Transcript Kundemagasin 2013-11

KUNDEMAGASIN 2013
NOVEMBER - 2013
Krafttak
med kraftlaget
Utgiver og redaksjonelt ansvarlig: Repvåg Kraftlag SA. Trykk: Finnmark Dagblad
2
Torsdag 21. november 2013
Førjulshilsen fra
elverkssjefen
I
REPVÅG KRAFTLAG
Nye kolleger
vårt forrige kundemagasin
tok jeg opp strukturdebatten
som fortsatt pågår for fullt.
DEFO (Distriktenes energiforening) har etablert et strukturutvalg bestående av 5 medlemmer hvor undertegnede er
en av dem.
V
årt mandat er å legge frem
faktabaserte innspill i debatten. Jeg er tilfreds med
å kunne representere NordNorge i dette arbeidet.
22.05.2013 kom det en pressemelding fra daværende oljeog energiminister Ola Borten
Moe. Den opplyste om opprettelsen av en gruppe kalt «Ekspertgruppe om et bedre organisert strømnett».
Elverkssjef Oddbjørn Samuelsen
ruppen ledes av Eivind Reiten, med advokat Kristian Bjella og professor Lars Sørgard som øvrige medlemmer. Den
støttes av et sekretariat ledet av departementet. Ekspertgruppen skal legge føringer for fremtidens nettstruktur. 31. oktober møtte DEFOs strukturutvalg Reitenutvalget.
Dette var et nyttig møte, og vi i strukturutvalget fikk inntrykk av at
vårt budskap nådde frem. Så gjenstår det å se om Reitenutvalget
vil ta hensyn til våre innspill i rapporten som skal leveres OED
(Olje- og energidepartementet) 30. april 2014.
G
NYANSATT VEDLIKEHOLDSARBEIDER: Trygve Giæver er vår nye vedlikeholdsarbeider. Han
er fra Havøysund. Tiltrådte stillingen 01.10.2013. Trygve har lang og allsidig praksis fra
byggebransjen. Bildet er tatt under arbeid på Ørretvannsdemningen.
et er blitt lagt ut påstander fra en del direktører i de store
energiselskapene om at vi, små og mellomstore everk,
ikke er i stand til å møte morgendagens utfordringer. Da
trekkes AMS- (smarte strømmålere) utbyggingen fram som en
av de store utfordringene. Dette sammen med nødvendige nettinvesteringer.
D
or oss er ikke AMS-utbyggingen noen stor utfordring, verken
økonomisk eller teknologisk. Allerede i dag nyter Repvåg
Kraftlags kunder fordelene med automatisk innsamling av
målerverdier. Her har vi kun et lite antall førstegenerasjons AMSmålere å skifte ut før vi tilfredsstiller myndighetenes krav. Våre
ansatte i måler-/tilsynsavdelingen har svært god kompetanse
innenfor fagfeltet.
F
år det gjelder reinvestering i nettet, er Repvåg Kraftlag i full
gang med å bygge en helt ny 22 kV linje/kabel fra Snefjord
til Havøysund. Linjedelen utføres av Nettbyggern fra Alta,
og kabeldelen av Nordkapp Maskin AS fra Honningsvåg. Dette er
en investering på 42 millioner kroner.
N
I
høst hadde vi en kundeundersøkelse som skulle gi oss en indikasjon på om vi opptrer slik dere kunder forventer. Tilbakemeldingene var overveldende. Repvåg Kraftlag oppnådde en
KTI på 75 poeng. Dette er helt i toppskiktet i bransjen, mye takket være merkantil avdeling som møter kundene først på telefonen eller i kundesenteret. I tillegg utfører våre montører et kontinuerlig vedlikehold av regional- og distribusjonsnettet planlagt
av våre nettingeniører. Mangler vårt selskap ressurser og kompetanse til å møte fremtiden? Som elverkssjef klarer jeg ikke å se
hvem andre som skulle gjort denne jobben bedre.
NYANSATT ADMINISTRASJONSSJEF: Eli Nilsen er vår nye administrasjonssjef. Hun tiltrådte
stillingen 1. august 2013. Hun har ansvaret for den merkantile delen av kraftlaget.
V
i har akkurat ridd av oss den første høststormen. I høyspentnettet oppsto det kun en feil på linja til Gjesvær. Feilen ble utbedret etter noen timer, mens vinden løyet litt.
Dette ble en grundig test av linjenettet før vinterstormene kommer på besøk.
T
il slutt vil jeg ønske alle våre kunder
god jul og et godt nytt år,samt en riktig fin førjulstid.
«
Oddbjørn Samuelsen
Elverkssjef
I høst hadde vi en kundeundersøkelse som
skulle gi oss en indikasjon på om vi opptrer
slik dere kunder forventer.
Arbeid på nylinja til Havøysund, her ved avgreining Elva i Snefjord.
REPVÅG KRAFTLAG
Kraftomsetning i et
profesjonelt nettverk
Torsdag 21. november 2013
For å kunne gi optimal service og gode leveringsforhold til strømkundene i
Nordkapp og Finnmark, ble
Ishavskraft etablert som et
samarbeid mellom fem
kraftlag i Finnmark og
Nord-Troms.
– Samarbeidet ble etablert sammen med Repvåg kraftlag, Alta
kraftlag, Luostejok kraftlag, Ymber (Nord Troms kraftlag) og
Hammerfest Energi, forteller elverkssjef Oddbjørn Samuelsen i
Repvåg kraftlag SA.
Før dette samarbeidet var et
faktum, gjorde Repvåg kraftlag
SA denne jobben selv.
– I fem år drev vi med kraftomsetning selv, inntil man innså at
risikoen for tap ble for stor. Vi var
heldige og tjente penger på kraftomsetningen, men markedet ble
mer krevende og vi hadde ikke
den rette kompetansen til å fortsette forteller Samuelsen.
Ansvarlig kraftleverandør
Ishavskraft er i dag, og har vært
det siden den gang, ansvarlig for å
levere ren energi til forbrukerne i
nord.
– Vi ønsket dette samarbeidet
for å få et profesjonelt selskap
som kunne handtere alt av kraftomsetning. Dette er det første
kommersielle selskapet som ble
etablert som følge av det nære
samarbeidet kraftlagene imellom.
I stedet for å la et kraftomsetningsselskap lengere sør, som for eksempel Fjordkraft, ta seg av vår
kraftomsetning, sørger vi gjennom Ishavskraft å ha en lokal verdiskapning i Finnmark.
En samfunnsbygger
– Vi ønsker å være en samfunnsbygger, så da er det helt naturlig å
få etablert et profesjonelt samarbeid i vårt eget fylke.
– Ishavskraft drives som alle
andre kraftomsetnings selskap
med overskudd som et mål. Selskapets resultater skapes også av
avtaler som vinnes i konkurranse
på den nasjonale arenaen. Kommuner, store hotellkjeder som
Rica og Choice, samt Statsbygg
er eksempler på slike kunder. Vi
er stolte av eierskap i en kraftleve-
HENGER I: Aleksander S. Øverli og Adrian Sjursen sørger sammen med sine kolleger i Repvåg Kraftlag SA for at alle strømkunder har
stabilt og sikkert nett.
randør som er konkurransedyktig
i hele landet og som pløyer overskuddet direkte tilbake til eierne.
