Transcript Innlegg Hagebybladet

«Tapt slag.
Nu tømmes lydløst
huset for ord. (hus efter hus for ord)
Snart er de her- bildernes armeer
og tallenes infanteri
i sine velsittende uniformer, de grønne. (grå)
...»
”Gerilja” av Rolf Jacobsen. Ane Hoel, Markering for kultur på Trikkesløyfa, 25.aug.2011
Ja til Ullevål Bokhandel og Café Abel!
Jeg trodde ikke mine egne øyne da jeg oppdaget oppslaget på døren i Ullevål bokhandel i midten av juni.
Min familie har i generasjoner brukt bokhandelen og alltid oppfattet den som selve hjertet i lokalmiljøet.
Bestyrtelsen ble ikke mindre da jeg hørte at nedleggelsen også gjaldt Abel, den eneste sosiale møteplassen
på kveldstid, i stor omkrets. Begge stedene med dype røtter i nærmiljøet og en krets av dedikerte
stamkunder. Alle jeg møtte var negative til avgjørelsen.
Jeg tenkte: Hvis ingen ønsker dette, hvorfor skal det da skje?
Så leste jeg i avisen at gårdeieren ønsket en «..langsiktig leietaker som kan bidra positivt til nærmiljøet»
(Aften aften, 22.jun.) Siden gårdeierens beslutning helt tydelig ikke var i tråd med folks ønsker var vi flere
som tenkte at nærmiljøets stemmer måtte komme frem. I løpet av sommeren ble det derfor iverksatt tre
tiltak: Oppropet, Abels Hage, og markeringen for kultur.
Oppropet ”Ja til Ullevål Bokhandel og Café Abel!” er en internettside hvor folk kan skrive sin mening. Den
ble opprettet 26.jun., og fikk en stor, spontan oppslutning; nesten 1000 underskrifter i løpet av en uke. Nå i
september er antallet over 1600. Mange har gitt uttrykk for hva de mener gjennom flere gode, reflekterte og
også følelsesladete kommentarer. Disse kan leses i sin helhet på www.elm.no/opprop.
Abels Hage oppsto som en hyllest til bokhandelen og kaféen da folk møtte opp med blomster på
Trikkesløyfa, 02.jul. Folk plantet sin stemme fra sentrum av, i en spiral som spredte seg utover plassen.
Kommentarene fra oppropet er også hengt opp langs en snor på plassen. Med denne hagen, laget i
fellesskap, viser vi også at vi som enkeltpersoner er aktive skapere av vårt eget nærmiljø.
Markeringen for kultur, 25. aug., var en markering av de kulturelle kvalitetene bokhandelen og kaféen
representerer. Utveksling av tanker gjennom ord, poesi og musikk utøves og formidles på disse stedene.
Markeringen var et aktivt, muntlig uttrykk for hvilke kvaliteter folk ønsker å beholde og samtidig en feiring
av det unike ved at så mange har slått ring om positive kvaliteter i nærmiljøet.
På kulturmarkeringen understreket Tone Lindheim, professor i landskapsarkitektur, verdien av at folk
engasjerer seg i utviklingen av nærmiljøet: «Et godt nærmiljø skapes ikke av seg selv. Det må hele tiden
næres, utvikles og passes på av sine beboere og brukere. Når noe truer må man bry seg og kjempe imot det
som går i gal retning.» Det er nettopp det vi har gjort gjennom disse tiltakene. Nærmiljøet har gitt et aktivt
og tydelig uttrykk for hva vi mener: Vi ønsker å beholde mangfoldet og kvalitetene bokhandelen og kaféen
representerer, og vi ønsker ikke at en stor dagligvarebutikk skal dominere bygningens gateplan.
Ønsker bokhandel og kafé
Stemmer fra oppropet: «Det er helt forferdelig at en slik beslutning kan bli vedtatt! Dette er to steder som
betyr ekstremt mye for hele Ullevål!», «Dette er horribelt og historieløst.», «Finnes det virkelig ingen
lovhjemler for å hindre at lokalmiljøets varierte tilbud, derunder en sentral kulturinstitusjon gjennom 83
år, bare utraderes med et pennestrøk?», «Om bokhandlen legges ned, er det få grunner til å legge veien
innom Trikkesløyfa!», «Cafe Abel er nettopp en type kneipe bydeler er tjent med. Utedelen i kveldssola
er en perle. La stå!» «Bokhandelen er helt spesiell, også i måten den drives på, og er verneverdig også i
større sammenheng enn lokalmiljøet.» «Det ville være en tragedie for Ullevål Hageby hvis de tradisjonsrike
småbutikkene forsvant.» «..bokhandelen og cafeen på Ullevål er unike! La Oslo vise at vi også kan ta vare
på kulturelle perler!»
