 2014. Fra toppen av Torsnos – Torbjørn – Arne – Ingvild. 14 Bravo! Nye sikringsbua på Patchellhytta begynner å ta form. Høydepunkter 2013 Einar Berget, Oddbjørn Flø og Gunnar Haddal før dagens dont ved Danskehytta. Ny bru i Øvste Reindalen, Jon Hånes, Einar Berget og Steinar Stakkestad Reindalseter hadde rekordbesøk i år. Siste tellinga viser mer enn 3100 overnattinger, mot «kun» 2200 i fjor. Årsakene er flere, men vi aksepterer ikke at været «får skylden» for det gode besøket. Været har etter vår vurdering vært helt vanlig. Det innholdsrike programmet i sommer var utslagsgivende. Gjestenes tilbakemeldinger om maten var overveldende. Barnas Turlag-turen, Yogacampen, Olsokfeiringa, Gourmetuka var suksesser som blir gjentatt i 2014. Dessuten er stien opp bedre enn på lenge, betjeninga har enkelte perioder jobbet over evne, bygningsmassen er velstelte og attraktive, sengene gode, sengetøyet rent, veden kløyvd og stablet, vannledninga åpen, nytt taktekke på Annekset, etc, etc. Vi er stolte av alt arbeidet som gjøres, av så mange personer, for at produktet vårt er av det beste man finner i Norge. ÅST - Patchell Fjellsport hadde 15 arrangementer i år, tre av disse brukte Patchellhytta. DNT Ung Sunnmøre gjennomførte 13 arrangementer, der Basecamp Standalhytta kan trekkes frem som høydepunkt. ÅST - Seniorgruppa gjorde 8 turer, og melder om stabil deltakelse fra 15-20 personer. ÅST - Trillegjengen har gjennomført turer hver eneste onsdag gjennom hele året, med unntak av i ferien. ÅST - Barnas Turlag hadde 13 turer for de nest minste. Vi takker også for samarbeidet med turlagene fra Sula, Stranda, Herøy, Ørsta, Hjørungavåg og Stordal, og ikke minst Aalesund Skiklub. Bravo! I år var deltakelsen på dugnadene på de ulike hyttene uvanlig stor. Særlig på Reindalseter hvor hele 20 personer dukket opp til samarbeid og god 15 Nytt webkamera ved Øvste Kaldhussetervatnet gir flott oversikt over den vakre dalen. stemning i juni. Mye godt arbeid utendørs, og ikke minst innendørs fra Wenche som styrte kjøkkenet. Vannet var nemlig frosset! I 2014 står dugnader sammen med turene i turprogrammet, ÅST spanderer overnatting og mat, du gir en håndsrekning til ei av hyttene, eller på stiene. På Rundefyret begynte året med godt besøk allerede fra januar. Steinstien ned til fyret gjør turen ned mye lettere enn før. I juli var temperaturen så god at mange brukte badekulpene som dukker opp på fjøre sjø ved naustet, eller ute på Kvalen. På grunn av mye regn har komiteen ikke fått gjort alt utendørs vedlikeholdsarbeid som de ønsket, men ingenting er kritisk på noen måte. På Standalhytta ble endringene størst på utsida, hele hytta ble beiset, og grunnmurene er igjen hvite. Tyssenaustet levde litt sitt eget liv i år, men protokollen vitner om jevnt godt besøk. Tjønnebu er en av de minste hyttene, der man finner fred og ro. På Vakkerstølen ble snekkerarbeidet iverksatt i høst, vi ser frem til bedre inngangsparti og bedre forhold for ved til sommeren. DNT Oslo og Omegn melder ikke om noe spesielt på Torsbu. Men ÅST eier Frisbua, som kanskje burde fått seg litt stell. Noen med gode innspill? Merke og vardekomiteen har tilbragt mange timer til fjells. Kan nevne ny klopp over elva i Øvre 16 Reindalen, og ikke minst flotte trekloppene på stien mot Reindalseter. Merkingen fra Tyssenaustet er på det meste ferdig, og man skal ha dårlig tid hvis man går seg av stien mellom Reindalseter og Danskehytta. Danskehytta er sammen med Reindalseter den hytta som har størst prosent økning i belegget. Den ble mål for uvanlig mange grupper i år, og stadig flere får øynene opp for trekanten Rødalen – Danskehytta – Reindalseter – Zakariasdammen.. Kaldhusseter hadde jevnt godt besøk, men litt nedgang fra året før. Til sommeren gjennomgår den totalrenovasjon, vi ser frem til å begynne arbeidet med nye toalettfasiliteter og generell standardøkning. Pyttbua er vel den hytta med flest dugnader. I år var der folk hver eneste helg i juni, og tre helger i september. God respons på dugnadsinvitasjonen, flere nye dukket opp til god stemning og godt arbeid. I Veltdalen gikk året sin vante gang. Siden februar i år har kontoret i Kongensgate hatt tre fulltidsstillinger. Linda er daglig leder og økonomiansvarlig, Åsmund produktansvarlig, og Arild er markedsansvarlig. Vi arbeider likevel om hverandre og gir en hånd der det trengs. Vi håper du har merket at vi er blitt en til, for hvis ikke må vi skjerpe oss. I år har vi også arbeidet godt i samarbeid med fo- Olsok, Reindal. Godt vedarbeid på Pyttbua. tograf Arild Solberg. Hans 360 graders høyoppløselige bilder over Tafjordfjella, med våre hytter og merkede ruter blir et planleggingsverktøy uten sidestykke i Norge. Vi ser frem til å lansere produktpakken som også inkluderer kart, rute- og hyttebeskrivelser. Sist men ikke minst fikk vi opp webkamera på Kaldhusseter i sommer. Utmerket samarbeid med Tafjord Kraft AS gjør at vi deler på kameraet og fant plass på stolpen ved ene velferdshytta oppe ved Fremste Kaldhussætervatnet. Så når man bruker vårt kamera, i tillegg til Skjåk Hytteservice sitt på Grotli, og et av de på Bjorli