Altså lokalsamfunnene som bruker Ishavskraft som kraftleverandør, forklarer Samuelsen.
– Dette er særdeles viktig for
oss, det å gi noe tilbake til samfunnet. Det er også viktig å tenke
på at jo flere som tenker lokalt, jo
mer kommer dette lokal samfunnet til gode.
Flere eiere
Samarbeidet innad i Ishavskraft
fungerer veldig bra, og Troms
Kraft har i ettertid kommet inn på
eiersiden.
Dermed er Ishavskraft en av de
største kraftleverandørene i landet.
– Etter hvert har Ishavskraft
fått en mer og mer klar miljøpro
fil, og i dag må alle kraftleveran
dører som skal levere kraft til Ishavskraft ha et eget miljøsertifikat
som viser at de leverer ren energi
fra luft eller vann.
– Dermed bidrar også kundene
til miljøet ved å bruke den rene
energien fra Ishavskraft, avslutter
LYS PÅ ROLVSØYA: Espen Johansen, Jan Magne Olsen og Adrian Sjursen har sørget for
Oddbjørn Samuelsen.
at det er blitt lys langs veiene på Rolvsøya.
3
4
REPVÅG KRAFTLAG
Tar læring på alvor
Torsdag 21. november 2013
I en bedrift er det
viktig med nyrekruttering. Det er
noe Repvåg Kraftlag
SA jobber med kontinuerlig.
Siden 2009 har Kim Even Lyder
vært fagansvarlig for lærlingene som
skal i jobb i Repvåg Kraftlag SA.
Dette er en jobb han synes er svært
inspirerende. Kunnskapen må føres
videre til nye generasjoner av montører.
– En bedrift som skal ha lærlinger
må ha en fagansvarlig forteller avdelingsingeniør på nett Kim Even Lyder.
Siden 2009 har han hatt det faglige
ansvaret for alle lærlingene som
skal innom Repvåg Kraftlag SA.
– Vi har hatt syv lærlinger siden
2009, og vi har vært fornøyd med
dem vi har tatt inn. Vi har intervju
runde før vi ansetter lærlinger. I tillegg har vi et godt samarbeid med
Nordkapp Maritime Fagskole og
VGS som gjør oss tryggere på at vi
får de beste lærlingene.
Vi har nå lærlinger med bakgrunn fra skolen her, som LOSA
elever og elever fra andre skoler i
eller utenfor fylket. Vi må også presisere at fraværet gjennom studier
teller mye når det gjelder personer
som vi tar inn som lærlinger.
i Repvåg Kraftlag er at de tør å
spørre, at de oppsøker informasjon
og er litt praktisk anlagt.
– Det er også greit å være klar
over at montøryrket er fysisk krevende i gitte situasjoner så som feilLegger opp løpet individuelt retting. Det er interessen for faget
-Alle er forskjellige, så man er som er det grunnleggende og de
nødt til å legge opp løpet individu- som er genuint interessert lærer
også mye fortere avslutter han.
elt for alle.
Det Lyder mener er aller viktigst
for en som skal inn og være lærling
I GARDEROBEN: Det er en mannsdominert arbeidsplass, men
Sigrid Jørgensen ble fort en av «gutta».
NY-ANSATT: Geir Morten Smikop, ny-ansatt lærling og Kim Even Lyder, fagansvarlig for lærlingene,
ser frem til læretiden som nå starter.
Klar for nye
utfordringer
Som ny-ansatt lærling
i Repvåg Kraftlag SA,
ser Geir Morten Smikop (27) frem til å
komme i gang.
– Jeg hadde lyst til å ta fagbrev
som energimontør, sier Smikop
som opprinnelig er fra Oppland.
Han og samboeren har flyttet
til Lakselv.
Smikop
skal
ha
sitt
arbeidsted på Repvåg Kraftlags
avdeling i Olderfjord.
– Jeg hoppet av denne utdanningen for noen år siden, og tok et
annet fagbrev, men følte nå at det
var på tide å gjøre denne delen av
utdanningen min ferdig, sier han
som på forhånd hadde hørt mye
positivt om Repvåg Kraftlag SA
som arbeidsgiver.
– Det er hyggelige folk her, og
dette er en ryddig arbeidsplass,
sier han som ikke bekymrer seg
for vinteren i nord.
Historiens første
Sigrid Jørgensen (23) er
den første kvinnelige
montør-lærlingen i
Repvåg Kraftlag SA sin
historie. Og hun
stortrives.
Sigrid Jørgensen hadde egentlig
planer om en karriere i det maritime miljø, men etter å ha vært utplassert på Repvåg Kraftlag SA
under utdanningen ved Elektro
linjen ved Nordkapp Maritime
Fagskole og vgs, endret framtidsplanene seg.
– Dette er rett valg, forteller Sigrid. Hun ville heller jobbe med
strøm på land.
Rett valg
– Etter utplasseringsperiodene var
jeg sikker, jeg trivdes godt med de
folkene som er her på huset og arbeidet er variert. Det er ingen
dager som er like.
– Jeg stortrives, og føler at man
er en av «gutta» sier den blide
damen og smiler.
Ingen særbehandling
Hun får så visst ikke noen særbehandling og må ta i de samme arbeidsoppgavene som gutta.
– Det kan være en utfordring
av og til, men det er det for alle
som er ny i faget. De som har ansvaret for oss, er flinke til å lære
fra seg og man får alltid svar når
man lurer på noe, slår hun fast.
– Jeg er veldig glad for at jeg
fikk mulighet til å ta læretiden
min her, det er ryddige og ordentlige forhold og vi lærer mye.
Flere og flere kvinner?
Jørgensen har stor tro på at det
blir flere kvinner innenfor elektroyrket etter hvert.
– Jeg regner med at flere jenter
får øyene opp for dette faget, jeg
håper i alle fall at det er plass til
meg her på Kraftlaget etter endt
læretid, avslutter hun.
REPVÅG KRAFTLAG
Torsdag 21. november 2013
5
VÆR TRYGG: I desember kommer representanter fra Nordkapp brannvesen og Repvåg kraftlag SA og banker på døren din for å se om du er brannsikker i eget hjem.
Landsomfattende
boligkontroll
3. til 5. desember
er det Brannvernuke,
og da kommer representanter fra Repvåg
Kraftlag SA og
brannvesenet på
døren din.
– I denne perioden skal vi oppsøke flest mulig husstander for
kontroll, veiledning og informasjon. Vi snakker ikke om et tilsyn
i vanlig forstand, vi ringer rett og
slett på døren og spør om vi får
komme inn, forteller Ingar Hermansen avdelingsleder i Repvåg
Kraftlag SA.
Med seg har han og Jonas
Johnsen, tilsynsingeniør og representanter fra brannvesenet.
Helt frivillig
– Er det slik at folk ikke ønsker å
slippe oss inn, så respekterer vi
det, sier Hermansen og fortsetter
– Dette er et tilsyn for huseiernes del og for deres egen
trygghet.
Brannvernuka er en årlig aksjon, som tar for seg el- og brannsikkerheten i de tusen hjem.
I år er Repvåg Kraftlag SA
med for første gang.
Service til huseierne
Disse frivillige kontrollene blir
utført i Havøysund og Nordkapp.
