Transcript BYGG, Snøhettas syn på vedlikehold”

”BYGG, Snøhettas syn på vedlikehold”
Prosjekt, Saudi
Som arkitekt er jeg muligens en litt ukurant
foredragsholder på denne konferansen: vi
arkitekter lever jo i fremtiden, noen vil kanskje
si fjernt fra dagens oppgaver, i alle fall fjernt
fjernt fra det løpende vedlikeholdet !
Det er jo nettopp når vaktmesteren på skolen,
eller villa-eieren – har gått lei av
vedlikeholdet, at arkitekten kalles inn på
teppet, for å diskutere mulig nybygg ! – Og da
er oppgaven vår å motivere kapitaleiere til å
bygge, forklare nybyggets fordeler, se alle de
positive fremtidige mulighetene,- enten det nå
dreier seg om ny bolig, skole, kontorbygg,
eller kulturbygg som her --
Saudi, byggeplass
De store byggeplassene krever klare
prosedyrer og kjøreregler, og det er dem vi
som arkitekter er utdannet for å mestre. Den
løpende hverdagen er fylt med et bredt utvalg
av entreprenører, diskusjoner om ansvar,
grensesnitt og kontraktsavvik, kanskje
ukurante detaljer eller prototypløsninger, noe
rutine, men mye innovasjon og improvisasjon
---Byggeplass Ground Zero
Enten man er i Saudi-Arabia, som de
foregående bildene er hentet fra, eller her, på
Ground Zero i New York, er fokus på lave
investeringskostnader det vanlige. De
grundige, strategiske diskusjonene om
forholdet mellom teknisk kvalitet, varighet og
FDV-kostnader har dessverre fortsatt
begrenset plass i planleggingsfasen, og er
omtrent fraværende i byggefasen.
Noen ord om Norsk Byggebransje : ---- tall --merk særlig den store omsetningen pr.
innbygger i forhold til EU-snitt. Dette har meget
komplekse årsaker, men dypest sett handler det
om at Norge ble sent urbanisert og utbygget,
mens andre land ”var ferdige” med sine byer og
landsbyer på 1800-tallet flyttet nordmenn ennå
inn til byene – og gjør det ennå.
Byggeplass, Opera
Norges klart mest profesjonelle byggherre,
Statsbygg, har et godt grep på livstidskostnader
– og dermed vedlikehold - i sine prosjekter.
Skikkelig arbeid med FDV- aspekter er med fra
et tidlig tidspunkt i planleggingsfasen,- slik at
disse forholdene for alvor påvirker materialvalg
og byggekostnader. Arkitekter og konsulenter
foutsettes å drøfte vedlikehold i en tverrfaglig
ramme. Særlig i forbindelse med Operasaken
ble dette gjennomført skikkelig – trolig også
fordi Operabygg normalt har så lang levetid –
kanskje 300 år ?! Selvfølgelig er ikke Statsbygg
alene om å ta FDV-aspektene seriøst,- men det
er allikevel å håpe at ennå flere norske
byggherrer blir proffere i sin FDV-planlegging.
1
FDV – eller drift, vedlikehold og opp-pussinger begreper som spiller hen mot løpende
arbeid i bygg og anlegg , over lang tid.
Imidlertid ser vi at vedlikeholdstiltak eller
FDV-prosesser oftere og oftere overlapper –
eller utvikler seg til - prosesser med
oppgradering eller modernisering. Jeg syns det
er viktig å skille her: mens vedlikehold sikter
til rutiner – viktige men faglig enklere –
innebærer oppgradering / modernisering oftest
at arbeidet må defineres som en ny byggesak,
med alt dette innebærer av planlegging,
anbudskonkurranser, søknader og byråkrati,
tidsbruk, overraskelser – og fremfor alt
kostnader.
