45453 Naturlig avis nr.3 2014.indd

Download Report

Transcript 45453 Naturlig avis nr.3 2014.indd

naturligavis
Informasjon
NUMMER 3. 2014
INFORMASJONSMAGASIN FRA RIR
Mørk blå: PMS 301 EC
CMYK 100 - 58 - 0 - 5
LES MER OM
«Nå kan du også følge oss på Facebook!»
Les mer på side 4.
Lys blå: PMS 292 EC
CMYK 50 - 14 - 0 - 0
PÅ JAKT I
RESTAVFALLET
Annethvert år samler vi inn restavfallet til 50 tilfeldige abonnenter i Romsdal og
gjør et dypdykk for å se hvor flinke abonnentene er til å kildesortere, og ikke minst
for å analysere hvor flinke vi selv er til å informere om hva som skal puttes i
hvilken dunk. Tidligere i sommer samlet vi altså alt dette restavfallet i et
eget telt på anlegget i Årødalen, og så begynte vi å lete og sortere.
Les mer om hva vi fant. side 3.
Tre år gamle Rikke fra Sekken
vant 10.000 kroner i returkartonglotteriet. Det kan du også!
vinnerlykke på sekken side 4.
Riktignok er isopor laget av en slags
plast, men den hører hjemme i
restavfallsdunken.
isopor er restavfall
side 4.
VI KÅRER MOLDES RASKESTE DUNKETRILLER
Under markeringen av RIRs
30-årsdag tidligere i sommer ble
det arrangert en svært populær
dunketrillekonkurranse i Årødalen. Vi gjentar suksessen under
Innflytterdagen lørdag 20.
september og setter opp en
hinderløype i Molde sentrum. Blir
du byens raskeste dunketriller?
side 2.
ET INFORMASJONSMAGASIN UTGITT AV RIR
LEDER KILDESORTERING BERGER LIV
dette blir avfallet ditt til
Alle vet at varm aske skal man ikke kaste dynamitt. Slikt sprengstoff, sammen med
i søpla. Men i avfallsbransjen opplever fyrverkeri, nødbluss og lignende hører ikke
vi allikevel fra tid til annen branner eller hjemme på et avfallsanlegg i det hele tatt.
branntilløp på anleggene. Sist hørte vi om Her er politiet rette adressat. Vi vil ikke
en kraftig brann i Narvik. En brann i et av- at våre ansatte skal komme til skade ved
fallsanlegg i Vestfold har gitt så store giftut- håndtering av avfallet. Det er viktig å husslipp at fisken dør i elva og bøndene i nabo- ke at avfallet skal håndteres mange ganger
laget får ikke selge grønnsakene sine som etter at det er lagt i søppeldunken.
mat. På RIR-anlegget i Årødalen og på miljøstasjonene våre har vi vært heldige. De få Så oppsummert: Ikke kast farlige «ting»
branntilløpene vi har hatt i Årødalen har i søppeldunken!
latt seg slukke ganske lett. Men det er ikke
dermed sagt at vi slipper så lett unna neste Heldigvis ser vi at flertallet av abonnentene
gang. Vi trenger deres hjelp og årvåkenhet våre kan dette budskapet like godt som
for å unngå slike hendelser.
oss. Da vi gjennomførte plukkanalyser i
vår, fant vi svært lite farlig avfall. PlukkOm kildesorteringen er gjort rett, er det liten analyser betyr at vi plukker ut 50 tilfeldige
risiko for antenning. Batterier er vel blant de dunker med restavfall og analyserer innfarligste varene fra husholdningen, så bruk holdet. Selv om resultatene var gode når
egen boks til dette, og lever de på butikken det gjaldt det farlige avfallet, så er det andre
eller miljøstasjonen. Da kan vi resirkule- deler som var mindre positive. Det gjelder
re dem også. Og kjemikalier eller olje kan avfall som burde vært lagt i dunken eller
selvfølgelig ikke legges i avfallet. Det skal sekken ved siden av, nemlig papir, plast og
leveres som farlig avfall. På et avfallsmot- mat (våtorganisk). Vi ser at en del av dette
tak på Åndalsnes ble det i sommer funnet har havnet i restavfallet. Spesielt skuffende
er det at andelen matavfall er så høy. Det
som legges i restavfallsdunken blir sendt
til forbrenning, så da bør vi være grundige
til å sortere ut alt som kan utnyttes på en
bedre måte.