– Dette er viktig, forebyggende
arbeid hvor vi sjekker blant annet
elektriske apparater og anlegg,
rømningsveier, brannvarslerne og
ildsteder til huseierne. Vi ønsker
at folk skal ha fokus på brannsikkerhet og nå når det nærmer seg
høytid, er dette er veldig viktig
tema.
Julen er høytid både for kos og
branner.
– Vi håper dermed at så mange
som mulig slipper oss inn, sier
Hermansen.
Færre boligbranner i julen
etter landsomfattende aksjon
Antall utrykninger til boligbranner ble nesten halvert i forhold til
året før og var det laveste på ti år,
etter at kommunale brannvesen
og det lokale eltilsyn i desember
gjennomførte Aksjon boligbrann
2003 med røykvarslerdagen og en
landsomfattende boligkontroll.
Bakgrunnen for aksjonen var at
det hvert år omkommer i gjennomsnitt mellom 50 og 70 personer i branner her i landet – fire
av fem i boliger. Statistikk basert
på innrapportering til Direktoratet
for samfunnssikkerhet og beredskap fra politi og brannvesen avdekker at over halvparten av alle
boligbranner har sammenheng
med menneskelig atferd.
De kan med andre ord unngås
med større grad av aktsomhet.
Det er også slik at aktsomhet i
noen grad kan kompensere for
mange tekniske feil. Derfor er det
viktig at folk vet hva de skal forholde seg til, hva som er forbundet med størst risiko og at de
har fungerende røykvarsler.
Noe av strategien til samarbeidspartnerne sentralt var den
oppmerksomhet og bevisstgjøring
man regnet med at aksjonen ville
få også hos folk som ikke fikk
besøk av brannvesenet eller eltilsynet. Selve kontrollen var ellers
en frivillig sak for de som
uanmeldt fikk kontrollører på
døren, og litt spesielt var det at
myndighetene denne gang ikke ga
pålegg eller reaksjon dersom det
ble oppdaget feil og mangler.
Disse ble bare innrapportert for
føring av statistikk.
Kilde: DSB
6
REPVÅG KRAFTLAG
Torsdag 21. november 2013
Best i sin klasse
GJESVÆR: Et av mange steder hvor Repvåg Kraftlag SA har engasjement.
Repvåg Kraftlag SA kan slå seg litt på
brystet og være fornøyd med de gode
tilbakemeldingene de har fått fra sine
egne kunder.
Hvert år utfører TNS-Gallup på
oppdrag fra Repvåg Kraftlag SA
og de øvrige selskapene i Ishavs
kraft familien, en kundeundersøkelse for å kartlegge hvilke punkter
kundene mener at nettleverandøren kan bli bedre på.
– Vi er veldig fornøyd med resultatet av årets kundeundersøkelse, og av de 200 kundene som er
blitt spurt, ser vi at det er en økning på fire poeng i tilfredshet i
forhold til fjorårets undersøkelse,
sier elverkssjef Oddbjørn Samuelsen.
Siden vi startet med kundemålinger i 2005 har vi hatt et klart
mål. Vi skal ta signalene fra kundene, og gjennom dette bli bedre
på kundeservice. Det har han klart.
– Det har vært en jevn økning i
kundetilfredsheten blant våre
kunder, noe jeg kan takke kundene og våre ansatte for, sier Samuelsen.
service er det kundene setter høyest, og som de er mest fornøyde
med hos Repvåg Kraftlag SA.
Skal ikke sette ned nettleien
Nettleien blir ikke satt ned fortel
ler Samuelsen, selv om dette er
– Kundene skal vite at vi er her. det kundene er minst fornøyde
Vi er lokal og vi er tilstede, det med.
– Vi har høy nettleie, men vi
skal være vårt fortinn. Våre kunder vet at døren vår er alltid åpen,
og vi er snare på å finne løsninger
og være i forkant av eventuelle
problemer, sier Samuelsen.
Samuelsen mener at det er viktig for bedriften å vite hva kundene tenker, slik at de kan være i
forkant.
har også forferdelig mange mil
med nett som skal vedlikeholdes
og få kunder å fordele kostnadene
på. Vi har også store investeringer
å ta oss av på nettet de kommende
år. Vi kan selvfølgelig bli enda
bedre på å fortelle våre kunder
hvordan nettleien blir satt. I dette
kundemagasinet har vi en forklaring på hvordan nettleien settes,
og en mer detaljert informasjon
finnes på NVE sine nettsider.
– Denne undersøkelsen viser at
vi har ansatte som vet hvordan
man skal behandle kundene våre,
og det gjør godt å vite at kundene
er mye mer fornøyde, en misfornøyde, avslutter elverkssjefen.
Omfattende undersøkelse
Kundeundersøkelsen er omfattende, og består av 14 punkter
som kunden skal svare på. På 12
av disse punktene var Repvåg
Kraftlag SA over toppsjiktet.
– Vi ligger 11 poeng over gjennomsnittet på landsbasis, og kun
18 prosent av selskapene i Norge
ligger der vi er på øverste del av
skalaen. De som er mest fornøyde
er faktisk kvinner, og det er ikke
så verst at kvinnene liker oss, sier
Oddbjørn og smiler.
God kundebehandling
–Denne undersøkelsen gir oss
– Kundene våre er mest fornøyd en pekepinn, og vi bruker dette til
med kundebehandlingen de får, å løfte kvaliteten enda mer. Unog minst fornøyde med prisen, dersøkelsen viser at løsningsevne,
sier han.
kundeforståelse, informasjon og JUBLER: Alle de ansatte i Repvåg Kraftlag SA kan juble for gode tilbakemeldinger fra kundene.
REPVÅG KRAFTLAG
Torsdag 21. november 2013
7
Hvorfor har vi nettleie?
Mange lurer nok på hva nettleien er og det skal vi forsøke å forklare litt nærmere.
MIL ETTER MIL: Dette er et vakkert syn, og det er disse linjene som du får levert strømmen din gjennom. Bildet er tatt en vakker og sjeldent vindstille vinterdag i Olderfjord.
Repvåg Kraftlag sin primæroppgave er å sørge for at kraftleverandører, som for eksempel Ishavskraft, kan levere strøm til forbrukerne.
Vi eier, investerer og vedlikeholder linjenettet som frakter
strøm helt fram til ditt hus.
Vi bor i et fylke med store geografiske avstander, noe som gjør
at vi har mange kilometer nett
som skal vedlikeholdes og passes
på.
1100 kilometer strømnett
Vårt forsyningsområde er Nordkapp, Måsøy, Kokelv og helt inn
til Valdak i Porsanger. Forsyningsområdet gir oss varierende utfordringer i forhold til kyst- og
innlandsklima og for ikke å
glemme øyene i Måsøy.
Til sammen har vi cirka 1100
kilometer nett, en avstand som tilsvarer Bodø-Nordkapp.
Vi er et lite nettselskap med totalt 4300 nettkunder og nettet
overfører cirka 127 GWh til forbrukerne.
Vi produserer egen strøm i
Reinelva, og også produksjon på
Havøygavlen går over vårt nett, til
sammen overføres 108 GWh produksjon igjennom nettet.