får man et godt bilde av været i hele Tafjordfjella. Til sommeren monterer vi nedbørmåler på Reindalsseter, så slipper vi å synse mer om fint eller dårlig vær. Hjemmesiden hadde: 78 972 besøk, 36 705 unike besøkende og 256 991 sidevisninger. Dette er 20% økning (6023 pers) i forhold til forrige år Foreløpig overnatting på hyttene pr 25. okt. Reindalseter Veltdalshytta Pyttbua Danskehytta Runde Fyr Patchellhytta Vakkerstølen Vellesæter Tyssenaustet Tjønnebu Kaldhusseter Standalhytta Fokhaugstova 3093 overnattinger 1357 overnattinger 2017 overnattinger 789 overnattinger 1292 overnattinger 1745 overnattinger 696 overnattinger 100 overnattinger 119 overnattinger 179 overnattinger 523 overnattinger --- overnattinger --- overnattinger (2012) (1018) (1768) ((565) (1545) (1589) (748) (216) (81) (108) (728) (312) (70) allerede 40 % økning allerede 33 % økning allerede 15 % økning allerede 40 % økning 16 % igjen til fjorårets nivå* allerede 10 % økning** 7 % igjen til fjorårets nivå 51 % igjen til fjorårets nivå allerede 47 % økning allerede 40 % økning 28 % igjen til fjorårets nivå*** --- % --- % * Runde Fyr har jevnt besøk hele veien frem til Nyttår. Tellingen startet 1. januar 2013, Oddbjørg regner med at vi kommer til å nærme oss samme besøksantallet som i fjor. ** Patchellhytta har jevnt besøk utover høsten, og skulle snøen endelig (red.anm: 17. okt) legge seg vil besøket stige betraktelig. *** Kun fått inn tall fra frem til 15. mai i år. 17 Foto: Peder Nedregaard «Hei, jeg heter Arild og kommer fra ÅlesundSunnmøre Turistforening…. Har dere lyst til å fortelle oss hvordan dere hadde det på turen til Høgkubben.» I korte trekk var dette budskapet da jeg besøkte Elevene i klassen til Merete Sørheim Paulsen på Spjelkavik Barneskole. De tok imot utfordringen vår med åpne armer, og her er opplevelsene deres: og hele stømeg uti gjørmen Carmen dyttet g måte gå med ll av gjørme. Je velen min ble fu til skiheisa og gjørme helt ned støvelen full av kk bilde av den plassen.. Jeg to ned til parkering en død hågorm r opp.Carmen så fine naturen de med meg mini ut. Jeg hadde det hørtes ekelt godt. olade nam det var muffins og sjok i jeg hadde vont høgkubben for Jeg gråt opp til y. t var gø do i naturen de foten. Vi gjikk på ben. Turen var ub gk opp til hø Jeg drikkte hellt til høgkubben.. den sistte opp bra men jeg var e datt. ng og mange andr fillip datt en ga alnes 5D Mathilde olsen Det var en lang tur og vi hadde med os s mat og drikke. Det var kaldt og lang tid vi var der og det var kjempe gøy! Markus Det var gøy at Mathilde satt fast støvelen sin i en gjørmepytt og vi lekte gjemsel. Vi fant en frosk og en død håggårm. 18 Carmen 5D Det var gjemme o Jeg var på vei til Høgkubben. Jeg skle ned gjørma tur opp som om jeg stod på ski. Kjempe gøy. Jeg datt på holdt på rompa og ble skitten. Når vi kom på toppen spise fant jeg vi en liten tursjokolade og drakk kakao. NAAAM!!! den best Mathilde datt i en liten dam med gjørme og hun Filip d mistet støvelen! HiHiHi utsikta var flott! Da vi gj Kjærlig Hilsen Michelle <3<3<3 ganger. Sverke 5 Tur til Høgkuben jeg synes det var gø y på Høgkuben jeg fikk kjeks med Adrian jeg sjokolade tok med små godteri og jeg leiker gjemme og leite. Filip datt på en st ein. Guven 5d Jeg fant en fro i gjørma og jeg noen som hopp e gjørma. Jeg ble sliten av o gå hele veien t topen jeg fikk vo n i føtene Sander 5D Turen til Høgkub ben var vedig lan g. Først gikk vi til skåthaugen, så gikk vi til skih eisa og det var så slitsomt. Det be ste med turen var og komme til top`s. Da viste jeg at jeg kunne sp ise sjokoladen min drikke kakao og bare nyte livet.B) Orion 5D Vi gikk opp til skiheisa. På vei opp prate vi om masse forskjellig. Men det domme jeg gjorde var å ta på meg sko som ikke var vanntette. Så når vi var oppe på skiheisa var jeg full av gjørme i skoen! Det var kjempe gøy å gå opp til Høgkubben. Susanne 5D Jeg glei Turen til høg kubben var kjempe gøy. Det var gøy når Mathilde datt i gjørma Jeg syntes det var gøy å gå der. Vi hadde med mye mat. Jeg fikk med meg sjokolade og man- ge andre ting. Det var mange folk som datt når vi endelig var fremme skrev jeg navnet i boka. Andre5D. i en bakke med fult av gjørme, det var gøy og dumt, det var dumt fordi jeg ble helt skitten. Jeg måtte veldig på do da vi Da vi kom opp til Høgkubben spist e vi mat det var godt. Det var langt opp til Høgkubben . Maren 5D ;) Det var gøy og og gjømme og Det var gøy og plasser oppe i venner. Det gøyeste vi gjorde var og holde på med gjømme og lete. Jeg hadde med meg iste og safari kjeks Adrian, Sverke, Filip og jeg fant den beste gjømme plassen i hele verden. Det var på en måte under en stein. Filip datt og slo seg,men det gikk heldigvis bra.Vi delte på godteriet Elias 5D Vi spiste kjek drak brus med ,Stian og Filip. Filip dat en pl det gikk bra. Jeg og Sverke plass vi var der med gjømme og Adrian 5D r gøy og holde på med og lete. Det var en fin til høgkubben.Da vi å med gjømme og lete g, Adrian og Elias te gjømme plassen. dat og slo seg på en rot. jømme oss feis Filip 2 5D osk så et i Tur til høgkubben Det var gøy og det