Bokhandelen har en helt spesiell identitet og historisk forankring i bydelen. Innehaverne har også utmerket
seg ved gjennom tiår å legge ned en betydelig del av sitt liv til å berike nærmiljøet, sosialt og kulturelt.
På kulturmarkeringen beskrev Ivar Tøsti, tidligere syreleder i Fri Bokhandel DA, hvilke kvaliteter som
kjennetegner en god bokhandel som denne, med dyktige fagfolk og litteraturen i sentrum. Den er en
institusjon; «.. en eventyrvandring, ikke bare en stor bunke med bestselgere.» På markeringen fremførte
også to barn fra bydelen, Dagny og Ilona, en selvkomponert hyllest til bokhandelen og innehaverne Kristin
og Eivind. Ivar Frønes, professor ved institutt for sosiologi og samfunnsgeografi, UiO, og medlem av
Abels Kule, roste de helt spesielle kvaliteter Café Abel som stamsted og innehaverne Younas og Parveen
representerer. «Man kan ikke bare åpne en stamkafé, det er noe som skapes av de som driver den.» Hvor
skulle Abels kule, Vannførerlaget, koret, bursdagsfeiringer og kulturkveldene holde sted uten Abel? Kaféen
er kilden til et mangfold av aktiviteter som har vokst ut fra den og som går langt utover det direkte å sitte på
kafé.
Ønsker ikke en stor Kiwi
Stemmer fra oppropet: «Jeg kan ikke se behov for en ny KIWI-butikk i dette området. Det er både KIWI
butikk på Ullevål sykehus og på Ullevål Stadion», «Det er ikke behov for en gigantbutikk på Trikkesløyfen.»,
«La oss få leietakere som gir mer tilbake til plassen og nærmiljøet enn en upersonlig matbutikk med
igjenklistrede vinduer!», «Matbutikk er OK, men det bør kunne gjøres innenfor den plassen som er der i dag,
og gjerne i en annen form enn kjedekonseptet.», «En matvarekjedebutikk gir ensretting og økt biltrafikk. (Og
hvor har man tenkt at bilene skal parkere?) Dette ønsker vi ikke.», «For merkevaren Kiwi må det være svært
uheldig å bli forbundet med raseringen av lokalmiljøet på Trikkesløyfa.»
På kulturmarkeringen beskrev Thomas Hylland Eriksen, professor i sosiologi, UiO, hvordan «kampen mot
Ingenting» er viktigere i dag enn noensinne. «Ikkesteder, ikkepersoner, ikkevarer og ikketjenester» brer om
seg over hele verden. Disse representerer det motsatte av et nærmiljø med karakter; de kan ligge hvor som
helst og bli betjent av hvem som helst, uten at noen registrerer forskjellen.
At en åpen, variert bygningsfasade på gateplan er viktig for bylivet, understrekes av den danske
byplanleggeren, Jan Gehl. All erfaring viser at en monoton, gjenklistret fasade er katastrofal for byens
sosiale liv. Det er mangfoldet av levende funksjoner og samspillet mellom det som foregår inni og utenfor
bygningen som holder plassen levende gjennom døgnet og våre skiftende årstider. Trikkesløyfa blir ikke
den samme om de uformelle møtestedene, der barn og voksne kan møtes mens de titter og slår av en prat,
forsvinner. Nye, fine kantsten eller bilder av forhenværende folkeliv langs en lukket fasade, kan ikke bøte på
dette.
I Kommunedelplan for torg og møteplasser (vedtatt av bystyret i 2009) har John Colletts plass fått status
som “torg og møteplass”. Det beskrives i oppropet som «en viktig målsetting og forpliktelse. Plassen skal
fungere både som “torg”, dvs. med et variert butikk- og servicetilbud, og som “møteplass”, dvs. et sosialt
treffsted og samlingssted.» Å redusere bygningens fire funksjoner til tre er neppe et skritt i riktig retning.
Gårdeiers ønsker
At aksjonærene i Vestgrensa 2 og 4 til nå har hatt andre tanker enn kun kortsiktig økonomisk profitt for øyet,
ser man ved at en av byens få resterende uavhengige bokhandler befinner seg på plassen. Sammen med Abel
og kiosken er dette i dag noe unikt. Bokhandelen med sin over 80 år lange tradisjon er et klenodium, og om
den får leve videre kan den bli en attraksjon.
