Transcript Sosialkontortjenesten i overgangen til NAV

Kristin Aasen, Gry V. Solstad, Inger Rambøl Kaspersen og Linn Elisabeth Vågen
Sosialkontortjenester i overgangen til NAV
- et landskap i kontinuerlig endring
Et fellesprosjekt mellom HUSKene i Midt-Norge, Stavanger, Agder og Oslo
HUSK – arbeidsrapport nr. 2/2010
ISSN 1890 – 7644
i
ii
Forord
Fellesprosjektet har pågått siden høsten 2007 og ble avsluttet i overgangen 2009/2010. Prosjektet har i stor grad vært drevet og utviklet av studenter og prosjektmedarbeidere knyttet til
de fire HUSK regionene i Norge, og for oss har dette arbeidet vært spennende, utfordrende,
utviklende og svært givende.
På vegne av arbeidsgruppen ønsker undertegnede å takke sentrale personer, som har vært viktige for at arbeidet til sist ble sluttført. Asbjørn Johannessen – leder HUSK Osloregionen,
Aase – Bø Rygg – leder HUSK Stavangerregionen, professor Anne – Marie Støkken – leder
HUSK Agderregionen - for å ha rekruttert prosjektmedarbeidere og for å ha opprettet kontakt
med kommunene som er representert i denne rapporten – og for deres innsats og støtte i forbindelse med skisse og søknad om Fellesprosjektets fase II og III.
Vi ønsker å rette en særlig takk til Therese Saltkjel – HUSK Osloregionen (2008), for arbeidet
med skisse og søknad om Fellesprosjektets fase II og III, og for å ha utviklet gode metodiske
redskaper til brukerkartleggingen og virksomhetsanalysen, samt formelle dokumenter vi har
benyttet i prosjektet. Vi ønsker også å takke professor Willy Lichtwarck for gode innspill og
vanskelige spørsmål, som førte oss videre i arbeidet.
En stor takk går til ledere og medarbeidere ute i kommunene som har vært tilknyttet Fellesprosjektet. Kristiansand, Kristiansund, Stavanger – bydel Eiganes og Tasta og Bærum kommune. Vi takker for åpenhet og godt samarbeid, og for deres tålmodighet med oss.
Sist, men ikke minst vil vi rette en takk til prosjektleder for HUSK, Edgar Marthinsen. Takk
for veiledning og ledelse, og for at du lot oss få bryne oss på dette prosjektet.
Denne rapporten er ført i pennen av Kristin Aasen, forskningsassistent ved HUSK MidtNorge. Aasen har vært den som har driftet Fellesprosjektet, og har samlet inn og redigert prosjektresultater og skriftlige bidrag fra Fellesprosjektet arbeidsgruppe:
• Inger Rambøl Kaspersen, prosjektkoordinator Osloregionen
• Linn Elisabeth Vågen, prosjektkoordinator Stavangerregionen
• Gry V. Solstad, prosjektkoordinator Agderregionen
Takk for samarbeidet!
Trondheim 30.07.2010
Kristin Aasen
iii
iv
Innhold
FORORD.............................................................................................................................................. III
Innhold............................................................................................................................................................. v
SAMMENDRAG ................................................................................................................................... 9
DEL
1
1 .............................................................................................................................................. 13
BAKTEPPE ............................................................................................................................... 13
Innledning ...................................................................................................................................................... 13
1.1
Fellesprosjektets design ........................................................................................................................ 14
1.2
Tidligere forskning ................................................................................................................................ 16
1.3
Rapportens videre oppbygging ............................................................................................................. 18
2
FELLESPROSJEKTETS FORPROSJEKT ............................................................................. 19
Innledning ...................................................................................................................................................... 19
2.1
Metodiske tilnærminger ....................................................................................................................... 19
Utvalg............................................................................................................................................................. 20
Økonomi ........................................................................................................................................................ 20
Milepælsplan ................................................................................................................................................. 21
2.2
Forprosjektets organisering og aktører ................................................................................................. 21
2008 – Prosjektutvikling og oppstart forprosjekt............................................................................................ 22
2009 – Gjennomføring av forprosjektet ......................................................................................................... 23
DEL
3
2 .............................................................................................................................................. 25
PRESENTASJON AV RESULTATER FRA FORPROSJEKTET ........................................ 25
Innledning ...................................................................................................................................................... 25
3.1
Presentasjon av systemnivå .................................................................................................................. 25
v
3.2 Virksomhetsanalyse Kristiansand kommune - Kristiansand sosialkontor .............................................. 26
3.2.1
Om Kristiansand kommune ................................................................................................................ 26
3.2.2
Kjennetegn ved levekårene i Kristiansand kommune ........................................................................ 27
3.2.3
Kristiansand sosialkontor- organiseringen 2003 - 2009 ..................................................................... 28
3.2.4
Økonomisk Sosialhjelp ....................................................................................................................... 29
3.2.5
Organisering av virksomheten ........................................................................................................... 29
3.2.6
Kartlegging i mottaket........................................................................................................................ 30
3.2.7
Hva er kontorets formål med kartleggingen? .................................................................................... 30
3.2.8
Hvordan er ansvar/oppgaver for kartleggingen fordelt? ................................................................... 30
3.2.9
Organisering av sosialkontoret .......................................................................................................... 31
3.2.10
Rollefordeling ut fra oppgaver ...................................................................................................... 32
3.2.11
Budsjett ......................................................................................................................................... 33
3.2.12
Årsverk .......................................................................................................................................... 33
3.2.13
Metoder i arbeidet ........................................................................................................................ 34
3.3 Virksomhetsbeskrivelse Bærum kommune Sosialtjenesten .................................................................. 34
3.3.1
Introduksjon til Bærum kommune ..................................................................................................... 35
3.3.2
Hva kjennetegner levekårene i kommunen? ..................................................................................... 35
3.3.3
Helse, sosial og omsorg ...................................................................................................................... 35
3.3.4
Økonomisk sosialhjelp ....................................................................................................................... 36
3.3.5
Organisering av kommunen og sosialtjenesten ................................................................................. 36
3.3.6
Organisasjonen i 2008 ........................................................................................................................ 38
3.3.7
Prosjekter ........................................................................................................................................... 38
3.3.8
Kartlegging ......................................................................................................................................... 39
3.3.9
Årsrapporter og faglig arbeid ............................................................................................................. 40
3.4 Virksomhetsanalyse Stavanger kommune – Eiganes og Tasta helse- og sosialkontor ........................... 42
3.4.1
Introduksjon til Stavanger kommune................................................................................................. 42
3.4.2
Hva kjennetegner levekårene i kommunen? ..................................................................................... 42
3.4.3
Økonomisk sosialhjelp ....................................................................................................................... 43
3.4.4
Brukeranalyse .................................................................................................................................... 43
3.4.5
Organisering av virksomheten ........................................................................................................... 44
3.4.6
Funksjonsbeskrivelse virksomhetsleder/helse- og sosialsjef ............................................................. 45
3.4.7
Funksjonsbeskrivelse fagleder sosialkontor ....................................................................................... 46
3.4.8
Skisse til intern organisering av NAV Eiganes og Tasta – struktur pr 151008 .................................... 47
3.4.9
Kommunal tjenestemeny ved NAV Eiganes og Tasta......................................................................... 47
3.4.10
Tjenestemeny ved Eiganes og Tasta helse- og sosialkontor.......................................................... 48
3.4.11
Litt om tiltak i Stavanger kommune .............................................................................................. 50
3.4.12
Strategi for oppfølging i NAV......................................................................................................... 51
3.4.13
Kartlegging .................................................................................................................................... 51
3.4.14
Hvordan er ansvar/oppgaver for kartleggingsarbeidet fordelt? ................................................... 53
3.5 Virksomhetsbeskrivelse Kristiansund kommune - enhet for inkludering ............................................... 54
3.5.1
Introduksjon til Kristiansund kommune ............................................................................................. 55
3.5.2
Hva kjennetegner levekårene i kommunen? ..................................................................................... 55
3.5.3
Økonomisk sosialhjelp ....................................................................................................................... 56
3.5.4
Brukeranalyse Enhet for inkludering.................................................................................................. 56
3.5.5
Prosjektkommunen Kristiansund – noen erfaringer .......................................................................... 56
3.5.6
”Enhet for inkludering - interimorganisasjon” ................................................................................... 57
3.5.7
Litt om tiltak i Kristiansund kommune – Enhet for inkludering ......................................................... 59
vi
3.5.8
3.5.9
Kartlegging og planarbeid interimorganisasjon ................................................................................. 60
Kristiansund kommune i overgangen til NAV .................................................................................... 61
3.6
Oppsummering av virksomhetsbeskrivelser .......................................................................................... 66
4
PRESENTASJON AV RESULTATER – INDIVIDNIVÅ ..................................................... 69
4.1
Presentasjon individnivå ....................................................................................................................... 69
4.2
Felles oppsummering brukerkartlegging ............................................................................................... 69
5
TEMA OG DISKUSJONER ...................................................................................................... 73
Innledning ...................................................................................................................................................... 73
5.1 Relasjon mellom veileder og bruker i NAV ............................................................................................ 73
5.1.1
Innledning .......................................................................................................................................... 73
5.1.2
Betydningen av relasjonen mellom veileder og bruker ..................................................................... 73
5.1.3
”En dør, en kontaktperson” ............................................................................................................... 73
5.1.4
Oppfølgingsarbeid og brukerkontakt i praksis ................................................................................... 74
5.1.5
Finnes all informasjon i dataverktøyet? ............................................................................................. 74
5.1.6
Hvorfor skjer endringer? .................................................................................................................... 75
5.1.7
Fra mottak til oppfølging.................................................................................................................... 75
5.1.8
Gode rutiner for overføring mellom veiledere?................................................................................. 75
5.1.9
Tilbakemeldinger fra brukere............................................................................................................. 76
5.1.10
Positive og negative aspekter........................................................................................................ 76
5.1.11
Oppsummert ................................................................................................................................. 77
5.2 ”Vågetorget” – et prekvalifiseringstiltak i Kristiansund kommune ........................................................ 77
5.2.1
Innledning .......................................................................................................................................... 77
5.2.2
”Vågetorget”- et prekvalifiseringstiltak ............................................................................................. 78
5.2.3
Lav terskel .......................................................................................................................................... 79
5.2.4
Tiltaks – og oppfølgingsarbeid på flere nivåer ................................................................................... 81
5.3 IKT i et kjønnsperspektiv ....................................................................................................................... 84
Innledning......................................................................................................................................................... 84
5.3.1
Stavanger ........................................................................................................................................... 84
5.3.2
Asker .................................................................................................................................................. 85
5.3.3
Kristiansand ........................................................................................................................................ 85
5.4.4
Kristiansund ....................................................................................................................................... 86
5.5.5
Data i et kjønnsperspektiv ................................................................................................................. 86
5.5.6
Et tenkt scenario ................................................................................................................................ 87
5.5.7
Data - tilgang ...................................................................................................................................... 88
5.6 Minoritetsperspektiv ............................................................................................................................ 88
Innledning......................................................................................................................................................... 88
5.6.1
Bakgrunn ............................................................................................................................................ 89
5.6.2
Språk, byråkrati, kulturforståelse og forventninger ........................................................................... 90
vii
6
viii
KONKLUSJON .......................................................................................................................... 95
Sammendrag
Innledning
HUSK 1 er et femårig forsøk for å utvikle nye, forpliktende og likeverdige samarbeidsformer
mellom forskning, utdanning, praksis og brukere i sosialtjenesten/Nav. HUSKs overordnede
mål er å bedre tjenestene for brukerne ved å styrke tjenestenes kunnskap og kvalitet. Det er
etablert fire regionale HUSK-prosjekter: I Agder, Midt-Norge, Osloregionen og Stavangerregionen.
HUSK består av mange små prosjekter, og HUSK-miljøene ønsket å utvikle et større felles
prosjekt som omfattet alle de fire HUSK-regionene. Arbeids- og velferdsdirektoratet har finansiert det som fikk betegnelsen Fellesprosjektet, der målet er å sikre forskningsbasert kunnskap om brukerne av sosialtjenesten i overgangen til og inn i NAV, herunder hvilke behov
brukerne presenterte, hvilke tjenester de ble tilbudt, hvilke verktøy og metoder som ble benyttet og hvordan de ulike tjenestene og ytelsene ble begrunnet rent faglig. Resultatet er publisert
i en større rapport, og dette er et sammendrag av rapporten.
Et gjennomgående spørsmål i hele prosjektet har vært hvorvidt vi kan få kunnskap om hva
som er gode praksiser i sosialtjenesten og NAV, sett fra de ansatte og brukenes ståsted. Vi var
særlig interessert i å undersøke innhold i arbeidet og måten en sikrer dokumentasjonen på.
Gjennomføring (metode)
Forskningsfokuset i Fellesprosjektet er både på brukerne (individnivå) og på sosialtjenesten
som virksomhet (systemnivå). Prosjektet ønsker å bidra til en vitenskapeliggjøring av praksis,
og å sikre bred empirisk kunnskap om brukerne av utvalgte sosialtjenester/NAVvirksomheter.
Ved å ta utgangspunkt i et utvalg sosialhjelpsmottakere ved ett kontor i hvert regionalt
HUSK-prosjekt, ønsket vi å undersøke hva som var skriftlig registrert informasjon og aktivitet
for hver enkelt bruker, og således hvilke spor vi kunne finne av brukernes kontakt med sosialkontortjenesten/NAV-virksomheten. Gjennom virksomhetenes saksbehandlingssystem registrerte vi bakgrunnsinformasjon for hver bruker kjønn, alder sivilstatus, hovedinntekt, tiltak
med videre. Det er samlet inn materiale til i alt 36 brukere.
Kort om innholdet i rapporten
I kapittel 2 redegjøres det for metodisk tilnærming og gjennomføringen. Kapittel 3 er en beskrivelse av virksomhetene som utgjør systemnivået i undersøkelsen, der vi ser på systematikken i arbeidet med brukerne. I kapittel 4 redegjøres det for brukerkartleggingen som er individnivået i vår undersøkelse.
Vi har registrert opplysninger om et mindre antall brukere som vi ønsket å følge fra sosialtjenesten i overgangen til og inn i NAV, for å få en oversikt over hva som skjer med brukerne og
1
HUSK er forkortelse for Høgskole- og universitetssosialkontor.
9
tjenestene, herunder tjenestenes verktøy og arbeidsmetoder. I kapittel 5 redegjøres det for
ulike fokus i de fire regionene som kom særlig til syne. I kapittel 6 tar vi opp noen sentrale
diskusjoner og erfaringer fra fellesprosjektets arbeidsgruppe. Fellesprosjektet har avkommet
mye skriftlig materiale, og mye av det har ikke fått plass i rapporten. HUSK Midt-Norge har
imidlertid et utførlig arkiv som interesserte kan bruke.
Kort om resultatene
Undersøkelsen av virksomhetene viser at de fire prosjektkontorene var svært ulike med hensyn til hvordan de var organisert og systematikken i brukeroppfølgingen. Det var imidlertid
flere fellestrekk i kontorenes oppfølging av brukerne:
•
Mottaksfunksjon. Målet i mottak var en screening av brukere i front. Oppgaver og
kartlegging var knyttet til å avklare behov og gi råd og veiledning. Det var vesentlig å
ikke samle inn flere opplysninger enn man hadde behov for, for å kunne avklare brukers behov og riktige tiltak eller henvisningsinstans. Kontorene hadde internt utviklede
kartleggingsredskaper i mottak som hadde et klart problemfokus.
•
Mer inngående kartlegging ble utført overfor bestemte grupper eller tiltak, basert på
rutiner ved kontoret og gjennom skjønnsmessige vurderinger i løpet av oppfølgingsperioden. Typisk gjaldt dette unge sosialhjelpsmottakere og i forhold til arbeidsretta tiltaksarbeid. Særlig KIS ble benyttet som kartleggingsredskap, og som hadde fokus på
både problemer og ressurser, og på prosesser og relasjoner.
•
Internt utviklede planredskaper ble brukt sporadisk og var ofte koblet opp mot fordelingsmøter og fagmøter på kontoret. Slik holdt kontoret oversikt over oppgaver, ansvar
og progresjon i brukeroppfølgingen. Typisk ble brukere kartlagt, og noen fikk tiltakseller oppfølgingsplaner samt at evalueringer sjelden ble brukt.
•
Eklektisk arbeidsmetode i brukeroppfølgingen. Ofte basert på den enkelte ansatts fagbakgrunn og erfaring, lovverk og kontorets rutiner. Typisk er arbeidsmetodene og
oppgavene forankret i lovverk – (økonomisk sosialhjelp), i konkrete tiltak (tiltaksarbeid som for eksempel ”Vågetorget” i Kristiansund kommune), eller i et fagbasert
team (eksempelvis oppfølging rus og psykiatri)
På individnivå er hovedinntrykket at type oppfølging syntes å være basert på brukers individuelle behov og saksbehandlers skjønnsmessige vurderinger. Gjennomgangen av journaler og
saksbehandlingssystemer viser at ikke er mulig å finne én sammenhengende historie om brukernes møte med sosialkontortjenesten og således få oversikt over brukeroppfølgingens metoder og systematikk. Kontorene opererte med flere og ulike datasystemer, og de utfører ofte
flere brukerrettede oppgaver i flere systemer slik at brukernes historier og kontorets arbeidsmåte og faglige vurderinger blir fragmentert og usammenhengende. Vi fant ikke systematiske
evalueringer av enkeltsaker eller av aggregert nivå. Dette bør kanskje være bli et satsingsområde dersom en tar mål av seg å utvikle en kunnskapsbasert praksis.
10
Saksbehandlingssystemene viste flere saker hvor kvinner var registrert som brukere, men under sine ektefellers navn. Sosialkontoret opererer med en hovedperson, som er mannen, for å
ha et system som skal forhindre at mann og kone søker hver for seg. Man ønsker å se familien
under ett. Når de er gifte har de også gjensidig forsørgelsesplikt ovenfor hverandre, og de blir
beregnet som ektepar etter sosialhjelpssatsene.
Hvis de blir skilt, blir historikken til begge lagret på mannen, mens konen fortsatt har sin ID
og blir registrert som egen hovedperson. Journalnotater, dokumenter, søknadshistorikk og
regnskapskort blir igjen på mannens ID fra den perioden hvor de var gift. Hva skjer hvis begge har vært i kontakt med sosialkontoret, og kvinnen fortsetter å være i kontakt, og mannen
blir selvhjulpen og passivisert? Da kan følgende skje:
1. Kurator er oppmerksom på det datatekniske i systemet, og får tilgang til mannens
journal. Da må han først aktiveres til tross for at han er passivisert og ikke har noe
med sosialkontoret å gjøre mer. En sosialkurator han ikke kjenner, eller har noe kontakt med, er inne i systemet og ser i hans journal med de sensitive opplysningene som
også er lagret der om han.
2. Kurator kjenner situasjonen, og klienten tror automatisk at sosialkontoret har alle opplysninger siden klienten har tilhørt kontoret lenge. Det aktuelle hendelsesforløpet man
var på jakt etter som lå tilbake i tid mens hun var gift, er så uklart at sosialarbeideren
ikke kan hente det igjen i hukommelsen. Man jobber derfor videre med saken som om
at man tror at alle opplysninger er fremskaffet med de konsekvensene det kan ha.
Man risikerer altså å ikke få tak alle opplysningene om kvinnen fordi all søknadshistorikk er
lagret på mannen.
Oppsummering
Målet med forprosjektet var å undersøke om det er mulig å lage et fag- og forskningsprogram
som kan sikre et bedre vitenskapelig grep om håndteringen av et mer aktivt og tiltaksorientert
og samlet sosialkontor/NAV.
Både virksomhetsanalysen og brukerkartleggingen viser at det er behov for, og mulig å utvikle, et fag-og forskningsprogram kan bidra til å sikre et bedre vitenskapelig grep om håndteringen av et mer aktivt og tiltaksorientert og samlet sosialkontor/NAV.
11
12
Del 1
1
Bakteppe
Innledning
HUSK-prosjektets langsiktige hovedmålsetting handler om å bidra til å skape mer forpliktende og likeverdig samarbeid mellom forskning, utdanning, praksis og brukere av velferdstjenester 2. Enkelte i HUSK anså derfor tidlig at det ville være vesentlig for HUSK som prosjekt
og forsøke å utvikle et større felles prosjekt som omfattet alle de fire HUSK regionene, og
således arbeide aktivt for at HUSK prosjektet skulle kunne utvikle en arena for likeverdig og
forpliktende samarbeid internt. Da dette prosjektet oppsto i HUSK i overgangen mellom 2007
og 2008, var det som en idé om at prosjektet skulle være en større undersøkelse som kunne
bidra til økt innsikt i sosialtjenestens virkeområde både i og utenfor NAV. Hovedmålet med
Fellesprosjektet var således å sikre forskningsbasert kunnskap om brukerne av sosialtjenesten
i overgangen til og inn i NAV i prosjektets involverte enheter. Herunder hvilke behov brukerne presenterte, hvilke tjenester de ble tilbudt, hvilke verktøy og metoder som ble benyttet
og hvordan de ulike tjenestene og ytelsene ble begrunnet rent faglig. Dette skulle danne
grunnlaget for å vurdere om det var mulig å utvikle et fag- og forskningsprogram som kunne
bidra til å sikre et bedre vitenskapelig grep om håndteringen av et mer aktivt og tiltaksorientert og samlet sosialkontor/NAV.
Et gjennomgående spørsmål i hele prosjektet har vært hvorvidt vi kan få kunnskap om hva
som er gode praksiser i sosialtjenesten og NAV, sett fra de ansatte og brukenes ståsted. Men
også vurdert ut fra mål om økt vitenskapelighet i brukeroppfølgingen. Dette stiller krav til
både innhold i arbeidet og måten en sikrer dokumentasjon som kan nyttes til å kontrollere og
studere mulige virkninger eller følger av de ulike innsatser. Men også vurdert ut fra mål om
økt kunnskapsbasert brukeroppfølging. Dette vil stille krav til både innhold i arbeidet og måten en sikrer dokumentasjon som kan nyttes til å kontrollere og studere mulige virkninger
eller følger av de ulike innsatser. Forskningsfokuset i Fellesprosjektet skulle såldes være både
på brukerne (individnivå) og på sosialtjenesten som virksomhet (systemnivå). Prosjektet søkte
på denne bakgrunn å bidra til en vitenskapeliggjøring av praksis, og å sikre bred empirisk
kunnskap om brukerne av utvalgte sosialtjenester / NAV- virksomheter.
Interessen for dette forskningsfokuset hang sammen med arbeids- og velferdsforvaltningen,
som ble etablert fra 1. juli 2006. NAV reformen er en politisk og organisatorisk reform som
innebærer en ny lokal førstelinje hvor tidligere statlige Aetat og Trygdeetat er slått sammen.
