Transcript Oktober 2014 - Norsk Motorskøyteklubb

SKIPPERPOSTEN
ORGAN FOR NORSK MOTORSKØYTEKLUBB
Oktober 2014
SKIPPERPOSTEN
Organ for Norsk motorskøyteklubb
Redaktør Arnulf Wibe
[email protected]
Forsidebilde: Vakre Lyngør
_________________________________________________________________
s3
s4–7
s
s
s
s
s
s
s
s
s
s
8–9
10 – 11
12 – 13
14 – 15
16 – 17
18 – 19
20 - 21
22
23
24
Innhold
Formannens hjørne
Landsstevnet – noen inntrykk
- Grunnlovskonvoien
- 2 års planlegging – 4 dager som havnesjef
- Mottaket av de største skipene
Najaden – et moderne kaperdrama?
Motorskøyta Håbet
Motorskøyta Sjøgutten
Glimt fra en båtsommer
Minner fra høstsamlingen i Horten
På eventyr i Nord-Norge
Til Læsø i 2015 med Norsk motorskøyteklubb
Navigasjon – sjøkart på mobil og PC
Nest sist
Styre og stell
Formannens hjørne
For en sommer, for en utrolig sommer vi har fått oppleve i år! Aldri hadde jeg trodd jeg skulle oppleve en
sommer bedre enn fjorårets, men sannelig har årets båtsommer vært enda bedre. Selv hadde vi 4,5 uke i
båten i sommer, og kun en dag med dårlig vær. Den valgte vi å benytte over Rakkebåane, i nesten 4 meters
bølger, 6 åring som ble sjøsyk, og jolla slet seg. Sjelden har vel båtlivet vært mer tiltalende.
Norgeshistoriens største samling av kulturelle og historiske
båter gikk av stabelen 17.-20.juli. Stevnet var en
sammenslåing av Forbundet Kystens Landsstevne, Fjordsteam
og Nordisk Kystkulturtreff. Totalt var 250 båter og skip samlet
i Bjørvika, med en total skroglengde på over 3 km!
Havneområdet bestod av hele Revierkaia, Langkaia,
Akerselvas sydligste 250 meter, Hukken, Sukkerbitens vestkai,
samt to flytebryggepirer hver på 200 meter. Selv hadde jeg
den morsomme, og ikke minst krevende, jobben som
Havnesjef, med ansvar for plassering av samtlige båter. I
tillegg ble NMSK profilert ved oppfyring av vår stolte og unike
ensylindrede Maskin alle dagene under stevnet. Ferdinand
tuslet og gikk i nesten 20 timer, med uttallige oppstarter til
stor jubel fra tilskuerne. NMSK’erne Arnulf, Tor Åge, Eivind,
Oddvar og Karsten biddro med forskjellige oppgaver under
stevnet. I 2 år har vi i Stevnekomiteen jobbet med å
planlegge, så det var ganske blandede følelser da stevnet var
slutt på søndagen.
Fra Norsk Motorskøyteklubb var vi 6 flotte båter: Antares, Camilla, Senjahav, Abadabba, Sommarøy og
Borgtun (tilgi meg hvis jeg har glemt noen i farten). Nautica Schizofrenia stilte med nærmere 30 båter! Det
kom andre deltagere fra hele vår langstrakte kyst, i tillegg til båter fra Danmark, Færøyene, Island og til og
med fra Kroatia. Personlig synes jeg det var rent pinlig at ikke flere NMSK medlemmer deltok under denne
unike og fantastiske opplevelsen.
Høsten har meldt sin ankomst og det er fortsatt mange muligheter for fine opplevelser på sjøen selv om
dagene er kortere og temperaturen har falt. Skøyteklubbens Høstsamling i Horten ble en kjempesuksess,
med over 60 personer og ca 30 båter. Omvisningen på KNM Narvik var lørdagens hovedaktivitet, før det ble
krabbe- og rekefest i partytelt på Sykehusbrygga. 28kg krabber og 25 kg 40/60 reker var kjøpt inn, og i løpet
av kvelden var det ikke en eneste krabbe eller reke til overs. Musserende vin var kjøpt inn, og det ble markert
at klubben i sommer vervet sitt medlem nr 100. Det er mange år siden vi har vært en så stor klubb!
Klubbens neste arrangement er medlemsmøtet på Styrhuset fredag den 24/10. Vi starter med oppstart,
varmkjøring og vinterkonservering av Ferdinand kl 1700, før vi samles på Styrhuset kl 1900. Rolf Nordby fra
Norsk Veteranskipsklubb er gjest, og vil underholde oss med bilder og foredrag om deres båter og maskiner,
ispedd morsomme historiske tilbakeblikk. Det blir også et kulturelt innslag med fremføring av Terje Vigen,
samt mulighet for å hygge seg med en kopp kaffe eller noen øl fra baren. Jeg håper å se flest mulig av dere til
atter en hyggelig kveld på vårt unike klubbhus.
Thomas
- 3 -
LANDSSTEVNET - noen inntrykk
Grunnlovskonvoien
- Christian Lien Jensen Norsk Forening for Fartøyvern (NFF) er først og fremst en interesseorganisasjon, og vi blander oss sjelden inn i sosiale
arrangementer på arrangørsiden. I sommer valgte foreningen mot normalt å involvere seg tungt i samarbeidet om
Forbundet KYSTENs landsstevne og Grunnlovskonvoien.
Det ble naturlig for NFF å ta hovedansvaret for Grunnlovskonvoien,
med et ekstra fokus på å få de store fartøyene med (de små kommer
uansett). Gamle store båter er dyre i drift. Det ble søkt støtte mange
steder og rett før sommeren kom det gledelig budskapet fra
Kulturdepartementet om drivstoffstøtte. Denne støtten ble delt ut til
båter som kom vest av Lindesnes etter en nøkkel basert på utseilt
distanse og brt. For mange ble dette et hyggelig lite tilskudd til
reisekassen.
