Transcript Selvmordsforebygging i somatikken

Selvmordsforebygging i
somatikken:
En oversikt over
behandlingslinje og
behandlingsapparat i
medisinsk avdeling
Av
Per Sverre Persett,
Spesialrådgiver RVTS Øst
Denne artikkelen gir en oversikt over hvordan det arbeides med pasienter som er
selvmordstruet i somatikken, slik at det kan bidra til å gi en forståelse av behandlingsforløpet
for denne pasientgruppen. Det arbeides litt forskjellig ved ulike helseforetak, men vi har her
tatt utgangspunkt i behandlingsforløpet ved Akuttmedisinsk avdeling, OUS Ullevål.
Hvert år er det mange mennesker som påfører seg selv så alvorlig skade at de trenger
sykehusinnleggelse i somatiske avdelinger. Intensjonen bak skadene kan være forskjellige, fra
å ønske å dø, redusere indre smerte, ruse seg eller å kommunisere noe til andre.
Kort om pasientoppholdet på Akuttmedisinsk avdeling, OUS Ullevål
Når en pasient innlegges på grunn av intoksikasjon, blir pasienten tatt hånd om på
Akuttmedisinsk avdeling, enten Intensivavdeling eller Observasjonsposten. Her blir pasienten
stabilisert med medisinsk behandling. Det er i mange tilfeller behov for antidot (motgift) for å
lindre skade og symptomer som følge av overdosen. Pasienten blir nøye overvåket med
monitorering og telemetri (hjerterytmeovervåking) avhenging av hvilken medisin eller
rusmiddel pasienten har tatt. Intox med noen medisiner kan gi alvorlig
hjerterytmeforstyrrelser og/eller respirasjonsnedsettelse.
Først når pasienten er stabilisert, og våkner adekvat til, blir psykiater kontaktet for videre
psykiatrisk oppfølging. Pasienten skjermes best mulig, og det igangsettes forebyggingstiltak
for å hindre ytterligere skade for pasienten i avdelingen. Dette er eksempelvis å fjerne utstyr
og sykehusinventar som pasienten kan anvende til selvskading eller selvmordsforsøk.
Eksempelvis får pasienten tildelt engangsservise og bestikk. Ringesnor som kan brukes til
strangulering fjernes samtidig som pasienten tilses hyppig, om nødvendig med fastvakt. Ved å
fjerne gjenstander som kan brukes til selvskading, trygger man arbeidssituasjonen for
sykepleier, og pasienten føler seg ivaretatt.
Selvmordsrisikovurderingen
Når pasienten har fått en vurdering av selvmordsrisiko, og denne fortsatt vurderes å være
tilstede, gjøres ulike tiltak. Pasienten kan for eksempel tilbys frivillig innleggelse på
psykiatrisk avdeling, eller bli ytterligere ett døgn på somatisk avdeling. Før utskrivelse fra
sykehus planlegges oppfølging, enten hos egen behandler, DPS eller fastlege. Det kan også
være aktuelt med innleggelse mot pasientens vilje. Personale fra avdelingen følger da
pasienten over til akuttpsykiatrisk mottak.
Ved akuttmedisinsk avdeling har det alltid vært tilknyttet egen psykiater som aktivt er med og
veileder personalet og tilser pasienter som er innlagt med selvpåført forgiftning. Denne har
stor kjennskap til personalgruppen og de utfordringer som disse møter i arbeidsdagen. De
ansatte får løpende tilbakemeldinger, og noen ganger faglige møter, for å stimulere til
fagutvikling.
Gjennom behandlingsforløpet i avdelingen er det en trygghet for pasienten at personalet har
bred kunnskap om pasientgruppen og kjenner til de tiltak som må iverksettes. Avdelingen har
nært samarbeid med sosionomtjenesten som kan bistå både pasient og pårørende.
Utfordringer
• Ledelsesforankring
Det selvmordsforebyggende arbeidet i avdelingen har fått en sentral rolle. Bakgrunn for dette
er støtte og forankring i avdelingsledelsen. Det er viktig for arbeidet å bevare denne støtten og
forankringen.
• Unge pasienter med overdoser
Pasienter som er 16-17 år er en mindre, men tilstedeværende gruppe. Disse legges for tiden
inn i medisinsk voksenavdeling, og blir tilsett fra Barnesenteret og følges opp derfra videre i
den grad de har kapasitet. Fra høsten 2014 skal denne pasientgruppa, i likhet med pasienter
under 16 år, primært behandles ved Barnesenteret. Dette vil gi nye utfordringer hos dem, og
det vil bli et behov for veiledning og undervisning i en overgangsfase.
• Stor utskifting av personale
Det er per nå en stabil sykepleiergruppe ved Observasjonsposten. Det er likevel viktig å ha et
undervisningsprogram for å utdanne nyansatte til best mulig å kunne ivareta pasientgruppen.
Forskning i det selvmordsforebyggende arbeidet
Forgiftninger og selvpåførte forgiftninger har vært tema for forskning ved avdelingen
siden 1980-tallet. Det pågår flere forskningsstudier for tiden innen temaet, og gjennom
årene har forskning ved Akuttmedisinsk avdeling på Ullevål vært med på å øke
kompetanse og kunnskap innen emnet i Norge. Samarbeidet mellom RVTS Øst og
Akuttmedisinsk avdeling har både gitt handlingsrom og nye samarbeidspartnere som
sammen kan gjøre en god jobb for selvmordstruede pasienter.
Det er behov for mer kunnskap om hvor stort problemet med selvskadende handlinger
og selvmordsatferd er i norske sykehus. Akuttmedisinsk avdeling ved OUS Ullevål har
vært en foregangsavdeling med erfaringsbasert og forskningsbasert behandling.