Jeg tror det er blitt slik av flere årsaker: dels
endres byggeforkrifter svært raskt, for å fange
opp nye politiske mål tilknyttet bærekraftaspekter. Dels er det andre årsaker: raske
endringer i økonomi og næringsutøvelse,
flytting og demografiske forhold, eller
teknologiske endringer. Jeg tror det er helt
nødvendig at byggherrer og profesjonelle
forvaltere i større grad må inkludere, og legge
til rette for - endringsarbeid og modernisering
i sin FDV-planlegging. Da vil det være mulig
å skille klarere mellom løpende vedlikehold –
og det mer ressurskrevende
opprustningsarbeidet, - slik at begge
aktivitetene optimaliseres.
kommenteres. Skal noe gjøres tilkaller man
fagfolk – ikke som hos oss, hvor glade amatører
drar ivei med rørarbeider, elektro og snekring.
Når for eksempel forkriftene for saksbehandling
av baderom nå er forenklet, har dette skjedd
etter press også fra titusener av nordmenn som
synes det er en menneskerett å mekke på badet
selv.
Dette omfattende private vedlikeholdsarbeidet
har verdifulle kulturelle forløpere, som
dugnadstradisjonen, idealet om sjølberging, Isak
Sellanrå- dimensjonen. Og vi har det vel sånn
litt under huden alle, over tid har jeg sjøl
egenhendig pusset opp 3 boliger, og gjort mye
dugnadsarbeid – som kjellerstøping i Vesterålen
og snekring i Austagder. Og jeg tenker tilbake
på dette med glede, selv om jeg - som så mange
andre oppussingsglade nordmenn – ofte
Var så sliten at jeg hadde mest lyst til å hive
hammeren på havet.
Bilde boligkjøkken, oppussing
Sånne hjemmemiljøer er vi nordmenn vant med,
og inviterer gjerne alle til å kikke innom – for
utveksling av erfaringer og gjerne ros.
Bilde maling av kjøkkenvegg
For de fleste går det noenlunde greit å male
selv,
Bilde rådgiver ved kjøkkenoppussing
-- men oppussingsarbeidet blir fort så
komplisert at det trengs bistand fra en erfaren
onkel, eller gode råd fra en nabo som gjorde
samme løftet i fjor ---I Norge er vedlikehold en del av den folkelige
kulturen, en av samfunnets mest utbredte
hobbyer! Det er bare i Norge at en rundtur i
kjøkkenet eller badet eller kjellerstuen er
obligatorisk ved nabo-visitter – i Belgia eller
Kroatia er boligen en konstant som ikke
Rørarbeider, ute, Lyngør
Norsk amatørarbeid med vedlikehold og
utbedring har få faglige grenser ---- også ganske
2
vanskelige rørarbeider skremmer ikke en
erfaren lektor med oppussing som hobby ---
Bilde lektor i kummen
--- og humøret holdes overraskende høyt, selv
om arbeidsoppgaver og arbeidsforholdene kan
være svært krevende for den ambisiøse hobbyutøver -Bilde rot på kaia
som er villig til å ofre ganske mye for å
gjennomføre sine prosjekter, både rot og
provisorier er en del av prosjektet !
Bilde pølsegrill på dugnad
--- og så må vi heller ikke glemme alle de
hyggelige stundene som vedlikeholdsarbeid og
dugnader skaper !
Man kan vel si at denne særNorske
vedlikeholdsgleden i hovedsak har positive
sider, både emosjonelt og økonomisk. En godt
vedlikeholdt boligmasse er jo også et viktig
samfunnsmessig gode, i økonomisk forstand.
Jeg påsto innledningsvis i dette avsnittet at
vedlikehold i privat sektor er ok – mens
situasjonen i offentlig sektor er mer blandet.
Det kan være en liten, men interessant
sammenheng her: ettersom nær sagt alle har
personlige erfaringer med vedlikehold – og
smarte innkjøp av produkter og materialer –
vil de samme personene – når de sitter i
kommunestyret, i byggekomiteer eller selv er
byggherrer – kunne være litt slitsomme,
besserwissere,- med moderat respekt for
fagfolk og eksperter ---- (eksempel Øksnes:
byggekomite for ny skole – teppevalg –
erfaring fra hytta ----)
Diagram: 40%-næringen
Byggenæringen har stor samfunnsmessig
betydning: først og fremst utfra stor omsetting
og sysselsetting, som sentral faktor i spørsmål
om lokalisering og bosettingsmønster, estetikk
og miljøvern – og som diagrammet viser altså
også i forhold til sentrale klimautfordringer:
40%-næringen.