Den kommunale sosialtjenesten skal inngå i et partnerskap med stat med minimum økono2
Se for eksempel www.husk-midtnorge.no
13
misk sosialhjelp3. Reformen reiser dermed flere spørsmål ved fremtiden til sosialt arbeid i
den nye arbeids- og velferdsforvaltningen, både som fag og virksomhet. Hvilken betydning
vil reformen ha for faget sosialt arbeid, og arbeidet for og med marginaliserte brukere i en ny
felles førstelinje hvor det er et mål å endre arbeidsformene til medarbeiderne og deres møte
med brukerne? Vil reformen kunne innebære en usynliggjøring og problematisering av sosialt
arbeid og en del sosiale problemer 4? I Fellesprosjektet har vi på denne bakgrunn også hatt en
normativ målsetting om å bidra til en synliggjøring av sosialt arbeid i overgangen til NAV.
Blant annet bør det kanskje reises spørsmål om i hvilken grad ulike former for sosialt arbeid
inngår eller kan inngå i basiskompetansen hos medarbeiderne i NAV, og i hvilken grad det
kan anses for ”spesialistvirksomhet” bundet til medarbeidere med særlig kompetanse. Flere av
delprosjektene innenfor HUSK retter da også søkelyset mot slike eller tilgrensende problemstillinger, men i Fellesprosjektet ønsket vi å gjøre det med utgangspunkt i et større empirisk
materiale.
1.1 Fellesprosjektets design
Prosjektet skulle involvere alle aktørene i HUSK-miljøene (forskere, underviserte, praktikere
og brukere), men på ulike tidspunkter. Fellesprosjektet hadde i utgangspunktet et design som
delte prosjektet inn i tre faser:
Tabell 1: Fellesprosjektets faser
Fase I
Fase II
Fase III
Forprosjekt
Panelstudie
Utvikling, utprøving og evaluering av nye tiltak/metoder
2008 2009 2010 2011 2012
x
x
x
x
x
x
x
Fase I inneholdt forprosjektet og en forberedelse til en følgestudie i fase II og skulle primært
være en dokumentstudie. I fase I skulle vi registrere opplysninger om et mindre antall brukere.
Disse brukerne ønsket vi å følge fra sosialtjenesten, samt sosialtjenesten som system, i overgangen til og inn i NAV. Dette for å få en oversikt over hva som skjer med brukerne og tjenestene, herunder tjenestenes verktøy og arbeidsmetoder. Resultatene og erfaringene fra prosjektets fase I skulle danne grunnlag for å avgjøre på hvilken måte ansatte og systemperspektivet skulle innarbeides i prosjektets fase II.
I fase II ville vi gjennomføre en panelstudie der vi ønsket å følge i alt 500 brukere over to år i
de fire HUSKene. Første kartleggingstidspunkt (t1) skulle være en kartlegging der vi samlet
inn informasjon om levekår og sosioøkonomisk status, samt historikk om brukeres tidligere
3
Lovdata nettutgave: http://www.lovdata.no/all/tl-20060616-020-003.html (lastet ned 1.7.2010)
Reese, Randi (FO). Sosialfagets bidrag i NAV-reformen. Foredrag fra konferansen, Framtidsverksted for kvalitet i sosiale tjenester. Trondheim 14-16.4.2008.
4
14
kontakt med velferdsapparatet og dagens kontakt med velferdsapparatet, herunder hvilke behov de presenterer og hvilke tjenester og ytelser de mottar. Brukerne skulle deretter intervjues
to ganger ved hjelp av spørreskjema med et halvt års mellomrom (t2-t3). Etter to år ville vi ha
samlet inn utfyllende data om hvem brukerne er, deres presenterte behov, deres opplevelser av
hjelpen de har mottatt og de tjenestene og ytelsene de har mottatt. Vi ønsket også kunnskap
om hvem som kommer i arbeid, hvem som slutter å bruke tjenesten og hvem som blir gående
på forskjellige tiltak, samt hvem som blir værende igjen i sosialtjenesten. Det ville gjennom
dette designet også vært mulig å si noe om hva som kan forklare de ulike utfallene. Ved hvert
datainnsamlingspunkt ville vi parallelt foreta en beskrivelse av de involverte virksomhetene,
herunder organisering, rutiner, verktøy, metoder og beslutningssystemer.
I utarbeidingen av intervjuskjema i fase II skulle vi trekke veksler på resultatene fra fase 1 –
forprosjektet. I tillegg ønsket vi å gå i dialog med brukere for å utarbeide et spørreskjema som
også inkluderte spørsmål og fokusområder som brukerne av virksomhetene anså som viktige.
For å få utfyllende data/beskrivelser ville vi følge opp et mindre utvalg på 10-20 brukere med
kvalitative intervjuer innen nærmere definerte temaområder. I tillegg ville vi søke om å koble
registerdata (FD-trygd) for de 500 brukerne som deltok i undersøkelsen, herunder forløpsdata
for samme periode prosjektet gjennomføres om brukernes utdanning, demografiske opplysninger, arbeidssøkerinformasjon, inntekt, pensjoner, økonomsk sosialhjelp, midlertidige trygdeytelser med videre.
Fase III skulle bestå av utvikling, utprøving og evaluering av nye tiltak/arbeidsmetoder basert
på kunnskap om utviklingsbehov fra prosjektets fase I og fase II. Fellesprosjektets design var
slik basert på at hver fase skulle bygge på den foregående, samt at prosjektet skulle være et
samarbeid mellom brukere, praksis, utdanning og forskere. Innholdet i hver fase ville være
basert på de erfaringene og den kunnskapen vi fikk fra hver foregående fase og innspill fra de
deltakende aktører.
Uten å iverksette hele det foreslåtte tretrinnsprogrammet, fikk HUSK en bevilgning i 2007 for
å utvikle og gjennomføre et forprosjekt som skulle se på hvordan dette prosjektet kunne angripes og hvilke forskningsbehov som ville ligge i etterkant av en grundigere undersøkelse av
de utfordringer som antydes i det som er beskrevet overfor. HUSK Midt-Norge påtok seg å
lede utviklingen av et forprosjekt, i samarbeid med de andre tre HUSK-regionene. I 2008 ble
både det fullstendige tretrinnsprogrammet utarbeidet parallelt med utvikling og oppstart av
Fellesprosjektets forprosjekt. I 2009 ble forprosjektet gjennomført og avsluttet. Denne rapporten omhandler eksplisitt gjennomføringen og resultater fra Fellesprosjektets forprosjekt.
Det ble parallelt med datainnsamlingen i forprosjektet arbeidet med utvikling av design og
kostnadsramme for et større prosjekt. I dette arbeidet leide UIS inn bistand fra Nordlandsforskning ved Willy Lichtwarck. Han inngikk derved i møtevirksomheten omkring planlegging av en større undersøkelse. De kostnadsberegninger som ble gjort lå imidlertid langt utenom de bevilgninger som ville være mulig innenfor HUSK. Problemer med å få gjennomført
forprosjektet som bunnet i vansker med å få de rette medarbeiderne lokalt, og manglende kontinuitet i deltakelsen samt kompleksiteten i datainnsamlingen og logistikk knyttet til samar15
beid i fire regioner, medførte at prosjektet ikke lot seg rapportere innen de frister som direktoratet satte. Midlene som var innen rekkevidde inngikk derfor i den nye satsningen på fagutvikling i NAV som kom i gang i 2010. Det må vel også være riktig å si at det ligger en erkjennelse i at det var litt sent å realisere et fellesprosjekt såpass langt uti HUSK forsøksperioden – vi
var rett og slett for sent ute.
1.2 Tidligere forskning
Det er i de senere årene blitt gjennomført en rekke forsknings- og evalueringsprosjekter som
har studert sosialhjelpen og dens brukere. Forskningsfokuset har særlig vært innrettet mot
tiltaksarbeid 5, og flere studier har sett nærmere på effektene av slike tiltak 6. Store deler av
denne forskningen har vært innrettet mot enkelte grupper av sosialtjenestens brukere, særlig
langtidsmottakere av sosialhjelp 7. Deler av forskningen tilknyttet langtidsmottakere har blant
annet fokusert på levekår 8 9. Langtidsmottak av sosialhjelp blir i Norge sett på som et omfattende problem. Denne oppfatningen har hatt innvirkning på utforming av sosialpolitikken
hvor de viktigste politiske virkemidlene for å forhindre sosialhjelps-avhengighet har vært aktiv arbeidsmarkedspolitikk. Avhengighetsdebatten baserer seg på en frykt for at enkeltindivider blir fanget av velferdsytelser som mottakere på grunn av økonomiske insentiver. En mer
5
Gunnar Husabø og Jon Arve Nervik (2006) ved NTNU Samfunnsforskning AS, har på oppdrag fra Sosial – og
helsedirektoratet utarbeidet en rapport over forskning om tiltak for sosialhjelpsmottakere. Rapporten presenterer
18 norske og tre andre nordiske studier i tiden fra 1991 til 2005. Nettutgave:
http://www.shdir.no/vp/multimedia/archive/00019/Kampen_mot_fattigdom_19355a.pdf, lastet ned 9.4.2010. Se
også Kristin Aasen, Edgar Marthinsen og Gunnhild Vist (2010): ”Spørsmålet om virksomme elementer i tett
individuell og helhetlig oppfølging i NAV”. NTNU Samfunnsforskning AS.
6
Thomas Lorentzen (2007) ved Fafo, under tilknytning til Fami (Senter for studier av fattigdom, minstesikring
og sosial integrasjon), har på oppdrag fra Sosial- og helsedirektoratet, sammenfattet de siste to tiårs forskning på
sosialhjelpsdynamikk i Norge, i rapporten Kunnskapsstatus for sosialhjelpsforskningen, nettutgave:
http://www.shdir.no/vp/multimedia/archive/00022/famioppsummering2012_22199a.pdf, (lastet ned 10.4.2010).
Se også Espen Dahl 2003:”Does workfare work? The Norwegian experience”. International Journal of Social
Welfare, 12.
Thomas Lorentzen og Espen Dahl 2005:”What works for whom?” International Journal of Social Welfare, 14.
Espen Dahl og Thomas Lorentzen 2005:”Active labour market programmes in Norway”. Journal of European
Social Policy, 15.
Ivar Lødemel og Asbjørn Johannessen (red) 2005: ”Tiltaksforsøket: mot en inkluderende arbeidslinje”, HiO,
Oslo.
7
Se blant andre Sandra Lien og Øyvind Sivertstøl 2004; ”Langtidsmottak av sosialhjelp 2997-1999. Veier inn og
samtidige aktiviteter”. Notater 2004/89, Statistisk Sentralbyrå.
Grete Dahl, Anette Walstad Enes, Tor Jørgensen og Cassie Trewin (2006):
”Langtidsmottakere av økonomisk sosialhjelp” Rapporter 2006/13 • Statistisk sentralbyrå.
8
Funksjonsevne blant langtidsmottakere av sosialhjelp (Van der Wel m.fl 2006) er en spørreskjemaundersøkelse
gjennomført på oppdrag av, og finansiert av Sosial- og helsedirektoratet. Formålet med studien var å kartlegge ”funksjonsevnen” til langtidsmottakere av sosialhjelp, nettutgave:
http://www.shdir.no/vp/multimedia/archive/00011/Funksjonsevne_blant__11853a.pdf, (lastet ned 9.4.2010).
9
Elling Borgeraas 2006: ”Knapphetens økonomi”: nettutgave:
http://www.sifo.no/files/file63638_knapphetens_okonomi.pdf, (lastet ned 10.4.2010).
16
moralistisk oppfatning er en forestilling av at individer endrer sine normer og referanseramme 10.
Aktiveringspolitikk har lange tradisjoner i Norge og Skandinavia. Siden sent på 1950-tallet og
tidlig på 1960-tallet har det vært et overordnet mål å inkludere hele den voksne befolkningen i
arbeidsmarkedet. Attføringstiltakene i Norge er i dag omfattende i internasjonal sammenheng
og det satses stort på sysselsettingsprogrammer og kvalifiseringstiltak innrettet mot yrkeshemmede 11, herunder også sosialhjelpsmottakere, særlig gruppen langtidsmottakere 12. Dynamiske analyser av sosialhjelpens varighet 13gir imidlertid grunn til å anta at fokuset på langtidsmottak er blitt tillagt uforholdsmessig stor vekt av sentrale myndigheter og som en konsekvens i politikkutformingen. Sosialhjelp i de fleste tilfeller er en kortvarig ytelse slik lov om
sosiale tjenester intenderer. Det er i de senere årene også gjort noen studier på sosialt arbeid
hvor praksis og delvis brukerfokuset har vært fremtredende 14.
Forskning i sosialt arbeid i EU området og særlig i Storbritannia og Skandinavia har i de seneste årene tatt en dreining mot evidensbasert forskning (EBF) og praksis (EBP). I England
finner vi sentra som SCIE 15 og hjemmesider som: be-evidence-based.com. I Danmark har
dette best kommet til syne gjennom opprettelsen av Nordisk Cambell Center (NC2) 16, og i
Sverige gjør man i dag erfaringer gjennom konkret statlig satsing på utvikling av EBF og
EBP 17 i sosialtjenesten. Finland har opprettet flere sosiale klinikker og senter som Heikki Waris 18 og Mathilda Wrede 19, der begge har som mål å bidra til vitenskapeliggjøring av sosiale
tjenester og barnevern. Også i Norge etterspørres fra sentralt hold en mer vitenskapelig fundert praksisutøvelse på dette feltet, selv om EBF og EBP ikke kan sies å ha hatt samme nedslagskraft her som i de andre nordiske landene. Et unntak her er prosjektet ”Det nye barnevernet” som legger opp til en mer forskningsbasert utvikling i det kommunale barnevernets praksis gjennom et utbredt samarbeid mellom forskning, praksis og utdanning over flere år. I forarbeidet og planleggingen av HUSK-prosjektet i Norge ligger det en klar erkjennelse av at det
er behov for større undersøkelser som inkluderer mange brukere og flere ulike steder i landet
10
Thomas Lorentzen 2007.
St.meld. nr. 9 2006- 2007: Arbeid, velferd og inkludering.
12
Langtidsmottak av sosialhjelp defineres ofte som personer som har minst én periode med ”sammenhengende
mottak i seks måneder eller mer” (Van der Wel 2006).
13
Dahl og Lorentzen 2003; Lorentzen 2007.
14
Se Rita Elisabeth Eriksen 2007: ”Hverdagen som langtids sosialklient: mestring i et (bruker) medvirkningsperspektiv”. Doktoravhandling institutt for sosialt arbeid og helsevitenskap, NTNU. Edgar Marthinsen og Nina
Skjefstad (red)2007: ”Tiltaksarbeid i sosialtjeneste og NAV - tett på”. Universitetsforlaget. Anne Grete Jenssen
2009: ”Brukermedvirkning i sosialtjenesten. En studie av sosialarbeideres perspektiv”. Doktoravhandling institutt for sosialt arbeid og helsevitenskap, NTNU.
15
Social Care Institute of Excellence http://www.scie.org.uk/ (lastet ned 26.06.2010).
16
SFI Cambell: http://www.sfi.dk/Default.aspx?ID=432 (lastet ned 26.06.2010).
11
17
Kjerstin Wigzell: ”Utredare for kunnskapsutvikling innenfor sosialtjenesten, Socialstyrelsen”. Konferanse
Stockholm 14 og 15. november 2007 ved CKU = Sentrum for kunnskapsutvikling. Om statens målbevisste satsing på forskning på resultat og effekt. Støtte til evidensbasert forskning i Sverige gjennom øremerkede midler.
18
Heikki Waris institute: http://www.hel2.fi/waris/ (lastet ned 26.06.2010).
19
Mathilda Wrede institute: http://www.fskompetenscentret.fi/page13_sv.html (lastet ned 26.06.2010).
17
og som kan bidra til bedre innsikt i innholdet i arbeidet med brukere i sosialtjenesten og NAV.
Det ble ansett som betydningsfullt at en større satsning på fagfeltet, også burde inkludere et
program som kunne ha tyngde i det vitenskapelige feltet samtidig som det kunne bane vei for
mer anvendt forsknings og utviklingsarbeid, bl.a. med effektstudier. Fellesprosjektet, som en
større undersøkelse, tok utgangspunkt i disse perspektivene.
1.3 Rapportens videre oppbygging
I kapittel 2 redegjør vi for metodisk tilnærming og prosjektgjennomføringen av Fellesprosjektets forprosjekt i de fire HUSK-regionene. Her vil vi gi en oversikt over forprosjektets oppbygging, sentrale aktører og aktiviteter. Vi vil også presentere forprosjektets praktiske og
økonomiske rammer.
I kapittel 3 redegjør vi for virksomhetsbeskrivelsene som utgjør systemnivået i vår undersøkelse. Hovedmålet med virksomhetsbeskrivelsene var å danne et bilde av systematikken i arbeidet med brukerne ved sosialkontortjenester i 4 regioner i overgangen til og inn i NAV, og
for å etablere et godt samarbeid med de medvirkende NAV- virksomhetene /sosialtjenestene i
prosjektet.
I kapittel 4 redegjør vi for brukerkartleggingen som utgjør individnivået i vår undersøkelse.
Hovedmålet med brukerkartleggingen var å registrere opplysninger om et mindre antall brukere som vi ønsket å følge fra sosialtjenesten i overgangen til og inn i NAV. Dette for å få en
oversikt over hva som skjer med brukerne og tjenestene, herunder tjenestenes verktøy og arbeidsmetoder. Resultatene og erfaringene skulle danne grunnlag for å avgjøre på hvilken måte
ansatte og systemperspektivet skulle innarbeides i prosjektets fase II.
I kapittel 5 redegjør vi for ulike fokus i de fire regionene som kom særlig til syne under arbeidet med forprosjektet. De ulike regionene møtte NAV-reformen ulikt og til ulike tider, noe
som bidro til å løfte frem både likheter og ulikheter i de sosialkontor/NAV-virksomheter vi
oppholdt oss i, i en prosjektperiode fra overgangen 2007/2008 til 2010. Vi har samlet og oppsummert disse ulike fokus gjennom fire skriftlige presentasjoner.
I kapittel 6 tar vi opp noen få sentrale diskusjoner og erfaringer fra fellesprosjektets arbeidsgruppe. Dette er hovedsakelig basert på skriftlig materiale fra arbeidsgruppens arbeidsseminarer i 2009.
Fellesprosjektet har avkommet mye skriftlig materiale, og mye av det får ikke plass her. I
HUSK Midt-Norge finnes et utførlig arkiv for Fellesprosjektets aktiviteter og prosesser, for
spesielt interesserte.
18
2
Fellesprosjektets forprosjekt
Innledning
Målet med forprosjektet var å undersøke om det er mulig å lage et fag- og forskningsprogram
som kan sikre et bedre vitenskapelig grep om håndteringen av et mer aktivt og tiltaksorientert
og samlet sosialkontor/NAV. Dette gjennom å danne seg et bilde av systematikken i arbeidet
med brukerne ved sosialkontortjenester i 4 regioner i overgangen til og inn i NAV, herunder å
kartlegge kontorenes arbeid med kartlegging, planer og evaluering i brukeroppfølgingen. Blir
dette gjort systematisk? Hva blir registrert i systemene om brukerne? Formålet med forprosjektet var således å bli kjent med virksomhetene og utvikle design og relevante forskningsspørsmål til prosjektets fase to. En vesentlig innsats i denne perioden var derfor å etablere et
godt samarbeid med de medvirkende NAV- virksomhetene /sosialtjenestene slik at medarbeidere i kommunene/bydelene kunne fungere som medforskere i fase II og III.
2.1 Metodiske tilnærminger
De metodiske tilnærmingene for Fellesprosjektets forprosjekt som presenteres her, er hentet
direkte fra forprosjektets prosjektskisse som ble utarbeidet i 2008.
Forundersøkelsen vil være en kombinasjon av dokumentstudie og kartlegging hvor vi søker
å ”telle det som telles kan” for å fange opp ulike aspekt av det sosiale arbeidet som utføres
knyttet til enkeltbrukere. For det første vil vi beskrive de involverte virksomhetene ved å
gjennomgå årsrapporter, plandokumenter, sosialhjelpsstatistikk, organisering av virksomhetene med videre. Herunder ønsker vi å undersøke om, og i så fall hvilke, kartleggingsverktøy
som benyttes for å sortere/kategorisere brukerne. Videre vil undersøke om virksomhetene har
planverktøy som benyttes i den videre oppfølgingen. Vi vil danne oss et bilde av hvordan den
enkelte bruker kategoriseres og henvises videre til spesifikke tjenestetilbud.
Ved å ta utgangspunkt i et utvalg sosialhjelpsmottakere vil vi videre se på skriftlig hva som er
registrert informasjon og aktivitet for hver enkelt bruker, og se hvilke spor vi kan finne av
brukernes kontakt med sosialkontortjenesten/ NAV -virksomheten. Denne informasjonen vil
vi innhente på følgende måte:
•
Gjennom virksomhetenes saksbehandlingssystem vil vi registrere bakgrunnsinformasjon for hver bruker: kjønn, alder sivilstatus, hovedinntekt, tiltak med videre. I tillegg
vil vi undersøke om det er registrert individuell plan, og om det generelt er gjennomført kartleggings- og planarbeid knyttet til brukerne.
19
• Gjennomgå hvilke vedtak hver bruker har fått. Her vil vi telle antall vedtak innenfor
ulike område (for eksempel livsopphold, boutgifter, opphold på rusbehandlingsinstitusjon med videre, (se vedlegg 1, pkt 19).
Vi er særlig interessert i vedtak som ikke omhandler økonomisk inntektssikring og
hvordan vedtakene begrunnes.
• For å synliggjøre det arbeidet som ikke er vedtaksfestet vil vi gjennomgå mapper og
journaler, lese oss frem til og fortolke hvilke tiltak utover inntektssikring den enkelte
bruker har mottatt/gjennomført. For å sikre at alle fire regioner har tilnærmet det
samme ”blikket” vil vi registrere tiltakene i et standardisert skjema (se vedlegg 1, pkt.
20).
Våre analyser og tolkninger vil bli drøftet med de samarbeidende virksomhetene for å sikre
felles forståelse av hvordan det kartlagte arbeidet foregår og hva som er meningen med det.
Utvalg
Forprosjektet skal gjennomføres på ett eller to NAV/sosialtjenestekontor i hver HUSK region.
I samarbeid med NAV/sosialtjenestekontorene vil vi utarbeide en oversikt over antall brukere
som mottar kommunal midlertidig inntektssikring i form av kvalifiseringsstønad og sosialhjelp. Hensikten er å få en oversikt over totalpopulasjonen (omfang) av brukere i hver virksomhet.