var De var gøyt å vere der å leke. gjørmete og det var tungt jeg falt. De vatr gøyt å gå op til tur til høkubben . men når vi var på toppen og Vi spiste mat en kunne vi spise mat Charlotte 5D kose oss med å holde på sisog lete og me gjøm med ten og være med venner og Det var gøy da det var mange gjemmeplasMa thilde skle å ser i gresset og i fjellene fik k gjø og det var gøy å vått å en i støv rma opp elen. spennende tur. Hilsen: Filip 5D Vi ktoria 5d. opp Vi skjønte at vi kom skilt et så på fjellet når vi . der det sto tursti gress. Vi gikk i gjørma og i ten Vi hadde en pause nes av vi tok sen pau midt i. I . rte sjo Toss klær til Når vi hadde komt til . skiheisa spiste vi litt Vi skulle gå lenger. Det etter var topp etter topp te bes den topp. Det var fjelltur ewer. Nikoline 5d 10år. og til nt Det var veldig gøyt på høgkubben. Alle koste seg. Vi hadde med oss tur sjokolade. Vi skreiv navnet våres i en bok på høgkubben. Cassandra 5D holde på med sisten lete. g finne kule gjømme i fjellet og være med ks og sjokolade og . Guven ,Sverke ,Elias lass og slo seg men fant en bra gjømme r ver gang vi holdt på g lete. Det var veldig gøy å gå til Høgkubben. Jeg hadde med meg grifler pot etskruer, saft og kakao. Det var fin natur der oppe, det var slitsomt me n vert det. Det var den gøyeste fjellturen jeg har hvert på i løpet KAJA 5D Det var helt super på fjellet. Det som var veldig gøy var og løpe hele vegen ned. Det var veldig fint vær da. Jeg spiste en liten kvikk lunsj. Og jeg hoppet fra stein til stein. Jeg måtte det sånn jeg ikke trakket ned i molda. Det var veldig gøy. Det var STIAN 5D av fem år. Å jeg har vært på mange fjell. Det var fint vær hele veien opp og ned. Når vi kom opp på toppen spiste jeg maten min.(sjokolade). Jeg så mange frosker og mange mygg. Når vi var på vei ned gikk jeg og noen andre feil vei. Men når vi endelig kom ned var det helt greit. Verdens beste tur jeg har vært på. VIKTORIA LS KL.5D kjempe gøy til å gå til Høgkubben. Det var det var gøy til å gå opp til fjellet. Edelig var jeg på toppen får å spise skjolade n min. Jeg måtte på do når jeg gikk til høgkubben. Jeg å maren ledde helen 19 veien. Semanur 5D Farvel Norge Av Peter Wessel Zapffe (1958) Peter W. Zapffe er en av de største filosofene Norge har fostret. Han var pessimistisk og dyster, men samtidig en stor humorist. Denne artikkelen ble trykket i Norsk Tindeklubb sitt magasin i 1958, og er et rungende brøl mot utbyggerne av fjellheimen. Har vi i 2013 ødelagt fjellet med avfallslaviner, parkeringstundraer, og fanget alle vassdrag i betongkummer? Eller svartmalte Zapffe til det latterlige? Natur- og miljøvern ligger ÅST nært, skal vi føle oss truffet av Zapffes brøl fra 1958? Redaktionens opdrag, interviewet med gamle «Tinde-Jørgen», faldt noget anderledes ut end oprindelig tænkt. Jørgens teser er både utidsmæssige og i høieste grad omstridelige. Vi har allikevel ikke villet forkaste manuskriptet. Også det mest umulige har undertiden sin mission. «For å begynde in medias res, kjære Jørgen, - hvordan mener du man bedst kan lette adkomsten for flest mulig til de tindepartier i vort land, som endnu, reiselivsmæssig sett, er underutviklet område?» «Hvadbehager?» «Jeg mener strøk hvor turisten kan risikere å støte på ting som ikke er omtalt i brochyrerne. Holder du på selvbetjeningskojer eller større hoteller? Sverger du til veianlæg, jernbane, kabelheis eller tandhjulstunnellersom middel til å frakte de flest mulige ind til hjertet av vore alpine herligheter?» «Hjerter skal helst ikke utsættes for organisert tungtrafik. Indtil 1910 var det kanske en opgave at «åpne Tjeldet». I dag gjælder det tvertimot å lukke det lille som er igjen. De aller siste reserver. Ikke for virkelige venner. Men for alt som heter ingeniører og restaurantforbund.» «Du mener fredning?» «Fredning er et avgjort onde i forhold til urørt natur, likesom vakcinen er det i forhold til selvfølgelig sundhet. Men dette valg foreligger ikke længer. 20 Nu kan bare fredning redde oss fra Die norwegische Apparatlandschaft. Jeg sier det på tysk.» «Du tænker på kraftlinjer og slikt?» «Jeg tænker på tilsviningen av hele Norge. De vakreste steder har vi allerede sparket tilside for å skaffe tomter til valutafabrikkene, høifjelds- og «høilids» - turisthotellene. Betongkassene kalder sig Solfonnstølen og Tyrinutsæter for å lokke til sig asfaltromantikerne; de får snart lære at «sætervolden» er en parkeringstundra og de «landlige dufter» blir ordnet av hotellets avfalds-laviner, som velter ut av turistseparatoren nedentil, mens sølvet blir tappet høiere oppe.» «Vel vel,» sa vi formildende, «det kan skorte litt på kulturen iblandt, og travelheten gjør sit og det gjælder å få omkostningene ned. Men tænk på de mange som -» «- som vender om med kvalmen og gråten i halsen? Nå, men så har de fått konkurrenter deroppe, og for mig kan det være ett fett om hunden æter svinet eller svinet æter hunden.» «Hvem tænker du på ved denne utsøkte betegnelse?» «På utbyggelsespesten. På fjeldsjøene, som blir til stendøde cement-kummer, garnert med skrammelet fra anlæggene. Vi dorget i ett av