Vi organiserte konvoien gjennom en egen nettside,
www.grunnlovskonvoien.no, her ble all tilgjengelig og relevant
informasjon lagt ut slik at skippere og medseilere hele tiden viste hva som skulle skje. Bare slik ble det mulig å organisere
100 båter for et par personer med mye annet på pletten. Planen var at de nordligste båtene skulle møtes i Florø og gå
samlet derfra. Det viste seg utover våren at det dessverre ikke ble det store oppmøte nordfra. Forståelig nok med den
lange veien. Sjøleik og Nordlændingen ble unntakene fra henholdsvis Kirkenes og Bodø. Med så mange forskjellige fartøy
viste det seg også vanskelig å samle fartøy fra Vestlandet til samlet avgang. Vi la opp til en marsjfart på 6-7 knop for at de
fleste skulle ha mulighet til å henge med. Dette viste seg litt for fort for noen og litt for sakte for andre. Derfor klarte vi
ikke samle noe som lignet en konvoi før Haugesund. Derfra gikk det slag i slag. Neste stopp var Stavanger som arrangerte
festival i vågen for oss. Egersund stilte opp med lapskaus og bryggedans til alle båtfolk og innbyggere. I Kristiansand la vi
oss på Bredalsholmen med fartøyvernsenteret og kystlaget som vertskap. Angående vertskap; det blir umulig på den
korte plassen jeg har har til rådighet å nevne alle som nevnes bør. Kort fortalt ble alt som skjedde i havnene organisert av
lokale krefter. Det være seg enkeltstående personer tilknyttet fartøyvernet, kommuner, havner, kystlag mv. Alle disse
gjorde hvert havneanløp til en fest! I Kristiansand kom det til lokale fartøy, flere større fartøy fra Vestlandet, som hadde
tatt oss igjen, samt noen som kom oss i møte østfra. Nå begynte konvoien å ta form. Fra Kristiansand gikk vi til Risør, men
ikke før vi gikk samlet gjennom Lyngør. Det var da folk og media (og oss
selv tror jeg) virkelig ble klar over hvor stort dette var i ferd med å bli.
Lyngør sydet av liv med hundrevis av småbåter og alle sommergjestene
som vinket fra terrasser og brygger. Alt dette mens vi fikk servert
foredrag om slaget ved Lyngør i 1812 over VHF. I Risør ble det nok en
gang folkefest før vi satte kursen mot Sandefjord. Der sto kystlaget for
fest og servering til ut i de små timer, før vi dro til Horten. I Horten
begynte det virkelig å bli fullt. Indre havn var pakket tett med fartøy av
alle slag. På skippermøte på kvelden ble morgensdagens ”angrepsplan”
presentert. Vi hadde fått vite hvert enkelt fartøys plass i Oslo
og la opp konvoien slik at den som skulle innerst i Bjørvika
gikk først så fulgte den som skulle innerst i Huken før Revierog Langkaia før nest innerste båt i Bjørvika osv. Alle stilte seg
bak planen, men vi var mange spente på om det ville la seg
gjennomføre og fortøye så mange båter på så liten plass på
så liten tid.
Tidlig om morgenen 17. juli dro vi fra Horten med plan om å
møtes utenfor steilene og så starte siste biten samlet inn.
- 4 -
Avgang steilene ble satt til
klokken 13.30. Med 3-4 knop
ville de første båtene komme
inn i Bjørvika klokken 15.00 og
forhåpentligvis siste båt
fortøyd til klokken 18.00.
Kongesjaluppen Stjernen fikk
æren av å gå først, etterfulgt
av Christian Michelsens Faun,
før KNM ALTA. Bak kom over
100 fartøy av alle størrelser
mer eller mindre på perfekt
rekke. Første båt kom inn
omtrent klokken 15 og ble mottatt av en meget kompetent og velfungerende gjeng fra Viken Kystlag. Alle båter ble lagt til
med millimeterpresisjon slik at alle fikk plass. Siste båt la til 18.10 akkurat i tide til den offisielle åpningen klokken 18.14.
Norsk Forening for Fartøyvern vil med dette takke Forbundet KYSTEN, Viken Kystlag, (spesielt havnegruppa) og alle andre
samarbeidspartnere og fartøy for at vi fikk være med på denne gigantiske begivenheten.
2 års forberedelser – 4 dager som havnesjef
- Thomas Bjønness Forbundet Kystens Landsstevne i Oslo var en fantastisk opplevelse, et vakkert skue for øye og fullspekket av festlige
aktiviteter for så vel barn og unge som de mer voksne besøkende. Dette har jeg i alle fall blitt fortalt. I ettertid må det sies
at det var fint lite
av stevnets boder,
aktiviteter,
foredrag og
konserter jeg fikk
med meg under
disse 4 hektiske
dagene. Derimot
hadde jeg den
utrolig hyggelige
og morsomme, samt krevende jobben som Havnesjef. NMSK ble også behørig representert under stevnet, med egen
stand midt i stevneområdet.
Klubbflaggene våre ruvet på hver sin side av klubbens motorklenodie, vår ensylindrede Volda Semidiesel på 30 hk.
”Ferdinand” stortrivdes med sine røykringer og taktfaste
dunk. Totalt 20 timers gange, utallige oppstarter, og kun
en episode der jeg hadde gitt ham litt for mye diesel med
påfølgende spennende oppførsel ved oppstart. Du verden
så mange hyggelige båtfolk jeg fikk møte både som
havnesjef og på stand som formann for NMSK!
Ingen hadde vel helt oversikten over hva vi begav oss ut
på, for et par år siden, da vi meldte oss som frivillige og sa
vi ønsket å delta i å arrangere stevnet i 2014. Vi fablet om
flere hundre båter, besøkende fra mange land, moro fra
morgen til kveld, -uten egentlig helt å kunne se for oss
hvor stort dette kom til å bli. Som følge av dette, og ettersom ingen av oss hadde vært med på noe lignende tidligere, bar
planlegningen preg av at vi alltid var litt sent ute. Fornuftig nok ble vi inndelt i ulike grupper ganske tidlig i prosessen.
Havnegruppas mandat ble til etter hvert. Rolf Nordby, fra Norsk Veteranskibsklubb og mannskap på D/S Børøysund, var
utpekt til leder av denne litt brokete forsamling av båtinteresserte. Mangt et møte rev Rolf seg i håret (som det ikke er så
mye av lenger) over høylytte og ivrige diskusjoner som tok av i mange retninger som ikke dreide seg om det vi egentlig
- 5 -
skulle diskutere. Vi var alle ivrige, ustrukturerte og forskjellige. Ettersom tiden gikk og vi rundet nyttår 2013/14 ble dog
arbeidsoppgavene mer definerte. Avtaler ble gjort med Oslo Havn og HAV Eiendom, kontrakter underskrevet med
Telebryggen pålydende 550.000,- for leie av 400 m flytebrygger, planlegning og forberedelser av vann og strøm. Ettersom
påmeldingene begynte å renne inn gjenstod den store
oppgaven å planlegge havna. Det skulle vise seg å bli intet
mindre enn 250 ulike båter og skip med en samlet
skroglengde på godt over 3 km som skulle til kai i Oslo, og de
aller fleste båtene skulle ankomme samtidig. Vi strevde først
lenge med å finne en fornuftig måte å håndtere denne
planlegningen på, men endte til slutt med å tegne inn hver
enkelt båt i tegneprogram på data, skalert i riktig størrelse i
forhold til de ulike kaiene. Flere dager og netter gikk med,
men på hvert møte kunne jeg presentere et nytt tegnet
forslag, justert i forhold til nyankomne påmeldinger, ulike
hensyn vi ble pålagt av stevneledelsen, samt båtspesifikke
hensyn som måtte tas. Sammen kom vi frem til en havneplan
vi alle kunne være stolte av. Det store spørsmålet gjenstod; hvordan skulle vi klare å få 250 båter plassert på rett plass i
løpet av få timer? Konvoien var planlagt å ankomme kl 1500
torsdagen, og stevneledelsen ønsket at alle skulle være på
plass innen stevnets offisielle åpning kl 1814.