Det norske folk bruker strøm
I Norge benytter befolkningen
mye elektrisk strøm til romoppvarming og oppvarming av tappevann. Selv oljefyrer og varmepumper mister sin funksjon om
det blir avbrudd i strømmen. Og
nettopp fordi befolkningen er helt
avhengig av strøm har Norges
vassdrags- og energidirektorat,
NVE, pålagt at vi skal arbeide
systematisk for å unngå unødven
dige avbrudd.
Det koster å ha så mye nett og
vedlikeholde dette, og store avstander krever kontinuerlig vedlikehold.
Gjennomregulert bransje
Hvordan kommer vi så fram til
nettleien?
Kraftbransjen er en gjennomregulert næring og blant mange
ting bestemmer også NVE vår
inntektsramme, altså hvor mye vi
får lov å tjene hvert år.
Utgangspunktet for rammen er
tidligere års vedlikeholdskostnader, avbruddskostnader (samfunnskostnader forbundet med
strømbrudd) og kostnadene for
det mest effektive sammenlignbare nettselskapet i landet.
dagens nivå.
Utjevningstilskudd
Repvåg Kraftlag fikk i år 8.7 millioner kroner i tariffutjevningstilskudd fra NVE. Det økonomiske
tilskuddet NVE fordeler er tildelt
av Stortinget for å redusere nettleien i områder av landet der forsyningsforholdene er vanskelige
og nettleien høy.
NVE har egne parameter for
utregning av utjevningstilskuddet
og de viktigste årsakene til høy
nettleie er stor avstand mellom
abonnentene og vanskelige geografiske forhold som påfører nettselskapene høye kostnader til investeringer og vedlikehold av nettet.
Vi håper forklaringen om nettleien gir noen svar på hvorfor den
er så høy som den er her hos oss.
Dette betaler du for:
Som vanlig husholdningskunde
betaler du følgende for strøm og
nett:
• Strømpris
• Nettleie (energidel + fastledd)
+ 1,0 øre/kWh til energifondet
(ENOVA)
Energidelen er nettprisen * det
du har brukt i fakturaperioden, inkludert i energidelen ligger ENOVA avgiften. Fastleddet er andel
av årsavgift i fakturaperioden og
skal dekke kraftlagets fastekostnader. Dette leddet burde i realiteten, og etter anbefaling fra NVE,
vært noe høyere.
Repvåg kraftlag har en av de
høyeste nettleiene i landet, dette
er noe ingen av oss er fornøyde
med. Vi jobber hardt for at denne
ikke skal stige ytterligere, og slik
det ser ut nå vil den holde seg på VEDLIKEHOLD: Her er Aleksander N. Øverlie høyt oppe i 66 KV linjen ved Sortvikhøyda.
8
REPVÅG KRAFTLAG
Torsdag 21. november 2013
REPVÅG KRAFTLAG
Torsdag 21. november 2013
9
Gir deler av overskud
ddet til sine kunder
Gjør det frivillige arbeidet lettere
ACTION: Skileikanlegget benyttes ofte, og me
ed en actionfylt trening får ungene også flere ferdigheter med ski på beina.
FOTO: IL STIL
FINNMARKS FLOTTESTE ANLEGG ?: I 2012 startet klubben sitt fem årige byggeprosjekt:
«Finnmarks flotteste vinteraktivitetsanlegg», allerede etter første år er ny stadion laget, garderobeanlegg og speakertårn bygget og de første oppgraderingene i løypenett og
skileikanlegg startet.
Byggerr ut for 11 millioner i Porsanger
GOD(E) HJELPER(E): Denne 6-hjulingen er en kjærkommen hjelper for Eval Arne Hansen og resten av dugnadsarbeiderne i Nordkapp
Alpindrift. Bak på sykkelen står Oddbjørn Samuelsen, elverkssjef i Repvåg Kraftlag SA, og Roger Sedeniussen, Destinasjon 71 *Nord, som
også kan kalles for gode hjelpere.
Å holde alpinanlegget i Nordvå
gen i god stand, krever sin mann.
Nå slipper de som jobber dugnad
å bære hundrevis av kilo opp og
ned bakken for at vi skal kose oss
på ski.
Det har lenge vært et ønske fra de
som er frivillige og jobber gratis i
alpinbakken i Nordvågen, at de
skulle få noe som kunne lette arbeidet de gjør.
– Batteriene som vaierne i heisene ruller på, må overhales hvert
tiende år. 10 master på ti år, eller
en mast i året pluss to batteri pr
mast, dette veier mange kilo og
tidligere har vi vært nødt til å
bære flere hundre kilo opp og ned
bakken i ryggsekker. Det sier seg
selv at dette er tungt, forteller
Eval Arne Hansen som er en av
primus motorene bak dugnadsarbeidet.
– En ting er opp, en annen ting
er ned, smiler han og vi kan jo
selv tenke oss hvordan det er å gå
ned en så bratt bakke med mange
kilo stål i sekken.
Opp heistraseen
– Fordelen med denne 6-
hjulingen er at den kommer seg
opp heistraseen, og dette sparer
oss for masse arbeid, masse gåing
og klatring, og ikke minst tunge
løft.
Nordkapp Alpindrift hadde
spart 80.000 kroner, men manglet
fortsatt 60.000 kroner for at
drømmen om et slikt arbeidsverktøy skulle bli en realitet.
Da kom Repvåg Kraftlag SA
og Destinasjon 71° Nord på
banen.
– Vi prøver jo i utgangspunktet
å selge våre varer til full pris, men
Nordkapp Alpindrift hadde ikke
alle pengene. De trengte den og
da ønsket vi å hjelpe til, sier
Roger Sedeniussen som da sponset 20.000 kroner på denne sykkelen som er en 2013 Sportsmann
800 Polaris til en verdi av 140 000
kroner.
–Vi tar alle servicene på denne
gratis, lover han.
Et godt tiltak
Sedeniussen understreker at alpinbakken er et meget bra tiltak,
noe hele familien kan benytte seg
av.
– Vi ønsker å støtte opp om
dette, for i utgangspunktet støtter
vi jo våre egne interesser ved å
støtte Nordkapp Alpindrift, sier
han som selv er aktiv i bakken om
vinteren.
Oddbjørn Samuelsen, elverkssjef i Repvåg Kraftlag SA, er helt
enig med Sedeniussen.
– Er det noe styret i RKSA ønsker å støtte, så er det slike tiltak
som dette. Dette tilbudet benyttes
av alle, både voksne og barn. Vi
ønsker å bidra lokalt, og driften
og vedlikehold av Nordkapp Alpindrift må vel kunne sies å være et
samfunnsnyttig formål.
Da kom RKSA på banen og tok
de siste 40.000 kronene.
Vil gi tilbake
– Vi viser at vi tilfører samfunnet
en merverdi med vår tilstedeværelse. Det er bare vi som bor her
som kan få ting til å skje, og hvis
vi selv ikke benytter oss av de tilbudene vi har, gjør ingen det. Vi
er alle avhengige av hverandre for
at ting skal gå rundt, sier Samuelsen.
– Det handler om å være lokalt
forankret, og vi er avhengige av at
vi lokalt støtter opp om hverandre.
Veldig fornøyd
Eval Arne Hansen er veldig fornøyd.
– Det blir lettere å få folk til
være med på dugnad når man
slipper å bære hundrevis av kilo
opp bakken. Gubbetrimmen blir
jo borte da, flirer Hansen og føyer
til at de kanskje må ha «feil» på
sykkelen en gang i året.