dem ifjor. Da fikk jeg en rusten barnevogn på 28 mærker. Jeg tænker på fossene som blir borte, og som tar med sig fossefaldene i norsk mentalitet. På likhaugene av knuste vidder efter skattegravingen. På fjolleveiene som bare skal «ophjælpe trafikken», skorpede sår over hei og fly, gjennem vildt-tomme skoger, langs uttørrede elveleier og fiskeløse vand, flankert med skavler av søppel, av utbrukt slagg fra siste ledd i stoffskifteprocessen. Se på Vassfaret, se på Fæmund-marka. Ord som barbari og vandalisme blir maktesløse; man må ty til betegnelser som landssvik for å nærme sig den skjændselsgjerning som her er begått. Se på Altevatnet i Bardo - en drømmestrand med tolv norske mil av multemyr og bjerkeli - som nu med hæse triumfskrik blir forvandlet til ti tusen mål stinkende, kullsvart gjørme. Østerdalsfolket er bekymret for, at de ikke kan trække sluk og garn gjennem skogen, når vandet er steget de planlagte tyve meter. Ingen fortæller dem, at når vandet er tappet ned igjen, til 40 meter under gammel vandstand, da hænger skogen høit over hue på dem som lemmer av råtne gjenfærd nedover fjeldsiden. Du kan ikke lande med båt; det er et maredrømslandskap, det er Styx du ror i, Norges grav, det nedtappede Norge med sjælegjørmen. De holder stilt med det. Man vil ikke utsætte sig for disharmoniske hikst i fremskridtsjubelen. Mentaliteten hos de unge er allerede hævet fra jordbruks- til kiosk-, ispinde- og sex-magasinstadiet. Ingeniøren ga i radio et kokett lite klynk over all bjerkeskogen, som stod iveien for Framtia. «Men vi må jo se å fån vekk på ett eller annet vis.» Det er Norge det gjælder å få vækk. «Det kan være trist å se på, jeg medgir det. Men det er da en stor vinding at bygden får strøm?» «Naturligvis, men det er ikke derfor de bygger. Det er bare et lokkemiddel. Bygden kan hverken financiere eller utnytte et anlæg som dette. Der må skaffes avtagere, rentedækning, man må få folk til å anlægge fabrikker og «boligfelter». Anlægget har bygden, ikke omvendt; die ich rief, die Geister -, da er det for sent å angre, nytteløst å fortvile.» «Der kan nok være dem som fortviler. Men kommunen har ganske enkelt ikke råd til å la en sån indtæktskilde ligge uutnyttet. Tænk på Gjende! Bønderne i Hedalen, Lom og Vågå forlanger 2 1/2 million om året i erstatning, hvis ikke Gjende blir utbygget.» «Da har de heller «ikke råd» til å la døtrene gå hjemme og vente på gutter som ikke kan investere, men bare frir av kjærlighet. Send dem på trækk i Stortingsgata! Bygden kan tjene svære summer 50 kroner natta, femten tusen om året, halvanden million på hundrede jenter! Det er ikke værte det end landskaps-prostitution.» «Du mener det vel som en spøk?» «En gradsforskjel. Vi er i utnyttelsesbavianernes vold. Det er flaut at de skal nedstamme fra mennesker, disse stumpe, sterile sind, som intet egenliv har, men bare kan holde det gående på økonomiske kamferindsprøitninger. Vi avløses av et folk som ikke længer fortjener sitt land. Et folk for hvem alt andet er likegyldig end antallet sedler som kommer ut gjennem lønningsluka.» «At naturalhusholdningen blir avløst av pengehusholdning, er en uundgåelig følge av utviklingen og fremskridtet. Skal noget vindes, må noget ofres.» «Jeg skal si dig hvad «utviklingen» egentlig består i. Jeg sier «utviklingen», ikke kulturen. Den er en ren panik, en sjælekløe som er nødt til å klore og krafse indtil hver sten og hver tue i landet er dækket av uhelbredelig eksem. Hvilken livsfilosofi, hvilket fremtidssyn, hvilket mål bestemmer retningen? Hvad er det Norge vil? Hvad er tanken, ideen, meningen med dets liv som nation?» «Tja. Mest mulig lykke for flest mulig mennesker eller slikt noe. Ganske som i verden forøvrig.» «Det du kaller «lykken», min venn, ligger mere i måten å reise på, end i tilstanden på bestemmelsesstedet. Den kan, som alt andet, være et hjælpemiddel. Men ingen tilstand kan hjælpe et menneske eller et folk til «lykken», som ikke har evnen i sig selv. Den som bestandig kaster vrak på det nærværende for å halse efter det vordende, han vil aldrig nå frem. Med nogen sporadiske undtagelser har denne metoden vært prøvet i 6000 år. Synes du så, at vi retfærdiggjør verdenshistorien, her vi sitter som frukter av tre hundrede generationers drømme, blod, sved og tårer? Vi har endnu umistelige, ubetændte flekker i norsk natur, som kunde hjælpe oss å bære livet som det er. Isteden ser vi et folk som i stokblind samdræktighet sparker sin lykkenæring tilside og glefser efter en skygge. Efter 21 midler til de nye midler til nye midler – til hva? En sjælelig konvertering, en kollektiv psykisk kredit kan bare fornyes og aldrig blir dækket. Og stakkars den som stanser og roper en advarsel. Han er utenfor, han er folkefiende, han har ikke livets rett. Han blir ikke engang imøtegått; folkeflertallet bare trykker ham ut med stussen.» «Jeg får prøve å svare dig, jeg da. Utviklingen er blitt en selvstændig kraft som vi ikke længer kan beherske og dirigere. Befolkningen øker, presser sig frem; den kan ikke leve av havebruk og sportsfiske; den roper på flere kilowatt og mere industri. Dette er