Jeg fikk altså gleden av å være havnesjef under stevnet. Godt inspirert av ”Fjorden Cowboys” (som har herjet på tvskjermene denne våren) iførte jeg meg rallarhatt og monterte Forbundet Kystens absolutt største vimpel på en fleksibel
flaggstang forrest i rib’en. Så var jeg godt synlig i alle fall. Vi var til sammen 4 joller som bidro under konvoiens ankomst.
De gamle hurtigrutene og de øvrige store skipene hadde fått
tilsendt havnekart med båtplasseringer på forhånd. De øvrige
båtene (under 70 fot) ble møtt forløpende ved ankomst og
henvist til rett kaiplassering. Bryggene var fulle av frivillige
som bidro med trosser og fortøyninger. En lite velkommen 8
sekundmeters sidevind briljerte hele ettermiddagen, og
gjorde især fortøyninger på flytebryggene ekstra utfordrende
ettersom alle skulle dregge i baug og ligge med hekken mot
flytebryggene. Som alle skøytefolk vet er båtene våre ikke helt
enkle å håndtere i bakk når sidevinden tar godt tak. 5 knops
grensen ble derfor tolket med en klype salt av oss
jollepersonellet, og takket være dette klarte vi utrolig nok å få
samtlige båter til kai uten skader.
Under defileringen og seilasene var vi også på fjorden for å
bistå båtene til og fra kai, samt sørge for at alt gikk greit for
seg. Havnevesenet tok turen innom om fredagen. De var mildt
sagt ikke blide over at vi ikke hadde overholdt 5 knops
grensen i indre havn. Jeg prøvde å forklare hvilke utfordringer
vi hadde håndtert uten en eneste skade, og at vi ikke hadde
brutt 5 knop mer enn strengt nødvendig. Dette falt ikke i god
jord hos den godt voksne representanten fra havnevesenet.
Glosene haglet frem og tilbake, og da han inviterte seg selv
om bord i jolla for å ta dødmannsknappen på motoren min
ønsket jeg ham velkommen men forklarte at jeg da kom til å
kaste ham på sjøen. Deretter tok jeg hatten av, før han rakk å
komme om bord, bukket høytidelig, ønsket dem en fortsatt
god dag og kjørte videre. Mannen stod igjen om bord i havnevesenets båt og så ut som en hissig lemmen som holdt på å
- 6 -
eksplodere. Men vi overholdt 5 knops grensen etter dette. Som
et resultat av dette klarte vi ikke å unngå at en daycruiser like
etterpå kjørte rett inn i Norsk Maritimt museums replikabåt
”Vaaghals” (barcode funnet) og knakk forstevnen på denne.
Daycruiserens kaptein hadde en promille som kunne regnes i
prosent. På tross av at jeg kun var noen hundre meter fra, og
forutså kollisjonen i god tid, rakk jeg ikke bort til båtene der jeg
kjørte i 5 knop på vei fra min lille disputt med havnevesenet. Vi
fortsatte derfor også de neste dagene med et litt avslappet
forhold til 5 knops grensen i de tilfellene vi ble nødt til dette.
Det var så moro å bistå båtene! Alle vi snakket med var
entusiastiske og gledet seg stort over å skulle være med på
stevnet. Stemningen var til å ta og føle på. Menneskene. Båtene.
For noen fantastiske båter som gjestet Oslo disse dagene. Gamle
redningsskøyter i seilende og motoriserte versjoner, losskøyter, slupper, jakter, ferger, hurtigruter, vikingskip, færinger,
slepebåter, yachter, sjarker, skøyter, kuttere, robåter, sjekter, snekker, prammer, fyrforsyningsskip, fiskebåter, en
shetlandsbuss, rutebåter, dampbåter, replikabåter, kanonjolle, samt noen mer moderne trawlere og seilere… Aldri før har
Oslo havn tatt seg bedre ut. Aldri før har så mange kulturelle og historiske båter gjestet en havn i Norge. Jeg tror nok
dessverre det blir lenge til Oslo får se et lignende syn igjen, men hvem vet…
Mottaket av de største skipene
- Eivind Robertsen Så sto vi der da, Paul Halvorsrød og jeg, i strålende vær på
torsdag ettermiddag, og ventet i spenning på at de virkelig
store fartøyene skulle ankomme Revierkaia!
Dagene før hadde gått med til å ordne med tilrettelegging
for bl.a. vanntilførsel for de 4 ventede skipene D/S Stord,
M/S Nordstjernen, M/S Sjøkurs (ex Ragnvald Jarl) og M/S
Sandnes (som tidligere trafikkerte «Nattruten» fra
Stavanger til Bergen). Oslo Havn har velvillige folk som stilte
opp med nødvendig slangemateriell, strøm var det heller
dårlig med – alle cruiseskip som ligger på Revierkaia må
foreløpig kjøre egne generatorer. Dette er ikke spesielt
miljøvennlig, men det foreligger planer om etablering av
landstrøm.
Og der kom konvoien seilende inn i havnebassenget mellom
Vippetangen og operaen - heldigvis var dette organisert slik
at det for hvert av de store fartøyene var en del mindre
innimellom – disse skulle legge til ved andre kaier og
bryggeanlegg. Planen var å kalle opp de enkelte fartøyer, for
å informere dem både om plassering langs Revierkaia, der
det p.a. begrenset plass kun var snakk om luker på noen få metere mellom hver båt, til å gi informasjon om de
sparsomme «fasiliteter» de hadde til disposisjon. Det ble til tider ganske hektisk, med noe uortodoks radioprosedyre, der
Revierkaia ble av undertegnede omtalt som Revierhavna (mer kjent som en av Oslo hyggeligste kroer, på Hovedøya), og
kommandoer føk mellom skip og land, når trosser skulle mottas og gjøres fast i ønskede pullere på kaia – de trossene var
for øvrig mye tyngre enn man skulle tro…., det ble en svett periode! D/S Stord gled majestetisk og lydløst inn, og klappet
til kai – rene trepunkts-landingen, som det het på flysjargong! Deretter kom de andre 3 som perler på en snor, M/S
Nordstjernen, M/S Sjøkurs og M/S Sandnes. M/S Nordstjernen er i dag fredet som kulturminne av Riksantikvaren. Disse
eldre fartøyene har ikke thrustere (sidepropell), og krever presis manøvrering ved tillegging – vi fikk absolutt oppleve
noen av utfordringene her – skikkelige fendere hadde de overraskende nok litt sparsomt med! Da alle lå på plass, var det
å gå om bord for å ønske velkommen, og besiktige disse flotte representantene for vår maritime kystkultur – vi fikk begge
oppleve en natt på hhv. M/S Sandnes og M/S Nordstjernen – en duft fra en ikke så fjern, men eksotisk fortid!