– Vi hadde ikke kunnet drive
denne bakken uten næringslivet i
Nordkapp, sier Hansen
– De strekker seg så langt de
kan hver gang vi trenger noe i
bakken her. Vi har varierende omsetning alt etter som hva som
ramler ned fra himmelen, sier
Hansen som aldri kan forutse
hvordan vinteren vil bli.
– Det er mye arbeid som blir
lettere nå, for alt vi må gjøre av
vedlikehold i alpinbakken veier
mye, og det er langt å gå til toppen, sier Hansen som på ingen
måte er lei seg for at han nå ikke
får årets «gubbetrim» unnagjort.
Uten støtten fra Repvåg
Kraftlag SA, hadde IL
STIL i Igeldas brukt mye
mer tid på å komme i
havn med sine prosjekter
og mye mer energi.
IL STIL i Igeldas i Porsanger bygger ut skianlegget sitt til å bli
den nye storstua for vinteraktiviteter i Porsanger.
Med en prislapp på cirka 11 millioner kroner, en byggetid på
seks år og over 10.000 dugnadstimer i bunn, er det et formidabel prosjekt idrettslaget har satt i gang.
Viktig for klubben
Selv om den primære finansieringen skjer gjennom «tippe-
midler», er Repvåg Kraftlag en meget viktig samarbeidspartner for klubben.
- STIL har fått 100.000 kroner i støtte fra kraftlaget fordelt
over de to siste år, disse pengene er i realiteten «spleisingsmidler» som igjen har utløst nærmere 150.000 kroner i statlig
støtte. Kraftlagets engasjement i prosjektet vårt har så lagt en
verdi på en kvart million. Det sier seg selv at det er uhyre verdifullot og vi er veldig takknemlig for drahjelpen vi har fått av
Det stookker seg!
Nå er man i gang med å fullføre
den nye lysløypa i Skipsfjorden,
og Nordkapp og omegn turlag har
tro på at den blir tent før jul.
– Vi er i full gang med å selge
stokker, og vi har solgt cirka halvparten av stokkene til nå, sier Eli
Nilsen i Turlaget.
Repvåg Kraftlag SA holder nå
på med å montere lys i alle stokkene, og man håper at lysene kan
tennes før jul.
Et økonomisk løft
– Dette har vært et økonomisk
løft for et lite turlag, sier Nilsen
som oppfordrer alle til å kjøpe seg
en stokk, eller deler av en stokk.
– Hvis innbyggerne støtter opp
omdette
d økonomisk, vil vi få lys i
løypa fortere, noe som vil komme
alle turglade på Magerøya til
gode
e.
De
et er lenge siden det var en
skikk
kelig lysløype på Magerøya,
den forrige var i Elvedalen, men
den er plukket ned for en stund
siden
n.
for Nordkapps befolkning.
– Uten gavene og sponsormid
lene vi har fått, hadde det ikke
vært mulig å gjennomføre dette
prosjektet, langt mindre gå i gang
med det, sier Bengt Altmann som
forteller at de oppfordrer både private og bedrifter til å kjøpe seg en
eller deler av en stokk i lysløypa.
Regulert som fritidsområde
– Skipsfjorden er regulert til fritidsom
mråde, og Nordkapp og
omeg
gn turlag ser på dette som et
satsingsområde. Vi vil etter hvert
få op
pp både båthus og naust der
inne, slik at vi kan ha båter der,
sier Nilsen som understreker at
dette
e er et godt rekreasjonstiltak
Julegave?
– På denne måten bidrar vi alle
KJØP EN STOKK:
sammen til at vi får en turløype,
Eli Nilsen og Bengt
også i mørketiden, sier han.
Altmann oppfordrer
alle turglade, både
– Kanskje dette er julegaven til
private og bedrifter,
den turglade som har «alt».
Det vil bli kjørt opp skispor i til å bidra slik at lysløypa kan tennes
løypen i vinter av Nordkapp og
før jul.
omegn turlag.
kraftlaget, sier «løypesjæf» Fred Persen i STIL.
Miljøprofil
Når anlegget er ferdig skal alle lyspærene i den 15 kilometer
lange lysløypa byttes ut med miljøvennlige lyspærer.
- Vi konverterer all flomlys til LED, her reduserer vi energiforbruket med 80% og dermed får vi også en miljøvennlig
profil på anlegget, avslutter Persen i STIL
10
REPVÅG KRAFTLAG
Torsdag 21. november 2013
REPVÅG KRAFTLAG
Torsdag 21. november 2013
11
«Strømlaus» raddio i 26 år
SLAPPER AV: Driftsleder i Havøysund, Geri Inge Hansen, slapper
av mellom slagene. Her er de i full gang med å reparere en skade på
strømledningen.
I 1991 gikk Radio Strømlaus på
lufta for første gang, og på de
26 årene som er gått siden den
gang har det blitt mange
sendinger for den strømlause
radioen.
Den aller første gangen Radio Strømlaus gikk på lufta, var under
musikkshowet i 1991.
– Det var et sabla uvær, og
strømmen viste seg å skulle være
borte en hel uke, forteller selveste
Kringkastingssjæfen, Raymond
Elde.
Elde er pådriver og initiativtaker, ildsjelen og radiomannen bak
både Radio Nordkapp og Radio
Strømlaus.
Ekstratjeneste for
strømkundene
– Vi laget denne ekstratjenesten i
samarbeid med Repvåg Kraftlag
AL (Som det var den gang) fordi
mannskapet som skulle reparere
feilene som oppsto i forbindelse
med strømbrudd, ikke skulle være
nødt til å bruke tiden på å svare på
spørsmål fra abonnenter som lurte
på hvorfor strømmen var borte,
når den kom tilbake og så slike
spørsmål, forteller Elde.
Problemet for Repvåg Kraftlag
var at informasjonsbehovet var
stort, og dette behovet så Elde sitt
snitt til å kunne dekke.
Ville gi kraftlaget «arbeidsro»
– Vi i radioen bestemte oss for å
gi folk den informasjonen de
trengte, slik at de slapp å kontakte
Repvåg Kraftlag og heller skru på
batteriradioen når strømmen ble
borte.
Dette initiativet i samarbeid
med Repvåg Kraftlag resulterte i
at mannskapene og de andre ansatte i kraftlaget slapp telefonstormen når strømmen gikk.
– De fikk den informasjonene
de trengte via radioen, sier Elde.
I dag har alle en radio i hus
med batterier i, og vi vet at når
strømmen går, så sitter han Raymond Elde der og forteller oss det
vi trenger å vite.
Startet i det små
– Den første tiden hadde vi veldig
enkelt utstyr, alt var på batteri,
men vi klarte å komme oss på lufta med de midlene vi hadde også
den gang, mimrer Elde og fortsetter
– Nyttårsorkanen i 1991 bidro
til at vi hadde en hektisk og lang
strømløs tid i radioen, men vi
bidro til at folk fikk den informasjonen de trengte og etter hvert er
radio Strømlaus blitt en helt naturlig del av vår radiohverdag.