Bokhandelen søkte i rett tid gårdeieren om å få forlenget kontrakten, men styret, ved Morten Waarli og
Espen Rønningen, avslo. Bokhandelen ble bedt om å foreløpig ikke gå ut med dette. Da oppsigelsen ble
kjent, like før sommerferien, tok det ikke mer enn en uke før 1000 personer hadde uttrykt sin misnøye
gjennom oppropet. Det var synd avtalen med ny leietaker var inngått uten større interesse for nærmiljøets
meninger. Ellers kunne det kanskje vært mulig å finne en mix av leietagere som var mer i tråd med folks
ønsker?
En påstand om at bokhandelen ønsket å gi seg ble trukket frem i Nordre Aker Budstikke
(30.jun.). Nå som gårdeier har inngått avtale med Kiwi har bokhandlerne valgt å avslutte i
september istedenfor til nyttår, når gjeldende kontrakt utløper. Å avvikle bokhandelen under
julesalget var uaktuelt. Derimot er det ingen brukere av bokhandelen som har vært i tvil om
at oppsigelsen kom som et sjokk på innehaverne. Som Jon Lange så treffende uttrykte det i
sitt innlegg i NAB (18.aug.): Om de ønsket å gi seg «...må jeg totalt ha mistet evnen til å lese
ansiktsuttrykk. Så for sikkerhets skyld spurte jeg i bokhandelen i dag. Det viser seg at min evne
er bevart.»
I intervju med NRK Østlandssendingen, 11.aug., påstår arkitekt og byplanlegger Peter
Butenschøn, at det å opprettholde mangfoldet i et lite bydelssenter som på Trikkesløyfa faktisk
er det som er mest økonomisk lønnsomt for gårdeierne. Ved å etablere en stor matbutikk
risikerer de å ødelegge sitt eget marked; folk vil heller sette seg i bilen og kjøre til et større
kjøpesenter med flere butikker. Kjøpesentrene har forstått nettopp hvilken styrke som ligger i
variasjonen av varer og tjenester og tilbyr derfor gradert husleie; det vil si at noen virksomheter
subsidieres, mens andre betaler full leie. (Intervjuet finnes i sin helhet på oppropets nettside,
under linken ”Siste nytt”).
Kinobygningen eies av over 70 aksjonærer, som i over 80 år har visst å verdsette mangfoldet på
Trikkesløyfa. En sterk økonomisk aktør, i kombinasjon med flere identitetsskapende sosiale og
kulturelle tilbud, har utgjort vårt Ullevål sentrum. Hvorfor skiftet de mening nå?
Fra oppropet: «En meningsmåling ville garantert vist at det nærmiljøet ønsker er stamsteder
og hyggelige butikker hvor generasjon på generasjon handler og man kjenner de som jobber
der.», «På denne plassen uten parkeringsmuligheter egner det seg best for nisjebutikker
og kafeer.», «Erstatt heller Prix-butikken med en matbutikk som kan trekke flere kunder til
området.», «Grønnsaksforhandler eller fiskebutikk, i tillegg til kafé og bokhandlern, blir møtt
med stormende jubel og hyppige besøk!», «Lokalene, beliggenheten og klientellet tilsier valg
av små merkevarebutikker med ønske om beviste kunder. For en ny og spennende merkevare vil
en beliggenhet her i brytningen mellom universitet, sykehus og boligområder være en drøm.»
Den nye leietagers ønsker
«Norgesgruppen har hele tiden vært opptatt av å ha en god dialog med velforeningene og
naboene, og det har vi hatt.», sier informasjonssjefen i NorgesGruppen, Kine Søyland (NAB,
09.aug). Hun understreker at Norgesgruppen ikke har presset ut bokhandelen og henviser til en
enighet mellom bokhandelen og gårdeierne om avvikling. Denne enigheten var, som tidligere
nevnt, ukjent for bokhandlerne. Det er menneskelig med misforståelser. Samtidig er det et
faktum, som Butenschøn sier i intervjuet i Østlandssendingen, at vi «i Oslo, for tiden har en
problematisk overetablering av 4-5 nasjonale kjeder som konkurrerer med hverandre om å
bygge de største butikkene over alt, og som dermed utarmer den lokale handelsstanden.»