Deretter vil vi gjøre et utvalg på 10 brukere fra sosialtjenesten som mottok økonomisk sosialhjelp i april 2008. Utvalget vil bestå av: 1) tre nye sosialhjelpsmottakere, 2) tre brukere som
har mottatt økonomisk sosialhjelp i inntil to år og 3) tre brukere som har mottatt økonomisk
sosialhjelp i over to år. Vi vil ha et utvalg som varierer med hensyn til varighet på kontakt
med virksomhetene. Utvalget skal trekkes fra sosialtjenestens klientlister etter nærmere definert fremgangsmåte. Vi ønsker også noen få eksempler på brukere som har mottatt omfattende oppfølging fra sosialtjenesten.
Økonomi
Forprosjektet er finansiert av en ekstrabevilgning på 1,5 millioner fra Arbeids- og velferdsdirektoratet. Hver region har fått kr 250 000,- for å ansette medarbeidere til å gjennomføre forprosjektet. HUSK Midt-Norge disponerer 750 000,- til ansettelse av prosjektmedarbeider og
til driftsmidler. Inntil 25 000,- kan benyttes per region for å kjøpe fri ansatte i datainnsamlingsperioden til forprosjektet.
20
Det skal utarbeides en prosjektskisse knyttet videreføringen av Fellesprosjektets fase II. Skissen søkes ferdigstilt i september 2008. Denne vil danne grunnlaget for en søknad om økonomiske midler fra Arbeids- og velferdsdirektoratet. Vi vil i denne skissen lage et budsjett for
hovedprosjektet.
Milepælsplan
Tid
Aktivitet
Ansvar
Resultat
Juni- september
2008
Prosjektskisse
forundersøkelse
Kristin/Therese
Koordinatorer
OK
Juli - september
2008
Prosjektskisse Fellesprosjektet
Invitasjon til praksisfeltet
Opprette/etablere kontakt
med praksisfeltet
Kristin/Therese
Koordinatorer
OK
Alle 4 regioner.
Ledelse og Koordinatorer
Alle 4 regioner
Koordinatorer og prosjektmedarbeidere
Prosjektledelsen
OK
Alle 4 regioner
Ledelse og koordinatorer
Alle 4 regioner
Koordinatorer og prosjektmedarbeidere
Desember
2009
September 2008
September/oktober
2008
Datainnsamling
Utgang september
2008
Ferdigstille prosjektskisse
Fellesprosjektet, søknad om
midler til dir.
Utgang oktober 2008 Evaluering/oppsummering av
resultatene
Medio november/desember 2008
Tilbakeføring av resultater til
praksisfeltet
2009
Desember
2008
Utviklet inn
i andre prosjekter
2.2 Forprosjektets organisering og aktører
I forprosjektets prosjektskisse ble det foreslått at prosjektorganisasjonen skulle deles inn i tre
nivåer: Prosjektledelse, prosjektkoordinatorer og prosjektmedarbeidere. Hvert HUSK skulle
være en prosjektorganisasjon med prosjektleder, forsker (prosjektkoordinator) og medforsker(prosjektmedarbeidere) fra hver deltakende kommune. Samlet fra de fire HUSKene skulle
disse personene utgjøre prosjektstabene i forprosjektet.
21
Prosjektledelsen i forprosjektet har bestått av prosjektlederne i de fire regionale HUSKprosjektene: Edgar Marthinsen HUSK Midt-Norge, Aase Bø-Rygg HUSK Stavangerregionen,
Asbjørn Johannessen HUSK Osloregionen og Anne Marie Støkken HUSK Agderregionen,
som har hatt ansvar for prosjektet i sin region, herunder kvalitetssikring av utvikling og gjennomføring av prosjektet, samt ansvar for rapportering til direktoratet og ekspertgruppa.
I forprosjektets prosjektskisse understrekes det også at prosjektet måtte forankres godt i ledelsen ved den enkelte virksomhet hvor forprosjektet skulle gjennomføres. Prosjektledelsen har
hatt ansvar for å opprette kontakt med ledelsen i praksisfeltet, rekruttere prosjektmedarbeider
og skape forpliktende avtaler.
Fire prosjektkoordinatorer har hatt ansvar for utvikling og gjennomføring av prosjektet i sin
region, og for etablering og vedlikehold av kontakt med praksisfeltet: Kristin Aasen HUSK
Midt-Norge som har samarbeidet med Kristiansund kommune – Enhet for inkludering. Therese Saltkjel (2008) og Inger Rambøl Kaspersen (2009) som har samarbeidet med Bærum
kommune sosialkontortjenesten, prosjektkoordinatorer HUSK Osloregionen. Linn Elisabeth
Vågen prosjektkoordinator Stavangerregionen, som har samarbeidet med Stavanger kommune
– Eiganes og Tasta helse og sosialkontor. Gry V. Solstad, prosjektkoordinator Agderregionen
som har samarbeidet med Kristiansand kommune sosialkontortjenesten. Dette har dannet arbeidsgruppen i forprosjektet. Arbeidsgruppen har avholdt en rekke møter og arbeidsseminarer
i forbindelse med forprosjektet.
I 2009 fungerte professor Willy Lichtwarkt som forskningsleder i Stavangerregionen, og hadde ansvar for å opprette og følge opp kontakt med praksisfeltet og prosjektkoordinator for
Fellesprosjektets forprosjekt. Han deltok også på møter og arbeidsseminar.
Regionene har forholdt seg noe ulikt til prosjektorganiseringen. I Midt-Norge har det i tillegg
til forskningsleder og prosjektkoordinator vært frikjøpt en prosjektmedarbeider i Kristiansund
kommune for prosjektperioden. I Osloregionen har det også vært arbeidet ut fra en slik struktur. I Stavangerregionen og i Agderregionen har prosjektkoordinatorene også påtatt seg oppgavene som prosjektmedarbeiderne var tiltenkt. De kunne gjøre dette fordi de gjennomførte
forprosjektet på sin egen arbeidsplass.
2008 – Prosjektutvikling og oppstart forprosjekt
I 2008 startet arbeidet med Fellesprosjektets skisser, etablering av arbeidsgruppe og forberedelser til oppstart av forprosjektet. I denne perioden møtte prosjektet flere utfordringer, særlig
i forhold til å opprette kontakt med og utarbeide forpliktende avtaler med kommunene. Det
var også utfordrende å danne en stabil arbeidsgruppe på tvers av de fire HUSK-regionene, noe
vi oppnådde først i årsskiftet 2008/2009. Noe av årsaken til at dette tok så lang tid syntes å
henge sammen med at NAV-reformen i dette tidsrommet var meget krevende for praksisfeltet
i form av at svært mange kommuner var i planleggings-eller etableringsfasen av reformen, og
22
mangel på tid og ressurser ble ofte forklart som årsak til at vi ikke fikk innpass, selv om prosjektet hadde økonomiske incentiver i form av frikjøp av ressurser til prosjektarbeid. Også der
hvor vi fikk startet opp i 2008 gikk arbeidet langsomt, og vi opplevde både utskiftinger av
ledere og medarbeidere, samt omorganiseringer og prioriteringer hvor forprosjektet ikke overlevde som prosjekt.
I løpet av 2008 tok prosjektet form, gjennom utarbeidelse av prosjektskisse til både forprosjektet og Fellesprosjektets fase II og III. For interesserte har vi lagt ved den formelle produksjonen fra denne perioden:
Vedlegg 2: Prosjektskisse Fellesprosjektets forprosjekt.
Vedlegg 3: Søknad om tilråding fra Norsk samfunnsvitenskapelig datatjeneste (NSD)
Vedlegg 4: Invitasjon til prosjektdeltakelse – kommunene.
Vedlegg 5: Forespørsel om deltakelse i forskningsprosjekt - brukere.
Vedlegg 6: Samtykkeerklæring – brukere.
Vedlegg 7: Kartleggingsskjema for virksomhetsbeskrivelse.
Vedlegg 8: Brukerkartlegging i fire regioner.
Vedlegg 9: Søknad og prosjektskisse fase II og III.
Vi minner også om vedlegg 1 som er registreringsskjemaet som ble benyttet til brukerkartleggingen.
I tillegg til den metodiske og praktiske utviklingen av forprosjektet ble det avholdt en rekke
møter og arbeidssamlinger i Fellesprosjektet i denne perioden. Oversikt over og referater fra
disse møtene og samlingene har blitt samlet i et arkiv hos HUSK Midt-Norge.
2009 – Gjennomføring av forprosjektet
I løpet av 2009 ble det etablert et mer forpliktende samarbeid med kommuner i de fire regionene og en mer stabil arbeidsgruppe i forprosjektet. Dette gav grunnlag for å gjennomføre
brukerkartlegginger og virksomhetsbeskrivelser. Hver enkelt region gjennomførte forprosjektet i henhold til prosjektskissen og de metodiske verktøyene som var blitt utviklet i 2008. Prosjektkoordinatorenes arbeidsgruppe hadde tre større arbeidssamlinger dette året hvor prosjektet ble drevet fremover og dokumentert.
Arbeidsseminar 1 ble gjennomført i Trondheim over tre dager – 8-10.06.2009.
Arbeidsseminar 2 ble gjennomført i Oslo over to dager – 15-16.10.2009.
Arbeidsseminar 3 ble gjennomført i Oslo over to dager – 3-4.12.2009.
Det siste arbeidsseminaret var avslutningen for prosjektkoordinatorenes arbeidsgruppe. Oversikt over og referater fra arbeidsseminarene har blitt samlet i et arkiv hos HUSK Midt-Norge.
23
24
Del 2
3
Presentasjon av resultater fra forprosjektet
Innledning
I del to vil vi presentere resultater og produksjon fra forprosjektets gjennomføring. Først vil vi
presentere forprosjektets systemnivå og virksomhetsbeskrivelsene som ble utarbeidet i samarbeid med de respektive kommunene som forprosjektets prosjektkoordinatorer samarbeidet
med i 2009. Deretter vil vi presentere forprosjektets individnivå og brukerkartleggingen som
ble gjennomført i samarbeid med forprosjektets samarbeidskommuner. Vi vil også presentere
fire ulike skriftlige bidrag fra de fire prosjektkoordinatorene. Disse bidragene ble utviklet underveis i prosjektperioden, som et resultat av at prosjektkoordinatorene opplevde at de beveget seg i høyst ulike kontorer som befant seg i høyst ulike faser av NAV-reformen. Over tid
kom det også til syne spesielle fokus eller særtrekk ved kontorene og vi ønsket å formidle noe
som kunne vise hvor forskjellig vi hadde opplevd kontorene vi samarbeidet med. To av prosjektkoordinatorene arbeidet med forprosjektet på egen arbeidsplass, og den ene av disse hadde et særlig interesseområde som hun ønsket å arbeide med i forprosjektet og som resulterte i
ett av de fire bidragene som blir presentert her.
3.1 Presentasjon av systemnivå
Forundersøkelsen skulle være en kombinasjon av dokumentstudie og kartlegging hvor vi søkte å ”telle det som telles kan” for å fange opp ulike aspekt av det sosiale arbeidet som ble utført knyttet til enkeltbrukere. For å operasjonalisere dette delte vi vårt design inn i et systemnivå og et individnivå. På systemnivå skulle vi beskrive de involverte virksomhetene ved å
gjennomgå årsrapporter, plandokumenter, sosialhjelpsstatistikk, organisering av virksomhetene med videre. Herunder ønsket vi å undersøke om, og i så fall hvilke, kartleggingsverktøy
som ble benyttet for å sortere/kategorisere brukerne. Videre ville vi undersøke om virksomhetene hadde planverktøy som ble benyttet i den videre oppfølgingen. Og vi ville danne oss et
bilde av hvordan den enkelte bruker ble kategorisert og henvist videre til spesifikke tjenestetilbud.
Prosjektarbeid på systemnivå handlet også i stor grad om å opprette et forpliktende og langsiktig samarbeid med de respektive samarbeidskommunene.
25
3.2 Virksomhetsanalyse Kristiansand kommune - Kristiansand
sosialkontor
Av Gry V. Solstad
Virksomhetsbeskrivelsen gjelder Kristiansand sosialkontor som blir en del av NAV kontoret i
Kristiansand i 2011. Virksomhetsbeskrivelsen vil ta utgangspunkt i situasjonen ved kontoret i
april 2008. Første del av virksomhetsbeskrivelsen vil gi en kortfattet introduksjon av Kristiansand kommune og levekår.
3.2.1 Om Kristiansand kommune
Kristiansand kommune er Norges femte største by og er fylkeshovedstad i Vest-Agder.
Pr. 01.01.09 hadde kommunen 80109 innbyggere. Areal totalt 277 km2 hvorav 36 km2 er
bebygd 20.
Bosetting 2008 21
Kommunen Fylket Landet
Befolkning per km2
Andel bosatt i tettbygde strøk. Prosent
306,8
25,1
15,7
95
78
78
Befolkningsstruktur 2008. Prosent
Kommunen Fylket Landet
Antall menn per 100 kvinner i aldersgruppen 20-39 år
Andel barn og unge 0-17 år
Andel eldre 80 år og over
Andel personer med innvandrerbakgrunn1, vestlig.
Prosent
105,6 105,4 104,0
23,8 24,5 23,0
4,2
4,5
4,6
2,4
2,3
2,4
9,1
6,5
7,2
1
Andel personer med innvandrerbakgrunn , ikkevestlig2. Prosent
20
21
Kilde: www.kristiansund.kommune.no
Kilde: Statistisk sentralbyrå: http://www.ssb.no/kommuner/region.cgi?nr=10
26
3.2.2 Kjennetegn ved levekårene i Kristiansand kommune
Kristiansand skiller seg ikke ut i forhold til landsgjennomsnittet på de fleste felt bortsett fra ett
område: Kristiansand ligger 2 % under landsgjennomsnittet i forhold til sysselsatte i alderen
15 – 74 år.
Det er videre en bykommune hvor store deler av arbeidsstokken er sysselsatt i tertiærnæringen.
Arbeid/inntekt
Kommunen Fylket Landet
Sysselsatte 15-74 år med bosted i kommunen. 4. kvartal 2007.
Prosent av befolkningen
Menn
Kvinner
Registrerte arbeidsledige som andel av arbeidsstyrken, årsgjennomsnitt. 2008. Prosent
Menn
Kvinner
Netto innpendling til Kristiansand. 2007
Andel uførepensjonister 16-66 år. 2007. Prosent
70
74
71
74
72
75
67
67
68
1,8
1,8
1,6
1,6
1,7
1,8
1,7
7 773
1,6
--
1,6
--
10,5
12,4
10,2
0,6
20,5
2,2
24,7
3,2
20,7
78,6
72,6
75,7
28,4
29,1
28,7
71,6
70,9
71,3
Sysselsatte med arbeidssted i kommunen, fordelt på næring 2007.
Prosent
Primær
Sekundær
Tertiær
Sysselsatte med arbeidssted i kommunen, fordelt på sektor. 2007.
Prosent
Offentlig forvaltning
Privat sektor og offentlige foretak
27
Helse, sosial og omsorg
Kommunen Fylket Landet
Andel barn 0-17 år med barnevernstiltak. 2008. Prosent
Sosialhjelpsmottakere per 100 innb. 20-66 år. 2008
Legeårsverk per 10 000 innb. 2008
Andel innb. 80 år og over som er beboere på institusjon. 2006. Prosent
Andel innb. 80 år og over som mottar hjemmetjenester. 2006. Prosent
3,9
3,5
4,1
3,4
4,0
3,5
9,0
9,5
9,2
13,4
13,5
14,3
35,8
36,9
37,0
Kilde: SSB22
Kommuneplanen for Kristiansand 2005 – 2010 sier noe om utfordringene kommunen står
overfor. Kristiansand skårer dårlig på samlet levekårsindeks og står ovenfor de samme utfordringer som landet for øvrig. Det er tendenser til marginalisering av enkeltgrupper og utvikling
mot et mer delt samfunn der særlig barn og unge fra inntektsfattige familier står i fare for å
oppleve sosial ekskludering.
Kristiansand har mange innbyggere som mottar offentlige ytelser som eneste eller supplerende inntekt. Den største bekymringen er unge mennesker som har problemer med å få jobb.
Andre grupper som bør ha høyt fokus er tunge rusmisbrukere og bosatte flyktninger.
3.2.3 Kristiansand sosialkontor- organiseringen 2003 - 2009
For å kunne si noe om den nåværende organiseringen av Kristiansand sosialkontor, er det viktig å se hvilke endringer som har vært i denne tjenesten i de siste årene.
I november 2003 var det en stor omorganisering i Kristiansand kommune. Da slo tre bydelssosialkontor seg sammen til ett stort sosialkontor som skulle håndtere brukere over 25 år. Det
ble opprettet et eget servicekontor, DuViTO, som også ble mottaket for gruppen brukere over
25 år. På sosialkontoret skulle sosialkuratorene som i hovedsak var sosionomer blir fristilt fra
økonomisk saksbehandling mens merkantilt personale ble rene økonomiske saksbehandlere.
Man jobbet i tospann på datoer, en kurator og en økonomisk saksbehandler.
Oppfølgingskuratorene ble igjen ute på bydelene mens sosialkontoret ble et bestillerkontor og
skulle ikke jobbe med oppfølging men koordinere og henvise brukere videre i tillegg til behandling av søknader og utbetale økonomisk sosialhjelp.
22
Kilde: Statistisk sentralbyrå: http://www.ssb.no/kommuner/region.cgi?nr=10 (Lastet ned 01.11.09).
28
01.04.08 ble kvalifiseringstjenesten en del av Kristiansand sosialkontor. De var tidligere en
egen enhet med egen enhetsleder.
01.01.09 ble det opprettet en såkalt kommunal sosialtjeneste, sosial og forebyggende tjenester
(SOFOT) som er den delen av sosialtjenesten som ikke skal inn i NAV i februar 2011.
I forbindelse med dette ble tre sosionomstillinger overført til SOFOT, som består av tidligere
oppfølgingsveiledere på bydelene og gamle ”RISK” som var rustjenesten i kommunen. Disse
ble samlokalisert i byen og ikke på bydeler lengre.
Det er 9 kuratorer igjen på sosialkontoret og de skal fortrinnsvis jobbe med arbeid og aktivitet
– og klargjøring for dette sammen med tiltakskonsulentene som kom fra kvalifiseringstjenesten. Sosialkontoret blir med dette ikke lengre et bestillekontor, men også et utfører kontor,
hvor kuratorene nå blir langt mer fristilt til å drive med oppfølging selv. De brukere som har
et omfattende og vedvarende rusproblem og er avklart i forhold til NAV blir nå overført til
SOFOT. Denne nye organiseringen minner langt på vei hvordan man jobbet på bydelene før
omorganiseringen i november 2003.
3.2.4 Økonomisk Sosialhjelp
Statistikk fra Kristiansand sosialkontor viser at:
-
Antall sosialhjelpsmottakere i 2007:1358
Antall sosialhjelpsmottakere som ikke mottok penger men kun annen hjelp: 528
Gjennomsnittlig stønadslengde i 2007: 5,3
Andel sosialhjelpsmottakere med stønad i 6 mnd. eller mer. 78 %.
Som en forklaring på det høye tallet på sosialhjelpsmottakere som mottar sosialhjelp i 6 mnd.
eller mer, kan det bety at klienter kommer seg fort videre over på andre ytelser enn sosialhjelp,
eller at de kun har supplerende hjelp. I teorien kan det bety at klienter ikke er lenge på sosialhjelp selv om tallet logisk sett indikerer det motsatte.
3.2.5 Organisering av virksomheten
Det er fire ulike enheter i kommunen som jobber etter lov om sosiale tjenester kapittel 5. –
økonomiske ytelser. Flyktningetjenesten, Ung – etat (ungdom mellom 18 og 25 år) Kristiansand sosialkontor (alle byens brukere over 25 år) samt DuViTO som er kommunens servicesenter samt mottaket i sosialtjenesten for brukere over 25 år.
Mottaket er integrert helse - og sosialsektorens servicesenter DuViTO. Der blir nye klienter
og klienter som har vært ute av systemet i 2 år eller mer, kartlagt og gitt sosialhjelp, råd og
veiledning dersom det er snakk om kortvarig hjelp (2 mnd.) Dersom klientene i mottaket etter
dette fortsatt er i behov av økonomisk sosialhjelp, eller har en problematikk som tilsier at
29
hjelpebehovet strekkes over tid, blir de overført til Kristiansand sosialkontor som ligger i
samme bygning.
3.2.6 Kartlegging i mottaket
Mottaket har et eget skjema tilknyttet mottak hvor det er standardiserte områder det spørres ut
fra med faste livsområder man ønsker kartlagt. Det er ett spørsmål knyttet til problemområder,
og ett om egne ønsker og mål. Det er ikke konkrete spørsmål om ressurser i skjemaet. Dette
fylles ut i mottaket og blir med når klienten blir overført til sosialkontoret.
Det ble gjennomført et intervju med fungerende leder av servicesenteret og en av sosionomene som jobber på DuViTO for utdyping av noen av spørsmålene.
3.2.7 Hva er kontorets formål med kartleggingen?
Før brukere kommer til samtale må de fylle ut et registreringsskjema. Dette er for å sikre at
brukeren er på rett sted både i forhold til rett kommune og rett kontor Mottaket i DuViTO er
tydelige på at de ikke er et ”arbeidsevnekartleggingskontor”.
De har vurdert at kartleggingsverktøyet KIS (Kartlegging i sosialtjenesten) ikke passer hos
dem da KIS krever mer langsiktig jobbing. Brukerne er som hovedregel i mottaket i 2 mnd,
men mottaket har dispensasjon til 6 mnd dersom det f.eks er en konkret dato hvor brukerne får
en ytelse fra NAV. Dette vurderes individuelt.
Mottaket ønsker en bredest mulig kartlegging, men brukeren skal ikke føle at han må ”vrenge
sjelen” sin for å få økonomisk hjelp. Brukerens ressurser kommer frem under samtalen. De tre
sosionomene som jobber i mottak er så erfarne etter mange år i mottak, at de sitter ikke med
skjemaet foran seg da de tror det kan virke begrensende i samtalen.
I mottakssamtalen forsøker de få belyst de områder som er i skjemaet. Drømmer og muligheter kommer som regel frem i løpet av samtalen i forhold til ønsket utdanning osv. Det er også
mye informasjon som skal formidles i en mottakssamtale. De er tydelige på at det er ikke alltid er like lett å holde fokus dersom brukeren er i kaos og må ha en del ryddet av veien for å
kunne klare å finne veien videre. Mottaket har et ”snu” fokus og et fokus på muligheter. Se på
andre alternativer i NAV, i husbankens regelverk, kemnerkontoret osv, og gir råd og veiledning ut fra dette.
3.2.8 Hvordan er ansvar/oppgaver for kartleggingen fordelt?
Dersom klienten har omfattende problemer, og man vet at brukeren vil ha behov for videre
oppfølging, kontaktes sosialkontoret etter en enkel kartlegging i mottaket og klientforholdet
starter på sosialkontoret.