Kildesorter riktig og vi sparer liv, penger og
miljø. •
Jan-Egil Korseberg
daglig leder
RIR tar vare på avfallet - museet tar vare på historien
FRA PROBLEM TIL RESSURS
Direktør Jarle Sanden ved Romsdalsmuseet
var en selvskreven gjest og foredragsholder
under RIRs 30-årsmarkering tidligere i sommer. For er det noe avfallsbransjen i Romsdal
er full av, så er det historie.
– Daglig leder ved RIR tar vare på avfallet, mens
vi på museet tar vare på historien. Men ofte er
det slik at også avfall er en viktig del av historien, forteller Jarle Sanden, og sikter både
til gjenstander som havner på søppeldynga i
stedet for i arkivene, og til arkeologiens spennende verden
Den første søppelplassen
– Faktisk er det slik at den første store søppelplassen i Romsdal befant seg på Veøy, sier Sanden.
Gjennom middelalderen var nemlig Veøy, eller «den hellige øya», en av ti byer i Norge. Når
vi graver oss ned under dagens kulturlandskap
ute på øya utenfor Molde, finner vi spor etter
en kjøpstad som besto av nesten 400 innbyggere.
Snorre forteller at da kong Håkon Herdebrei møtte Erling Skakke i slaget ved Sekken i
1162, håpet han på hjelp fra det han kalte bymennene på Veøya. Årsaken til at det vokste
frem en by her ute, er at øya lå midt i et tett
trafikkert fjordsystem.
Byen forsvant naturlig nok etter Svartedauen og på grunn av fremveksten av en
fiskerinæring som medførte at folk i større
grad bosatte seg ute ved fiskeværene. Men
kulturlagene som den gang ble sett på som
avfall og søppel, utgjør i dag viktige deler av
vår historie. •
Fra problem til ressurs
Det har ikke blitt mindre avfall siden middelalderen. Og selv om man gjennom århundrene bokstavelig talt har levd oppå avfallet, har
det vært tider hvor avfallet omtrent har vokst
oss over hodet. De økende mengdene avfall
har tvunget frem nye løsninger for håndtering, og nettopp derfor ble selskap som RIR
etablert for 30 år siden. Et innlegg fra Romsdals Budstikke fra sommeren 1938 understreker behovet:
«Når man langs den vakre Fannestrandsveien kommer forbi Moldegård, ser man en lun
havvik dernede. Man nyter den skjønne utsikt,
markene er så frodige, havet så blått og luften
så stille og ren. Man blir formelig høistemt ved
alt det vakre man ser. Man går endog ned til
viken. Og der er det man brått vekkes opp av
sine betraktninger. For der på kanten av bredden ligger en avfallshaug – en stinkende avfallshaug av allslags søppel, fiskeslo, fiskeskjeletter og alt som stygt og ekkelt er. Lukten er
ubeskrivelig, men det er ikke det verste. Hele
haugen lever. Vi går nærmere. Det er rotter legio av rotter, gode og fete, og over dem svever
små mørke skygger av fluer og bevingede insekter. Vi kaster en sten bort i haugen og rottene
rugger inn til sine skjulesteder.»
– Dette var den såkalte rottedungen ved vannet der Glamox i dag ligger, forteller Jarle Sanden. Rottedungen forble et problem i Molde
lenge etter krigen, inntil man flyttet avfallshåndteringen til Årødalen. Og på nyåret i 1984
ble dagens anlegg etablert, altså for 30 år siden,
i en ny tid der avfallet sees på som en større
ressurs enn et faktisk problem.•
TIPS
legg ikke elgen i matdunken
Det er høstjakt og Jeger Bom Bom skal
utfolde seg i skog og kratt. Men han skal
vokte seg for å legge rester av byttet i
matdunken. Matavfall brennes nemlig ikke, men utsettes for en rask råtningsprosess for å utvinne biogass.
Restproduktet etter denne prosessen
er en slags suppe som kjøres rett ut på
svenske jorder som gjødsel. Store bein
og knoker overlever naturlig nok denne prosessen, og vil derfor bli liggende igjen. •
INFO
Jarle Sanden
Direktør ved Romsdalsmuseet
Romsdalshalvøya
Interkommunale
Renovasjonsselskap IKS
M
1
Mørk blå: PMS 301 EC
CMYK 100 - 58 - 0 - 5
Lys blå: PMS 292 EC
CMYK 50 - 14 - 0 - 0
Ettertrykk tillatt ved kildehenvisning
Ø M ERKE
T
ILJ
0
utgitt av
71 21 34 50
www.rir.no
Lyskildene består av omtrent 50 prosent glass, 45 prosent blandede metaller, og fem prosent pulvermiks i form av
støv. Etter at kvikksølvet er tatt ut, sendes glasset til en glassgjenvinner hvor
det blir brukt til å lage nye glassprodukter, eller kvernes til sand for å brukes
som fyllmasse. Metallene sendes til en
metallgjenvinner hvor de sorteres etter type, smeltes om og brukes på nytt.