- 7 -
NAJADEN
– et moderne kaperdrama?
Norsk motorskøyteklubbs gode venn Alexander Hermansen - trebåtentusiasten, musikeren, konferansieren fra
Fredrikstad - har dette året vært en av drivkreftene i d ekte kaperdrama. I hvert fall er det slik mange svensker
har uttrykt det. Les videre her hvordan den interessante historien er beskrevet i NRK og Fredrikstad blad:
4. juli 2014: I dag slepes denne skuta til Fredrikstad
av Arnulf Wibe
Ved 13-tiden i ettermiddag starter
slepingen av den svenske
fullriggeren «Najaden» fra
Halmstad til Fredrikstad.
Den 48 meter lange skuta skal
slepes fra Halmstad i Sverige til
Fredrikstad, nærmere bestemt til
Isegran.– Når vi snakker om
skuter, så er dette indrefileten.
Det er rett og slett skutenes RollsRoyce! jubler Alexander
Hermansen i Seilskuteforeningen
Øst i Viken.
På Isegran skal den tremastede
fullriggeren først og fremst være en attraksjon, et
flytende museum som publikum kan mønstre på for å
ta en titt.
Etter hvert vil det også bli guidede turer, kurs og
seminarer og konserter om bord på båten.
– Vi synes det er viktig å ha en slik skute, som et
eksempel på den tidsepoken som var så viktig.
Fredrikstad hadde skuter på alle de sju hav. Vi får
brukt denne skuta til å formidle Najadens historie
spesielt, men også seilskuter generelt.
Når Najaden er på plass i Fredrikstad blir den Norges
fullrigger nummer tre, etter «Christian Radich» og
«Sørlandet».
– Det er en komplett fullrigger og en av de mest
originale i hele verden. Den har blant annet aldri hatt
motor eller noe annet elektrisk om bord. Det er veldig
Alexander Hermansen står på kaia
ved Isegran i Fredrikstad og venter
på at Najaden skal komme seilende
inn.
Foto: Siw Mariann Strømbeck/NRK
tilbake til 1800-tallet, smiler han.
Den svenske fullriggeren ble bygget i 1897, og har fungert som et
skipsmuseum siden slutten av 1930-tallet.
– Det som er spesielt er at den ble tatt ut av drift i 1938. Det var et
undervisningsfartøy med 100 unge gutter og 20 befal, sier Hermansen.
- 8 -
5. juli 2014: Sterke protester mot sleping av «Najaden»
At eierbyttet ville skape reaksjoner har vært kjent for Seilskuteforeningen Øst i Viken lenge. De var derfor godt
forberedt på å møte motstand i Halmstad.
Det skjedde ikke uten protester fra Halmstads befolkning, og et
stort antall mennesker hadde stilt seg opp på brygga for å vise
sin misnøye mot at seilskuta nå blir norsk. Halmstads ordfører
Ann-Charlotte Westlund forsøkte å roe folkemassen på havna før representantene fra seilskuteforeningen
offisielt skulle overta eierskapet av «Najaden».
– Dette er en tragedie, det er derfor vi flagger på halv stang i dag, sier Eva Trygg i foreningen Najadens venner
til Sveriges Radio.
Sammen med en rekke andre medlemmer av foreningen tente hun gravlys på kaia for å markere sin motstand
mot eierbyttet.
----------
Forstår protestene
Knuts Sørensen sier seilentusiastene fra Fredrikstad ikke har noe problem med å forstå svenskenes protester.
– Det er mange som har følelser for denne båten, og det forstår vi godt. Vi hadde nok protestert vi også, om
noen kom og hentet «Christian Radich», sier Sørensen.
-----------
Fullrigger endelig på vei til Isegran
Norges neste fullrigger «Najaden» har nettopp forlatt
Halmstad, ett døgn forsinket, og er under slep til
Fredrikstad. Protestene fra Halmstads befolkning var så
sterke, at de nye eierene ikke klarte å flytte båten
fredag.
Seilskuteforeningen Øst i Viken har fått kjøpe
fullriggeren, som skal bli museumsskip på Isegran.
Slepet skulle startet fredag, men protestene fra folk i
Halmstad var så kraftige, at mannskapet valgte å la
båten ligge av hensyn til sikkerheten, forteller Knut
Sørensen i seilskuteforeningen.
– Det var mye folk her, mye oppstandelse, og mye båter
i elva. Vi trengte assistanse, men ingen ville hjelpe oss,
og de som ville, våget ikke. Derfor valgte vi å bli
liggende, sier Sørensen. I løpet av natta har en ekstra
båt fra Fredrikstad kommet til Halmstad for å hjelpe til.
Najaden ble flyttet til en annen kai tidlig lørdag morgen, og forlot Halmstad rett før klokka 11. Den 48 meter
lange skuta skal slepes fra Halmstad i Sverige til Isegran, og slepet er beregnet å ta omtrent ett døgn.
----------
6. juli 2014: Endelig er «Najaden» på plass
Norge har hatt to fullriggere. Nå er den tredje på plass. «Najaden» ankom Fredrikstad søndag morgen. - Dette
er helt rått, sier en rørt Alexander Hermansen til f-b.no.
«Najaden», som båten heter, er verdens nest
minste bevarte fullrigger. Men noe som er
spesielt med den, i motsetning til «Christian
Radich» og «Sørlandet», er at båten, som er
bygd av furu på stålspanter, er en av tre
komposittbygde fullriggere som fortsatt finnes,
har Alexander Hermansen uttalt til Fredriksstad
Blad tidligere. De to andre er «Cutty Shark» og
«City of Adelaide». Da skuta ankom Fredrikstad i
morgentimene var Hermansen rørt til tårer.
- Dette er en drøm som endelig går i oppfyllelse.
Det er nesten litt uvirkelig, sier han da
"Najaden" ankommer Isegran.
- 9 -
Risørskøyta Håbet
Båten er medlem av Norsk Forening for Fartøyvern og Norsk motorskøyteklubb.
Eiere: Roy og Mette Lise Hasløgård.
Båten ble bygget på Røds Trebåtbyggeri i Risør 1939, på
bestilling fra Anders Pettersen fra Utgårdskilen. Byggenr
95. Den ble bygget for frakt/fiske/tråling. Da den kom til
Utgårdskilen en gang før krigen, var det ikke mulig å få
tak i motor. Etter ca 1år, ble det satt inn en 2-sylindret
Levand.
Den gikk da kun på en sylinder, og ble kalt ”Jøden”!
Deretter en 1-sylindret RAPP. Båten var en tur i Risør i
1950, og fikk forhøyet kappen under styrhuset. Dagens
styrhus ble montert i 1959, bygget i Utgårdkilen. Forøvrig
byggenr 6, av 9. RAPP»en ble byttet ut i 1966 med en
GM. Dagens motor, en Cummins NT 855, - ble montert i
1989.
Anders Pettersen var onkel til Ole Utgård. Ole Utgård var
medeier fra rett etter krigen(Antatt) Anders Pettersen
døde i -48.