Vinteren i 1992 var det mye
strømbrudd, og det var uker med
soneutkoblinger i områdene på
Magerøya. Radio Strømlaus var
ikke bare en informasjonskanal
for de som ble strømløse, men
også for familiene til de som ble
sendt ut for å arbeide med å reparere feilen. Dette var jo før mobiltelefon ble allemannseie og gav
nok de som satt hjemme mens
deres kjære var ute i stormen, en
trygghet. De viste hvor de var å
jobbet, for dette kunne vi på radioen fortelle.
Mer forberedt
– Da soneutkoblingene i 1992 ble
iverksatt, var vi på radioen litt mer
forberedt. Vi hadde oppgradert
utstyret og skaffet oss aggregat.
Dette bidro til at vi kunne sende
mer stabilt, tiltros for langvarige
strømbrudd, sier Elde.
Det var ikke bare informasjon
folk ville ha på radioen.
– Det samlet seg bestandig mye
folk her nede når vi hadde sendingene våre, for siden vi hadde
aggregat, så hadde vi også kaffe
og lys, flirer Elde som fikk Nordkapp Kommunes Kulturpris for
sitt «strømløs» arbeid i 1992.
GODT SAMARBEID:
Elverkssjefen og Kringkastingssjæfen
har hatt et godt samarbeid i mange år.
Artig med strømbrudd
– Vi hadde det veldig artig her på
radioen når vi hadde langvarige
strømbrudd, for vi kjørte på med
konkurranser i mellom informasjonen vi sendte ut til folket.
Påfunnet med Radio Strømlaus
var faktisk støtet til at lokalradioen vår fikk en helt unik posisjon i
samfunnet i Nordkapp.
– Strømbruddene bidro til at
radioen fikk en unik posisjon i
samfunnet vårt og ikke lenger
bare var lokalradio, men en radio
som var en stor del av folket og
for folket. Vi ble en informasjonskanal for folk når de virkelig
trengte dette, sier Kringkastingssjæfen og smiler.
Elde tør ikke tenke på hvor
mange timer han har brukt i mørket nede på radioen mens storm
og uvær har herjet ute.
Kommer aldri et strømbrudd
når man er klar for det
– Den store utfordringen med
dette er at strømbrudd kommer
når man minst venter det, gjerne
om natten eller når man sitter i
badekaret, flirer Elde som ikke
har tall på hvor mange ganger han
har hastet hjemmefra for fortest
mulig å kunne komme seg på lufta
med informasjon om hvorfor det
plutselig ble mørkt.
– Uansett hvor mye tid dette
har krevd av både meg og mine
kolleger på radioen, har det gitt en
enorm tilfredstillelse å kunne
fylle et enormt informasjonsbehov hos folket, og det er dette som
har vært drivkraften bak Radio Strømlaus.
De senere år har det blitt færre
og færre strømbrudd, og mindre
og mindre sendetid for Radio Strømlaus.
Mindre og mindre
strømbrudd
– Det har vært veldig lite sendinger for Honningsvåg sin del,
men vi har hatt en del for Skarsvåg, forteller Elde som på ingen
måte er lei seg for at strømmen
ikke forsvinner til stadighet lenger.
– Hvis strømmen går, så ringer
folk rett til meg. FØR de ringer til
Repvåg Kraftlag. Dette er med
andre ord inne i benmargen til
folk, og det går nesten på instinkt
hvor man skal ringe. Det er
ganske imponerende at folk klarer
å finne telefonnummer SÅ fort i
mørket, sier han.
Nå er kvaliteten på strømlinjene til Repvåg Kraftlag SA blitt
så bra, at strømbrudd er blitt sjelden vare.
Kan fortsatt bli langvarige
strømbrudd
– Det kan fortsatt oppstå strømbrudd, det skal ikke mer enn et
skred til, så kan vi ende opp med å
bli fri for strøm lenge. Det er
imidlertid ikke dårlige og gamle
linjer som vil forårsake det, men
fysisk påvirkning fra naturen, sier
han.
Raymond Elde oppfordrer folk
til å ha batterier i radioen, slik at
de skulle være klare om de behøver å lytte til Radio Strømlaus.
– Vi har inngått en samarbeidsavtale med Repvåg Kraftlag SA
hvor de hjelper radioen med senderne våre og de betaler for denne
informasjons tjenesten som Radio
Strømlaus skal være overfor
kraftlagets kunder.
Mye frivillige i arbeid
– Vi har også stor hjelp i Nordkapp Relæ-liga som også gjør
mye arbeid for oss med sendere
og master. Vi har satt opp utstyr
som er ment å skulle tåle en god
del, for dette skal fungere, selv i
orkan.
Elde forteller at han har lært
enormt om beredskap gjennom
Repvåg Kraftlag SA.
Beredskap hele året, døgnet
rundt.
– Vi på radioen har også beredskap, ulempe n er at siden vi er lite
folk, så er det jeg som til enhver
tid har bakvakten.
Elde har opplevd at det så vidt
har nådd å bli mørkt i pæra før
folk har vært på telefonen med
spørsmålet: Hvorfor gikk strømmen?
– Dette er egentlig forferdelig
morsomt, for man kan jo lure på
om noen tror at det er jeg som forårsaker strømbruddene i støytan,
sier han ironisk.
– Det tar noen minutter å finne
ut hva og hvorfor, sier Elde og
fortsetter med å fortelle om en
telefon han fikk fra en «søring»
for noen år siden. Strømmen var
gått og uværet herjet ute.
NEDFIRINGSKURS: De nye lærlingene i Repvåg Kraftlag SA er her på
nedfiringskurs i vakre Havøysund.
været så dårlig at ferga var innstilt, hvorpå søringen svarer «Javell ja» takker og legger på sier
Raymond som flirer så han rister
over minnet.
Strømbrudd på grunn av
strømmangel
De siste vintrene har strømbrudd
og soneutkoblinger vært i fåtall,
og disse strømbruddene har ikke
skyltes dårlige linjer men snarere
strømmangel i landsdelen.
– Det har skjedd også her i
Nordkapp kommune at Repvåg
Kraftlag SA har hatt planene over
soneutkobling klare for å koble ut
forbrukere for å spare på strømmen. Dette er noe som overhodet
ikke skulle vært lov i 2013, og vi
er meget sårbare her i nord om en
linje skulle ryke. Dette kan karak– Strømmen kommer
teriseres som at samfunnet svikter
med ferga
fordi det ikke klarer å levere nok
– Han ringte og lurte på når strøm til sine forbrukere hele
strømmen kom tilbake? Jeg svarte tiden, avslutter Elde
at strømmen kom med ferga, og
som han selv kunne se så var
NY LINJE: Lærling Sigrid Jørgensen i full gang med arbeidet som er gjort
med å trygge og bedre strømlinjene på Magerøya. Bildet er tatt ved «Duken» mot Skarsvåg.
12
Torsdag 21. november 2013
REPVÅG KRAFTLAG
Største satsingen i nyere tid
SIKKER LEVERING: Når den nye linjen er klar, er Havøysund sikret trygg og stabil levering av strøm til plassen.
Akkurat nå holder Repvåg kraftlag SA på med
oppgradering av 24 kV
linjen mellom Snefjord
og Havøysund. En jobb
som koster flerfoldige
millioner.
– Dette er faktisk den største investeringen i nyere tid, forteller prosjektleder Stein Bjørgulv Isaksen.