På tross av at byggenæringen historisk sett har
generert lite forskning og utredning, ser vi i dag
en økt aktivitet her, ikke minst når det gjelder
ressursbruk og miljø.
Klimakroner - Sirkeltomta
Også vi i Snøhetta har vært involvert i
forskningsprosjekter knyttet til byggenæringen
– først gjennom Glitne-prosjektet.
Grunnen til at jeg viser denne foilen fra Glitneprosjektet – er et viktig funn: – det er
selvfølgelig andre prosjekter som har påvist det
samme, men altså: detaljerte analyser av
livsløpet til en del ulike byggeprosjekter viser at
”klimakroner” – altså et kvantifisert mål på
ressursbruk og miljøbelastning knyttet til
produksjon og destruksjon av en bygning,utgjør oppimot halvparten av bygningens
klimabelastning – og driftsfasen altså ikke mer
enn ca. halvparten. --- Her : 715 kr/m2 versus
tot.: 944 kr/m2. Mye tyder på at
bygningsmyndighetenes relativt ensidige fokus
på energibruk i driftsfasen bør utvides.
Vi er alle klar over at klimautfordringene er av
de viktigste for oss alle, med innvirkning på
våre aktiviteter. Ikke minst for byggenæringen –
40%-næringen – vil det være avgjørende at vi
velger riktig tilnærming og adferd
samfunnsmessig sett. Og i dette lys er det en
annen kjensgjerning som er svært
tankevekkende:
80% av alle bygg er fortsatt i bruk i 2050
I særlig grad får dette vidtgående konsekvenser i
andre, fullt utbygde europeiske land – der
urbaniseringsprosessen er avsluttet. Slike steder
er det mindre interessant å diskutere
forkriftsendringer knyttet til nybygg, - når jeg
snakker med kolleger i Belgia eller Nederland er
de alle nå opptatt med prosjekter som handler
om ombygging, ny bruk, tekniske forbedringer
– og strategisk vedlikehold. Lærestedene for
3
arkitekter og ingeniører legger opp til
undervisning som tar fatt i dette, med redusert
fokus på nybygg og jomfruelig tomt.
moderniseringsprosesser , dersom for eksempel
ny bruk eller skjerpede forskrifter gjør dette
nødvendig. Godt planlagte bygg reduserer
behovet for modernisering – som er kostbart
både prosessuelt, økonomisk og tidsmessig.
Bybilde, Belgia
Det at samfunnet er ferdig bygget,- at det satt
på spissen kun er vedlikehold og
modernisering som gjenstår, er
tankevekkende, enten vi snaker om Brüssel
eller
Og kanskje det viktigste: godt planlagte
bygninger krever mindre vedlikehold, færre
utskiftninger, sjeldnere oppgradering og
modernisering, og gir derfor redusert transport
og avfallsdestruksjon.
Kvalitetsbevissthet i vedlikeholdsplanleggingen
kan altså gi svært verdifulle miljøbidrag til vårt
fremtidige samfunn.
Bybilde Reykjavik
--- eller Reykjavik
Nytt bilde: konklusjoner
Jeg har snakket om vedlikehold, med tre
innfallsvinkler:
Overlappingen mellom rutine og
byggesak
Folkelig hobby
Miljøbelastningen
Så langt har jeg ikke presisert det som alle vi
her vet: kvalitetsbevisste nybygg, der
materialer og komponenter er av høy kvalitet
og satt sammen på en gjennomtenkt måte – gir
høyere initialkostnader, men lavere
vedlikeholdskostnader på sikt. Et parkettgolv
med 4 mm tre limt på 10 mm kryssfiner er mer
sårbart og har kortere levetid enn et korrekt
montert tregolv med 22 mm helved.
Det er derfor vi ingeniører og arkitekter igjen
og igjen må forsøke å overbevise byggherrene
om at de enkle, billige løsningene ofte blir mer
kostbare for huseieren over tid – på grunn av
omfattende og uoversiktlig vedlikehold.
Men i tillegg vil kvalitetsbevisste nybygg, som
planlegges i et videre perspektiv, kunne
tilrettelegges for bedre
4