BÅTNAVN: Håbet
BÅTTYPE: Risørskøyte
BYGGET:Røds trebåtbyggeri
1939
BYGGEMÅTE: Eik på furu
LENGDE: 14,04 m
BREDDE: 4,67 m
DYPTGÅENDE: 2,35 m
VEKT: 35 tonn
MOTOR: Cummins NT 855, 250
hk
GEAR: Twin Disc, m fast propel
Etter dette ble det Ole Alexandersen som var medeier!
Da var båten i full drift med disse 2, - som ble kalt
"Olræne" på folkemunne. Disse 2 brukte båten frem til
ca. 1978, da Ole Alexandersen plutselig døde. Da ble
båten som het "Sjøhåbet", overtatt av far og sønn
Nilsen, Odd og Vidar. Den var i Nilsen's eie frem til ca.
1982-83.
Etter dette; overtok John Harald Haraldsen og
Gunnar ”Løkkevika” Olsen båten. Da ble den liggende i
Papperhavn. Etter at disse ga seg, ble den i -97, solgt til
Stavern. Der var den kun i ca. 6mnd, og den ble igjen
overtatt av Vidar Nilsen, men da alene. Dette var i 199798. Han hadde båten i fiske frem til mars 2001. Den ble
da kondemnert i løpet av året.
Dette året ble det anledning for "vanlige" folk å overta
tidligere fiskefartøy/yrkesbåt.
Båten ble da overtatt av Roy og Mette Lise
Hasløgård i år 2001, og er beliggende ved egen
brygge i Elvestien i Fredrikstad. Målet er å ta
vare på båten som den er i dag, evt å føre den
delvis tilbake som den var på ca 1970-80 tallet!
I 2008-09 bygget vi kappe på dekket, og
reparerte styrhuskeisingen. Deretter
ferdigstilling av innredning o.l. Båten er i dag
99% ferdig som turbåt!
- 10 -
Risør trebåtfestival 2014:
Årets privatrestaurerte motorbåt
«Årets privatrestaurerte motorbåt, har
gjestet Risør Trebåtfestival mange
ganger. Båten skulle kondemneres i
2001, etter et langt liv blant annet som
reketråler i Østfold etter at den ble
bygget i Risør ved Røds Trebåtbyggeri i
1939. Den nennsomt restaurerte båten
er tilbakeført til det utseende den hadde
på 1970-tallet, og er i dag i bruk som
familiebåt. Det håndverksmessige er
utført på en faglig svært forsvarlig
måte, og eierne har med stor bevissthet
bevart og tilbakeført løsninger som gjør
den 14-meter lange båten til et godt
eksempel på en type bruksfartøyer som
er i ferd med å forsvinne. Vi ber derfor
Roy og Mette Lise Hasløgård komme
frem og motta prisen Årets
privatrestaurerte motorbåt «Håbet».
- 11 -
Risørskøyta Sjøgutten
-
Bjørn-Erik Enge -
Historikk fra Risør båtbyggeri (2014)
I følge byggelistene ble det bygget en 35 fot skøyte for Jacob Sproen på Engelsviken i 1943 ved Em. Moen &
sønns båtbyggeri (ex. Nilsen og Brødrene Moens Båtbyggeri til 1943). Kjøpesummen var 11.000 kr.
Historikk fra barnebarn av en tidligere eier ( juni 2014)
Båten kom til Engelsviken i 1943, det satt en 28hk rapp i Sjøgutten da. Båtens fiskerinummer skal ha vert
Ø38O og det var Jacob Spro (bestefar) som var skipper og eier fra 1943. Birger Spro (far) begynte og fiske som
13 åring. Vidar Spro (sønn) som historien kommer ifra var allerede med ut som 3åring.
Under krigen ble båten brukt for å smugle mellom Sverige og Norge.
Rappen ble byttet ut med en Scania Vabis på starten av 60åra. Gikk i rekefiske til midten av 60åra.
Ca 1968 ble det installert en Ford motor. Denne hadde kort levetid, så tidlig på 70tallet ble dagens motor
installert - en Roods commerTs3.
Etter at Sjøgutten ble solgt til «Fålan» ca i 1968 (Reidar Arne Kristoffersen) - verdenskjent speedwayfører, ble
den hovedsakelig brukt som ferie båt. Den var veldig kjent i Stavernsområdet og på Tjøme radio, og i følge
diverse røverhistorier fra kysten så ble Sjøgutten også brukt til å smugle drikkevarer fra Tyskland og Sveige til
Norge. Den var også uten styrhus en liten periode på den tiden. Den ble også tatt utenfor Engelsviken, men
de klarte og dumpe alle varene mellom Sletterøyene.
1968
1974
1979
Ble båten kjøpt av «Fålan», oppsynsmann i Asker kommune frem til 1994.
Båten blir solgt til Odd Johansen.
Selger Odd Johansen som overhalte motor og bygde det styrehuset som er der i dag til Bjørn Enge.
- 12 -
1979
1983
1985
1986
2003
2004
2005
2006
2007
2008
2009
2010
2014
Kjøper Bjørn Enge Sjøgutten (min pappa) han bytte ror, propell og aksling noen år etter det.
Ny mast og bom i stål, laget av vannrør.
Dekket ble byttet.
Nytt syrefast eksosanlegg.
1995 - 1997 Hovedrestaureringen. Det ble byttet 28 doble kjatrespant fra betongen og opp, alle
tanker fra alu og plast til Syrefaste, all innredning, ny syrefast vedovn som er tegnet av min pappa, alt
det elektriske, begge pullertene bak, alle dollbord, skansekledning, rekke, 27 borganger og ishud i
kobber, syrefaste pullere bak, syrefaste kryssholt, syrefaste fenderfester 8m lange på begge innsider
av rekka, nye syrefaste lanternekasser, syrefast sko og stag til akter mast og nytt styrhus tak.
Nytt ladesystem Ladac regulator og kontroll av dynamo 24V 80Ah.
Bjørn-Erik kjøpte båten av sine foreldre og det ble satt inn fleksibel kobling med trøstelager på aksling
og byttet nedre del av kjølen fra akter til baugen.
Kjølen ble skodd i syrefastskodde og sveiset svanehalser med 2 x 440 kubikks vifter for ventilering av
maskin rom.
Alle gjennomføringer i skroget ble byttet til bronse og eksos ble isolert innvendig og utvendig.
4 nye bordganger akterut 2 på hver side.
Installert vinsj, ankerspill og kjetting kasse i syrefast med 90m galvanisert kjetting med H-anker på
60kg. Ny skansekledning i spesialbestilt kvistfri 28mm furu med egen tegnet profil. Septikk og toalett
helt nytt.
Installert nytt søkelys fra Norseligte 500w 24V.
Byttet inn og utgående simeringer på girkasse, full service og nye slager og lakkering. Byttet utgående
simering på motor.