trivielle sandheter for alle oss andre, rene selvfølgeligheter som det er bortkastet tid å diskutere.» «Hvem har bedt dere øke befolkningen?» «Men kjæreste Jørgen,» sa vi og skjelte litt urolig til samtalens egentlige formål - «du kan da ikke ville stanse livet? At livet skal leves og gå sin gang, det er da det selvfølgeligste av alt!» «Det er ingenting som heter «livet». I tilfælde er det noget som vi har, og ikke noget som har oss. Ingen metafysisk konstitution - det er netop et av de listigste påfund, som man har gjort for å slippe å se sandheten i øinene. Den sandhet nemlig, at livet ikke er nogen som kommer fra luften, men som produceres påny med vidende og vilje av hvert enkelt forældrepar. Jeg, som gammel ungkar, er bevis på det. Jeg har tat min bestemmelse selv, og holdt mig i skindet. Mere kategorisk var «livets imperativ» ikke. Da bevisstheten reiste sig og tok styret, sprakk det som et gammelt trold.» «Men folket -?» «- lar sig naturligvis ikke stanse. Men den dagen kommer, da det stanser sig selv. I dag veier det norske folk 220 000 ton. Nationens eneste fælles mål er å øke, fordoble, mangedoble kjødbærernes antall. Tidens gud heter Multiplikator. Han er allmæktig og allesteds nærværende. Han garanterer, at seks gange fem er tredve, enten det gjælder lort eller liljer. Hver eneste planberegnet rugekasse er et tempel til hans ære. Rækkehus med rækkemennesker; blokkbygg med menneskeblokker; serieproduksjon av effektive ingentingmennesker. Ingen spør i aritmetikkens verden hvad tallene betyr.» 22 «Der trænges funktionærer til alle vore livsviktige bedrifter, og til reisning av nye. De sociale problemer står idag i brændpunktet for både det offentliges og den enkeltes interesser.» «Ja, det ser mørkt ut for de sociale problemer hvis vi ikke avler unger som kan holde dem vedlike. Blev vi færre istedenfor flere, kunde vi faktisk risikere at de bortfaldt, og tok med sig 96 % av både «nåtids» og «framtidsmenneskenes » livsindhold. Klart vi må ha funktionærer. Og funktionærerne må ha strøm, så de kan fremstille nye uoverskuelige boligfelter med oprådde livslevere som trænger strøm. Og når vi en dag er blitt ti millioner -.» «Med utnyttelse av alle ressourcer, dyrkning av den siste myrflekk, atomdrevne drivhus i skyskraperstil osv. vil Norge kunne nære både tolv og femten millioner.» «Godt - men tallrækken slutter jo ikke der. Hvad vil du gjøre når tyve millioner lukestemplere står grastætt ifra grænsen og ut, og puster velfærdsløk i fjæset på hverandre?» «Alle blir vel ikke lukestemplere.» «Neivel - nogen sitter på veiskraperne og andre holder hatten under, når noget falder fra turistene. Hvad tror du forresten de kommer for å se? Bølgeblikk har de jo hjemme.» «Museene vel.» «Naturligvis. Museene hadde jeg glemt. Jeg var ikke blitt fortrolig med den tanke, at alle værdier var arkivert.» «Forøvrig regulerer naturen sig selv. Blir trykket for stort, så utløser det enten en krig eller en farsot.» «Er det det du og din slekt vil gå ind for?» «Personlig regner jeg med, at vi på den tid kan emigrere til Mars.» «Ja, det blir spændende den første uken. Siden blir man jo mere optat med å revidere tariffen for urangruberne. Og så må jo margarinprisen ned. Jojo, den lettelsen kan vi antagelig se frem til, at det hele på et vis begynder om igjen.» «Du glemmer, Jørgen, at den tids mennesker aldrig har oplevet noget andet. Det som for oss ser avskrækkende ut, det er for dem en selvfølgelighet!» «Det er sandt. Hunden er tilfreds med å være bikje. Hvis barna vore blev bikjer, vilde de ikke savne Beethoven. Bare overgangen vilde ta på litt. En sånn overgang er det vi oplever, vi i dette slektledd, det siste som husker hvad Norge var. Vi er hjemløse allerede, boligmæssig, sproglig og geografisk. Ikke som flyktninger, for deres hjem er nok stængt, men det lever i drømmen. Vi blir hjemløse fordi vi sælger naturens umistelige uskyld til maskindespoten og gjør den til et herjet ludder; istedenfor et smilende ansikt møter vi det koparrede dødsgrin, svartprikket av geskjæftige fluer. En grusom ironi har spøkt med Reiss-Andersens linjer: «En må ta syvmilsskridt bort fra billedet for å se det litt som mester ville det. » «Vel, Jørgen, du efterlater i alle fald ingen tvil om dine synspunkter. Men du vil vanskelig undgå å bli stemplet som asocial.» «Fordi jeg tænker nogen flere generationer fremover? På dem som skal være menneskehjul i apparatnorge («livshjul» som Vigeland kalder det - har du sett den skulpturen?) Fordi jeg synes de kunde få slippe? Asocial -. Ja ordene betyr jo så meget -.» «Du vil altså ikke direkte ta livet av folk?» «Det vilde jo bare forøke lidelsen. Der er forskjel på det å jevne Oslo med jorden – og beslutte at der ikke skal bygges endnu et Oslo midt på Hardangervidda. Når jeg sier med Nietzsche: Verdorben ist die Erde durch die Viel-zu-vielen, så vil jeg ingen enkelte tillivs. lsåfald var jeg selv den første til å vike plassen. Begrundelsen er den at de ufødte altid vil være i flertall. Summen av de fødte og de ufødte vil altid være uendelig, uansett hvor mange som fødes. Vi kan ikke sætte alle de ufødte