Dersom man blir overført fra en annen kommune og har f. eks ansvarsgruppe, kan man kontakt med sosialkontoret direkte, men disse henvendelsene går som oftest veiene om mottaket.
30
Mottaket tar den første kartleggingen, og med informasjon og rådgivning. Det er ikke alle
ting det er naturlig å spørre om og for brukeren er det ikke alle ting det er naturlig å fortelle
om ved de første møtene i følge intervjuet.
3.2.9 Organisering av sosialkontoret
Kristiansand kommune har en helse og sosialdirektør. Under finner vi en rekke enhetsledere,
bla. enhetsleder på sosialkontoret og DuViTO.
Organisasjonskart for hele Helse- og sosialsektoren:
Enhetsleder på sosialkontoret er øverste leder på kontoret. Lederen har det overordnede administrative og faglige ansvaret for virksomheten. De ansatte på sosialkontoret har ulike faggrupper og har dertil ulike roller. Økonomiske saksbehandlere, tiltakskonsulenter og sosialkurator/fastkurator. I tillegg er merkantil personale som bl.a. har ansvar for innkreving av refusjoner samt skrankepersonale. Det er to avdelingsledere.
I april 2008 var Kvalifiseringstjenesten (det kommunale tiltakskontoret) akkurat blitt en del av
Kristiansand sosialkontor selv om den formelle samlokaliseringen ikke var gjort.
31
Da så organiseringen slik ut:
I juni 2008 gikk enhetsleder for sosialkontoret over i ny jobb og ble erstattet av den som hadde fungert som enhetsleder for kvalifiseringstjensten. Sosialkontoret skal nå tilpasse seg den
fremtidige organiseringen i NAV og forbereder organiseringen av SOFOT 1. januar 2009 den kommunale sosialtjenesten som ikke skal inn i NAV.
Fra første januar 2009 ble kontoret delt i to team etter dato 1-15 og 16 – 31.
På disse teamene var det ansatte fra de tre faggruppene som jobber med brukerne.
Fra 15. august 2009 blir disse teamene omgjort til mindre team, 6 datoer på hvert team, men
med samme rollefordeling.
3.2.10 Rollefordeling ut fra oppgaver
Sosialtjenesten i Kristiansand synes å være noe fragmentert. Ulike oppgaver som er hjemlet i
lov om sosiale tjenester kapittel 4 som f.eks støttekontakt og boliger (§ 4-5) er lagt til EBT.
Boligtjenesten.
Kapittel 5 og 6 er igjen ved sosialkontoret samt § 4-2 d (plass i institusjon eller bolig med
heldøgns omsorgstjenester da tjenester knyttet til rusmiddelmisbrukere, alderspensjonister og
sykdom tar EBT Bolig seg av.) Også innad på sosialkontoret er det en inndeling ut fra hvilke
oppgaver som ligger til den enkelte faggruppe.
32
• Økonomiske saksbehandlere behandler søknader etter kapittel 5 i Lov om sosiale
tjenester. De skal også ta enkle gjeldssaker og bidra til å forberede saker for gjeldsrådgiver. Råd og veiledning.
• Kuratorer hjelper brukere etter kapittel 6 i Lov om sosiale tjenester, koordinerer ansvarsgrupper, bidrar til samarbeid, samtaler med det meste som ikke har med penger å
gjøre men også økonomisk råd og veiledning. Oppfølging av sine brukere eller kobler
på den riktige hjelpen. Akuttarbeid i kriser med brukere tilknyttet sosialkontoret.
• Tiltakskonsulenter: Bistår brukere i forhold til tiltak og kontakt med NAV arbeid, føler opp brukere som er i tiltak. Gjerne i samarbeid med kurator. Finner praksisplasser
og lager avtaler med arbeidsgivere.
•
Nettbankforvaltere: Forvalter pengene til den enkelte bruker som i utgangspunktet er
selvhjulpen. Det kan være frivillig eller at brukeren er på tvungen forvaltning om brukeren er ute av stand til å disponere egne midler.
3.2.11 Budsjett
Budsjett varierer i løpet av året, for eksempel pga utviklingen i klienter, dvs. går sosialkontoret mye i pluss kan budsjettet bli redusert i løpet av året for å flytte pengene til enheter i helseog sosial som har problemer med å holde sitt budsjett.
For å få sammenlignbare størrelser oppgir økonomikonsulenten størrelsen på det årets budsjett
slik det ble laget høsten før, det vil si det som kalles budsjettrammen for året.
2007: kr 54 055 000 (sosialhjelp tjeneste 28100 inkludert rusomsorg).
2008: kr 47 284 000 (sosialhjelp tjeneste 28100 inkludert rusomsorg).
2009: kr 49 295 000 (sosialhjelp tjeneste 28100: kr 45 902 000 + rusomsorg kr 3 393 000).
3.2.12 Årsverk
31.12.2007: 36,45 (kurator 11,4 saksbehandlere 11,65 tiltakskonsulentene var da i Kvalifiseringstjenesten som økonomi/personalkonsulenten ikke har tall for).
April 2008: 36,55 (kurator 11,0 saksbehandlere 12,15, tiltakskonsulenter som ovenfor).
Juli 2009, og da er 7 stillinger fra tidligere Kvalifiseringstjenesten med, og 3 kuratorer er avgitt til SOFOT: 42,3 (kuratorer 9,0 saksbehandlere 11,4 tiltak 6,6).
De 3 nettbankstillingene er med i totalantallet, men ikke regnet med som saksbehandlere.
33
3.2.13 Metoder i arbeidet
Enhetsleder svarer på hvilke metoder sosialkontoret jobber etter som følgende:
Det er ingen klar metode man jobber etter, her jobber man eklektisk og bruker den metode
som er hensiktsmessig ut fra den situasjonen brukeren er i. Brukere er ingen ensartet gruppe
og man må derfor ha ulike tilnærminger ut fra problematikken og ut fra hvilken faggruppe
som jobber med vedkommende.
Ett av målene med jobben er som oftest at brukeren skal bort fra sosialhjelp og over i jobb
eller annen ytelse fra NAV. Sosialkontoret følger opp brukere som ikke får økonomisk sosialhjelp også, så kontoret har mer enn et økonomisk perspektiv å jobbe etter.
Generelt mener enhetsleder at man kan si at de ansatte på sosialkontoret er løsningsfokuserte,
har fokus på samarbeid og ser på relasjoner som en verdi. Kuratorene jobber ut fra ansvarsgruppemetodikk, koordinatorrolle og tverrfaglig samarbeid som en egen metode. Videre jobber de ansatte på sosialkontoret med å koble på riktig type hjelp enten det er rusbehandling,
yrkesrettet attføring eller gjeldsrådgivning.
Man etterstreber å ansvarliggjøre brukerne i forhold til de valg de tar, slik at det blir en
type ”konsekvenspedagogikk” som i hovedsak kommer tydeligst til uttrykk i forhold til penger og vilkårsetting.
Kilder:
SSB: http://www.ssb.no/kommuner/region.cgi?nr=10
Interne statistikker
Kommuneplanen 2005 – 2010
www.kristiansund.kommune.no
3.3 Virksomhetsbeskrivelse Bærum kommune Sosialtjenesten
Av Inger Rambøl Kaspersen
Virksomhetsbeskrivelsen gjelder Bærum kommune Sosialtjenesten. NAV Bærum ble etablert
09.06.2009. Fellesprosjektet har satt april 2008 som statusdato for brukerundersøkelsene.
Virksomhetsbeskrivelsen vil ta utgangspunkt i situasjonen i april 2008, og noe av perioden
framover mot etableringen av NAV.
Bærum kommune har valgt en minimumsløsning og holdt deler av sosialtjenestens arbeid
utenfor NAV-samarbeidet. Første del av virksomhetsbeskrivelsen gir en kort introduksjon til
Bærum kommune og levekår basert på opplysninger fra Statistisk sentralbyrå.
34
3.3.1 Introduksjon til Bærum kommune
Bærum kommune ligger i Akershus fylke på Østlandet. Sandvika er kommunens administrative sentrum. Bærum grenser til kommunene Oslo, Nesodden, Asker, Lier og Hole. Bærum
har et areal på 191.3 kvadratkilometer.
Næringslivet i Bærum nyter godt av kommunens sentrale beliggenhet. Det er en fordel å være
del av et stort regionalt næringsliv. Det er også en fordel å være nær til viktige offentlige og
private institusjoner i og rundt hovedstaden, deriblant universitetet og høyskolene.
Kommunen er delt inn i tolv tettsteder (Sollihøgda, By, Bærums Verk, Østerås, Bekkestua,
Fornebu, Haslum, Kolsås, Sandvika, Vøyenenga, Skui og Rykkinn). Sosialtjenesten i Bærum
kommune ble 1.1.2007 samlokalisert fra 3 tjenestesteder - Rykkinn, Bekkestua og Sandvika til kommunesenteret Sandvika.
3.3.2 Hva kjennetegner levekårene i kommunen?
Befolkning:
Bærum hadde 010109 en befolkning på 109 700 innbyggere. Kommunen har hatt en moderat
befolkningsvekst de siste tiårene. Bærum ligger høyere enn landsgjennomsnittet når det gjelder andel personer med innvandrerbakgrunn, både vestlig og ikke-vestlig. I 2008 var andel
ikke-vestlige med innvandrerbakgrunn på 8,5 i Bærum og landsgjennomsnittet på 7,2. Andel
vestlige med innvandrerbakgrunn var på 4,5 i Bærum og 2,4 på landsgjennomsnitt.
Arbeid/inntekt/utdanning:
Arbeidsledigheten i Bærum er lav. I 2008 var arbeidsledigheten i Bærum på 0,9 prosent mot
1,7 prosent på landsgjennomsnittet.
Gjennomsnittlig årlig bruttoinntekt i 2007 var på kr 453 700 i Bærum og kr 322 500 på landsgjennomsnitt. Dette gjelder både menn, 593 100 mot 398 400, og kvinner, 324 300 mot
248 400. De fleste yrkesaktive i Bærum jobber innen tjenesteytende næring eller offentlig
forvaltning og annen tjenesteytende næring. Det er en høyere andel ansatt i privat sektor enn i
offentlig forvaltning, også sammenliknet med landet for øvrig.
Bærum har Norges høyeste kompetansetetthet. Over 45 prosent av befolkningen over 16 år
har høyere utdanning, mens landsgjennomsnittet ligger på rundt det halve.
3.3.3 Helse, sosial og omsorg
Bærum kommer godt ut når Statistisk sentralbyrå måler levekår i norske kommuner. Disse
målingene utarbeides ut fra statistikk over antall sosialhjelpstilfeller, dødelighet, antall uførepensjonister, antall attføringstilfeller, registrerte arbeidsledige, antall overgangsstønadstilfeller
og andel med barne- eller ungdomsskole som høyeste utdanning. Målingen for 2007 viser at
Bærum kommune skårer 2,3 poeng på indeks der høyeste skår er 10, hvor en måler utbredelsen av sosiale problemer i kommunen. Landsgjennomsnittet på samme måletidspunkt var 5,5.
35
Det er høy befolkningstetthet, de fleste innbyggerne bor i tettbygde strøk. Flere enn landsgjennomsnittet bor i blokk eller bygård, 20,2 prosent mot 12,8 prosent.
Bærum scorer lavere enn landsgjennomsnittet (2008) på sosiale forhold som andel barn 0-17
med barnevernstiltak for 2008 (landsgjennomsnittet i parentes): 2,7 prosent (4,0) og sosialhjelpsmottakere pr 100 innb 20-66 år: 2,6 prosent (3,5).
3.3.4 Økonomisk sosialhjelp
Nøkkeltall for Bærum kommune i 2008:
Antall sosialhjelpsmottakere: 1 796
Gjennomsnittlig stønadslengde: 5,4 mnd
Andel langtidsmottakere: 42 prosent (746 personer)
I 2008 var det 667 brukere som hadde sosialhjelp som hovedinntektskilde. Det ble fattet
10 495 vedtak, og tjenesten mottok 54 klager.
3.3.5 Organisering av kommunen og sosialtjenesten
Bærum kommune er styrt etter formannskapsmodellen med rådmann, virksomhetsdirektører
og kommunalsjefer. En av kommunalsjefene har ansvar for helse og sosialtjenester, som området sosial og bolig ligger under.
Sosial og bolig omfatter 6 tjenestesteder:
• Bærum kommunale arbeidssentra (salg av ulike produkter og tilrettelagte arbeidsplasser)
• Bolig- og oppfølgingskontoret (Husbankordninger, gjeldsrådgivning, kommunale boliger, kortvarig arbeid for rusmisbrukere, forvaltning, oppfølging tiltak, kvalifiseringsprogram med NAV m.m.)
36
• Flyktningekontoret (Introduksjonsordning, tolketjeneste m.m.)
• Progress (Rådgivning, legemiddelsassistert rehabilitering, helse og botilbud for rusmisbrukere m.m.)
• Sosialkontoret NAV (Sosial stønad, rådgivning, krisesenter, krisetelefon m.m.) (se under)
• Utekontakten (Oppsøkende tjeneste for ungdom m.m.).
Sosialkontoret NAV (opprettet juni 2009) behandler saker etter lov om sosiale tjenester. Hovedoppgavene er: 1) Råd og veiledning som kan bidra til å løse eller forebygge sosial problemer. Kan Sosialtjenesten ikke selv gi slik hjelp, skal den så vidt mulig sørge for at andre gjør
det. Hjelpen er gratis. 2) Økonomisk stønad. Den som ikke selv kan sørge for sitt livsopphold
gjennom arbeid, eller ved å gjøre gjeldende økonomiske rettigheter, har krav på å få økonomisk stønad.
Organisasjonen har de siste årene vært under sterk endring og er i en organiseringsprosess i
forhold til deltakelse i NAV Bærum. Kommunen har valgt en minimumsløsning, der ca 20
medarbeidere jobber utenfor NAV. Disse skal jobbe med oppfølging og kvalifisering av brukere i et tett samarbeid med NAV, og inngår etter opprettelsen av NAV i en administrativ
enhet sammen med Boligkontoret under én leder. Dette kontoret er samlokalisert med NAV
Bærum i Sandvika sentrum.
37
3.3.6 Organisasjonen i 2008
Sosialkontoret var delt inn i to seksjoner: Mottak SOMO, og oppfølging SOOP. Mottak hadde
tre grupper, oppfølging tre grupper samt to tiltaksgrupper. Mottak rommet i tillegg prosjektet
Ny sjanse og Forvaltningsgruppa.
Bærum kommune opprettet 1.1.2008 en egen rusenhet, Progress, med egen tjenesteleder med
ansvar for iverksetting og oppfølging av rustiltak for de som er motivert til å gjøre noe med
sine rusproblemer. De bruker samme dataverktøyet som ved sosialkontoret. De er i ferd med å
utvikle et eget kartleggingsverktøy. De har også ansvar for alle LAR saker.
3.3.7 Prosjekter
Sosialkontoret videreførte i 2007 fire prosjekt med siktemål om å bidra til selvhjulpenhet
blant sosialhjelpsmottakerne:
•
23
HUSK. Prosjektet fokuserer på å styrke den enkeltes muligheter på arbeidsmarkedet
eller mot utdanning. Herunder å avklare behov for behandling, rehabilitering eller varige trygdeytelser 23 .
Årsrapport Bærum sosialtjeneste 2007:31
38
• Ny sjanse. Prosjektet er rettet mot målgruppen langtidssosialhjelpsmottakere med
flyktning- og innvandrerbakgrunn 24 .
•
Lille NAV. Målgruppen er arbeidsledig ungdom i alderen 18-25 år og dette er et samarbeidsprosjekt mellom NAV arbeid og Bærum sosialkontor. Prosjektets målsetting er
å få unge sosialhjelpsmottakere selvhjulpne. 67 prosent av de som deltok ble selvhjulpne i løpet av 3 måneder 25.
•
Forlengelsesprosjektet. Målgruppen er flyktninger. Målsettingen er å forlenge introduksjonsprogrammet for nyankomne flyktninger i inntil tre år. 113 sosialhjelpsmottakere deltok i 2007, 30 av disse ble økonomisk selvhjulpne 26.
Andre aktuelle prosjekter som sosialtjenesten er involvert i:
• Ung i jobb ble i 2007 startet opp som et samarbeid mellom sosialkontoret og Mølla
kompetansesenter. Målgruppen er ungdom i aldersgruppen 16-21 år som faller ut av
videregående skole. Prosjektet gir ungdommene karriereveiledning og jobberfaring.
Målsettingen er å bidra til at den enkelte tar kvalifiserte valg knyttet til arbeid eller
skole 27.
•
I 2007 ble kommunens rusfaglige arbeid samlet i en utvidet og forsterket sosialrådgivertjeneste. Tjenesten har ansvaret for både rådgivning, bolig og sosiale tjenester for
målgruppen 28 .
3.3.8 Kartlegging
Sosialkontoret bruker ACOS som dataverktøy ved journalføring, kartlegging og planlegging
og behandling av søknad om sosialhjelp. Journalfanen blir brukt løpende av alle saksbehandlere så lenge brukeren har kontakt med Sosialkontoret. Mottak har et spesielt ansvar i forhold
til å fylle ut kartleggingsfanen som også skal være ajourført ved overføring til Oppfølging
etter 6 måneder. Kartleggingsfanen skal i utgangspunktet kartlegge klientens situasjon, både
ressurser og problemer. Når det gjelder planfanen blir den i liten grad brukt.
Sosialtjenesten har også andre kartleggingsverktøy som brukes i større eller mindre grad.
Kartlegging skjer både i mottak og som en del av tiltak.
1. Beskjed fra mottaksvakt: Brukes alltid av mottaksvakt ved brukers første gangs henvendelse til sosialkontoret. Danner grunnlag for månedlig statistikk. Kartlegger hva
saken gjelder, og noterer hva mottaksvakt har gjort.
24
Årsrapport Bærum sosialtjeneste 2007:31
Årsrapport Bærum sosialtjeneste 2007
26
Årsrapport Bærum sosialtjeneste 2007:31
27
Årsrapport Bærum sosialtjeneste 2007:31
28
Årsrapport Bærum sosialtjeneste 2007:31
25
39
2. Egenprofil: Dette er et kartleggingsverktøy basert på KIS som man kan velge. Dette
blir brukt meget sporadisk av Tiltaksgruppene i de sakene de mener trenger en grundig
kartlegging. Kartlegger i hovedsak ressurser, indirekte problemer.
3. Sak til samarbeids-/overføringsmøte mellom NAV Bærum og sosialkontoret: Dette
kartleggingsskjema fylles ut for henvisning av brukere til arbeidstreningstiltak i regi
av NAV arbeid. Skjemaet tas med til et ”formøte” på NAV hver annen uke. Kartlegger
ressurser og problemer.
4. Henvisning til avrusning: Kartlegger ressurser og problemer.
5. Sosialrapport: Sosialrapport i forbindelse med søknad om kommunal bolig. Utarbeides
av saksbehandler ved sosialkontoret som legges ved søknad om kommunal bolig.
Kartlegger problemer og til en viss grad ressurser.
6. Søknad om institusjonsbehandling for rus- og avhengighetsrelaterte problemer: Kartlegger problemer og ressurser.
7. Prosjekt HUSK tiltakskjeden! Og delprosjekt Psykologkompetanse i sosialtjenesten –
Henvisning til samtalebehandling: Henvisning til psykologprosjektet finansiert av
HUSK midler. Kartlegger problemer.
Planer for klienter:
8. Individuell plan: Disse fylles ut i de saker hvor bruker ønsker og har rett til individuell
plan. Saksbehandlere informerer om retten til individuell plan. Relativt få av sosialkontorets brukere får utarbeidet en individuell plan, stort sett på grunn av ustabilitet.
9. Handlingsplan – Ny sjanse: Blir fylt ut for alle deltakere i prosjektet Ny sjanse (kvalifiseringsmodellen).
10. Tiltaksplan i forbindelse med legemiddelassistert rehabilitering: Brukes i alle LAR saker.
3.3.9 Årsrapporter og faglig arbeid
Årsrapportene for 2007 og 2008 for alle gruppene i Mottak og Oppfølging inkl Tiltak og Ny
Sjanse er skrevet over ulik mal og av forskjellige personer. Disse kan derfor være vanskelige
å bruke som et sammenlikningsgrunnlag fra år til år og av de ulike virksomhetene. Årsrapportene til de ulike gruppene inneholder i ulik grad vurdering av følgende tema: 1) Faglig arbeid,
2) kursdeltakelse, 3) evaluering av eget arbeid, 4) analyse av situasjonen for klientgrupper og
5) analyse av samarbeid med NAV (Forvaltningsgruppa i Mottak SOMO er utelatt fra denne
oppstillingen).
Det faglige arbeidet vurderes i årsrapportene som godt og kompetent. Noen av gruppene er
organisert med fagkonsulenter som oppdaterer de andre i sin gruppe innen sine spesifikke
40
fagområder. Ansatte sendes på kurs for kompetanseheving. Det benyttes også eksterne veiledere i gruppene.
Referanser
Organisering av Bærum kommune: https://www.baerum.kommune.no/Organisasjonen/. Lastet
ned 26.11.2008.
Årsrapport Bærum kommune: 2007:
https://www.baerum.kommune.no/Documents/R%c3%a5dmannen/Aarsrapporter/Arsrapport_
2007.pdf. Lastet ned 16.11.2009.
Statistikkbanken, Statistisk sentralbyrå: http://statbank.ssb.no/statistikkbanken/ Lastet ned
19.12.2008.
Om Bærum kommune: https://www.baerum.kommune.no/Om-Barum/ Lastet ned 16.11.2009.
Næringsliv Bærum kommune:
https://www.baerum.kommune.no/Organisasjonen/Radmannen/Naringsliv/ Lastet ned
16.11.2009.
Statistikk Bærum kommune. Statistisk sentralbyrå (2007):
https://www.baerum.kommune.no/Documents/Administrasjon%20og%20st%c3%b8tte/Infor
masjonsavdelingen/B%c3%a6rum%20i%20tall/5_3-2007.pdf. Lastet ned 16.11.2009.
Tall for Bærum kommune, Statistisk sentralbyrå (2009): http://www.ssb.no/kommuner/0219.
Lastet ned 16.11.2009.
Sosial og helsedirektoratet (2007). Styrings- og informasjonshjulet for helse- og sosialtjenesten i kommunene. Sammenligningstall for kommunene 2007- Østfold, Akershus, Oslo:
http://www.helsedirektoratet.no/vp/multimedia/archive/00018/IS-1463_18133a.pdf.
Lastet ned 16.11.2009.
Kostra, statistisk sentralbyrå:
http://www.ssb.no/kostra/stt/index.cgi?nivaa=2&regionstype=kommune / Lastet ned
16.11.2009.