Overhalt styremaskin - Alt dette er gjort av meg og min pappa (dvs Bjørn-Erik og Bjørn Enge)
- 13 -
Glimt fra en båtsommer
- Arnulf –
Skudefestivalen
Den tredje juli pekte baugen på Antares
i retning Skudeneshavn, slik den også
gjorde i fjor. Jeg kom fra en drøy ukes
opphold i det varme klimaet og den
rolige sjøen inne i Boknafjorden og
Ryfylke. Skipperen står aleine ombord
denne torsdagen, og det var gunstig.
Innseilingen til Skudeneshavn kan være
djevelsk når sørvesten har stått på, slik
som nå. Det er ikke første gangen jeg
har danset på «fandens dansegulv»
der, og jeg unner ingen
passasjerer den
opplevelsen! Det er nok
årsaken til at det i år er
relativt lite båter på
festivalen. Men det
kompenseres med at jeg
registrerer ankomst av 4-5
skøyter den første
festivaldagen, som
umiskjennelig lyder som
semidieselmotorer.
MS Kristina med sin 24 hk
Rapp har egen sceneopptreden hver dag. Ofte sammen
med heftig og høy musikk fra podiet rett ved
skutesiden. Skudeneshavn som til vanlig er en vakker
by, men uten puls, syder og koker disse festivaldagene.
Sildakongen Arvid har sine faste opptredener, og i år
fikk han jammen også utdelt en hederspris. Tror jeg så
en tåre i øyekroken hans. Og representanten fra
«Motoooorskøyteklubben» blir gjenkjent. Hyggelig!
Mine absolutte underholdningsfavoritter har opptreden
på Skudefestivalen hvert år. «Slogmåkene» kaller seg et
shantykor, men sannelig er de mye mer. 18-20
velvoksne karer fra Karmøy med et ganske høyt
musikals nivå, synger, spiller og jøgler seg gjennom et
tre timers utendørs program. Ølkranene er godt
bemannet, og de hundrevis av tilskuerne storkoser seg. Jeg har alltid flaks med hvem jeg havner sammen med
på de røffe benkene - der det synges, hoies og skåles. I år endte jeg på et privat krabbelag den kvelden.
Skalldyrene er for det meste tomme på denne årstiden, men desto artigere er det når festdeltakerne er
innholdsrike. Lørdag er «Boybandet» Nordic tenors en opplevelse, der de synger og underholder på
Tåkelurfabrikken.
Etter festivalen, som var våt og kjølig, var det tid for retur østover - mot Landsstevnet i Oslo.
Og da kom sommeren!
- 14 -
Færder fyr
Etter tre uker med sol, varme og lite vind, er havet
som et stuegulv. Senjahav og Antares har vært
sammen under landsstevnet i Oslo. Vi tøffer litt
hver for oss noen dager før vi møtes på Færder
fyr. Det blir et av sommerens maritime
høydepunkt! Tanken på å legge seg til i sundet
nedenfor det sterkt vær-utsatte fyret, virker
utfordrende. Karsten klasker først til kai, og
melder om paradisiske forhold. Antares følger
forsiktig etter. Litt for forsiktig, for det er
betydelig strøm i sundet selv om havet ligger som et
stuegulv. Tilleggingen går greit, men pulsen stiger når
skuta raskt og uventet driver av. Men ...deretter er ikke
pulsen over 60 slag pr minutt de neste døgnene. Godt øl
og god vin bidrar til at svaberget oppleves som den beste
madrass – dag og natt. Havet gir bare moderat avkjøling
av solbrent hud med sine 26 grader. Eneste trussel er de
skarpe rurne på berget når badetøyet er forlagt et eller
annet sted.
Overnatting i fyrhavna er en fantastisk opplevelse når
sommerværet er som denne sommeren!
Jensesund (vestre Bolærne)
Antares har mang en gang latt seg lokke til den kjente gjestehavna på Østre Bolærne. Forrige år kunne det
imidlertid virke som at det fylkeskommuneansatte vertskapet var «mette av dage». Den «ikke ubetydelig
havneavgift» ble imidlertid innkrevd. Denne høsten ville jeg derfor forsøke den mer anonyme havna på Vestre
Bolærne – i Jensesund. Det var en spennende opplevelse! Jon Åge har leid stedet, brygger og bygninger av
kommunen – og er vertskap (kona er ikke tilstede denne gangen). Har er gjestfriheten selv, men tar ingen
havneavgift. Det er mange innom i havna. Noen pensjonister ligger med båten her i dagevis. Andre tøffer
utover den korte veien fra Tønsberg for et kveldsbesøk
eller en overnatting før arbeidsdagen starter i byen. De
fleste kjøper seg en middag og noen øl eller vin fra Jon Åge
– billig! For fiskesuppa hans er verdensberømt i Tønsberg.
Jeg hadde følelsen av å bli inkludert i en «familie» de
dagene jeg lå der med båten. Det var både ro og mye
hygge. En kveld med stort bål ved brygga lokket fram en
gitar, og da var det plutselig fest...til bålet døde ut.
En god, fredfylt og sosial havn som frister til mange
gjenvisitter!
- 15 -
NMSK høstsamling i Horten
Høstsamlingen i Horten den siste helga i
august var om mulig enda mer vellykket enn
i fjor!
Vi var ca 60 voksne og 6-8 barn på 27 båter.
Været var fint og det hørtes stadige plask av
badende båtfolk.
Fredagen gikk det en jevn strøm av båtfolk
som entret hverandres båter, viste fram sine
siste ombygginger og anskaffelser – utvekslet
mye jug og delte på ander godsaker!
Lørdag var det felles ombordstigning og
omvisning på KNM Narvik, som de første,
etter at skipet nylig har fått status som et
«levende marinemuseum» – en fantastisk
opplevelse!
På kvelden feiret vi at NMSK har passert 100
medlemmer, og vi satt til bords og koste oss
med en rikelig mengde av kjempestore reker
og ferske krabber....til langt på natt.
- 16 -
- 17 -
På eventyr i Nord-Norge
- Ole Larsen –
Jeg har gjenom livet prøvd å gjøre negative ting om til noe positivt. Dette var litt vanskelig, da brevet fra
kemneren kom med beskjed om ¼ milion i restskatt og at han skulle ha pengene i august og september, ikke i
november –desesmber som har vært regelen så langt tilbake jeg kan huske.
Jeg kunne selvfølgelig ha gått med halen mellom beina til banken og økt lånet ytterligere, men det var ikke så
fristende. Tok heller en telefon til min kontakt i vikarbyrået hvor jeg får de fleste oppdragene, ( Jeg er lege på
frilancebasis ) og hørte om hun hadde noen forslag til litt raskere inntjening enn vanlig. Det hadde hun: Nord
Norge ventet.