i verden; hver time blir et astronomisk tall av dem «snytt» for livet. Ergo er det ikke mer barbarisk å stanse ved en million end ved tyve.» «Og hvorfor netop en million?» «Et foreløbig mål - fordi det var I million vi skulde være i dette land, og ikke en laka mer, om her skulde være kongelig rumslig. Når alle har den jord de gidder å dyrke, strandtomt og ukjendt skiterræng, jagt og fiske av hjertens lyst - da behøver de ikke å være nedluset av administration. «Livsproblemerne» løste sig jo ikke, men de blev ikke værre heller.» «Men et sånt liret primitivt samfund kunde jo £eks. ikke opretholde fjernsynet.» «Nei, det er det jeg sier.» «Og så glemmer du det viktigste: Norge vilde bli et militært tomrum. Et vacuum. Hvor længe varte det, før det blev fyldt - utenfra?» «Riktig. Fremtidens nordmænd må komme til verden for ikke å bli tatt av russerne. Der traff du problemets navle.» «Vel, Jørgen, du er blitt gammel og vis. Men hvorfor sier du alt dette til dine gamle fjeldkamerater? Så svært filosofiske er vel ikke de fleste av dem?» «I deres idrætt ligger en dyp filosofi. Den indebærer en flik av det ufattelige, ja bevissthetssprængende kosmiske eventyr som heter å være født til menneske på jorden. Den har sitt ansikt vendt mot døden og naturen, ikke mot fællesskapets påfynster, stivkramper og sjælelige gnagsår. Jeg sier det til dem, fordi de endnu har litt av sin jordiske verden intakt. De har ubesmittede positioner i behold; fra dem kan de kjæmpe. Mineralet er dødt, men det er sundt. Efterhvert som du stiger, kjender du samfundsgiften synke i kroppen, og når du har luft nok under hælene, slipper den taket og synker tilbunds akkurat som sennepsgass. Så blir du ren og mere end det: du har fått motgift i dig, så du kan vende tilbake og være immun. Og bli som et antibiotikum i et folk som går i opløsning.» «Tror du det nytter å komme til unge, varmblodige mennesker med et budskap som det du her har efterlatt dig?» «Naturligvis ikke. Men det vedkommer heller ikke saken. Jeg tilhører en utdøende mennesketype. Det er derfor jeg sier «Farvel Norge». Det er allerede på fremmede hænder.» 23 JUBILEUMSKALENDEREN ER KLAR! Bilder fra den gode stemning i fjellet. Begrenset opplag. Kun kr 100,Kjøpes i Kongensgate 17, D-SUNNM UN E ØR ÅLE S eller på [email protected] STF G I N TU 24 RI OREN Tlf. 70 12 58 04 www.aast.no – OG TIL VÅREN BLIR ANLEGGSVEIEN TIL STRØM TAFJORD® sørger for livskraft, konkurransekraft og bærekraft på Nordvestlandet. Vår filosofi er at utbygging og distribusjon av den rene energien skal skje med så små naturinngrep som mulig. Tungtransport på snø skjer helt uten inngrep. Når våren kommer og snøen smelter, blir anleggsveien til vann og strøm. Ikke et hjulspor er tilbake. w w w. t a f j o r d ko n s e r n . n o Arkitekt Berge på Stranda har brukt samme stilen på Sikringsbua som på hovedhytta. Nybygging i 2013 I 2012 ble dassen på Velleseter bygget opp igjen etter orkanen Dagmar. Dodelen er allerede i bruk, og alvorlig ofte hvis vi måler mengdene. Vi venter fortsatt på endelig godkjenning til rommet ved siden av som er tenkt å bli brukt som hund og herreavdeling. Vi håper den kommer før årsskiftet. I Tafjordfjella har dugnadsarbeidet gått sin vante gang. Gravingen til utbyggingen av Sikringsbua bygges rett nord for den gamle dassen som du ser litt av til høyre i bildet. Foto: Per Børge Flemsæther. 26 Vakkerstølen har så vidt kommet i gang, men den kommer ikke opp før i 2014. «Ordentlig nybygging» ble gjort på Patchellhytta i sommer. Alle hyttene i fjellet er underlagt lovverket om «sikringsbu» I korte trekk pålegger den eier av turisthytte i fjellet å ivareta sikkerheten til besøkende dersom brann. Skulle man stå i bare boxer’en utenfor ruinene av hytta vinterstid, er det kritisk hvis avstanden til folk er for lang. Hittil har Patchellhytta rent teoretisk ligget i grenselandet for beregnet avstand til annen bebyggelse. Vi som har vært der ei vindfull vinternatt vet at behovet for ei sikringsbu har vært til stede. I sommer ble den satt opp, og når dette ligger mellom hendene dine er sirkingsbua på Patchellhytta ferdig, Innviet og klar til vinteren. Den ble satt opp i løpet av ei uke i august, og innredet fremover høsten. Arkitekt BB Montering på Stranda har fulgt den samme stilen som hovedhytta. På trappa på Foto: Knut Gjerde. sydsiden går men inn høyre dør hvis man vil på do, og inn venstre dør hvis man vil bo. Boligdelen har hems med seks senger, og to soverom med fire senger. I tillegg kjøkken og stort spisebord som man kan hygge seg rund utover kvelden. Tanken er at sikringsbua er lettere å varme opp vinterstid enn hovedhytta. For små grupper vil det i sikringshytta bli varmt og hyggelig raskere, og vedforbruket blir vesentlig mindre der enn i hovedhytta. Men selvsagt bruker man hovedhytta hvis det blir trangt om plassen. Oddbjørn Berge og hans folk i hyttekomiteen ønsker hjertelig velkommen til skikkelige doforhold på Patchellhytta, og til å ta i bruk den nye sikringsbua. Foto: Knut Gjerde. Sikringsbua er første hytta du kommer til fra Stranda-sida. 27 Toppturhelg til Patchellhytta ÅST/Patchell Fjellsport arrangerte toppturhelg på Patchellhytta i mars i år. Forholdene for bratt skikjøring var gode, og når sola varmet i nakken på vei opp var alt i skjønneste orden. 