Årsrapport Bærum kommune 2008:
https://www.baerum.kommune.no/Documents/R%c3%a5dmannen/Aarsrapporter/AArsrappor
t_2008.pdf. Lastet ned 16.11.2009.
41
3.4 Virksomhetsanalyse Stavanger kommune – Eiganes og
Tasta helse- og sosialkontor
Av Linn Elisabeth Vågen
Virksomhetsbeskrivelsen gjelder Eiganes og Tasta helse- og sosialkontor i Stavanger kommune. Eiganes og Tasta ble etablert med NAV kontor 15.10.08. Fellesprosjektet har satt april
2008 som statusdato for brukerundersøkelsene. Virksomhetsbeskrivelsen vil ta utgangspunkt i
situasjonen i april 2008, samt perioden etter at NAV ble etablert. Første del av virksomhetsbeskrivelsen gir en kort introduksjon til Stavanger kommune og levekår basert på opplysninger
fra Statistisk sentralbyrå.
3.4.1 Introduksjon til Stavanger kommune
Stavanger er en by og kommune på Nord-Jæren i Rogaland. Kommunen grenser til Randaberg, Rennesøy, Sandnes og Sola. Stavanger er Norges fjerde største by og er administrasjonssenteret for Rogaland fylke.
Stavanger har et areal på 68,1 km2 og er den byen i Norge som har høyest folketall i forhold
til areal. Stavanger regnes som ”Oljebyen” og er sentrum for oljeindustrien i Norge. Universitetet i Stavanger ble opprettet i 2005 og har om lag 8000 studenter.
Stavanger er delt inn i 7 ulike bydeler (Hundvåg, Tasta, Eiganes og Våland, Madla, Storhaug,
Hillevåg og Hinna). Stavanger kommune er delt i 4 ulike helse- og sosialdistrikt som også
danner grunnlaget for oppvekst- og levekårsstatistikk uten avgrensing for bydeler. Disse består av Madla, Hillevåg og Hinna, Hundvåg og Storhaug og Eiganes og Tasta. I all hovedsak
består Eiganes og Tasta helse- og sosialdistrikt av bydelene Eiganes og Våland og Tasta. Distriktet har ca 30 000 innbyggere.
3.4.2 Hva kjennetegner levekårene i kommunen?
Nettsiden til Statistisk sentralbyrå vedrørende ”Tall om Stavanger kommune” danner grunnlaget for en kort introduksjon til levekårene i Stavanger kommune 29.
Befolkning
Stavanger har pr 010109 en befolkning på 121 610 innbyggere. Stavanger har hatt en høy
befolkningsvekst de siste tiårene, både som følge av fødselsoverskudd og nettoinnflytting.
I 2006 hadde Stavanger en folketilvekst på 1,9 prosent. Stavanger ligger høyere enn landsgjennomsnittet når det gjelder andel personer med innvandrerbakgrunn, både vestlig og ikkevestlig. I 2008 var andel ikke-vestlige med innvandrerbakgrunn på 9,4 i Stavanger og lands29
Kilde Statistisk sentralbyrå: http://www.ssb.no/kommuner/hoyre_side.cgi?region=1103
42
gjennomsnittet på 7,2. Andel vestlige med innvandrerbakgrunn var på 4,3 i Stavanger og 2,4
på landsgjennomsnitt.
Arbeid/inntekt
Arbeidsledigheten i Stavanger varierer, men ligger i gjennomsnitt under landsgjennomsnittet.
I 2008 var arbeidsledigheten i Stavanger på 1,1 prosent og 1,7 prosent på landsgjennomsnittet.
Gjennomsnittlig årlig inntekt i 2007 var på kr 394 700,- i Stavanger og kr 322 500,- på landsgjennomsnitt.
Helse, sosial og omsorg
Mange i gruppene med levekårsproblemer har svak eller ingen tilknytning til arbeidsmarkedet,
og mange har helsemessige eller sosiale problemer. I levekårsundersøkelsen for Stavanger
skiller sosialhjelpsmottakere seg ut som en gruppe som samlet har blant de dårligste levekårene.
3.4.3 Økonomisk sosialhjelp
Måltall KOSTRA (kommune- og stat rapportering 30)
Sosialhjelpsmottakere inkl flyktninger Stavanger kommune årene: 2006 2007 2008
Antall:
2993 2523 2360
Nøkkeltall for Stavanger kommune i 2008:
Antall sosialhjelpsmottakere: 2 413
Gjennomsnittlig stønadslengde: 5,8 mnd
Andel langtidsmottakere: 45 % (1 091)
Nøkkeltall spesifisert for Eiganes og Tasta:
Antall sosialhjelpsmottakere med stønad i 6 mnd eller mer i 2008: 261
Antall sosialhjelpsmottakere i 2007: 657
Antall personer med forvaltningsavtale pr 311009: 65
3.4.4 Brukeranalyse
Første kvartal 2009 har 719 brukere mottatt økonomisk sosialhjelp fra NAV Eiganes og Tasta,
sosialtjenesten. Av disse var 153 under 25 år. 139 brukere var nye i denne perioden og 62 av
disse var under 25 år. Videre følger noen nøkkeltall for nye brukere under 25 i denne perioden:
•
•
•
9 av 62 har kjent rusproblematikk
3 av 62 har fullført videregående skole
4 er fortsatt elever på videregående skole
30
Statistikk fra Statistisk sentralbyrå – KOSTRA:
http://statbank.ssb.no/statistikkbanken/Default_FR.asp?PXSid=0&nvl=true&PLanguage=0&tilside=selectvarval/
define.asp&Tabellid=07794
43
•
•
•
•
3 er nye flyktninger på introduksjonsstønad
4 er svenske statsborgere som kommer til Stavanger pga arbeidsledigheten i Sverige
Flertallet har hatt kortvarige arbeidsforhold i perioder
Noen har kontakt på grunn av behov for supplerende økonomisk sosialhjelp pga lave
trygdeytelser, mens andre venter på å få søknaden om ytelser etter folketrygden behandlet.
Det finnes få tilbud til ungdom mellom 18 og 19 år, utenom Oppfølgingstjenesten. De blir i
stor grad passive mottakere av økonomisk sosialhjelp frem til de fyller 19 år dersom de ikke
er under utdanning. Dette da tiltaksapparatet som tilbys har en aldersgrense på 19 år.
I tillegg til å yte bistand til personer med behov for tjenester etter lov om sosiale tjenester har
NAV en del henvendelser fra personer som ikke blir registrert som brukere av sosialtjenesten.
Dette gjelder blant annet informasjon om diverse andre kommunale tjenester (barnehage, SFO,
Startlån), råd og veiledning i forbindelse med samlivsbrudd, flytting, gjeldsproblematikk osv.
Det er vanskelig å tallfeste disse henvendelsene, men de inngår som en del av arbeidet som
veileder i fronten og vil ikke vises igjen i dataverktøyet.
3.4.5 Organisering av virksomheten
Eiganes og Tasta bruker organisasjonskart aktivt, men har ikke egne årsmeldinger og plandokument.
Helse og sosialkontoret har en helse- og sosialsjef med overordnet ansvar. Faglederne for helse, funksjonshemmede og sosialtjenesten inngår i lederteamet. Det er etablert et eget boligteam og det er en merkantil gruppe. Før etableringen av NAV hadde sosialtjenesten 2 personer i
felles mottak med Aetat og Trygdeetaten (Offentlig servicekontor).
44
Helse- og sosialkontoret – struktur pr 300408
Linjestruktur HSK
HS sjef
Leder merkantil
gruppe
Bolig (1+?)
Fagleder sosialkontor
Fagleder funksjonsh.
Sosialkontor (12)
Funksjonsh/ ps helse ( 6) Helse (7)
Fagleder helse
Merkantil gruppe ( 6 + 2,5+0,5 )
Servicekontor / NAV ( 2 )
3.4.6 Funksjonsbeskrivelse virksomhetsleder/helse- og sosialsjef
Virksomhetsleder har et helhetlig ansvar for daglig ledelse og drift av virksomheten, og for at
tjenestene som produseres er mål- og resultatrettet. Ansvaret omfatter det faglige innholdet i
tjenestene og en effektiv forvaltning av virksomhetens personalressurser og økonomiske ressurser. Virksomhetsleder har ansvar for å følge opp vedtak innenfor sitt fagområde og for å gi
45
tilbakemelding til sin leder, hvis kravene ikke kan imøtekommes innen gjeldende rammebetingelser.
Resultatkrav til ledere og virksomheter framgår av resultatmålene som fastsettes årlig, og som
forankres i virksomhetens planer. De dekker dimensjonene økonomi, medarbeidere, brukere
og effektivitet. Resultatoppnåelse skal rapporteres i samsvar med de krav og rutiner som er
satt opp.
3.4.7 Funksjonsbeskrivelse fagleder sosialkontor
Fagleder sosialkontor har virksomhetsleder som nærmeste overordnede og har ansvar for å
utføre de arbeidsoppgaver som blir tildelt av virksomhetsleder.
Funksjons- og ansvarsområde:
• daglig arbeidsledelse og drift av økonomigruppen ved sosialkontoret, inkludert daglig
personaloppfølging
• godkjenning av vedtak etter sosialtjenestelovens Kap 5 og Kap 6
• bidra til å oppfylle målsettingene i Handlings og økonomiplan og andre planer
• holde oversikt over saksgang og sette i verk tiltak ved restanser
• bidra til opplæring og kvalitetsutvikling
• bidra til videreutvikling, kvalitetsarbeid og koordinering av virksomhetens tjenester
• delta i virksomhetens lederråd, arbeidsmiljøforum og kvalitetsutvalg
• holde helse og sosialsjefen orientert om gruppens arbeid og arbeidsforhold (HMS).
46
3.4.8 Skisse til intern organisering av NAV Eiganes og Tasta – struktur pr 151008
I forbindelse med etableringen av NAV i Stavanger kommune ble deler av Eiganes og Tasta
helse- og sosialkontor en del av NAV. Det skilles fra etableringsdato mellom hvilke oppgaver
som ligger som en del av NAV og hvilke som fortsatt hører til helse- og sosialkontoret. NAV
Eiganes og Tasta har felles publikumsmottak og en oppfølgingstjeneste hvor statlig og kommunalt ansatte arbeider i team med felles datofordeling.
Skisse til intern organisering – NAV-kontor i Stavanger
”Ledermøte”
Lokal statlig
NAV-leder
Lokal komm.
NAV-leder
Merkantil stab
Boligteam
Fagansvarlig(e)
oppfølging
Fagansvarlig
front/mottak
Fagleder
øk. sos/oppfølging
Fagleder helse
Fagleder
Veiledere
Front
Mottak
NAV
Veiledere
oppfølging
SK
Team/arbeidslag 1
Fødselsdato 1 - 10
Trygd/Arbeid
Veiledere
oppfølging/tiltak
+
merk. ressurser
Sosial
Team/arbeidslag 2
Fødselsdato 11 - 20
Funksjons
hemming
HELSE
Helse
FunksjonsHemming
Rus
Bolig
Team/arbeidslag 3
Fødselsdato 21 - 31
”Tverretatlig fagteam”
3.4.9 Kommunal tjenestemeny ved NAV Eiganes og Tasta
Kommunale tjenester i NAV har ansvar for kommunens oppgaver etter sosialtjenesteloven
kapittel 5 Økonomisk stønad, kapittel 5A Kvalifiseringsprogram og kvalifiseringsstønad,
47
§ 4-1 Opplysning råd og veiledning og § 4-3a Individuell Plan. Dette omfatter følgende tjenester:
•
•
•
•
•
•
•
•
•
•
•
•
Økonomisk sosialhjelp*)
Tiltaksrettet arbeid for å få brukere i arbeid/aktivitet eller over på ”rett ytelse”
Individuell råd og veiledning for å løse eller forebygge sosiale problemer
Midlertidig husvære til den som ikke klarer å skaffe dette selv
Økonomisk rådgivning/gjeldsrådgivning
Akutthjelp til bostedsløse fra andre kommuner (”UFB-tjenester”)
Forvaltning av trygdeytelser iht. frivillig avtale eller etter vedtak om tvungen forvaltning fra Arbeids- og velferdsetaten
Individuell Plan der hovedvekten ligger på kvalifisering/attføring/arbeid/aktivitet
Inntektssikring, attføring/kvalifisering/arbeid/aktivitet for personer med rusproblemer
Krisehjelp: personlig rådgivning og veiledning, ev. økonomisk bistand og midlertidig
bolig til mennesker som av ulike årsaker er i akutte krisesituasjoner
Forvaltning og tildeling av kvalifiseringsprogram og kvalifiseringsstønad
Forvaltning av statlig og kommunal bostøtte kan bli lagt til kontorene når denne tjenesten desentraliseres i Stavanger kommune.
*)
Gjelder også nyankomne flyktninger og flyktninger i introduksjonsfasen. Ansvar for mottak
av nye flyktninger, tildeling av bolig, oppfølging i fm. bosetting og etablering er imidlertid
lagt til kommunens Flyktningseksjon. Seksjonen fatter også vedtak om introduksjonsprogram
og stønad, utarbeider kvalifiseringsplan og er programveiledere for flyktninger som deltar i
programmet.
Eiganes og Tasta helse- og sosialkontor har en UFB (uten fast bolig) funksjon. Dette innebærer at alle som henvender seg til sosialtjenesten i Stavanger som ikke har eller har hatt folkeregistrert adresse i Stavanger, ikke er registrert i sosialsystemet vårt tidligere og ikke har noe
midlertidig opphold henvises til Eiganes og Tasta.
3.4.10 Tjenestemeny ved Eiganes og Tasta helse- og sosialkontor
Helse- og sosialtjenestene i Stavanger kommune administreres etter en bestiller - utfører modell, der helse- og sosialkontorene i hovedsak kartlegger, utreder, fatter vedtak og bestiller
tjenester som leveres (utføres) av andre deler av det kommunale tjenesteapparatet. På noen
områder er helse- og sosialkontorene både bestillere og utførere. Helse- og sosialkontorenes
oppgaver er i hovedsak hjemlet i kommunehelsetjenesteloven Kap. 1 og 2 og sosialtjenesteloven Kap. 4 og 6.
48
Tjenestetype
Pleie og omsorgstjenester
Omfatter
Behandle søknader, fatte vedtak og bestille flg. tjenester:
• sykehjem eller boform for heldøgns omsorg og pleie
• hjemmesykepleie
• enklere tekniske hjelpemidler
• psykisk helsehjelp
Sosiale tjenester
Behandle søknader, fatte vedtak og bestille flg tjenester:
• Hjemmehjelp og miljøtjeneste (praktisk bistand og opplæring)
• Brukerstyrt Personlig Assistent (BPA)
• Avlastningstiltak
• Støttekontakt
• Plass i institusjon eller bolig med heldøgns omsorgstjenester
• Omsorgslønn
• Koordinerende instans for IP, for personer med behov for langvarige og koordinerte tjenester, og der vekten ligger på helse/omsorgstjenester
Behandling av søknader om og tildeling av kommunale boliger:
• Boliger for vanskeligstilte
• Boligtiltak for rusmisbrukere
• Bofellesskap
• Omsorgsboliger
• Råd/veiledning til boligsøkere
• Bistand til bostedsløse – hjelp med å finne bolig
• Oppfølging av beboere i midlertidig bolig (hospits/hotell/Lagård)
• Praktisk bistand i fm. etablering i bolig
• Praktisk bistand og oppfølging i egen bolig
• Kartlegging og utredning
• Motivering og henvisning til behandling
• Iverksetting av midlertidige tiltak
• Oppfølging under og etter behandling i institusjon
• Iverksetting av omsorgstiltak
• Iverksetting av tvangstiltak
• Utarbeide søknad om Legemiddelassistert Rehabilitering
(LAR)
• Bestilling av tjenester fra Rehabiliteringsseksjonen til personer
som er innvilget LAR.
Individuell Plan
”Boligformidling”
Boligsosialt arbeid
Oppfølging av personer
med rusproblemer
49
3.4.11 Litt om tiltak i Stavanger kommune
Personer med økonomiske problemer tilbys hjelp i form av økonomisk råd og veiledning,
samt bistand til å ta kontakt med kreditorer ved det enkelte sosialkontor. Dette arbeidet utføres
både av veiledere front og oppfølging. I omfattende gjeldssaker kan personer henvises til
gjeldsrådgiveren i kommunen. Stavanger kommune har 1 person tilsatt i slik stilling. For arbeidssøkere har Stavanger kommune et kommunalt tiltak som heter Jobbverksted. Kurset går
over 4 uker og målgruppen er personer fra 19-35. Her får brukerne hjelp til å skrive CV og
søknader. Kurset gir rett på individstønad.
LOS, Lokal opplæring og Sysselsetting tilbyr arbeidstrening og oppfølging til flere ulike
grupper (LOS for ungdom, voksne, fremmedspråklige). Pr oktober 2009 er det stort sett brukere med vedtak på Kvalifiseringsprogram som blir tatt inn ved LOS. En problemstilling her
er at brukere under 25 år bare mottar 2/3 av kvalifiseringsstønaden, noe som bidrar til at de
som har boutgifter og egen husholdning vil være avhengige av økonomisk sosialhjelp. Det
kan da være vanskelig å motivere for deltagelse.
Terskelen for å søke ungdommer inn til LOS er blitt noe høyere etter Kvalifiseringsprogrammet da inntak i Kvalifiseringsprogrammet krever at det er gjennomført en arbeidsevnevurdering som har resultert i nedsatt arbeidsevne. Det er en del ungdommer som ikke har nedsatt
arbeidsevne som vi tidligere ville ha søkt til LOS på grunn av at de var uten arbeid.
Gjennom etableringen av NAV har brukere av sosialtjenesten fått større tilgang til det statlige
tiltaksapparatet gjennom Kvalifiseringsprogrammet. Pr 311009 har NAV Eiganes og Tasta 5
personer som kun arbeider med Kvalifiseringsprogrammet. 2 av disse er prosjektkoordinatorer
i 50 % stilling og 3 hele stillinger er knyttet til oppfølging av brukere i Kvalifiseringsprogrammet. I tillegg arbeider veilederne oppfølging med brukere som er aktuelle for KVP og
som er tatt inn i programmet.
Pr 300909 er 69 personer innvilget Kvalifiseringsprogram ved NAV Eiganes og Tasta.
50
3.4.12 Strategi for oppfølging i NAV
Gjennom etableringen av NAV arbeides det etter følgende oppfølgingsmodell 31.
Bestilling
Kartlegging
Arbeidsevnevurdering
Plan
Inngangsvilkår ytelser
Oppfølging
Gjennomfø-
Midlertidige
Evaluering
Arbeid og
deltakelse
Varige ytelser
3.4.13 Kartlegging
Videre følger en kort oversikt over kartleggingsarbeidet som gjennomføres. Skillelinjene mellom før og etter etableringen av NAV er ikke tydelige, da noen metoder å arbeide på er like,
men det er forsøkt å vise hva som er ulikt.
Før etableringen av NAV var sosialtjenesten representert i Offentlig servicekontor (OSK)
sammen med Aetat og Trygdeetaten. Brukerne fikk da snakke med en saksbehandler innenfor
aktuelt område, men det ble også arbeidet på tvers av etatene. Dette gjorde at en del av saksbehandlerne fra de ulike etatene kjente hverandre fra før og også tidligere hadde samarbeidet
når NAV ble etablert. ”Pedalen” var et samarbeid før etableringen av NAV mellom sosialtjenesten, Aetat og Trygdeetaten i OSK. Det ble holdt ukentlige møter der felles saker ble drøftet
og videre oppfølging avklart.
Stavanger kommune bruker dataverktøyet Socio. Ved å registrere inn en ny bruker i dataverktøyet legges det inn en del informasjon. Kartlegging skjer fortløpende både som en del av
front og oppfølging.
31
Strategi for oppfølging i NAV:
http://kommune.nav.no/Sentralt/Sosiale+tjenester/Kvalifiseringsprogrammet/Oppf%C3%B8lging+av+brukere/2
48020.cms
51
Bruker enheten spesielle kartleggingsverktøy?
Før NAV:
Sosialtjenesten bruker i stor grad mottaksavtalen i Socio ved første kontakt. Aktuell situasjon,
familie/nettverk/bolig, utdanning/arbeid, helse/rus er sentrale områder som blir kartlagt. Ut fra
første samtale blir det gjort en vurdering av brukers situasjon og behovet for videre oppfølging. Socio er bygd opp på en slik måte at det finnes en mulighet til å legge inn en avtale
kalt ”Rett Ytelse”. Her er det mulig å registrere oversiktlig informasjon om hvilke tiltak som
er prøvd, hvilken oppfølging som er planlagt og samarbeid med andre instanser. Bruken
av ”avtale” er misvisende, men kort sagt er det en plass en kan lage en oversikt over hvilken
oppfølging bruker får og hvilken økonomisk ytelse vedkommende eventuelt har søkt. Dataverktøyet kan også knyttes opp til journalnotat og brev ut/inn. Avtalen bidrar til en bedre
oversikt over oppfølging slik at en slipper å gå gjennom hele journalen/mappen. Tverrfaglig
samarbeid og ulik informasjon som er registrert i de ulike etatene bidrar også til kartleggingen
forutsatt at bruker har gitt samtykke. Før etableringen av NAV tok alle saksbehandlerne vakter i Offentlig servicekontor og brukerne var fordelt på de ulike saksbehandlerne etter dato. I
tillegg var 2 personer fast ansatt i OSK.
Etter NAV:
Samme prosedyre som før NAV ble etablert i forhold til mottakssamtale der aktuelle tema blir
gjennomgått. Veileder front gjennomfører mottakssamtalen og avklarer videre oppfølging. I
denne vurderingen blir det vektlagt hvilken problematikk vedkommende har og sjansen for at
vedkommende blir (økonomisk) selvhjulpen innen kort tid. Dersom det er behov for oppfølging over tid overføres bruker til veileder oppfølging. Vi bruker ikke faste kartleggingsverktøy, men etter etableringen av NAV er bruken av ”Egenvurderingsskjema” og ”Arbeidsevnevurdering” nyttige hjelpemidler i kartleggingsprosessen. Egenvurderingen fylles ut av bruker,
gjerne i samarbeid med veileder dersom bruker har problemer med utfyllingen, språkvansker
eller lese- og skrivevansker. Arbeidsevnevurderingen gjennomføres i Arena på bakgrunn av
egenvurderingen og samtaler med bruker.
Kartlegges utfordringer eller/og ressurser
Før NAV:
Det er fokus på å kartlegge både utfordringer og ressurser. Ved første gangs henvendelse vil
det ofte være et fokus på det som er akutt for bruker nå (uten midler, behov for bolig/overnatting). Dette da de fleste brukere som tar kontakt med sosialtjenesten har en problemstilling de ønsker hjelp til. Likevel er brukers ressurser også sentralt.
