Transcript Adv.firma Grette v/ Thomas Alnæs

Avskrivningsregler for vindkra0 og konsekvenser for utbygging av vindkra0 Windcluster Norways førjulstreff, Trondheim 11. desember 2014 Advokat Thomas Alnæs Utgangspunkter – fornybar kra0produksjon •  EU-­‐mål: Norge og Sverige skal 5l sammen bygge ut 26,4 TWh ny fornybar kraCproduksjon –  Felles norsk-­‐svensk ser5fikatmarked –  De mest lønnsomme kraCprosjektene realiseres •  Resultat så langt (2012-­‐2014) –  10,2 TWh ny fornybar kraCproduksjon i Sverige –  2,5 TWh ny fornybar kraCproduksjon i Norge. –  svenskene ligger langt foran Norge i løpet mot målet om 26,4 TWh ny fornybar kraCproduksjon innen 2020. •  Kun 1 av 4 kroner investert i Norge –  Norske strømkunder betaler halve regningen –  Det gjenstår investeringer for rundt 70 milliarder kroner for å nå målet om 26,4 TWh ny fornybar produksjon i Norge og Sverige innen 2020. 2 Utgangspunkter – fornybar kra0produksjon •  Ulikheter i rammebe5ngelser og konkurransevilkår i Norge og Sverige – 
– 
– 
– 
Høyere eiendomsskaU i Norge Andre konsesjonsbe5ngelser Lavere skaU på alminnelig inntekt i Sverige «Raskere» avskrivningsregler i Sverige •  Resultat -­‐ Norske prosjekter fortrenges av svenske? •  Ikke de med beste vindforhold, mest effek5ve eller billigste som utbygges, men de som er i Sverige ? •  Grønne avskrivninger for økt fornybarproduksjon. •  Regjeringen vil innføre grønne avskrivninger for vindkraC. 3 Statsbudsje:et 2015 – Prop. 1 LS (2014–2015) Grønne avskrivninger for økt fornybarproduksjon.
Regjeringen vil innføre grønne avskrivninger for vindkraft.
•  flere vindkraftinvesteringer kan realiseres i Norge
•  økt verdiskaping fra fornybar energi og flere grønne arbeidsplasser
4 Pressemelding Statsbudsje:et 2015 «Bakgrunnen for endringen er den store forskjellen i investeringstakt på vind mellom Norge og
.
Sverige», sier en ordknapp Holmen
5 6 Hva er avskrivninger og hvorfor er de vikHge? •  Fordeling over 5d av utgiCene 5l å anskaffe 5ng som brukes 5l inntektservervelse •  Avskrivingsregler er periodisering av kostander –  Regnskapsmessig –  Ska:emessig •  Av betydning for –  skaUekostnadene ved prosjektene •  om prosjektene realiseres •  Om det Hldeles el serHfikater 7 Avskrivningsmetoder Saldo avskrivning Lineær avskrivning •  Avskriver en viss prosentsats av restbeløpet på saldoen hvert år •  Avskriver samme beløp hvert år i hele perioden beregnet ut fra antaU leveår •  Eksempel •  Eksempel –  Vindmøllen koster kr 1 000 000 –  Prosentsatsen for vindmøllen er saU 5l 20 % –  År 1: 1 000 000:100 x20 = 200 000 kr –  År 2: 800 000:100 x20 = 160 000 kr –  År 3: 640 000:100 x20 = 128 000 kr –  År 4: 512 000:100 x20 = 102 400 kr –  År 5: 409 600:100 x20 = 81 920 kr –  Totalt over 5 år = 672 320 kr –  Total 20% over 5 år = 67,2% •  32,76% lavere avskrivninger 8 –  Vindmøllen koster kr 1 000 000 –  Leve5d for vindmøllen er saU 5l 5 år og 20% i året –  År 1: 1 000 000: 100 x20 = 200 000 kr –  År 2: 1 000 000: 100 x20 = 200 000 kr –  År 3: 1 000 000: 100 x20 = 200 000 kr –  År 4: 1 000 000: 100 x20 = 200 000 kr –  År 5: 1 000 000: 100 x20 = 200 000 kr –  Totalt over 5 år = 1 000 000 kr –  Total 20% over 5 år = 100 % •  Merfradrag 327 680 pr 1 000 000 Norske avskrivningsregler for vindkra0 i dag • Ingen spesielle regler for vindkraC (sml. vannkraC, jf. sktl. § 18-­‐6), de ordinære skaUereglene gjelder • Saldometoden som anvendes (sktl.