9 deltakere og 3 turledere fikk enestående skiopplevelser på fjellene omkring. Dette er loggen fra turen. Tekst og foto: Arild Eidset 29 Forberedelse: Risikovurdering, se egen boks. Fredag kveld: Romfordeling, matlaging, samling i peisestua. Gjennomgang av helga, presentasjon av turmål. Risikovurdering, men hovedvekt på snøforholdene. Diskusjon om forventninger. Lørdag: Frokost, opprydding, klargjøring. Valgte å ikke gå Store Smørskredstinden. Sjekk av sendere/mottakere. Strålende vær, alt utstyret i orden. Alle i samlet gruppe mot Slogen. Silkeføre oppover mot Steinreset. Stoppet for å vurdere om direktelinja mot toppen lot seg gjøre. Turlederne valgte den sikreste ruten opp over Puklene. Dypere snø opp mot første pukkelen, fortsatt stabil snø i helling omkring 30 garder. Avblåst da vi kom opp på ryggen. Nydelig utsikt! Ski på sekk opp den bratteste klippa og videre frem til foten av øverste partiet. Samling, risikovurdering, diskusjon om snøforholdene. God stemning i gruppa, alle klare for toppstøtet. Fortsatt ski på sekk opp til toppen. Lette forhold siste stykket, god snø, tydelige og faste spor. Alle nådde toppen. Flere hadde med skiene til toppvarden, og de fikk nydelig snø helt ovenfra. Turleder Torstein satte spor, turleder Bernt kjørte sist. Vekslende føre Neste toppturhelg på Patchellhytta: 28.-30. mars 2014 Neste skredkurs: 2.-5. januar 2014, grunnkurs skred på Standalhytta. Samarbeid mellom Aalesunds Skiklub og ÅST/Patchell Fjellsport. 24 plasser fordelt på 4 instruktører. Hovedtema for kurset er vurdering av terreng, snø- og værforhold, veivalg, bevisstgjøring av den menneskelige faktor (gruppedynamikk) og kameratredning. Kurset blir lærerikt for både nybegynneren og den mer erfarne. Mer info og påmelding på aast.no 30 ned første feltet. Samling på ryggen til venstre for fallretninga. Ny samling på siste flata. Vi valgte å ikke traversere over mot hytta, fullførte videre helt ned til vatnet. Feller på, samling på Steinreset. Hygge i solveggen på hytta. God stemning rundt middagsbordet i nye avdelinga, akkurat stort nok til oss 14. Mørket senket seg og fullmånen kledde fjella i sølv. Ivrigste gruppa tok på skiene og fellene og ruslet opp bak gamlebua i måneskinnet. Hodelyktene hjalp godt på ned-kjøringa, enda bedre stemning i peisestua etterpå. Trivial Pursuit og latter utover kvelden. Søndag: Frokost, opprydding, klargjøring. Sjekk av sendere/ mottakere. Fortsatt strålende vær, og enda litt varmere enn i går. Likevel trygg snø. Jevn fart opp mot Store Brekketinden. Solvarmen påvirket snøen, deltakerne gikk med god avstand i de bratte partiene. Lunsjpause mellom Lille og Søre Brekketinden, flott utsikt tilbake mot Slogen. Gode snøforhold hele veien opp over breen, og videre opp renna til klippa man runder når man klatrer toppen. Uten sikringsmidler, stegjern og isøks stoppet turen seg selv der. Likevel fantastisk utsikt ned mot Gullmorbreen og Sykkylvsfjella. Sorbèt-snø ned bratta til breen. Kartong-snø ned første delen av breen, så slikeføre frem til kanten ved Søre Brekketinden. Vindpåvirket snø videre ned mot hytta. Pakking, utvask, retur til bilene. Ingen skader på hverken personer eller utstyr. Alle i gruppa uttrykte begeistring over helga. Takk til alle deltakere og turlederne: Bernt Johan Nygård, Torstein Lianes og Arild Eidset. 31 Risikovurdering gjøres på alle turer i ÅST. Den er spesielt viktig på vinterturer. Dette er hvordan vi arbeidet i forkant, og underveis på toppturhelga på Patchellhytta: - Deltaker / deler av gruppen på avveie: Alminnelig kontroll med gruppa. Hold gruppen samlet når forholdene tilsier det. Informer deltakerne om rutevalg, tenkte stopp og pauser. Ved utsatte turer, terreng og vær, ha kontroll med gruppen både foran og bakerst. - Fallulykker: Fall fra topper, skrenter, stup, skavler etc. God lokalkjennskap og ruteplanlegging. En av turlederne følger alltid med på kartet og vet hvor man er. Instruer deltakerne før de ankommer områder/steder der opptreden har betydning. Hold gruppen samlet når dårlig/ingen sikt kombineres med bratt terreng eller område med usikker snø. - Hypotermi og forfrysninger: Viktig med god informasjon om bekledning og utrustning til turen, både i forkant og underveis. Følg med deltakerne og treff tiltak etter behov. Turleder har alltid med vindsekk for evt. ly/innpakning. - Illebefinnende hos deltaker: Undersøk om deltakere har spesielle sykdommer eller skader. Finnes medisinsk kompetanse i gruppen? - Snøskred: Vinterutdannede turledere med lang erfaring. Meldt faregrad: 2. Vurdert faregrad lørdag 2. Vurdert faregrad søndag 2-1. Alle deltakerne hadde med sender/mottaker, spade og sondestang. Alle hadde trent søk og graving før turen. Rutene vi fulgte og veivalgene vi gjorde er veltestet over mange år. ÅST tar utgangspunkt i «Afterskimetoden», som anbefaler ferdsel i helling med max 30 grader ved faregrad 3, og max 35 grader ved faregrad 2. Toppturer fra Patchellhytta