Dette kan eksempelvis være situasjoner der bruker har utdanning og/eller yrkeserfaring som
gjør at de kan finne arbeid raskt og bli selvhjulpne.
Etter NAV:
Egenvurderingen som er utarbeidet er et omfattende kartleggingsverktøy som omhandler alt
fra brukers tidligere erfaringer, utfordringer og ressurser til helse, økonomi og bolig. Arbeids52
evnevurderingen utformes på bakgrunn av samtaler med bruker og egenvurderingen og har
fokus både på utfordringer og ressurser når det avklares hvilken arbeidsevne bruker har.
Formål med kartleggingen?
Før NAV:
Formålet er å avklare hvilken oppfølging bruker ønsker og vil ha behov for fremover. Det vil
videre også være sentralt med en god kartlegging for å vurdere om bruker skal ha en saksbehandler i front eller i oppfølging. I tillegg vurderes det om bruker trenger oppfølging fra boligteam, ruskonsulent eller øvrig helsetjeneste. For sosialtjenesten er det et mål at det avklares
om bruker har rettigheter etter folketrygdloven eller kan være i arbeid/aktivitet da en søker å
finne andre muligheter enn økonomisk sosialhjelp.
Etter NAV:
Målet er fremdeles å avklare hvilken oppfølging bruker ønsker fra NAV og hvilken hjelp
NAV kan tilby. Det er et fokus på samarbeid internt i etaten for å finne de beste løsningene i
samarbeid med bruker. Erfaring viser at en stor del av brukergruppen er kjent for de tidligere
etatene fra før slik at det finnes mye kunnskap i de ulike saksbehandlingsverktøyene og hos de
ulike veilederne. I tillegg vurderes det om bruker trenger oppfølging fra boligteam, ruskonsulent eller øvrig helsetjeneste. Målet er videre å avklare om bruker har behov for bistand knyttet til hovedmålene i NAV, beholde arbeid, skaffe arbeid eller øke deltagelse.
3.4.14 Hvordan er ansvar/oppgaver for kartleggingsarbeidet fordelt?
Før NAV:
Det er ikke fastlagt klare ansvarslinjer i forhold til hvem som har ansvar for kartleggingsarbeidet bortsett fra at den første som kommer i kontakt med bruker kartlegger aktuell situasjon.
I kontakt med bruker skjer kartleggingen løpende da det ofte fremkommer nye opplysninger i
samtaler med bruker uten at en formell/konkretisert kartlegging blir gjennomført. Kartlegging
skjer både i front og i oppfølging.
Etter NAV:
Ved første kontakt har veileder i front ansvar for kartleggingen. Veileder front vurderer om
saken overføres oppfølging eller om saken blir i front Det legges vekt på tidsaspektet i forhold
til om en forventer at bruker vil ha behov for oppfølging over tid eller om en regner at bruker
innen kort tid (ca 3 måneder) vil være selvhjulpen.
Ved første kontakt vurderer også front om det er nødvendig å koble på andre ansatte ved kontoret. Kontoret har en egen konsulent for bostedsløse som inngår i et boligteam som raskt kan
involveres dersom det er personer som har behov for hjelp til å finne bolig. Det er også to
ruskonsulenter som kan være med på samtaler og følge opp rusavhengige. I tillegg er det et
psykiatriteam. Videre vurderes det om det kan være aktuelt å ta kontakt med andre instanser
som kan bidra både til kartleggingen i saken og for å følge opp bruker.
53
Dersom veileder front vurderer at bruker er aktuell for Kvalifiseringsprogrammet overføres
bruker til veileder oppfølging.
Referanser
Interne notater Stavanger kommune:
Bjørn Jørgensen – Struktur og ledelse (powerpoint - presentasjon).
Solveig Syltøy – ”Unge sosialhjelpsmottakere – hva gjør vi?”
Stavanger kommunes tjenestemeny i NAV-kontorene og helse- og sosialkontorene.
Internettkilder:
Statistisk sentralbyrå – KOSTRA: http://www.ssb.no/kommuner/region.cgi?nr=11 (Lastet ned
25.10.09).
Strategi for oppfølging i NAV:
http://kommune.nav.no/Sentralt/Sosiale+tjenester/Kvalifiseringsprogrammet/Oppf%C3%B8lg
ing+av+brukere/248020.cms (Lastet ned 25.10.09).
Organisering av Stavanger kommune: http://no.wikipedia.org/wiki/Stavanger_kommune (Lastet ned 25.10.09).
Informasjon om Stavanger kommune: www.stavanger.kommune.no (Lastet ned 25.10.09.
Statistikk Stavanger kommune: http://statistikk.stavanger.kommune.no (Lastet ned 25.10.09).
Andre kilder:
Helsedirektoratet: IS 1602 (2008): ”Sammenligningstall for kommunene 2008. Sogn og Fjordane, Hordaland og Rogaland”.
Stavanger kommune (2008): ”Levekår i Stavanger – geografisk fordeling rapport nr 3”.
3.5 Virksomhetsbeskrivelse Kristiansund kommune - enhet for
inkludering
Av Kristin Aasen
Virksomhetsbeskrivelsen gjelder for sosialtjenesten i Kristiansund kommune, herunder sosialkontortjenesten Enhet for inkludering. Fellesprosjektet har satt april 2008 som statusdato for
brukerundersøkelsene. Virksomhetsanalysen vil i hovedsak også ta utgangspunkt i situasjonen
rundt april 2008, men også perioden frem mot opprettelsen av NAV – kontor i september
2009. Første del av virksomhetsbeskrivelsen gir en kort introduksjon til Kristiansund kommune og levekår basert på opplysninger fra Statistisk sentralbyrå.
54
3.5.1 Introduksjon til Kristiansund kommune
Kristiansund kommune er en kystkommune nord på Mørekysten. Kommunen er fordelt på tre
øyer som er tilknyttet hverandre med bruforbindelse. I 2008 ble Kristiansund og Frei kommune slått sammen, noe som innebærte at innbyggertallet i Kristiansund økte fra ca 17000 innbyggere til ca 23000. Den sammenslåtte kommunens areal er nå på 87 km2.
Ut over en befolkningsvekst grunnet kommunesammenslåing har befolkningen i kommunen
de siste årene vært relativt stabil. Dette grunnet til dels negativt fødselsoverskudd og tilsvarende liten netto tilflytting. Kristiansund ligger noe lavere enn landsgjennomsnittet når det
gjelder andel personer med innvandrerbakgrunn 32, både vestlig og ikke-vestlig. I 2008 var
andel ikke-vestlige med innvandrerbakgrunn 4,2 % mot 7,2 % for landsgjennomsnittet. Andel
vestlige innvandrerbakgrunn var 1,5 %, mot 2,4 % for landsgjennomsnittet. Hovedinntektskilde i kommunen er næring knyttet til oljeproduksjon. For mer informasjon om kommunen
se: www.kristiansund.kommune.no.
Kristiansund kommune blir NAV kommune tredje kvartal 2009. I perioden 2008/2009 har
man valgt å lage en interimorganisering i påvente av at man skal bli en del av et NAV kontor,
og HUSK prosjektkoordinator har hatt et sterkt inntrykk av at enheten har brukt mye ressurser
på å planlegge og forberede overgangen til NAV.
3.5.2 Hva kjennetegner levekårene i kommunen?
Kristiansund har kommet dårlig ut når Statistisk sentralbyrå har målt levekår i norske kommuner 33. Disse målingene utarbeides ut fra statistikk over antall sosialhjelpstilfeller, dødelighet, antall uførepensjonister, antall attføringstilfeller, registrerte arbeidsledige, antall overgangsstønadstilfeller og andel med barne – og/eller ungdomsskole som høyeste utdanning.
Målingen i 2006 viser at Kristiansund kommune skårer 8,2 poeng på indeks der høyeste skår
er 10, hvor en måler utbredelsen av sosiale problemer i kommunen. Landsgjennomsnittet på
samme måletidspunkt var 5,5, og viser at Kristiansund kommune har store utfordringer i forhold til å forebygge og avhjelpe sosiale problemer i befolkningen. Allikevel finnes det lyspunkter. Totalindeksen er nedadgående fra 9,3 poeng i år 2000 til 8,2 i 2006. Tall fra
KOSTRA (kommune og stat rapportering) viser også en økt nedadgående trend i forhold til
sosialhjelpsutbetalinger med en nedgang fra 655 tilfeller i 2006 til 536 tilfeller i 2007, og
denne positive trenden fortsetter i 2008.
32
Førstegenerasjonsinnvandrere og personer født i Norge av to utenlandskfødte foreldre uten norsk bakgrunn.
Statistisk sentralbyrå. Måling av levekår i norske kommuner:
http://www.helsedirektoratet.no/vp/multimedia/archive/00018/IS-1459_18129a.pdf
33
55
3.5.3 Økonomisk sosialhjelp
Tabell 1: Økonomisk sosialhjelp i Kristiansund og Frei kommune før og etter sammenslåing.
Måltall KOSTRA 34
2003
2005
2006
2007
Sosialhjelpsmottakere inkl. flyktninger
732
658
655
536
Sosialhjelpsmottakere Frei
128
95
97
73
Bosatte flyktninger m. integrerings tilskudd
222
161
117
98
Omplasserte barn
45
55
55
Meldinger barneverntjenesten
96
96
111
Personer med støttekontakt
151
189
182
Hvis en ser videre på antall sosialhjelpsmottakere pr. 2008, er det registrert 572, eller 2,5 %
av befolkningen i Kristiansund kommune, noe som korresponderer godt med landsgjennomsnittet på 2,3 %. Merk at disse tallene omhandler Kristiansund kommune etter sammenslåingen med Frei. Gjennomsnittlig stønadslengde for sosialhjelpsmottakere i 2008 er for Kristiansund 4,9 måneder mot 4,1 for landsgjennomsnittet. Antall langtidsmottakere (sosialhjelpsmottakere med stønad i 6 mnd eller mer) i 2008 er 214 personer, eller 37 %. Her skiller Kristiansund seg noe fra landsgjennomsnittet som er på 30 % 35.
3.5.4 Brukeranalyse Enhet for inkludering
Tallene i dette avsnittet er innhentet gjennom intervjuer med sosialkontorleder, samt fra interne dokumenter fra enheten, og må behandles som noe usikre. Ut fra de opplysningene som ble
samlet inn kommer det frem at enheten har ca 600 brukere til sammen på årsbasis, herunder:
- Ca 100 - 130 langtidsmottakere (inkl flyktninger). De fleste er brukere over flere år, og
har til dels store yrkeshemminger.
- 2/3 av brukerne har sosialhjelp som supplement til andre ytelser.
- Stor ungdomsgruppe med til dels betydelige yrkeshemminger, 2/3 omfattende rusproblemer og eller dobbeltdiagnose.
- 30 - 50 presoner avhengig av bistand til egen økonomistyring.
- ca 50 personer med innvandrerbakgrunn. Mange i rehabilitering/attføringsløp. Pr
30.05.08 er det i tillegg 27 personer på introduksjonsstønad.
3.5.5 Prosjektkommunen Kristiansund – noen erfaringer
Kristiansund kommune er godt kjent med prosjektinnsatser, både internt og eksternt initierte.
De har vært med i ”Tiltaksforsøket” (Lødemel og Johannessen 2005) og ”Funksjonsevnestudien” (Van der Wel 2006). De har også vært ”laboratoriekommune” i arbeidet med kartleggingsverktøyet KIS. Pr i dag (2009) har Kristiansund kommune prosjekter gående i forhold til
34
35
Hentet fra Statistisk sentralbyrå: http://www.ssb.no/kostra/
Når det her henvises til lansdgjennomsnitt, merk at Oslo ikke er innbefattet.
56
Tiltaksplan Mot Fattigdom 36 , Boligsosialt arbeid og Legemiddel Assistert Rehabilitering,
samt Tettere Individuell Oppfølging (TIO). HUSK Midt-Norge 37 til stede i kommunen med
omfattende prosjekt - og forskningsaktivitet, herunder Fellesprosjektet, Arbeidsevnevurderingen og Etableringsprosjekt NAV Kristiansund - en lærende organisasjon 38.
Noen erfaringer kommunen har gjort seg som prosjektkommune: De har fått til mye, klientmassen i sosialtjenesten er halvert de siste 10 årene. Gjennom felles satsninger både lokalt og
sentralt har sosialklientenes situasjon og behov kommet mer frem i lyset. MEN leder opplyser
i intervju at mange av klientene ikke kommer i arbeid. Virkemidlene er ikke tilpasset målgruppen, og brukerne møter fortsatt et oppsplittet hjelpeapparat, og har hjelpebehov kommunen ikke pr i dag klarer å matche. Man påpeker likevel at det er ingen automatikk i at NAV
gir et bedre tilbud til de ”vanskelige klientene”. Dette begrep dukker opp jevnlig i organisasjonens dokumenter. Med ”de vanskelige klientene” velger jeg å oppfatte dette som sosialhjelpsmottakere med omfattende problembelastning og bistandsbehov.
En brukeranalyse fra NAV-Kristiansund 30.05.08 viser at sosialtjenesten og NAVarbeid/trygd har gjort noen felles observasjoner i forhold til brukerne:
- Tung og kompleks ungdomsgruppe.
- Stor gruppe med liten eller ingen tilknytning til arbeidslivet.
- Stor gruppe med sammensatt problematikk.
- Mange felles brukere allerede.
Her ligger det etter HUSKs vurdering til rette for å teste ut lokalbaserte erfaringer i den nye
NAV strukturen, både fra omfattende ekstern prosjekterfaring og egen fag og metodeutvikling.
3.5.6 ”Enhet for inkludering - interimorganisasjon”
Kristiansund kommune – enhet for inkludering har ikke egne årsmeldinger. Som plandokument er det utviklet et programnotat, og man nytter organisasjonskart meget aktivt. Nedenfor
følger et organisasjonskart som viser hvordan interimorganisasjonen fungerte i 2008/2009
frem til enheten ble en del av NAV tredje kvartal 2009.
36
Tiltaksplan mot fattigdom
www.husk-midtnorge.no
38
Se www.husk-midtnorge.no
37
57
Organisasjonskart Interimorganisasjon Kristiansund kommune
Enhet for inkludering, Enhetsleder
Merkantil/økonomi/administ
Operativ arbeidsgruppe
Prosjektleder/Fagutvikler
(stedfortreder)
Prosjektmedarbeider
NAV prosjektleder
l
Flyktningetjenesten
Sosialtjenesten
Fagleder
Fagleder
Tjenester og Funksjoner og Team
Den kommunale organiseringen har i utgangspunktet to hovedinndelinger; en sosialtjeneste
og en flyktningtjeneste. Også her er det inndelinger i forhold til mottak av nye brukere og
oppfølging over tid. Det kommunale tjenestetilbudet har tjenesteområder som også grenser
mot omsorgstjenester og psykiatri.
Per. januar 2009 var det 55 faste stillinger knyttet til de kommunale og de statlige tjenester
som etter hvert skal inn i ny organisasjon. Dette berører ca. 60 personer.
• 25,5 faste stillingshjemler knyttet til NAV arbeid og trygd
• 27,5 faste stillingshjemler knyttet til Enhet for Inkludering
• 2,0 faste stillinger (Inkludering) som forutsetter ekstern prosjektfinansiering
• 6-8 prosjektstillinger knyttet til stat og kommune (frikjøp & prosjekter).
58
I forarbeidene til kommunesammenslåingen (Frei/Kristiansund), ble tjenesteinnholdet i den
nye Enhet for Inkludering vurdert å skulle være hovedstammen av kommunale tjenester i
NAV-partnerskapet. Bystyret vedtok i sak 08/2 (29.01.08) følgende: ”Kristiansund kommune
går inn i nytt NAV-kontor med enhet for Inkludering (19 ansatte fra sosialkontor + 6 ansatte
fra flyktningkontor) med om lag 25 årsverk.” Siden vedtak ble fattet er det blitt opprettet 2 nye
stillinger ved enheten 39.
Budsjett 2009
Antall årsverk Enhet for inkludering i 2009 er 25,5 (+2) frem til 2012
Netto økonomi for 2009: 36 168 000.
3.5.7 Litt om tiltak i Kristiansund kommune – Enhet for inkludering
Personer med økonomiske problemer tilbys hjelp i form av økonomisk råd og veiledning,
samt bistand til å ta kontakt med kreditorer. Dette arbeidet utføres både av sosialarbeidere i
front og oppfølging. Kontoret har en avgrenset mottaksfunksjon og et bakland for oppfølging.
For arbeidssøkere har Kristiansund kommune hatt et kommunalt tiltak, Vågetorget, en lokal
kommunal enhet med fokus på aktiv, arbeidsretta rehabilitering med bruk av restarbeidsevne
og aktivitet i en tilpasset prosess. Hovedtrekkene i den metodiske tilnærmingen kan beskrives
som strukturert og systematisk oppfølgingsarbeid på en trygg og fleksibel arena gjennom utprøving og utvikling, særlig av IDDA metodikk. Denne metoden er spesielt utviklet for å jobbe systematisk med brukere som har lang vei inn til arbeidsmarkedet.
Tiltak og interne prosjekter i forbindelse med oppfølging boligsosialt arbeid og arbeid med
barnefamilier.
Særlige fokusområder interimorganisasjon 2007-2009
Dette avsnittet er basert på interne dokumenter og intervju med sosialkontorleder, og viser
fokusområder som kontoret mener trenger særskilt avklaring, utvikling og styrking i Kristiansund kommune.
1.
2.
3.
4.
5.
Vågebakken. Tiltak for rusmiddelmisbrukere, herunder LAR.
Kartlegging, videreutvikling av KIS, med tanke på funksjonsevne.
Styrking av oppfølging i bolig for utsatte grupper
Tiltak for å styrke økonomistyring og forbygge utkastelser
Kommunal arbeidsretta rehabilitering, etablering og utprøving av lokal, kommunal
enhet med fokus på aktiv rehabilitering.
6. Fokus og utvikling av tiltak for barnefamilier.
39
Nettkilde Etableringsprosjekt NAV Kristiansund:
http://www.kristiansund.kommune.no/artikkel.aspx?AId=2349&back=1&MId1=1500&MId2=1499 (Lastet ned
20.07.09).
59
3.5.8 Kartlegging og planarbeid interimorganisasjon
Videre følger en kort oversikt over kartleggingsarbeidet i Enhet for inkludering. Skillelinjene
mellom før og etter etableringen av NAV er ikke tydelige, da enheten ble en del av NAV først
i tredje kvartal 2009, og da var datainnsamlingen til Fellesprosjektet avsluttet. Denne oversikten er basert på interne dokumenter, deltakelse på interne møter og samtaler med prosjektmedarbeider og sosialleder.
Kristiansund kommune har siden 2007 brukt dataverktøyet Velferd. Ved å registrere inn en ny
bruker i dataverktøyet legges det inn en del basisinformasjon. Kartlegging skjer fortløpende
både som en del av front og oppfølging. Vi har sett etter hva som er innholdet i kartleggingene, om det kartlegges både problemer og ressurser, og om enheten bruker spesielle kartleggingsverktøy og planverktøy. Vi fant at enheten har mange ulike former og nivåer av kartlegging og plandokumenter:
1. Screening i mottak. Alle nye brukere ble avklart her. Målet var å avklare brukers behov og finne riktig henvisningssted. Kartleggingen i mottak var basert på et internt utarbeidet arbeidsdokument og de ansatte i mottaket fylte ut dokumentet på vegne av
brukerne. Dokumentet fungerte som en sjekkliste mer enn en kartlegging og den hadde
et klart problemfokus.
2. Ungdomsmottak felles med NAV-arbeid. Dette ut fra et felles ønske om å følge opp
den store ungdomsgruppen som er brukere av velferdstjenester i Kristiansund. Her ble
KIS brukt som kartleggingsredskap for alle under 25 år. Ressurs – og problemfokus.
3. Tiltaksplan er et plandokument som er utarbeidet internt, men det er usikkert hvor mye
dette er blitt brukt.
4. Tiltaksplan for LAR, er et dokument for oppfølging av brukere i legemiddelassistert
rehabilitering, og inntrykket var at det ble brukt.
5. Individuell Plan, et oppfølgings og koordineringsverktøy for samarbeid på tvers av
enheter ble brukt i noen grad.
6. Vågetorget – arbeidsretta oppfølging: Kartlegging først i mottak, dersom ikke nok avklart ble KIS brukt - gjerne av Vågetorgets ansatte. KIS - ser på både ressurser og
problemer.
Kontorets formål med kartleggingen har vært å avdekke og avklare behov og muligheter, og
hvor brukerne skulle henvises videre eller for å finne riktige tiltak eller innsatser. Men også
har det vært en del av en langvarig utvikling av metodisk og systematisk arbeid i kommunen –
ofte prosjektbasert – særlig overfor en stor ungdomsgruppe og overfor langtidsmottakere av
sosialhjelp. Kartleggingen skjer både i mottak og som en del av eventuelle tiltak. Ansvaret og
oppgavene i forhold til kartleggingsarbeidet er på kontoret fordelt slik:
Mottak/avklaring overføringsnotat fordelingsmøte hver onsdag. Dypere kartlegging i
tiltakene etter behov.
60
Kontoret har i denne perioden forsøkt å nærme seg ”fastsosionomen”. Dokumentasjon og evaluering av kontorets arbeid i brukeroppfølgingen er derimot ikke satt i et fast system. Det ble
arbeidet med fagutvikling og arbeidssystematikk og rutiner i team (f.eks ”Vågetorget”) og
gjennom fag – forsknings- og utviklingsprosjekter. På systemnivå har systematisk dokumentasjon og evaluering av det faglige arbeidet dermed vært gjennomført i noen grad. Gjennom
samarbeid med eksempelvis Arbeid og Velferdsdirektoratet, Møreforskning, Rambøll Management og HUSK Midt-Norge har Kristiansund kommune vært aktiv i flere forsøk på utvikling av systematisk faglig godt arbeid i brukeroppfølgingen. Dette gjelder særlig i forhold til
utvikling av kartleggingsredskapet KIS (kartlegging i sosialtjenesten). Allikevel viser det seg i
denne virksomhetskartleggingen at også i Kristiansund kommune brukes dette kartleggingsredskapet selektivt, og da helst overfor ungdomsgruppen og det vi generelt kan benevne som
arbeidsretta oppfølgingsarbeid.
3.5.9 Kristiansund kommune i overgangen til NAV
Kristiansund kommune ble NAV-kontor tredje kvartal 2009 og har tatt med seg flere kommunale tjenester inn i NAV, enn hva en minimumsløsning krever 40, herunder arbeid med flyktninger, rus og
psykiatri. Kartleggingsfasen for forprosjektets virksomhetsbeskrivelse og brukerkartlegging foregikk i
perioden da Kristiansund kommune var i en intens planleggingsfase for å forberede omorganisering til
å bli en del av et større NAV-kontor. Vi vil gjerne presentere noe av denne prosessen, fordi det var
dette kontoret var opptatt av i forprosjektperioden, og denne delen er basert på samtaler med
leder for Etableringsprosjekt NAV Kristiansund, som senere ble NAVleder og dokumenter fra
nettsiden: Etableringsprosjekt NAV Kristiansund 41.