§14-­‐40) • Følgende saldogrupper er aktuelle: –  Saldogruppe d: Gir, rotor, generator og styringsutstyr •  Avskrivningssats: 20% •  Tillegg: yUerligere 10% av kostprisen første året –  Saldogruppe g: Elektroteknisk utstyr •  Avskrivningssats: 5 % –  Saldogruppe h: Tårn, anlegg, bygninger (herunder turbin) •  Avskrivningssats: 4 % • Avskrivningssats som varierer fra 4% -­‐ 20% (30 % første år) 9 Svenske avskrivningsregler •  Avskrivning av vindkraC reguleres av inkomstskaDelagen (1999:1229) kap. 18, 19 og 20. –  Avskrivningsgrupper: Inventar, Bygg og markanlegg •  Bygg –  Reguleres av kap. 19 § 5 •  En viss prosentsats på bygningens verdi •  Prosentsatsen avgjøres ut i fra bygningens leve5d •  Markanlegg: –  Reguleres av kap. 20 § 5 •  Drenering og skogsveier: Maks. 10 % •  Andre markanlegg: Maks. 5% •  VindkraCverk anses som bygningsinventar –  Særskilte avskrivningsregler for inventar, jf. inkomstskaUelagen kap. 18§1 jf.§13. 10 Avskrivning av inventar: To valgmuligheter Ved räkenskapenslig avskrivning Hovedregel Komple:eringsregelen •  Saldometoden •  Maks 30 % av inventarets bokførte verdi hvert år •  Avskrivningens størrelse blir mindre pr. år •  Kan sammenlignes med norsk avskrivning for vindkraC •  Lineær avskrivning •  Fullstendig avskrevet på 5 år –  20 % avskrivning hver år –  Avskrivningssatsen er høyere •  I praksis blir inventaret aldri helt avskrevet Utgangspunkt: Räkenskapsenlig avskriving. Det stilles krav til bokføring. Oppfylles ikke kravene til
bokføring må selskapet benytte :»rästverdeavskrivning» som er høyst 25 % av
avskrivningsgrunnlaget
11 Forskjeller i avskrivningsreglene •  Norske avskrivningsregler samsvarer med vindkraCens økonomiske leve5d –  VindkraCverks leve5d es5meres 5l 20-­‐25 år. •  Svenske vindkraCverk avskrives raskere enn leve5den 5lsier –  EUer 5 år er effek5vt 98 % av investeringskostnaden avskrevet i Sverige 12 Grønne avskrivinger •  Ønske :
–  40% avskrivning de 4 første årene; •  1 000 000 x0,4 = 400 000 •  600 000 x 0,4 = 240 000 •  360 000 x 0,4= 142 000 •  158 000 x 0,4 = 63 200 •  94 800 = 90.52% avskrevet eUer 4 år •  Alterna5v –  Svensk/dansk løsning – noe høyere, men ikke 40 evt øke alle gruppene med 5-­‐10 % –  kombinert med Scheel utvalgets forslag 5l selskapsbeskatning 13 Avskrivingens effekter på ska:ekostnadene •  Forenklet illustrasjonseksempel •  Saldo i gruppe d er kr 1 000 000, •  Bare fradrag for avskrivinger •  Inntekt kr 1 000 000 •  Alt 1 dagens regler år 1 (avskriving 20+10%) •  SkaUeplik5g inntekt ; 1 000 000 – 300 000 (avskrivning 30%) = 800 000 •  SkaU; 800 000 x 0,27 =216 000 •  Alt 2 dagens regler, med redusert selskapsskaU fra 27 5l 20% •  SkaUeplik5g inntekt; 1 000 000 – 300 000 (avskrivning 30%) = 700 000 •  SkaU; 700 000 x 0,20 = 140 000 •  Alt 3 økt avskrivning fra 20 5l 40 % •  Inntekt 1 000 000 – 400 000 (avskrivning 40%) •  SkaU; 600 000 x 0,27 =162 000 •  Reduseres inntekten 5l 400 000 vil alt 3 medføre null skaU mens alt 1 og 2 medfører betalbar skaU. I år 2 osv vil betalbar skaU øke i alt 1 og 2. 