kan godt gjennomføres ved faregrad 2, men ved faregrad 3 er bør turleder vurdere å flytte arrangementet. - Solbrent / Snøblind deltaker: Forebygges gjennom turbeskrivelse, påminnelse om solfaktor og solbriller i forkant av turen. Minn deltakerne på bruk av solfaktor underveis. Smertestillende tabletter kan gis. Turdeltaker(e) misforstår turens utfordringer / takler ikke turen: Turens utfordringer beskrives nøye i turbeskrivelsen (avstand, høydeforskjeller, gangtid, klima etc.).Det er viktig med gode beskrivelser for krav til form, utstyr, ferdigheter og erfaringsnivå. Noen medlemsforeninger vil også foreta en personlig kontakt med deltakerne ved overnattingsturer og andre krevende turer. Dette er ikke noe krav. Avvis deltakere som antas å ikke kunne takle turen, enten det er pga manglende erfaring, fysisk form eller mangelfullt utstyr. Dette må også vurderes av turledere ved turstart. 32 Uke 20 G-Sport Moa, volda, Ørsta m.fl_Layout 1 10.05.11 09.10 Side 1 KJØPS- R E L E D R FTILO ALLE MEDLEMMER AV ENING ÅLESUND & SUNNMØRE TURISFOR ÷10% på alle friluftsrelaterte varer med kjøpesum på inntil kr 1500,- ÷15% på alle friluftsrelaterte varer med kjøpesum på over kr 1500,- GARANTERT FORNØYD Dersom du ikke er fornøyd med varen du har kjøpt, kan du innen 30 dager bytte til en annen modell og på veiledende priser. Rabatten gjelder på lagerførte varer ikke kombineres med andre tilbud kan og , sykler på ikke r Rabatten gjelde Kjøpsfordelene fås i følgende butikker: G-Sport Moa G-Sport Eid G-Sport Fosnavåg G-Sport Kristiansund G-Sport Hofseth Ulsteinvik G-Sport Moa G-Sport Stryn G-Sport Stranda G-Sport Volda G-Sport Stranda G-Sport Ørsta G-Sport Måløy G-Sport Roseby G-Sport Ørsta G-Sport Igesund Fosnavåg G-Sport Volda G-Sport Roseby G-Sport Åndalsnes G-Sport Ulsteinvik G-Sport Stryn G-Sport Stranda 33 Helene gjør frivillig rulle i det iskalde vannet. Helene Gausnes Svabø Aktuell: Deltaker på Basecamp i høstferien. Møtte henne og foreldrene på fergekaia. Fikk et umiddelbart inntrykk av ei positiv jente, som gledet seg til fire dager på Standalhytta sammen med 14 andre og ukjente ungdommer. - Hvordan fikk du vite om basecampen? - Mamma fant det på Internettsiden til Ålesund-Sunnmøre Turistforening, og pappa fikk tips på Facebook av en kompis. Så meldte de meg på, og jeg ville det selv også, altså! - Hvilke forventninger hadde du til basecamp da vi treftes på Solevågen? - Har vært på ungdomsarrangementer tid- 34 ligere, og hadde store forventninger om at det skulle bli gøy på Standalhytta. - Du hadde ikke vært på Standalhytta før, eller møtt noen av de andre deltakerne. Var det skummelt på noe vis, eller hvordan så du for deg at dette skulle bli? - Vel, jeg var nok litt nervøs før jeg traff alle de andre, men jeg så for meg at det skulle bli spennende. Både å møte andre, og å være med på de forskjellige aktivitetene. - Har jeg forstått det riktig hvis du har vært på lignende arrangementer tidligere, i så fall hvilke? - Ja! Jeg var på båtleir i sommer, og der tok jeg båtsertifikat for liten båt med påhengsmotor. - Ellers noe du vil melde til oss som kan gjøre senere basecamper på Standalhytta enda bedre? Kakebakinga, badstua, spillsamlingene på kvelden, maten, rommene, noe annet? - Nei, egentlig ikke, jeg syntes alt fungerte godt. - Hvordan opplevde du «vår» basecamp i forhold til dem? - På basecampen på Standalhytta synes jeg at alle var mer sosiale og gøyale! - Skal du på Basecamp i vinterferien? - Vet ikke, må spørre mamma og pappa først. Takk for oppsummeringa Helene, så sees vi sikkert igjen på et eller annet arrangement. - På Standalhytta la vi opp til at dere ungdommene i størst mulig grad skulle styre dere selv. Hvordan synes du det fungerte? - Vel, det fungerte helt greit. - Jeg la merke til at du likte kajakkpadlinga veldig godt, at du til og med rulla rundt helt frivillig i det iskalde vannet. Hva var det som gjorde den posten artig? - I følge venninnene mine er jeg litt sprø. Jeg liker å utforske nye ting, og iskaldt vann fra kajakk er en ny ting for meg. Likte meg godt ute i vannet! - På førstehjelpsposten bygde gruppen din båre og fikk testa ut hvordan det er å bære en venn i «sikkerhet». Noe du vil trekke frem fra den posten som du kan dra nytte av i fremtiden? - Ja, i tillegg til å byge båren lærte jeg hvordan man skal behandle en skadd person. - Hva var artigst med klatringa i fjellveggen? - Jeg har klatra tidligere, og vet at jeg liker det. På basecampen var dessuten utsikta fra toppen flott! - Siste dagen ble været endelig fint, og dere fikk gå en tur opp mot Appelsinhaugen i Kvanndalen. Ble egentlig turen litt for kort, eller vil du anbefale den for andre? - Nei, den var akkurat passelig lang, og jeg vil godt anbefale den turen til andre. 35 Foto: Gunnar Wangen Vi hører til her Det er mye inspirasjon å hente i naturen rundt oss og gleden av å være underveis er ofte like givende som å nå selve målet. For Sparebanken Møre er det viktig å støtte verdifulle aktiviteter som skaper trivsel og velvære. Jo bedre folk i Møre og Romsdal har det, jo bedre har vi det. Med engasjert hilsen, Sparebanken Møre