Plastdelene blir energiutnyttet. Pulvermiksen blir behandlet ytterligere for å
få ut siste rest av kvikksølvet og sjeldne
jordmetaller. Dette brukes så på nytt i
produksjon av nye lyskilder. •
!
Blir du Moldes raskeste dunketriller?
Det får du sjansen til å bevise under
Innflytterdagen i Molde sentrum lørdag 20. september. Da arrangerer RIR
sin svært populære dunketrillekonkurranse, som tidligere i sommer ble gjennomført under 30-årsmarkeringen i
Årødalen. Fart, teknikk, balanse og rå
styrke er blant suksessfaktorene for
å hevde seg som dunketriller, og daglig leder Jan-Egil Korseberg har allerede lagt seg i hardtrening. Ellers vil RIR
etablere en egen stand under Innflytterdagen, hvor vi vil informere både
nye og gamle moldensere om kildesortering og ikke minst om hva avfallet
vårt blir til. •
24
telefon sentralbord
lysrør og lyspærer
tar du utfordringen?
«RIR er en steike viktig institusjon!»
naturligavis
Foto: Klima- og forurensningsdirektoratet (Klif).
2
9
Tr ykksak 6
redaksjon
kontakt
Ansvarlig redaktør: Jan-Egil Korseberg
Adresse: Årøsetervegen 56, 6422 Molde
Redaksjonskomité: Jan-Egil Korseberg, Berit
Øren, Arne Buseth, Leif Roaldseth og Stig Ove Voll
Tlf: 71 21 34 50
Fax: 71 21 34 60
Tekst og foto: Stig Ove Voll
E-post: [email protected]
Design og trykk: EKH Grafisk, Oda Vinge
SMS: RIR <melding> til 2242
ET INFORMASJONSMAGASIN UTGITT AV RIR
3
ET INFORMASJONSMAGASIN UTGITT AV RIR
HVA KASTER VI I
RESTAVFALLSDUNKEN?
Leste du Romsdals Budstikke tidligere i sommer, hvor vi fortalte at vi finner veldig mye
spiselig mat blant matavfallet? Dette fant vi
ut ved å foreta en såkalt plukkanalyse.
er kommet inn, for å se hvor flinke romsdalingene er til å kildesortere. For eksempel
fant vi litt over en kilo drikkekartonger blant
restavfallet i Molde og omtrent 1,2 kilo jern
og metall i Fræna.
Den samme analysen har vi gjort for restavfallet. Og selv om vi er veldig flinke til å sortere avfallet i kommunene som sogner til RIR,
finner vi fremdeles mye rart som ikke hører
hjemme i restavfallsdunken.
søkelsen. Det er bioavfall og gjenvinnbar plast.
Litt over 11 prosent av restavfallet besto dennegang av gjenvinnbar plast, mens i overkant
av 22 prosent besto av det vi kaller våtorganisk
avfall - eller det vi helst kaster i matavfallsdunken.
INFO
!
«Bioavfall og gjenvinnbar
plast hører ikke hjemme
i restavfallsdunken»
Annethvert år sender vi en egen bil ut på
ekspedisjon i Molde, Aukra, Eide, Fræna,Gjemnes, Midsund og Nesset. Bilen henter restavfall fra 50 tilfeldige abonnenter over et antall
dager, og så blir avfallet lagt i et eget telt hos
I sum er abonnentene riktig flinke til å sortere Hvordan står det til i din egen restavoss i Årødalen.
ut det som hører hjemme andre steder enn i fallsdunk? Og kommer vi bedre ut i neste
Deretter begynner en av oss på RIR det møy- restavfallsdunken, men to typer avfall peker undersøkelse? •
sommelige arbeidet med å sortere alt som seg ut i år som sist vi foretok denne under-
PLUKKANALYSEN I TALL
Samlet mengde
Samlet andel
Gjenvinnbar papir, papp, kartong
22,58
5,50 %
Gjenvinnbar plast
45,52
11,09 %
Annen plast
8,26
2,01 %
Drikkekartong
4,44
1,08 %
Jern/metall
8,48
2,07 %
Glass-/metallemballasje
35,13
8,56 %
Annet ikke-brennbart
36,26
8,83 %
Våtorganisk
90,92
22,14 %
Annet komposterbart
27,93
6,80 %
Tekstil, sko, gummi, lær
41,46
10,10 %
Bleier, bind
19,37
4,72 %
Miljøfarlig avfall
0,96
0,23 %
EE-avfall
3,34
0,81 %
Rest
65,97
16,07 %
Tilsammen
410,62
100,00 %
møt oss på facebook
Har du tenkt på at du kan fryse ned bananer som har brune flekker, slik at du
senere kan bruke de i smoothie? Dette og mange andre tips fikk vi på Facebook, da vi spurte dere om hvordan
man skal unngå å kaste spiselig mat.