Først ble det 2 uker i Rørvik Vikna kommune. Dette er ikke ordentlig Nord Norge, grensa til Nordland går rundt
øya, men vi hadde landskapet og ikke minst fiske. Vi er nygift og kona hadde anledning til å bli med på begge
turene. Hun elsker (mer enn meg) å fiske og klarte å dra i land utallige torsk, sei og makrell. Været var
strålende og for det meste over 20 grader.
Det egentlige eventyret begynte uka
etter at vi kom hjem fra Rørvik, da var
det bare å pakke igjen og fly til Bodø
med magnum kjølebag. Målet var
Rødøy, som de fleste har hørt navnet
på (kommer alltid etter Marker
kommune i valgopptellingen), men få
har et forhold til. Selve Rødøy er ikke
stor, men kommunen omfatter en
mengde øyer på Helgelandskysten og litt på fastlandet - og har ca. 1350 innbyggere. Beliggenheten er rett inn
for spissen av Lofoten og litt sydover. Polarsirkelen går gjennom kommunen. Fra stuevinduet så vi rett bort på
Svartisen.
Det ble en drøyt 3 timers tur med hurtigbåten fra Bodø i strålende vær og nær havblikk, før vi ble dumpet på
en brygge hvor det sto Rødøy. Det var heldigvis så godt organisert at vi ble møtt av en fra kommunen og
innkvartert etter en kort kikk på «tjenestebåten».
Dette begynte å bli eksotisk for meg og spesielt for min kone Nataliia som har tilbrakt det meste av livet på
steppene i Ukraina. Det er et krav for å jobbe her at man må være sjøsterk.
Båten «Eyr Myken» er en to år
gammel kombinert ambulansebåt/
legekontor/redningsskøyte. Den
er bygd av kompositt karbon, er
20 meter lang, 4,65 meter bred og
stikker 80 cm dypt. Den gjør 37
knop, men kan komme opp i 40
med en annen propell .
Båten er rikelig utstyrt med alt
man kan ønske seg av
akuttmedisinsk utstyr, som jeg
- 18 -
heldigvis fikk begrenset bruk for, med
unntak av EKG og oksygenmetning. Det er 2
båreplasser og til sammen 10 sitteplasser.
Båten driftes av Redningsselskapet og etter
det jeg forsto var et spleiselag mellom
Redningsselskapet, kommunen og staten.
Den første uka ble det «øyhopping» i
strålende vær og 27 knop, med noen
pasienter på hver øy - og øyer var det
mange av. Både pasienten og jeg satte pris
på det gode været og nesten vindstille, da
jeg måtte ta en hemorroideoperasjon om
bord. Nataliia var med, og prøvde i
mellomtiden å tømme havet for fisk, noe
hun var blitt ganske god til!
Den andre uka kom høstværet, det regnet
på tvers og var oppe i liten storm en natt, men bare kuling til vanlig.
Det var en opplevelse å dra ut om natta med kuling sideveis på båten, som minnet mest om en slank MTB
med et noe for høyt tyngdepunkt. Styrhuset minnet om det som finnes på rutefly, med alt tenkelig utstyr.
Radar og GPS lyste opp litt, ellers var alt stupmørkt og
jeg hadde følelsen av at jeg hadde havnet på feil
aktivitet på Tusenfryd, men magen holdt. Gutta dvs.
maskinist og skippper satt bare rolig og småprata, mens
jeg hadde mer enn nok med å finne ut hva som var opp
og ned. Slapp heldigvis operasjon i dette sirkuset. Ellers
tenkte jeg på det en av pasientene sa, som nylig mistet
en av sine på sjøen : Havet gir og havet tar, det må vi
bare lære oss til å leve med her oppe.
Resultatet av turen ble noen tusen ekstra til kemneren
og 17 kg ferdig filletert fisk og en opplevelse rikere!
- 19 -
Sommeren 2015:
Til Læsø med Norsk motorskøyteklubb
- Håvard Semmen Vi viser til Skipperpostens aprilnummer, der Læsø-turen blir introdusert. Sephina har nå kjørt opp ruten nøyaktig et år i
forveien, og vi har snakket med mange positive havneansvarlige. Det har vært vanskelig og si hvor stor plass vi trenger,
men jeg har antydet ca. 20-30 båter ettersom mange både fra klubben og andre har har muntlig meldt sin interesse.
Plan
Avreise fra Oslo lørdag 27. juni (kl 10 fra
Bestumkilen)
– til Engelsviken (42 nautiske mil)
Generelt tilpasser vi hastigheten etter den
sakteste. De kan eventuelt starte litt tidligere.
Finn på slippen i Engelsviken har lovet og rydde
så godt som mulig på bryggene. Blir vi for
mange, må noen legge seg på svai i
Hankøsundet. Engelsviken Brygge er normalt
veldig populært på denne tiden så bordbestilling
bør gjøres for de som ønsker å spise på
restauranten.
Avreise fra Engelsviken søndag 28. juni kl 10 – til
Strømstad (25 nm)
Her er det 2 gode muligheter. Inne i indre
hovedhavna får sikkert mange plass på denne
tiden før fellesferien. Det er også en lang
betongbrygge til babord rett utenfor
havneinnløpet ,som vanligvis er ganske tom. Her
er det om nødvendig plass til mange. Det ligger
en båthavn på innsiden av denne brygga, så her
må en ta lettbåten inn til sentrum (3 min.) eller
gå rundt langs veien. (ca. 15-20 min). Vi har ligget
på betongbrygga tidligere og har da ikke blitt
krevd havneavgift.
Avreisetidspunktet kan tilpasses behovet for
Harryhandel.
Avreise fra Strømstad mandag 29. juni kl 12 – til
Gluppø (25 nm)
Avreisen er tilpasset behovet for Harryhandel.
Det er vanligvis godt med makrell og få i
Kostersundet, så kanskje noen vil prøve det.
Gluppø er en uthavn som ligger rett utenfor
Fjellbacka - stor fin havn med gode muligheter til
å ligge longside flere steder, og gode muligheter
for ankring for de som måtte ønske dette.
Normalt på en mandag på denne tiden er det ikke
veldig mange båter. Her er det muligheter for å
gå i land og kanskje grille fisken vi har fått, samt
drikke opp noe av”rusbrusen”, dersom været er
greit.
- 20 -
Avreise fra Gluppø tirsdag 30. juni
kl 10 – til Malmøn (20 nm)
Vi passerer Hunnebostrand og går
gjennom den vakre Sotenkanalen.
Passerer Kungshavn/Smøgen, og går
det lille stykket til Malmøn. Har
avtalt med havnesjefen at vi
kommer ca. kl. 14-15.00. Her er det
veldig fine brygger,
restauranter,fiskehandel som er
veldig bra, og butikk. Vi har om
ønskelig mulighet til og bestille
langbord på land hvor vi kan sitte og
spise og ha sosialt samvær. Her er
det havneavgift, men den er ikke
helt urimelig. Sephina betalte SEK.
390 m. strøm i år.