14 Effekten på investeringer •  Undersøkelse av Thema for Energi Norge •  Med gjeldende skaDeregler Glsier analysen at utbyggingen av serGfikatkraI i Norge fram mot 2020 kan bli i størrelsesorden 9 TWh, mot 17 TWh i Sverige. Såkalte grønne avskrivninger kan øke utbyggingen i Norge med innGl 2 TWh, mens full harmonisering av skaDeforskjellene vil øke serGfikatkraIen i Norge med innGl 3 TWh. Underutbyggingen i Norge gir økte kostnader og samfunnsøkonomisk tap, siden billigere norske prosjekter fortrenges av svenske. 15 Men kommer endringene for sent •  Stadig mindre effekt av skaDeendringer –  Det gjennomføres kon5nuerlig investeringer i Sverige under gode og stabile rammebe5ngelser –  Endringsforslaget skal ut på høring våren 2015 •  Virkning fra 2015, men er det noen som tør å investere basert på at regelendringen kommer 5l å bli vedtaU uten endringer •  Hva med ESA – må investorer vente på avgjørelse der –  Er det ulovlig statsstøUe vil den som har fåU fordelen måUe betale den 5lbake •  YUerligere 1 år tapt og investeringsfordelingen yUerligere sementert ? 16 Noen satser på vind 17 Andre ikke… 18 I strid med statsstø:ereglene? •  Forbud mot offentlig støUe – EØS-­‐avtalen art. 61 (1) •  Forenelig med reglene eUer EØS-­‐avtalen art. 61(3) 19 I strid med EØS-­‐avtalens statstø:eregler? •  EØS-­‐avtalen ar5kkel 61 (1) «Med de unntak som er fastsaD i denne avtale, skal støDe giD av EFs medlemsstater eller EFTA-­‐statene eller støDe giD av statsmidler i enhver form, som vrir eller truer med å vri konkurransen ved å begunsGge enkelte foretak eller produksjonen av enkelte varer, være uforenlig med denne avtales funksjon i den utstrekning støDen påvirker samhandelen mellom avtalepartene.» •  Sentralt: Er selek5vitetskriteriet oppfylt? •  En 5lpasset løsning for vindkraC kan komme i konflikt med EØS avtalen. – StatsstøUe – mest sannsynlig 20 U^ordringer og løsninger? •  No5fikasjon overfor ESA, jf. EØS-­‐avtalen ar5kkel 61 (3) c: «støDe har Gl formål å leDe utviklingen av enkelte næringsgrener eller på enkelte økonomiske områder, forutsaD at støDen ikke endrer vilkårene for samhandelen i et omfang som strider mot felles interesser» •  Europakommisjonens avgjørelse mot Danmark (2008) •  Fritak oppnådd i Danmark med begrunnelse at deUe var miljø5ltak, –  Eget avskrivningsregime for vindkraC ble godkjent i Brussel i 2008 og utløper i 2017 (ny godkjenning eUer 10 år). –  Avskrivningssatsene ble redusert for alle andre enn vindkraC •  Ikke mye konkurranse fra annen grønn kraC i Danmark – 
21 «Det er svært posi5vt at regjeringen har lyUet 5l fornybarnæringen og vil harmonisere norske skaUeregler med svenske, men 5ltaket må gjøres teknologinøytralt», mener Energi Norge. Hva skjer ellers innen fornybar kra0produksjon 22 Nye u^ordringer eller løsningen ? 23 24 TAKK FOR OPPMERKSOMHETEN! Advokat/partner
Thomas Alnæs
[email protected]
Filipstad Brygge 2 Postadresse: Postboks 1397 Vika, 0114 Oslo Tlf.: 22 34 00 00 Faks: 22 34 00 01 www.gre:e.no