Oppgraderingen av linjen/
jordkabelen til Havøysund vil beløpe seg til omkring 40 millioner.
Isaksen vil ikke gå så langt som
å si at dette er den største investeringen i kraftlagets historie,
men i kronebeløp er det nok ikke
så langt unna sannheten.
– De tidligere linjene vi har
oppgradert har ikke kostet like
mye som denne 24 KV linjen/ kabelen på 30 kilometer. Forskriftene for bygging av nye linjer har
skjerpet kravene, og dette medfører høyere kostnader. Linjen går
i tillegg gjennom et utfordrende
område med hensyn på klima,
reindrift og avstand til veg.
Lokal arbeidskraft
De siste ni kilometerne av denne
linjen er jordkabel, og gravingen
av denne er det et firma fra Magerøya som står for, Nordkapp
Maskin AS.
– Vi har brukt lokal arbeidskraft, og dette synes vi er bra.
Den øvrige luftlinjen er det Nettbyggern, et Alta firma som tar seg
av.
– Dette er så lokalt som vi klarer å fordele arbeidskraften, sier
Isaksen.
Den gamle linjen til Havøysund ble spennings satt 20. juni
1956, og vi har de senere år hatt
mange feil på linjen.
Slitt linje
– Vi har hatt mange trådbrudd og
havari på master, og siden ingenting lever evig så vi at det var på
tide å bygge ny linje i samme
trase. Oppgraderingen gjør at vi
kan øke overføringsevnen. Linjen
er både forsyning for kundene på
strekningen Snefjord – Havøysund og reserveforsyning for
Havøysund, sier han. Ved feil på
hovedstrømforsyningen, 66 kV
linjen Snefjord – Havøysund vil
det nå være tilnærmet full reserve
via den nye linjen.
Linjen skal være ferdig i 2014
og vil gi Havøysund en ny og
bedre strømhverdag
JORDKABEL: Når kabelen er lagt i bakken, må resten av arbeidet gjøres for hand for å ikke skade kabelen.
REPVÅG KRAFTLAG
Torsdag 21. november 2013
13
Lyser opp i førjulstiden
LØSER FLOKENE: Montørlærlingene Erik og Sigrid løser sammen med Cato Kiil opp i flokene i julelysene før de skal henges opp.
I mange år har Repvåg Kraftlag SA tatt på seg
oppgaven med å lyse opp førjulstiden for innbyggerne i både Honningsvåg og Havøysund
I samarbeid med HHI i Honningsvåg er det nå kjøpt inn ny «julegate» til Storgata i Honningsvåg.
Denne skal henges opp i neste
uke og de som står for jobben er
spente.
– Årets julegate er helt ny, forteller Victor Jensen driftssjef i
RKSA.
Jensen forteller at denne var i
utgangspunktet utstyrt med glødepærer, noe som nå er forbudt.
– Vi har dermed skiftet alle
glødepærene om til ledpærer, en
jobb som tok litt tid og krevde en
del ressurser av RKSA. Det er
ikke mindre enn 800 pærer i julegatebelysningen og denne jobben
er utelukkende gjort av ivrige ansatte her på huset, sier Jensen fornøyd.
Hver pære koster 39 kroner, og
ganger man dette med 800 pærer,
så har man en god sum.
Sparer pæreskift
Å bytte til ledpærer vil også spare
RKSA for en del vedlikeholdsarbeid når julegaten er hengt opp,
for vi vet hvor vi bor, og spørsmålet er ikke hvis, men når stormen finner det for godt å «herje»
litt med lysene og dekorasjonene.
– Dette arbeidet er ressurskrevende, og vi legger ned mange
dager i arbeid både i Honningsvåg og i Havøysund i forbindelse
med opp og nedkobling av disse
lysene, forteller Jensen smilende
og fortsetter
– Så har vi selvsagt vedlikeholdet av dette, og vi har som mål
hvert år å holde lys i pærene frem
(Gammel) Ny-ansatt
til over julehelgen. Arbeidet blir
lagt merke til og vi håper det gir
innbyggerne i Honningsvåg og
Havøysund glede i en tid som ellers er mørk og kald.
Julestjernegate i Havøysund
I Havøysund blir åpningen av den
spesielle julegaten høytidelig
markert med slukking av alle
gatelys før tenning av julegaten.
Her består alle lysene av julestjerner som er koblet sammen med
gatelysene.
– Dette er spesielt og meget
flott å se, og dette pynter opp og
tilfører stemning i førjulstiden for
alle som bor i området, noe som
selvsagt også kommer oss til gode
sier Jensen.
Retter på flokene
Nå er det like før lysene skal
henges opp, og det arbeides med å
få rettet på «flokene». Denne jobben er det montørene og lærlingene som står for.
Alle vet jo hvordan fjorårets
julelys ser ut når de blir tatt frem,
og dette er ikke noe særlig annerledes. Det er bare forferdelig
mange flere meter med lys og kabel.
– Det er veldig artig at folk gir
tilbakemeldinger at de setter pris
på dette arbeidet, og det blir ikke
skikkelig jul uten julegata. Hverken i Honningsvåg eller i Havøysund, avslutter han.
Samarbeidet med HHI og huseiere i Honningsvåg, har pågått
siden slutten av 90 tallet.
TILBAKE: Det var bare å gå tvers over gata fra NYH for Bernt Jenssen, da han startet i ny
(gammel) jobb på Repvåg Kraftlag SA. Bernt Jenssen er ansatt som verneleder. Han har tidligere jobbet i bedriften i 22 år, og etter et opphold på noen år, hvor han har jobbet i Nordkapp Yrkesrettede Helsetjeneste, er han nå tilbake på gamle tomter.
InfraNord på rett vei !
14
REPVÅG KRAFTLAG
Torsdag 21. november 2013
REPVÅG KRAFTLAG
Torsdag 21. november 2013
InfraNords historie begynner å ta form, og firmaet
har nå lagt beslag på halvparten av
markedsandelene i sitt område.
Fiber til Nordkapp og Måsøy startet med etableringen av Ishavslink.
– Det var Repvåg kraftlag og
Alta kraftlag som gikk sammen
om denne etableringen i 2004. De
ønsket sammen å få bredbånd til
private og bedrifter. Den gang var
nettet levert i form av en radiolink, noe som var meget ustabilt i
vindfullt vær fordi denne måtte
treffe 100 prosent på det speilet
som skulle fange opp signalene.
Dette ble byttet ut når Telenor AS
bygget Kystfiber.
Siden Ishavslink fikk utbyggingen på innlandet fikk vi som
eier av Ishavslink mulighet å ta i
bruk kystfiberen. Dette satte i
gang et forprosjekt om fiberutbygging forteller daglig leder i InfraNord AS, Sigve Gusdal.
Bygget ut på tre år
I 2008 ble Ingar Hermansen ansatt i en prosjektstilling i Repvåg
Kraftlag, der han skulle se på muligheten for en fiberutbygging,
ikke bare til bedrifter, men også
til innbyggerne i de tusen hjem i
Honningsvåg og Havøysund.
Veien frem
Prosjekt arbeidet la grunnlaget for
etableringen av InfraNord as, og
allerede i oktober 2009 var fiberbedriften etablert som et datterselskap av Repvåg kraftlag.