Avreise fra Malmøn onsdag 1. juli kl
10 – til Åstol (30 nm)
Vi passerer Lysekil, Grundsund,
Gullholmen, samt mange fine steder
inntil vi ender på Åstol – rett nord
for Marstrand. Dette er en perle av en øy som hadde
sin glanstid i sildetiden på 17-1800 tallet. Den var da
meget rik, men var, og er fremdeles sterkt preget av
religion. Dette fordi svært mange fiskere gikk bort på
havet. Her er et fantastisk røkeri, med restaurant, hvor
en kan sitte ute i elegante lette stoler og spise, eller gå
inn på restauranten. Her bør vi bestille, da vi blir
ganske mange. Jeg har avtalt med havnesjef
Anders, og Leif som eier restaurant/røkeri .
På denne tiden pleier været over Kattegat å være bra,
men vi sjekker værmeldingen nøye denne kvelden for
overfart til Danmark neste morgen. Hvis ikke alle er
komfortable med været, blir vi liggende en ekstra dag i
Åstol.
Avreise fra Åstol torsdag 2. juli kl 08 – til Vesterø havn på Læsø (45 nm)
Vi setter kurs mot et møtepunkt rett nord for Nordre Rønnerne fyr, Nord-Vest
av Læsø. Her ligger det en vest-bøye. (nærmere posisjon kommer senere).
Avhengig av strøm/vind/fart kan vi være der ca. kl. 14.00. Når alle er samlet går
vi på en så rett rekke inn til havna på Læsø (slik Norsk motorskøyteklubb gjorde
for 20 år siden). Havnefogd Alex har da sørget for at vi får plasser. Flest mulig
skal ligge sammen i den nordre havna ved fiskehavna og slippen. Den første
kvelden har vi mulighet til å bestille bord på Karlsens Kro og Havnebakken for
bespisning. Dagen etter kjøper vi jomfruhummer av fiskerne og lager et
gourmet måltid sammen. Alex har da ordnet langbord på brygga. Det er også
plasser inne i det nye bøtehuset dersom været skulle bli helt galt.
Påmelding
Ingen bindende påmelding, men for den videre planlegging trenger jeg å vite i
løpet av 2014:
Hvem som planlegger med å bli med på denne turen: Båtens navn og
størrelse, marshastighet, antall personer ombord, skipperens mobilnr.
Send det gjerne på mail til [email protected] eller ring til 90999920.
- 21 -
Navigasjon
Kilde: Vi menn – Båt
Sjøkart på mobil og PC
Ny sjøkarttjenester på nett og mobilen er fine til planlegging og backup. Etter at alle grunndata for
sjøkartene ble frigitt for ikke lenge siden har det dukket opp flere brukbare gratistjenester på både appfronten og på nett.
Mobiltelefon (app):
Navida er en gratis variant som baserer seg på de gode gamle papirkartene, med nasjonal dekning.
Har du kun bruk for Oslofjorden bør du teste Oslo Fjord, som byr på lokale kart.
Gule Sider har allerede lansert en app for Iphone. Denne skal være oppdatert med sjøkarttjenesten. Her får
du kart for hele landet.
Internett:
Gule Siders nye sjøkarttjeneste på både nett har blitt en innertier, i alle fall til planlegging. Dette er en av
de beste tilskuddene vi har sett i det siste. Vi har tatt en kikk på tjenesten, for å finne ut om det kan ha noe
for seg for båtfolk.
Ut fra hva vi kan se så langt går i alle fall brukervennligeten i sirkler rundt både allmennvarianten Google
Maps og mer spesialsierte vertkøy for ruteplanlegging.
Men det blir litt som å sammenligne epler og pærer, siden vi så langt ikke har blit bortskjemt med martime
gratis-karttjenster på nett.
Uansett: Her kan du svært kjapt legge inn ruter, finne rettvisende kurser og få tidsbruken, alt etter hvilken
fart og distanse du legger opp til. Dermed er dette gull for ruteplanleggingen. Eneste minuset er at
målestokken nederst på siden er i meter og ikke nautiske mil.
OBS
Du bør ikke falle for fristelsen til å bruke dette som erstatning for vanlige sjøkart. Dette gjelder også for
vanlige plottere. Den viktigste årsaken til dette i denne sammenhengen er at så snart mobildekningen
forsvinner, så er kartet vekke også...
Det er fortsatt offisielle sjøkart på papir som gjelder innen navigasjon, om du ikke vil havne i trøbbel med
forsikringsselskapet etter en eventuell dyrt møte med moder jord.
Nyttig uansett
Som bruker, nærmest uansett nivå, kan du lett få med deg mye data via gratistjenestene. Nyttig
navigeringsinformasjon som dybdekoter og loddskudd, skjær (”lus”,) og lykter med sektorer. Ett og annet
kystfyr dukker også opp.
Dette er i stor grad det samme du finner på nettsidene til Statens Kartverk Sjø, men disse sidene oppleves
litt kronglete å bruke.
Som med mange andre nettbaserte tjenester lansert om dagen tilbys det gjerne å dele ruten med alle dine
venner på Facebook og tilhengere på Twitter.
- 22 -
NEST SIST
MEDLEMSRABATTER
Mot fremvisning av gyldig
medlemskort i NMSK kan du få
gode priser her:
Malerstua på Slependen, 15% på
alle fullpris varer, unntatt bunnstoff.
Regionol Trading Strømsv 318 på
Alna i Oslo, 10-35%
kontaktrabatter på oljer/fett/kjemi,
maling og bunnstoff,
malingsverktøy og startbatterier.
- 23 -
MEDLEMSAKTIVITETER
 Fredag 24. Oktober kl 19
 Lørdag 29. november
 Primo mars 2015
- Medlemsmøte på Styrhuset
(bl.a. foredrag/underholdning fra Norsk veteranskipsklubb)
- NMSK Sildebord
(forslag til atist/underholdning mottas med takk!)
- Årsmøte og årsfest
STYRE OG STELL
NMSK styre 2014-2015:
Styreleder:
Nestleder:
Kasserer:
Styremedlem:
Styremedlem:
Styremedlem
Styremedlem
Styremedlem
Styremedlem
Thomas Bjønness
Knut Holt-Larsen
Arnulf Wibe
Ole Larsen
Eivind W Robertsen
Stian Reksten
Oddgeir Rudningen
Hanne Syrstad
Lasse Berger
tlf
tlf
tlf
tlf
tlf
tlf
tlf
tlf
tlf
90529911, e-post [email protected]
92615638, e-post [email protected]
99598964, e-post [email protected]
41490530, e-post [email protected]
91884946, e-post [email protected]
91840701, e-post [email protected]
48154707, e-post [email protected]
45293500, e-post [email protected]
90529911, e-post [email protected]
Saga Oseberg – kopi av Osebergskipet, som viste seg fram på Kyststevnet i Oslo.
Høvedsmann Geir Røvik (bakerst) løper på årene- et «karstykke» slik også Olav Tryggvason gjorde!
Hjemmeside: www.nmsk.no, e-post: [email protected]