Framlagt forslag til hovedorganisering av NAV Kristiansund ble anbefalt av prosjektgruppe
og vedtatt av styringsgruppe i møter 1. april 42. Det ble foreslått og gjennomført en fasedelt og
langsiktig etablering av NAV Kristiansund for at både ansatte og brukere skulle få tid til å
tilpasse seg underveis, et fremtredende fokus i arbeidet til Etableringsprosjektet. Fasedelingen
ble presentert slik:
40
Minimumsløsning peker på det minste tjenestetilbudet kommunene er pliktige til å gå inn i et NAV-samarbeid
sammen med stat. Dette omfatter minimum økonomiske tjenester samt Kvalifiseringsprogram.
41
Nettkilde, NAV Kristiansund Etableringsprosjekt:
http://www.kristiansund.kommune.no/artikkel.aspx?AId=2349&back=1&MId1=1500&MId2=1499 (Lastet ned
20.07.09).
42
(IBID).
61
Fasedelt etablering NAV-Kristiansund 2009
Selve organiseringen av NAV-kontoret, dets funksjoner, oppgaver og ansvar ble planlagt og
presentert på denne måten:
NAV Kristiansund – intern organisering
62
I denne planleggings -og nyorganiseringsfasen har mye av det faglige og systematiske arbeidet med brukeroppfølging, herunder kartlegging, planarbeid, evaluering vært styrt fra sentralt
hold, gjennom NAV sentralt 43 som har utviklet og utarbeidet en ny felles arbeidsmetodikk for
brukeroppfølging i NAV, herunder eksempelvis strategidokumenetet ”Strategier for oppfølging i NAV” som omtaler hvordan brukere skal kartlegges, avklares og på hvilket grunnlag de
skal henvises videre inn i eller ut av NAV. De ansatte i NAV har blitt kurset gjennom opplæringsprogrammer utarbeidet sentralt og iverksatt via NAVs fylkesnivå. Samtidig har man i
Etableringsprosjektet arbeidet ut fra egne målsettinger og visjoner med NAV Kristiansund
som er beskrevet i programnotatet ”Vågeverksted”, hvor det blant redegjøres for en visjon om
å utvikle NAV Kristiansund til en lærende organisasjon. Der heter det blant annet at:
”Etableringen av nytt NAV-kontor i Kristiansund gir en unik mulighet for å legge
til rette for å bli en ”lærende organisasjon”. Vi mener dette er nødvendig for å
bli i stand til å virkeliggjøre visjonene og potensialet i NAV-reformen. Hvis vi vil
bli en lærende organisasjon, må vi lete etter de virksomme måtene å lære på. Vi
må videreutvikle evnen til refleksjon over egen praksis, evnen til å nyttiggjøre
seg egne og andres erfaringer, og vi må bli endringsvillige. Vi må erkjenne at vi
hele tiden har mer å lære og at brukerens egne erfaringer er avgjørende for vår
egen læring. ”Hvordan bruke brukernær praksis på å bli bedre på brukernær
praksis?” Dette må sikres gjennom tilstrekkelige ressurser og personell, og ved å
gi det prioritet. Spesielt er dette viktig i en etableringsfase der det vil være behov
for opplæring på mange fagområder og i forhold til et mangfold av regelverk,
nye dataapplikasjoner, nye rutiner, m.m. Noen av disse kompetanseaktivitetene
vil kunne skje med støtte fra ulike interne instanser, både fra NAV, kommune og
andre eksterne medspillere.
Men fundamentet må ligge i egen lokal organisasjon. Og vi innser at det er nødvendig å gjøre noe ekstra. I dette notatet viser vi hvorfor og hvordan det bør satses
ekstra for å sikre at dette blir mer enn bare gode intensjoner. Vi argumenterer for
at det skapes en arena for læring og utvikling, og at det settes av personell og dedikerte ressurser. Det eksisterende samarbeidet med HUSK, mulighetene i det nye
NAV-lokalet i Kristiansund og mange års erfaringer er et godt utgangspunkt.
HUSK har en forståelse av hva som er god kunnskap som vi vil anvende oss av i
verkstedarbeidet. For det første må vi ta utgangspunkt i våre medarbeideres erfaring og faglige bakgrunn. Også våre brukere har en bakgrunn som må vises oppmerksomhet for å forstå deres perspektiv. For det andre må vi arbeide slik at vi
legger igjen tydelige spor etter praksis. Noe som betyr at vi må være våken for og
ha en klar strategi for hvordan vi skriver journaler, hvordan vi kategoriserer og
måler virksomhet faglig og mht volum og økonomi For det tredje må vi ha systemer og rutiner som sikrer at brukerens stemme kommer tydelig fram i klientsakene
og i driften og utviklingen av kontoret. For det fjerde må vi kunne håndtere vår informasjon og tilgjengelig kunnskap systematisk slik at vi kan si at vi har et vitenskapelig blikk på viktige sider av virksomheten. Vi må også være godt oppda43
Arbeid og velferdsdirektoratet.
63
tert på hva som er utviklet av ny viten som er av relevans for oss. Vi må derfor ha
tilgang til kunnskap og kompetanse og bør sikre en viss grunnleggende forskningsinnsikt også i eget miljø” 44.
I arbeidet med å etablere NAV Kristiansund, har prosjektgruppe og styringsgruppe vedtatt å
arbeide videre med å etablere en arena for læring og utvikling for å virkeliggjøre NAVs visjon.
I samarbeid med HUSK Midt-Norge arbeides det videre med å beskrive en slik arena nært
knyttet inn i det lokale NAV-kontoret. Etableringsprosjektet ønsker å utvikle en lærende organisasjon basert på egne erfaringer, lokale forhold og samarbeid mellom NAV-kontorets
tjenester, forskning, utdanning og brukere.
Samarbeidet med HUSK Midt Norge er i gang og innarbeides i øvrig utviklings-samarbeid
med HUSK. 1. april 2009 ble ny organisasjonsmodell vedtatt av styringsgruppa. Her er en
skisse som illustrerer Vågeverkstedets plass i NAV-organisasjonen.
Intern organisering NAV Kristiansund:
Ettersom NAV Kristiansund har en langsiktig og fasedelt etableringsfase, kan vi ikke si noe
på dette tidspunkt om hvordan systematikken i brukeroppfølgingen fungerer i NAV Kristian-
44
Programnotat: ”Vågeverksted”. Geir Obed Nordli 2008:
http://www.kristiansund.kommune.no/artikkel.aspx?AId=2003&back=1&MId1=1440&MId2=1471
64
sund. Men dette vil komme frem gjennom videre samarbeid mellom HUSK Midt-Norge og
NAV Kristiansund om å utvikle en lærende organisasjon 45.
Referanser
Interne kilder:
Internt dokument, brukeranalyse fra NAV Kristiansund 30.05.08.
Organisasjonskart, interne for 2008 og 2009.
Nettkilder: Informasjon om Kristiansund kommune:
http://www.kristiansund.kommune.no/artikkel.aspx?MId1=100&AId=1&MId2=972&back=1
(Lastet ned 24.09.09).
Statistisk sentralbyrå. Måling av levekår i norske kommuner:
http://www.helsedirektoratet.no/vp/multimedia/archive/00018/IS-1459_18129a.pdf (Lastet
ned 24.09.09).
Statistisk sentralbyrå. KOSTRA: http://www.ssb.no/kostra/ (Lastet ned 17.04.09).
NAV-Kristiansund, intern organisering, versjon 03-14.04.09:
http://www.kristiansund.kommune.no/artikkel.aspx?AId=2349&back=1&MId1=1500&MId2
=1499 (Lastet ned 20.06.09).
Programnotat: ”Vågeverksted”. Geir Obed Nordli 2008:
http://www.kristiansund.kommune.no/artikkel.aspx?AId=2003&back=1&MId1=1440&MId2
=1471 (Lastet ned 17.04.09).
HUSK i NAV Kristiansund etableringsprosjekt - en kunnskapspartner: http://huskmidtnorge.no/prosjekter/praksisperspektivet/102-husk-i-nav-kristiansund-etableringsprosjekten-kunnskapspartner (Lastet ned 18.04.10).
Strategi for oppfølging i NAV:
http://kommune.nav.no/Sentralt/Sosiale+tjenester/Kvalifiseringsprogrammet/Oppf%C3%B8lg
ing+av+brukere/248020.cms (Lastet ned 21.06.09).
Kristiansund som prosjektkommune:
Se Husabø, Gunnar og Nervik, Jon Arve: ”Kampen mot fattigdommen: Forskning om tiltak for
sosialhjelpsmottakarar”. NTNU Samfunnsforskning 2006.
45
Se HUSK i NAV Kristiansund etableringsprosjekt - en kunnskapspartner:
http://husk-midtnorge.no/prosjekter/praksisperspektivet/102-husk-i-nav-kristiansund-etableringsprosjekt-enkunnskapspartner
65
Lødemel, Ivar og Johannessen, Asbjørn (red): ”Tiltaksforsøket: mot en inkluderende arbeidslinje? Sluttrapport fra evaluering av Forsøk med kommunalt ansvar for aktive, arbeidsetta tiltak for langtidsmottakere av sosialhjelp 2002-2004”. HiO – rapport nr 1,
2005.
Rambøll management: Evaluering av etablering av lokal kommunal enhet med fokus på aktivt,
arbeidsrettet rehabilitering i Kristiansund kommune. Sluttrapport, september 2007a.
Rambøll management: Evaluering av programmet tettere individuell oppfølging (TIO),
Delrapport I juni 2007, Delrapport II desember 2007b, Sluttrapport juni 2008.
Rambøll management: Evaluering av arbeidet med implementering av et nasjonalt
kartleggingsverktøy KIS”, sluttrapport mars 2007c.
3.6 Oppsummering av virksomhetsbeskrivelser
Virksomhetsbeskrivelsene viser tydelig hvor ulike prosjektkontorene i Fellesprosjektets forprosjekt var da prosjektet ble gjennomført i forhold til hvordan kontorene var organisert og
hvordan de arbeidet med systematikk i brukeroppfølgingen. Årsaken til ulikhetene synes å
være på flere nivå. For det første var det tydelig at det var avgjørende hvor kontorene befant
seg med henhold til NAV-reformen da vi gjennomførte vår kartlegging og dokumentstudie.
Ett av kontorene var allerede blitt en del av et NAV-kontor, men de tre andre var i ulike faser
av planleggings- og omorganiseringsfasen. Stavanger kommune – bydel Eiganes og Tasta ble
NAV-kontor allerede 15.10.08. Det innebærte at da kartleggingen ble gjennomført hadde de
vært organisert inn under NAV i ca et år. Bærum kommune ble NAV-kontor 09.06.09 og
Kristiansund kommune 01.09.09. Kristiansand kommune derimot blir NAV-kontor først i
2011. For det andre valgte de ulike prosjektkontorene ulike løsninger i sine samarbeidsavtaler
med den respektive lokale statlige enheten. Dette innebærte at prosjektkontorenes organisering av og fokus på tjenester og arbeidsmetoder ble svært ulike. Særlig stor påvirkning på
kontorenes arbeidsmetoder i brukeroppfølgingen var hvorvidt de var blitt eller ikke blitt et
NAV-kontor.
Gjennom virksomhetsbeskrivelsene og ved å gjennomgå plandokumenter, systematikk og
rutiner og organisering av virksomheten skulle vi forsøke å danne oss et bilde av hvordan den
enkelte bruker ble kategorisert og henvist videre til spesifikke tjenestetilbud ved forprosjektenes prosjektkontorer. Vårt materiale viser at det også er flere likheter mellom forprosjektets
prosjektkommuner her. I planleggings – og omorganiseringsfasen før de ble NAV-kontor
brukte alle de fire sosialtjenestekontorene egne verktøy i brukeroppfølgingen, herunder KIS
og/eller internt utviklet kartleggings-og planredskaper. Flere fellestrekk mellom kontorene i
forhold til systematikk i brukeroppfølgingen i denne fasen var:
66
• Mottaksfunksjon. Målet i mottak var en screening av brukere i front. Oppgaver og
kartlegging var knyttet til å avklare behov og gi råd og veiledning. Det var vesentlig å
ikke samle inn flere opplysninger enn man hadde behov for, for å kunne avklare brukers behov og riktige tiltak eller henvisningsinstans. Kontorene hadde internt utviklede
kartleggingsredskaper i mottak som hadde et klart problemfokus.
•
Mer inngående kartlegging ble utført overfor bestemte grupper eller tiltak, basert på
rutiner ved kontoret og gjennom skjønnsmessige vurderinger i løpet av oppfølgingsperioden. Typisk gjaldt dette unge sosialhjelpsmottakere og i forhold til arbeidsretta tiltaksarbeid. Særlig KIS ble benyttet som kartleggingsredskap, og som hadde fokus på
både problemer og ressurser, og på prosesser og relasjoner.
•
Internt utviklede planredskaper ble brukt sporadisk og var ofte koblet opp mot fordelingsmøter og fagmøter på kontoret. Slik holdt kontoret oversikt over oppgaver, ansvar
og progresjon i brukeroppfølgingen. Typisk ble brukere kartlagt, og noen fikk tiltakseller oppfølgingsplaner samt at evalueringer sjelden ble brukt.
•
Eklektisk arbeidsmetode i brukeroppfølgingen. Ofte basert på den enkelte ansatts fagbakgrunn og erfaring, lovverk og kontorets rutiner. Typisk er arbeidsmetodene og
oppgavene forankret i lovverk – (økonomisk sosialhjelp), i konkrete tiltak (tiltaksarbeid som for eksempel ”Vågetorget” i Kristiansund kommune), eller i et fagbasert
team (eksempelvis oppfølging rus og psykiatri).
Når det gjelder prosjektkontorenes overgang til og inn i NAV, er det vanskelig på bakgrunn
av våre data å si noe mer enn at det de siste årene har blitt utarbeidet omfattende organiserings- og opplæringsprogrammer fra NAV-sentralt 46. Vi vet gjennom dokumenter som ”Strategi for oppfølging i NAV” 47 og gjennom sosialtjenesteforskningen at fag- og metodeutviklingen i NAV-sentralt bygger videre på mye av kunnskapen fra det program- og prosjektarbeidet som har vært et samarbeid mellom Arbeid og Velferdsdirektoratet (tidligere en del av
sosial og helsedirektoratet) de siste 20 årene. Og hvor særlig brukeroppfølgingen har sine røtter i sosialtjenesten og i sosialt arbeid som fag 48. Hvordan organiserings- og opplæringsprogrammene fra NAV-sentralt nå vil innvirke på det systematiske arbeidet i brukeroppfølgingen
i de kommunale tjenestene kan vi ikke svare på bakgrunn av virksomhetsanalysen i Fellesprosjektets forprosjekt. Det var heller ikke intensjonen, men heller å undersøke om det er mulig å
lage et fag- og forskningsprogram som fanger opp problemstillinger som kan avdekke hvor-
46
Se for eksempel om Opplæring i kvalifiseringsprogrammet i NAV, Nettkilde:
http://www.helsedirektoratet.no/fagnytt/fylkesmenn_f_r_ansvar_for_oppl_ring_i_kvalifiseringsprogrammet_805
19 (Lastet ned 20.09.09).
47
Strategi for oppfølging i NAV:
http://kommune.nav.no/Sentralt/Sosiale+tjenester/Kvalifiseringsprogrammet/Oppf%C3%B8lging+av+brukere/2
48020.cms
48
Se Kristin Aasen Edgar Marthinsen og Gunnhild Vist (2010): ”spørsmålet om tett individuell og helhetlig
oppfølging i NAV”. NTNU Samfunnsforskning AS.
67
dan brukeroppfølgingen utøves. Vår egen vurdering basert på våre erfaringer med Fellesprosjektet tilsier at det er mulig, men at det er avhengig av to særlig sentrale forhold:
1. Et fag-og forskningsprogram av denne størrelse må være langsiktig, og godt forankret
i ledelsen og hos sentrale medarbeidere i prosjektkommunen/NAV.
2. Det bør ha en differensiert organisering, herunder en overordnet prosjektleder med
førstekompetanse, og prosjektkoordinatorer med forskningserfaring i hver region.
For en nærmere beskrivelse av hvordan fag- og forskningsprogrammet har vært tenkt gjennomført, henviser vi til prosjektskisse og søknad for Fellesprosjektets fase II og III, vedlegg
nr.9. Prosjektarbeid på systemnivå i forprosjektet har derfor også i stor grad handlet om å opprette et forpliktende og langsiktig samarbeid med de respektive samarbeidskommunene. Dette
hadde vi store problemer med i 2008, men i 2009 klarte vi å få forankret og gjennomført Fellesprosjektets forprosjekt i alle de fire regionene. Som det skrives innledningsvis så det etter
hvert ut som om fellesprosjektet ble med forprosjektet, slik at de erfaringer som ble gjort og
de samarbeidsrelasjoner som ble etablert ser ut til å videreføres i andre prosjekter som fagutviklingsprosjektet i NAV og andre.
68
4
Presentasjon av resultater – individnivå
4.1 Presentasjon individnivå
Ved å ta utgangspunkt i et utvalg sosialhjelpsmottakere ønsket vi i forprosjektet å undersøke
hva som var skriftlig registrert informasjon og aktivitet for hver enkelt bruker, og således
hvilke spor vi kunne finne av brukernes kontakt med sosialkontortjenesten/ NAVvirksomheten. Denne informasjonen skulle vi innhente ut fra forprosjektets metodiske verktøy,
herunder utvalgskriterier og skjema for brukerkartlegging.
Gjennom virksomhetenes saksbehandlingssystem registrerte vi bakgrunnsinformasjon for
hver bruker: kjønn, alder sivilstatus, hovedinntekt, tiltak med videre. I tillegg undersøkte vi
om det var registrert individuell plan, og om det generelt var gjennomført kartleggings- og
planarbeid knyttet til brukerne. Vi gjennomgikk hvilke vedtak hver bruker har fått, herunder.
antall vedtak innenfor ulike område (for eksempel livsopphold, boutgifter, opphold på rusbehandlingsinstitusjon med videre, se vedlegg 1, pkt 19). Vi var særlig interessert i vedtak som
ikke omhandler økonomisk inntektssikring og hvordan vedtakene ble begrunnet.
For å synliggjøre det arbeidet som ikke er vedtaksfestet gjennomgikk vi mapper og journaler,
leste oss frem til og fortolket hvilke tiltak utover inntektssikring den enkelte bruker har mottatt/gjennomført. For å sikre at alle fire regioner har tilnærmet det samme registrerte tiltakene
i et standardisert skjema (se vedlegg 1, pkt. 20).
Vi tok utgangspunkt i brukerkontakt ved kontoret april 2008, for å sikre at vi registrerte opplysninger fra tidsperiode, slik det var ment gjennomført i Fellesprosjektets fase II.
I det følgende vil vi presentere en felles sammenfatning av brukerkartleggingen med en felles
oppsummering. De fullstendige resultatene fra brukerkartleggingen er lagt ved rapporten som
vedlegg 8.
4.2 Felles oppsummering brukerkartlegging
Forprosjektet skulle gjennomføres på ett eller to NAV/sosialtjenestekontor i hver HUSK region. I samarbeid med NAV/sosialtjenestekontorene skulle vi utarbeide en oversikt over antall
brukere som mottar kommunal midlertidig inntektssikring i form av kvalifiseringsstønad og
sosialhjelp. Hensikten var å få en oversikt over totalpopulasjonen (omfang) av brukere i hver
virksomhet. Dette ble gjennomført i virksomhetsbeskrivelsene.
69
Deretter skulle vi gjøre et utvalg på 10 brukere fra sosialtjenesten som mottok økonomisk
sosialhjelp i april 2008. Utvalget skulle bestå av: 1) tre nye sosialhjelpsmottakere, 2) tre brukere som har mottatt økonomisk sosialhjelp i inntil to år og 3) tre brukere som har mottatt
økonomisk sosialhjelp i over to år. Vi ønsket et utvalg som varierte med hensyn til varighet på
kontakt med virksomhetene. Utvalget skulle trekkes fra sosialtjenestens klientlister etter nærmere definert fremgangsmåte. Vi ønsket også noen få eksempler på brukere som har mottatt
omfattende oppfølging fra sosialtjenesten.
Gjennom virksomhetenes saksbehandlingssystem registrerte vi bakgrunnsinformasjon for
hver bruker kjønn, alder sivilstatus, hovedinntekt, tiltak med videre. Oppsummert viser vårt
materiale at vi satt igjen med et felles utvalg på 36 personer. Av disse var det 14 kvinner og
22 menn, samt en bruker hvor saken ble overført til et annet kontor og som derfor ikke ble
kartlagt, og dermed ekskludert fra brukerkartleggingen.
Vi fant at det var blitt registrert 6 nye sosialhjelpsmottakere i vårt utvalg, 7 sosialhjelpsmottakere som hadde mottatt økonomisk sosialhjelp i inntil to år, og hele 23 sosialhjelpsmottakere
som hadde mottatt økonomisk sosialhjelp i over to år. 5 brukere var mellom 18 og 25 år, 7
brukere mellom 26-35 år, 15 brukere mellom 36 og 45 år, 9 brukere mellom 46 og 55 år og 1
bruker mellom 56 og 65 år.
For å synliggjøre det arbeidet som ikke er vedtaksfestet gjennomgikk vi mapper og journaler,
leste oss frem til og fortolket hvilke tiltak og oppfølging utover inntektssikring den enkelte
bruker har mottatt/gjennomført. Av de 36 brukerne i vårt utvalg var det 24 personer som var
registrert med omfattende oppfølging ut over inntektssikring, herunder ulike former for oppfølging og veiledning i bolig, oppfølging i forhold til rusbehandling eller rusmestring, bistand
i forhold til samvær med barn, oppfølging og praktisk bistand i forbindelse med deltakelse i
arbeidsretta tiltak og en rekke andre former for praktisk bistand og oppfølging.
Hovedinntrykket vårt er at type oppfølging syntes å være basert på brukers individuelle behov
og saksbehandlers skjønnsmessige vurderinger. Ut fra vår gjennomgang av journaler og saksbehandlingssystemer i forbindelse med brukerkartleggingen kom det tydelig frem at det ikke
er mulig å finne en sammenhengende historie om brukernes møte med sosialkontortjenesten
og således få oversikt over brukeroppfølgingens metoder og systematikk. Kontorene i forprosjektet opererte med flere og ulike datasystemer, og de utfører ofte flere brukerrettede oppgaver i flere systemer slik at brukernes historier og kontorets arbeidsmåte og faglige vurderinger
blir fragmentert og usammenhengende. Systematiske evalueringer av enkeltsaker og på aggregert nivå fant vi ikke, noe som kanskje bør være et klart satsingsområde dersom en tar mål
av seg å utvikle en kunnskapsbasert praksis, og underbygger behovet for et fag- og forskningsprogram slik Fellesprosjektet intensjoner var.