–Ingar Hermansen og jeg la
grunnlaget for ideen, og arbeidet
frem beslutningsgrunnlag og la
det frem for Repvåg kraftlag sitt
styre. Styret tok avgjørelsen om å
etablere InfraNord as og fiber ut-
bygging i stor skala.
Selve grunnlaget for ideen var
basert på mulighet for avtapping
av fiberkabelen som Telenor hadde etablert, og at vi dermed kunne
tilby våre kunder fiber i Nordkapp
og Måsøy til en markedsbasert
pris, sier en engasjert Gusdal og
fortsetter
– Dette viste seg etter hvert å
bli en krevende utbygging, fordi
dette var det desidert største fiber
utbyggingsprosjektet i Finnmark
noensinne.
Vokser og blir bedre
Gusdal forteller at det har vært
noen «barnesykdommer» gjennom de første fire år i drift. Dette
er ikke til å unngå og med lokal
tilstedeværelse har feilene blitt
rettet opp raskt. Våres styrke er at
vi holder til lokalt. InfraNord AS
fortsetter å være aktiv på utbygger fronten forteller daglig leder i
InfraNord AS, Sigve Gusdal.
– Vi lærer hele tiden noe nytt,
og vi har erfart at den elektroniske utviklingen går i en rivende
fart. Vi har allerede byttet ut utstyr som vi ble fortalt skulle vare i
ti år. Dette har vi gjort for å kunne
tilby våre kunder enda bedre hastighet og et enda bedre produkt i
årene fremover.
Bytter elektronikk til det
beste for kunden
InfraNord as har dette året byttet
ut elektronikk i ut mot kunden
som leverer hastighet fra 1 GIG
til 10 GIG. Noe som gjør at våre
kunder har bedre kapasitet på internett enn konkurrentene våres.
– Våre kunders behov til has-
tighet har eksplodert, og vi var
nødt til å gjøre dette for at vi ikke
skulle få problemer med å levere
nok kapasitet til våre kunder, sier
han som uten tvil ønsker å gi kundene det de ønsker, og ikke minstbeholde kundene i årene fremover.
Forsker på høyere
hastigheter
Gusdal forteller at det forskes på
internett hastigheter i kystfiberen
på 100 GIG, noe han regner med
vil bli tilgjengelig for InfraNord i
Honningsvåg og Havøysund en
gang i fremtiden.
– InfraNord as har nå bygget ut
fiber til 1500 husstander i Repvåg
Kraftlag sitt forsyningsområde.
Dette er omtrent halvparten av
alle husstander. De har dermed en
solid markedsandel, og det stopper ikke der.
– Vi har nå bygget ut fiber til
Nordvågen, hele Honningsvåg,
Gjesvær, Skarsvåg og Kamøyvær
og holder nå på med å avslutte utbyggingen i Kokelv området, forteller Gusdal.
I Kokelv er det seksti husstander som til nå i løpet av få dager
får levert fiber.
Som mål å tjene penger
– Vi har jo som mål å tjene penger
på det vi gjør, men frem til nå har
fokus vært å få tilstrekkelig markedsandel for å kunne overleve
på lang sikt.
KRD finansiering i prosjektene
til Gjesvær, Skarsvåg og Kokelv
var avgjørende for at disse områdene realisert. Uten dette ville
det ikke vært økonomisk forsvar
lig å bygge her.
InfraNord har en forventning
om å levere et lite overskudd
i 2013. Fra 2014 og årene
fremover regner man med å kunne levere overskudd.
– Dette overskuddet forutsetter
at det blir lite vedlikehold på anlegget, og at kong vinter er snill
med oss. Så langt har vi hatt lite
vedlikehold grunnet dårlig vær,
noe som forteller oss at vi har et
godt anlegg.
Fremover
– Prosjektering av Olderfjord
med tilhørende campingplasser
og vestsiden av Porsanger står for
tur. Vi håper på at kunder stiller
opp i prosjektfasen også her. Det
er avgjørende at kundene stiller
opp for å få realisert de nye prosjektene som vi nå starter opp. Vi
blir å kjøre folkemøter i november og desember i år.
– Vi har spennende år fremfor oss
og vi er kommet for å bli forteller
daglig leder i InfraNord AS, Sigve Gusdal.
Produkter InfraNord leverer:
1. Internett fra 2 m/bits – 1 GIG
kan leveres til alle våre kunder.
Bedrifter kan få høyere og styres
gjennom Eltele AS.
2. TV fra Homebase
3. IP telefoni har vi fått Ibidium
AS til å drifte for oss. Det var en
endring vi gjorde i vår.
PÅ PLASS: Fiberen er nå koblet til i Gjesvær. Noe både utbyggere og ordfører var glade for. Fra venstre : Kristina Hansen, ordfører, Oddbjørn Samuelsen, elverkssjef, Cato Søderholm, Tom Wagelid og Magnus Nielsen.
GLADE SAMARBEIDSPARTNERE: InfraNord as,
Nordkapp kommune, Repvåg
Kraftlag og Relacom var representert da linjen til Skarsvåg
ble i vår.
FIBER TIL FOLKET: Denne kundesentralen forsyner store
deler av Honningsvåg med fiber.
15
REPVÅG KRAFTLAG
Gjør varsling enklere
PÅ BEFARING: Styret i Repvåg Kraftlag SA er på befaring ved Ørretsvanndemningen. Siden befaringen er en del utbedringer utført.
Er du kunde hos
Repvåg Kraftlag SA
og ikke har
registrert deg på
kunde-weben
deres?
Da er det lurt å
gjøre det.
HYGGELIG SERVICE: Kom innom for en hyggelig prat eller veiledning om hvordan du registrer deg på RKSA sin kundeweb.
Fra venstre: Gøril Vian, Gøril Storhaug, Ann Kristin Samuelsen, Inger Eriksen og Eli Nilsen.
Repvåg Kraftlag SA registrerer
alle sine nye kunder med både
epost adresse og mobilnummer,
dette gjøres for at de lettere kan
nå ut til alle sine kunder med
varslinger om kommende utkoblinger i nettet, samt å kunne holde
kundene fortløpende orientert om
hva som skjer.
– Dette viser seg å være en god
måte å nå ut til alle våre kunder
på. Vi ønsker jo å treffe alle slik at
alle får den informasjonen de
trenger fra oss. Dette bidrar også
til at vi får færre telefoner med
spørsmål til vårt sentralbord, forteller Victor Jensen i Repvåg
Kraftlag SA.
Alle skal ha beskjed
– ved utkoblinger i høyspentnett
er vi pålagt å varsle alle kundene
våre på best mulig måte, og vi har
sett at vi når flere når vi varsler på
SMS. Det er jo ikke alle som leser
de avisene vi annonserer i, og de
får dermed ikke med seg den informasjonen vi ønsker å formidle.
Vi oppfordrer dermed alle til å gå
inn på vår kundeweb rksa.no og
registrere seg med både epost adresse og mobilnummer, sier Jensen.
Dette gjelder også for kunder
som allerede er registrert, men
som enten har endret epost adresse eller byttet mobiltelefonnummer.
Spesielt hos bedriftskunder
mangler vi registrert info.
De kundene som ikke har mulighet til å gjøre dette på internett,
kan selvfølgelig ta kontakt med
kundeavdelingen
på
Repvåg
Kraftlag SA.