Tidligere i sommer analyserte vi nemlig en del av bioavfallet vi samler inn,
og slik fant vi ut at det kastes veldig
mye mat som fremdeles er spiselig.
I forbindelse med 30-årsmarkeringen
vår i juni, etablerte vi oss med egen side
på Facebook. Dette gjorde vi både for å
være til stede i en kanal hvor mange av
dere er, og for at det skal bli enklere å
kommunisere direkte med dere.
I løpet av de tre månedene vi hittil har
vært på Facebook, har vi fått mange
gode og konstruktive tilbakemeldinger, og vi har mottatt både ros og ris
som gjør oss til en enda bedre aktør.
Utover høsten skal vi finne på mye interessant og spennende på Facebook,
og forhåpentlig får vi enda flere gode
diskusjoner der. Siden vår finner du på
www.facebook.com/rir.no. •
INFO
!
bygninger kildesorteres også
Bygninger rives ikke lenger - de kildesorteres. De som har gått forbi et rivningsområde, har kanskje også lagt
merke til alle kontainerne som står
på rekke og rad utenfor bygget som
rives. Før veggene i et bygg rives ned,
skal nemlig alt innvendig plukkes ut
og sorteres. Glass, lysrør, treverk, isolasjonsmateriale, keramikk og alt mulig
annet kastes i hver sin kontainer inntil det bare er tak og vegger igjen. Deretter plukker rivningsarbeiderne taket
fullstendig fra hverandre, før gravemaskinene langsomt tygger i stykker
veggene slik at murstenen skilles fra
armeringsjernet. I sommer ble gamlebygget ved Kviltorp skole i Molde kil-
4
ET INFORMASJONSMAGASIN UTGITT AV RIR
Husk!
Mange rydder i hagen i disse tider,
men forsøk å holde hageavfall borte
fra matdunken. Gress er mye mer
tungfordøyelig for biogassanlegget,
og kan ødelegge prosessen. Hageavfallet leverer du kostnadsfritt på
miljøstasjonen.
Spørsmål: Skal ikke drikkekartonger puttes i en pose før de legges
i papirdunken?
Svar: Nei, det var en ordning vi avsluttet for noen år siden. Vi sender innholdet i papirdunken til et sorteringsanlegg der papir, papp
og drikkekartong blir sortert hver for seg av automatiske maskiner.
Derfor er det best om det ikke er noen plastposer i papirdunken i
det hele tatt.
Lurer du på noe? Lurer du på noe som gjelder kildesortering og
som du tror kan ha interesse for andre? Spør Arne Buseth hos RIR.
hentevarsel på sms
Send sms: RIR <melding> til 2242
Det er mulig å få varsel på sms kvelden før
hentedagen, med påminnelse om hvilke
dunker som skal settes frem.
Gå til www.rir.no/sms for å melde deg på,
eller kontakt RIR på telefon 71 21 34 50
for å få hjelp.
?
SPØR ARNE
Fikk 10.000 kroner for syv brukte drikkekartonger
RIKKE (3) VANT KARTONGLOTTERIET
vil vekke miljøengasjementet
– Det er langt bedre kildesortering her i Molde enn der jeg kommer fra, sier Jon Peder Vestad, som har flyttet hjem igjen til Molde etter
mange år utenbys.
Sammen med blant andre Margrete Winter-Hjelm ønsker han nå å vekke miljøengasjementet blant flere moldensere. De to har
kommet hjem igjen etter mange år utenbys
på hver sin kant.
– Da jeg bodde i England, så jeg hvor ille
det er der. Jeg studerte interiør, og da hadde
vi stort fokus på miljøvennlige løsninger. Jeg
var også medlem av Fremtiden i våre hender
da jeg bodde i Oslo, så jeg har lenge vært engasjert i miljøvern, forteller Winter-Hjelm.