Informasjonssjefen i NorgesGruppen sier videre at de ikke er en «utilnærmelig mastodont»,
«poenget er at det går an å snakke med oss» (Aften Aften, 31.aug.). Jeg var i kontakt med
henne pr mail (11.aug.) og påpekte hvor positivt det ville være om NorgesGruppen går med på
å beholde stedene folk ønsker og, i dialog med nærmiljøet, utvikle en mindre KIWI der Prix
ligger i dag: «En liten Kiwibutikk med fokus på kvalitet fremfor kvantitet», «...hvor fasaden ikke
plastres igjen, men maten presenteres i vinduene som en estetisk del av bygningens fasade, som
signaliserer at mat også er kultur!» Jeg venter fortsatt på svar.
09.aug. opplyste NorgesGruppen at de ville inngå en leiekontrakt med Café Abel. Avtalen er
midlertidig (3 år), og Café Abel må da på nytt forhandle med NorgesGruppen om eventuell
forlengelse. Den nye KIWI- butikken vil oppta over 80% av 1. etg, og dermed dominere
bygningens gateplan med sine gjenklistrete vinduer. NorgesGruppen jobber med en løsning
for parkeringsplass, og reguleringsplanen viser at dette eventuelt må bli i vest, der Abels
uteservering ligger i dag.
Veien videre
Nærmiljøets meninger er lagt merke til. Café Abel vil, ihvertfall de nærmeste tre årene, fortsette å være en
sosial møteplass, gi rom for kulturkvelder og fylle Trikkesløyfa med liv fra morgen til kveld. Vi har klart å
forsvare «noe» i kampen mot «Ingenting», som Thomas Hylland Eriksen uttrykte det. Ved å stå sammen om
hva vi ønsker, er vi langt fra maktesløse.
Befolkningen på Ullevål er ikke preget av gjennomtrekk, mange ønsker å leve her lenge. Da er det viktig
å ta stilling til avgjørelser som vil påvirke miljøet i årevis fremover. Hvordan kan vi bidra til å ivareta og
videreutvikle et godt og levende miljø på Trikkesløyfa?
Vi som er bosatt i området utgjør den økonomiske forutsetningen for å drive næring her, våre meninger
teller. En utvikling i ønsket retning forutsetter imidlertid at vi er bevisst hvilke kvaliteter vi ønsker, og aktivt
verner om dem.
Vi lever i et demokratisk samfunn hvor alle har lov til å gi uttrykk for hva vi mener. Et bymiljø er
sammensatt, folk har ulike ønsker og behov og ingen sitter alene på de gode løsningene. En utvikling
som både gårdeiere, næringsdrivende og beboerne er fornøyd med, må være målet. Da er det viktig at
nærmiljøets meninger kommer tydelig frem!
Jeg vil oppfordre alle til å fortsette en konstruktiv debatt om utviklingen av nærmiljøet. Kom gjerne med
innspill og delta i debatten på facebooksiden ”Kultur på Trikkesløyfa” og på bloggen «Kultursløyfa.no».
Kan det positive engasjementet få ringvirkninger i andre områder av bydelen?
I Abels Hage sitter folk på benkene, i paviljongen og lar seg inspirere av Abels kuleramme. Kan aktiviteter
fra bygningen i større grad også trekkes ut på plassen? På kulturmarkeringen dro en far og sønn, Haldor
og Kristoffer, frem hver sin fele og holdt uanmeldt en imponerende konsert. Hva med utekonserter på
Trikkesløyfa? Markedsdager? Legg gjerne lapper med forslag til kulturaktiviteter i den hvite postkassen på
plassen, så oppdateres disse på bloggen etterhvert.
Å løfte fjell
Kinobygningen er et majestetisk og vakkert bygg, omgitt av den omfangsrike Trikkesløyfa. Med sin
beliggenhet danner den det sentrale inngangspartiet til Ullevål Hageby og til Universitetet på Blindern. John
Colletts plass har et stort potensiale til å bli en av Oslos mest attraktive møteplasser. En utvikling i denne
retningen er imidlertid helt avhengig av hvilke funksjoner og bruk av arealet det legges til rette for.
Den for øyeblikket siste kommentaren i oppropet lyder: «Kjære gårdeier: Ingen skam å snu. Dette oppropet
kan også leses som en markedsundersøkelse.»
Ja til meningsutveksling og fortsatt kultur på Trikkesløyfa!
«...Tenk hva vi kunne gjøre,
vi kunne løfte fjell...».
«Tenk» av Hege Tunaal, markering for kultur, 25.aug.