Men personlig engasjement er ikke nok. For
å få gjennomført de store tingene, må temaet
løftes opp på politisk nivå. Derfor har de stiftet
en lokalforening av Miljøpartiet De Grønne.
– Møre og Romsdal er veldig gode på mekanisk industri og vi har mye viktig kompetanse
i fylket. Men Norge har hele tiden satset altfor
mye på petroleumsbransjen. Vi må forsøke å
utvikle grønne energiløsninger her i landet,
så hvorfor ikke etablere en slik industri i Møre
og Romsdal?
Men fremst av alt var det miljøvern og selvberging, og ikke minst ideen om å spare på ressursene og forbruke mindre, som opprinnelig
tente engasjementet. •
Husk!
Ild- og eksplosivfarlige gjenstander
skal ikke kastes i restavfallsdunken.
På anlegget i Årødalen går slikt avfall
gjennom en kvern, og gjennom den
kjører vi nødig dynamitt og nødbluss.
Politiet er riktig instans hvis du ønsker
å kvitte deg med eksplosiver.
▲
Linda Eikrem fra RIR plukket ut returkartonger i Årødalen, og på en av kubbene sto Rikkes navn.
før de til slutt ble funnet av oss på miljø- 30 navn ble trukket, og deriblant den heldistasjonen.
ge treåringen på Sekken.
– Fire ganger i året plukker vi ut to slike – Folk er veldig flinke til å pakke kartongene
kubber, forteller informasjonskonsulent i kubber, forteller Arne Buseth, – men vi finArne Buseth. Antallet beregnes ut fra inn- ner veldig mange kubber som ingen har skreTidligere i år hadde nemlig mammaen til byggertallet, og i returkartonglotteriet kan vet navnet eller nummeret sitt på, sier han.
Rikke skyllet og brettet drikkekartonger på
kjøkkenet, og deretter puttet seks av kartongene inn i den syvende. Så hadde hun
«Veldig mange glemmer å skrive på kartongene »
med en tusjpenn skrevet navnet til Rikke
og et telefonnummer utenpå, før hun la
kubben blant papiravfallet.
Renovasjonsbilen kom deretter og hentet innbyggerne som sogner til RIR altså få med Derfor er sjansen for å vinne 10.000 kroalt papiravfallet da den kjørte ruten sin to slike kubber ved hver trekning.
ner,eller endatil hovedpremien på 100.000
ute på Sekken, og så havnet alt sammen
Navnene som sto skrevet på de to kubbe- kroner, temmelig stor allerede når du fini en stor haug inne i et hvitt telt på RIRs ne ble notert og sendt videre til Grønt Punkt ner frem tusjpennen ved kjøkkenbenken.
anlegg i Årødalen.
Norge, som har arrangert konkurransen i 18 Slik den miljøbevisste mammaen til Rikke
Der lå kartongene til Rikke en stund, år. Der ble Rikkes bidrag ett blant 187 andre. gjorde. •
Tre år gamle Rikke på Sekken utenfor Molde
vant 10.000 kroner da nettopp hennes drikkekartonger ble plukket ut i returkartonglotteriet i sommer.
HVA GJØR VI MED ISOPOR?
Kaster du fremdeles isopor i plastsekken?
Dermed blir isoporen heller ikke material- fiskekasser, men også til emballasje rundt
Kom til miljøstasjonen i stedet, eller kast iso- gjenvunnet, men sorteres ut for å brennes møbler, hvitevarer og mange andre varer
hvis den blandes med annen plast.
du kjøper på butikken.
poren i restavfallet.
Isopor er laget av plastmaterialet EPS (ekspandert polystyren). Joda, det er fremdeles plast, men ikke av en slik type som
hører hjemme i sekken for annen plastemballasje. EPS har nemlig en helt annen
smeltetemperatur, og kan derfor ikke gjenvinnes sammen med plastposer og folie.
Men om vi får isoporen levert til oss på
miljøstasjonen, blir det enklere for oss å sende den videre. Dermed kan den bli gjenvunnet til produkter av hardplast. Om du heller
velger å legge isoporen i restavfallsdunken,
går den til energigjenvinning.
Årlig brukes rundt 5000 tonn isopor her
til lands. Veldig mye av dette blir brukt til
Vi kan ikke lage ny isopor av brukt isopor, men i stedet lager vi CD-covere, kulepenner, bygningsartikler, PC-kabinetter og
hagemøbler.
Så hva gjør du neste gang du ønsker å kvitte deg med isopor? Riktig! Du legger den i
restavfallsdunken eller leverer den på miljøstasjonen. •