I tillegg undersøkte vi om det var registrert individuell plan, og om det generelt var gjennomført kartleggings- og planarbeid knyttet til brukerne. Vi gjennomgikk hvilke vedtak hver bruker har fått, herunder. antall vedtak innenfor ulike område (for eksempel livsopphold, boutgifter, opphold på rusbehandlingsinstitusjon med videre, se vedlegg 1, pkt 19). Vi var særlig
70
interessert i vedtak som ikke omhandler økonomisk inntektssikring og hvordan vedtakene ble
begrunnet. Vi fant i vårt utvalg at 22 av 36 brukere hadde gjennomført en kartlegging. 10 brukere hadde handlings- eller oppfølgingsplaner, mens 6 brukere hadde individuell plan(IP). Det
ble registrert en mer systematisk gjennomføring av kartlegging, plan og evalueringsarbeid i
forhold til enkelte grupper brukere, og i forhold til gjennomføring av tiltak. Særlig de arbeidsretta tiltakene skiller seg positivt ut her i vårt materiale.
71
72
5
Tema og diskusjoner
Innledning
De ulike regionene i Fellesprosjektets forprosjekt møtte NAV-reformen ulikt og til ulike tider,
noe som bidro til å løfte frem både likheter og ulikheter i de sosialkontor/NAV-virksomheter
vi oppholdt oss i, i en prosjektperiode fra 2008 til 2010. I dette kapittelet redegjør vi for ulike
fokus i de fire regionene som kom særlig til syne under arbeidet med forprosjektet. Vi har
samlet og oppsummert disse ulike fokus gjennom fire skriftlige arbeider som vi presenterer
her.
5.1 Relasjon mellom veileder og bruker i NAV
Av Linn Elisabeth Vågen, prosjektkoordinator Stavangerregionen
5.1.1 Innledning
Relasjonen mellom bruker og saksbehandler/veileder er et sentralt tema i oppfølgingsarbeidet
i sosialtjenesten og NAV. Gjennom denne drøftingen tar vi utgangspunkt i situasjonen i Stavanger kommune, Eiganes og Tasta helse- og sosialkontor. I vurderingen videre tar vi utgangspunkt i sosialtjenesten og legger til grunn at denne er en del av NAV og bruker begrepet
veileder istedenfor saksbehandler. Internt i NAV skjer det stadig endringer i hvem som er
veileder for bruker. Dette kan være knyttet til endret oppfølgingsbehov, interne endringer, nye
arbeidsoppgaver, sykdom og nye ansatte. I følgende vil vi se nærmere på hvilke utfordringer
som er knyttet til at bruker får nye veiledere.
5.1.2 Betydningen av relasjonen mellom veileder og bruker
I NAV er menneskelige relasjoner mellom veileder og bruker av avgjørende karakter for å
lykkes i oppfølgingsarbeidet. Mange brukere har store utfordringer og kan ha problematikk
knyttet til blant annet sykdom, rus, psykiatri, manglende inntekt og bolig. Dette er sensitive
tema som er av stor betydning for den enkelte bruker. Mange har utsatt å ta kontakt med NAV
fordi de opplever det som problematisk og vanskelig å snakke om egen situasjon. Det første
møtet vil være sentralt og tillit og respekt er nødvendig for å opparbeide en god relasjon mellom veileder og bruker.
5.1.3 ”En dør, en kontaktperson”
I NAV er det et fokus på at brukeren skal forholde seg til en dør og en veileder/kontaktperson.
Målet er at hver bruker skal ha en veileder de forholder seg til uavhengig av tidligere etater og
ytelser. Bruker skal slippe å forholde seg til flere personer.
73
Fokus er på at veileder avklarer spørsmål utenfor egen kompetanse med andre internt på kontoret og formidler dette til bruker. For å nå målet forutsetter det godt internt samarbeid og god
opplæring av veilederne.
5.1.4 Oppfølgingsarbeid og brukerkontakt i praksis
Gjennom NAV ønsker vi å sikre brukerne en tett individuell oppfølging tilpasset deres behov.
Det arbeides ut fra en metodikk som skal ivareta hver enkelt der målet er oppfølging som fører frem til en varig ytelse eller arbeidsrettet aktivitet. Den enkelte bruker vil ha ulike behov
og forutsetninger. NAV ønsker å tilby en tett oppfølging, men ser at det er utfordringer knyttet
til ressurser og kapasitet. Økonomi og forutsigbar inntekt er for de fleste brukere et hovedfokus, det vil si at de vet hvilken inntekt de har og utbetalingsdato. For å sikre inntekten forutsetter dette at søknader blir behandlet og økonomiske spørsmål kommer noen ganger ”i veien”
for et godt tiltaksarbeid. Dette kan være samtaler som er planlagt for å ha fokus på arbeid og
aktivitet, men som resulterer i samtaler vedrørende økonomi og mangler knyttet til vedtak. Vi
skal være der brukeren er, men vi må likevel holde et fokus på hva som kan bidra til at bruker
får en avklaring av egen situasjon, at de kan bli økonomisk uavhengige og gjennom dette kanskje få økt livskvalitet. Veiledere har stort arbeidspress og spesielt når det gjelder økonomisk
sosialhjelp er det ofte akutte saker og kort saksbehandlingstid. Veileder må da prioritere saksbehandling for å sikre brukers inntekt. Resultatet blir da at tiltaksarbeidet kommer i andre
rekke og blir forskjøvet selv om økonomiske ytelser er tett knyttet til oppfølgingsarbeidet.
Dette er spesielt sårbart i perioder hvor kontoret har fravær av ulike årsaker og eventuelt også
har lav bemanning.
5.1.5 Finnes all informasjon i dataverktøyet?
Når veileder får en ny bruker er det en utfordring å sette seg inn i alle opplysninger NAV har
registrert. I de ulike dataverktøyene vil det være lagret informasjon om bruker. Pr i dag vil
informasjonen ofte være lagret både i Arena, Socio og Infotrygd. I en travel hverdag vil det
være av betydning at relevante opplysninger finnes lett tilgjengelig for veileder i dataverktøyet. Opplysninger vedrørende økonomiske forhold vil i stor grad være enkle å få oversikt over,
blant annet ved hjelp av Personkortet, men når det gjelder hvilken oppfølging som er gjennomført og hva som er planlagt videre kan det være en større utfordring. Ved å ta utgangspunkt i dataverktøyet i kommunen, Socio, vil en finne informasjon ulike steder. Informasjon
knyttet til oppfølging vil kunne være skrevet i journalnotat, i brev, rapporter og i vedtak. For
en ny veileder vil det da være begrenset hvor mye informasjon en klarer å få oversikt over i en
startfase.
Mye erfaring og kunnskap om brukerne er hos den enkelte veileder. Viktig og relevant informasjon skal være skrevet ned i journal, men likevel innehar den enkelte som har snakket med
og møtt bruker en del taus kunnskap. Den enkelte veileders erfaring og kjennskap til brukeren
og vedkommendes erfaring vil også ha betydning. Dette vil også kunne ha stor betydning for
relasjonen mellom veileder og den enkelte bruker.
74
5.1.6 Hvorfor skjer endringer?
Sosialtjenesten og NAV er organisert ulikt flere steder i landet, men det som er felles for de
fleste er at veiledere har oppfølging av brukere fordelt på fødselsdato. Endringer av veileder
kan ha flere årsaker. En grunn kan være at ansatte slutter i stillingen og det kommer inn nye
personer. Ved kontor der det er unge, kvinnelige ansatte vil også svangerskapspermisjoner
føre til endringer i veiledere. Det samme med menn som går ut i farspermisjon. Sykdom og
langtidsfravær som følge av sykdom vil også kunne gi behov for endringer. Det vil også skje
endringer som følge av andre permisjoner, blant annet til utdanning og også reduserte stillinger som følge av omsorg for små barn. Dette vil i en stor grad være endringer det vil være
vanskelig å unngå da dette er til dels uforutsette hendelser.
Endringer vil også kunne skje som følge av interne endringer. Dette kan være endringer knyttet til datofordeling og teamarbeid. I forbindelse med etableringen av NAV så vi at det var
etablert ulik praksis i de ”gamle” etatene når det gjaldt fordeling av brukere. Et av målene i
NAV er at brukerne skal ha en kontaktperson å forholde seg til. Dette forutsetter da at veileder
har kjennskap til alle områder som er dekket inn, det vil si fra sosialtjenesten, tidligere Aetat
og tidligere Trygd. For å nå dette målet var det behov for endringer, noe som førte til at en
gikk fra 6 til 5 veiledere på ”oppfølging sosial” og at den enkelte veileder fikk en ekstra dato
(dato 1-6, 7-12, 13-18,19-25, 26-31). Det ble etablert team internt der veiledere i oppfølging
med samme datogrupper kan samarbeide og drøfte saker. Det blir avklart internt hvilken veileder som skal følge opp den enkelte bruker. Ofte vil både kommunalt og statlig ansatt samarbeide internt og sammen med bruker, og bruker vil nok fortsatt oppleve å ha flere personer å
forholde seg til i NAV.
5.1.7 Fra mottak til oppfølging
Ved første henvendelse til NAV blir det gjort en vurdering sammen med bruker om bruker vil
ha behov for oppfølging over tid eller om det blir vurdert at vedkommende vil bli selvhjulpen
innen kort tid. Dersom bruker gir uttrykk for at han/hun innen kort tid ikke vil ha behov for
bistand fra NAV får vedkommende en veileder i mottak. Pr i dag kan vedkommende få en
veileder fra sosial (økonomisk sosialhjelp) og en veileder fra tidligere Aetat (oppfølging arbeidssøker). Dette på bakgrunn av ulike dataverktøy og manglende nødvendig kompetanse.
Dersom det etter hvert blir vurdert at bruker har behov for mer omfattende oppfølging blir
saken overført til veileder oppfølging (statlig og/eller kommunal).
5.1.8 Gode rutiner for overføring mellom veiledere?
I samtaler med veiledere og gjennom egen erfaring dras felles samtaler frem som en god måte
å sikre overføring av informasjon mellom veiledere. Dette innebærer at ”ny” og ”gammel”
veileder har en felles samtale med bruker der brukeren får legge frem sin situasjon og informasjon utveksles. Brukeren får da muligheten til å møte ny veileder og gammel veileder kan i
samarbeid med bruker avklare hva som er gjort og eventuelt planlagt videre. Praksis på dette i
dag varierer og tid og kapasitet er viktige hensyn.
75
En utfordring er også at dette i noen tilfeller ikke vil la seg gjennomføre i praksis, eksempelvis i saker knyttet til sykdom og at ansatte slutter før nye begynner. I Stavanger kommune er
det ved overføring mellom de ulike distriktene krav til at overføringsmøter skal gjennomføres
i saker der brukerne har behov for langvarige og koordinerte tjenester.
5.1.9 Tilbakemeldinger fra brukere
Gjennom egen erfaring og i samtaler med andre veiledere og ansatte ved kontoret ser vi at
endring av veileder i de fleste tilfeller oppleves som negativt for bruker. Dette er knyttet til at
de har en relasjon, et kjent ansikt og noen som kjenner bakgrunnen deres dersom de har samme veileder over tid. Mange har flere kontakter i hjelpeapparatet og samarbeidet som er rundt
brukeren vil også kunne påvirkes av stadige endringer i kontaktpersoner.
5.1.10 Positive og negative aspekter
En veileder i front har lang erfaring fra sosialtjenesten og god kjennskap til mange brukere
over tid. Hun sier mange brukere gir uttrykk for at det er slitsomt å forholde seg til nye personer gang på gang. De sier det er vanskelig når veileder ikke kjenner dem og at de alltid må
fortelle livshistorien på nytt. De føler seg ikke verdsatt. Mange uttrykker også frustrasjon over
at de ikke har møtt personen som er oppgitt som veileder før de igjen får ny veileder. Mange
med en omfattende problematikk ”sliter” i møtet med nye mennesker og opplever det som
tryggere å ha en person de kjenner og som kjenner til deres problematikk.
En annen veileder viser til brukere som i løpet av et par år har hatt fire ulike veiledere innen
sosialtjenesten. En av brukerne har mottatt økonomisk sosialhjelp over lang tid og har hatt
diffuse og uklare helseplager. Vedkommende opparbeidet en relasjon til veileder (1) og var
motivert for utredning. Interne endringer førte til at bruker fikk en ny veileder (2) og saken ble
forsinket, både på grunn av kapasitet og det at bruker opplevde det som ubehagelig å forholde
seg til en ny person. Før ny veileder får fortsatt oppfølgingsarbeidet skjer det igjen en endring
og bruker får en ny veileder (3). Bruker møtte aldri veileder nr 2 direkte. I møtet med veileder
nr 3 får bruker igjen tillit og det lykkes med å gjennomføre utredninger som fører til at det blir
vurdert at bruker har et behandlingsbehov og fyller vilkårene for ytelse etter lov om folketrygd. Bruker sitt behov for oppfølging ble redusert som følge av denne avklaringen, men fikk
på grunn av intern endring igjen en ny veileder (4). Vedkommende gav tydelig uttrykk for at
dette var slitsomt og at det opplevdes som utrygt å ha en ny kontaktperson som ikke kjente til
historikken og saken. Det fremgår av dette at oppfølgingen til bruker stoppet opp en periode
som følge av ny veileder. Dette er en markant utfordring og noe som ikke bør forekomme,
men likevel vil være en utfordring fremover.
I relasjoner der samarbeidet fungerer dårlig og ”kjemien” mellom bruker og veileder ikke er
til stede kan det være hensiktsmessig å bytte veileder. I et kontor med mange ulike veiledere
vil det være personer med ulik utdanning, arbeidserfaring, alder og personlighet. Vi er mennesker og vil ha ulike forutsetninger i møtet med brukerne Det er en forutsetning at brukerne
møtes med respekt.
76
Likevel vil det være situasjoner der bruker opplever seg urettferdig behandlet eller ikke oppnår det vedkommende ønsker. Dette kan være knyttet til rettigheter i forhold til økonomiske
ytelser, men også muligheten til å snakke direkte med veileder eller nå veileder pr telefon.
Tilgjengeligheten til veilederne i NAV er begrenset på grunn av arbeidsmengde og mange
brukere opplever dette som problematisk. Når det gjelder praksis i forhold til bytte av veileder
er denne i stor grad begrenset. I saker der bruker ønsker å bytte veileder er det fagleder som
gjør en vurdering. I vår arbeidssituasjon står vi i perioder i konflikter med brukerne, og i sosialtjenesten er dette i stor grad knyttet til økonomiske ytelser. Det er viktig at det i stor grad er
en ”lik” praksis ved kontoret, slik at det ikke skilles mellom ”snille” og ”vanskelige” veiledere, dette spesielt da knyttet til økonomiske ytelser. Skjønn og individuelle vurderinger skal
likevel ivaretas. Vi kan også stille spørsmål til om det i noen sammenhenger vil være hensiktsmessig å bytte veileder, både for bruker og veileder. Dette kan være i saker der det har
vært oppfølging over tid og en opplever å ikke komme videre. Kollegaveiledning og interne
drøftinger er aktuelt, men i noen sammenhenger vil kanskje en ny veileder kunne se på saken
med nye øyne og bidra til en ny utvikling i saken.
5.1.11 Oppsummert
Det vil i stor grad ikke være mulig å organisere seg bort fra at brukere må forholde seg til ulike veiledere i perioder. Som nevnt ovenfor vil det være situasjoner der det ikke er mulig å
fortsette med samme veileder. Det er likevel nødvendig at bytte av veiledere så langt det er
mulig begrenses. Dette på bakgrunn av de negative tilbakemeldingene fra brukerne og veiledernes erfaringer. I saker der det er mulig bør felles samtaler/interne overføringsmøter vurderes for å sikre brukerne en videre god oppfølging ved at ny veileder får kjennskap til saken
utover journal. Det er travle og hektiske dager i NAV og kapasiteten er begrenset. Det vil
være situasjoner der det ikke er mulig å ha direkte overføring mellom veiledere.
Det er derfor avgjørende å ha dataverktøy som enkelt kan gi en ny veileder en oversikt over
situasjonen til bruker og aktuelt bistandsbehov.
5.2 ”Vågetorget” – et prekvalifiseringstiltak i Kristiansund
kommune
Tett individuell oppfølging som metode for klientarbeid med utsatte grupper i samfunnet.
Av Kristin Aasen prosjektkoordinator HUSK Midt-Norge.
5.2.1 Innledning
En av målsetningene med HUSK har vært å utvikle arenaer for langsiktig, likeverdig og gjensidig samarbeid mellom forskning, brukere, utdanning og praksis, og slik skape verksteder
som kunne fungere som en felles læringsarena for flere eller alle parter. Samarbeidet med
Kristiansund kommune om Fellesprosjektets forprosjekt har på mange måter nådd denne målsettingen, skjønt samarbeidet ikke har involvert brukere og utdanningsfeltet i særlig høy grad.
77
Allikevel har samarbeidet utviklet en god gjensidighet mellom kommunen og HUSK, gjennom at også Kristiansund kommune gjennom samarbeidsperioden har initiert samarbeidsprosjekter med utspring i deres problemstillinger i praksis. Ett slikt eksempel presenteres her, et
samarbeid om metodeutvikling for tett individuell oppfølging, klientarbeid med utsatte grupper i samfunnet.
Kristiansund kommune tok kontakt med HUSK Midt-Norges forskningsassistent fra Fellesprosjektet. De ønsket tilbakemeldinger på arbeid de hadde gjort i forhold til fag og metodeutvikling knyttet til tettere individuell oppfølging. De sendte et mangfoldig og omfattende materiale, med en klar bestilling om å sammenfatte noe av deres kunnskapsproduksjon og knytte
denne til teori – fra et utenforperspektiv.
Undertegnede har forsøkt å bistå med dette, og ønsker å presentere resultatet av dette samarbeidet som et bidrag til en diskusjon om fag og metodeutvikling i sosialtjenester og NAV generelt. Dette bidraget er også redegjort for i en rapport om tett individuell og helhetlig oppfølging fra HUSK Midt-Norge 2010 49.
5.2.2 ”Vågetorget”- et prekvalifiseringstiltak
”Vågetorget” er en lokal kommunal enhet med fokus på aktiv, arbeidsretta rehabilitering med
bruk av restarbeidsevne og aktivitet i en tilpasset prosess. Ordet habilitering betyr egentlig ӌ
skape muligheter”. Det som skiller habilitering fra rehabilitering er at begrepet habilitering
knytter seg til å erverve og mestre nye funksjoner, mens rehabilitering dreier seg om å gjenvinne funksjoner som er tapt eller svekket 50.
Målsettingen for ”Vågetorget” er hjemlet i prosjektbeskrivelsen for TIO-prosjektet der det
heter at:
”Manglende eller svak tilknytning til arbeidslivet er årsaker til fattigdom. Å gjøre flere i stand
til å forsørge seg selv gjennom eget arbeid er derfor avgjørende for å bekjempe fattigdom. Et
viktig virkemiddel i Tiltaksplanen mot fattigdom er arbeidsmarkedstiltak for å få sosialhjelpsmottakere ut i lønnet arbeid, og å hindre nyrekruttering av sosialhjelpsmottakere”.
Således har ”Vågetorget” et klart arbeidslinjeperspektiv. Men like sentralt i enheten står et
mestring – og inkluderingsperspektiv, med fokus på aktivitet, sosial samhandling og brukermedvirkning, samt mål om egen læring og metodeutvikling i en lærende organisasjon 51.
Målgruppen for ”Vågetorgets” virksomhet er de klientene som står lengst fra arbeidsmarkedet, ofte med lang fartstid i velferdssystemet og med omfattende og sammensatt problembe-
49
Kristin Aasen Edgar Marthinsen og Gunnhild Vist (2010): ”Spørsmålet om tett individuell og helhetlig oppfølging i NAV”. NTNU Samfunnsforskning AS.
50
Snoek, J. K og Engedal, K (2000):” Psykatri - kunnskap, forståelse, utfordringer”. (2000) 3 utg. Akribe forlag.
51
For utdypning; les: Marthinsen og Skjefstad (red) 2007: Tiltaksarbeid i sosialtjeneste og NAV – tett på.
78
lastning. Målgruppen er overlappende med målgruppen for arbeidsmarkedssatsingen i tiltaksplan mot fattigdom (TMF) 52 og for TIO-forsøket:
”Personer som mottar økonomisk sosialhjelp og som trenger bistand for å kunne dra nytte av
Aetats tiltaksapparat, herunder langtidsmottakere av sosialhjelp, unge og enslige forsørgere”.
Erfaringene fra dette TIO-prosjektet i Kristiansund kommune 53 innebærer at denne gruppen
brukere har behov for særlige tilrettelagte oppfølgingstiltak for å komme seg opp på et funksjonsnivå der de er i stand til å nyttiggjøre seg tiltak fra det ordinære tiltaksapparatet. Dette
henger sammen med at det overfor denne gruppen ofte er flere ulike prosesser i forhold til
bolig, inntekt, familie og sykdom osv som pågår samtidig som man arbeider for å komme seg
i bedre posisjon overfor arbeids – og utdanningsmarkedet. Ved ”Vågetorget” søker en derfor
ikke å gjøre den samme jobben som andre tiltaksarrangører, eller andre instanser gjør, men
heller å fokusere på å legge til rette for at de allerede eksisterende tiltakene blir tilgjengelige
for de gruppene av som er vanskeligst å nå.
”Vågetorget” har arbeidet med å utvikle og dokumentere en metodisk tilnærming for tett individuelt oppfølgingsarbeid rettet mot disse gruppene. Hovedtrekkene i den metodiske tilnærmingen kan beskrives som strukturert og systematisk oppfølgingsarbeid på en trygg og fleksibel arena gjennom utprøving og utvikling, særlig av IDDA metodikk 54. Denne metoden er
spesielt utviklet for å jobbe systematisk med brukere som har lang vei inn til arbeidsmarkedet.
”Metoden egner seg for ansatte i kommuner og NAV, de som jobber med å bedre livssituasjonen for mennesker som tilhøre denne gruppen. Metoden er en systematisering av alle aktiviteter fra første møte med bruker og frem til vedkommende er ferdig formidlet inn i jobb. I de
tilfeller jobb ikke er realistisk, fokuseres det på hva som er optimal samfunnsdeltakelse for
brukere” (www.idda.no).
Andre sentrale elementer i metodeutviklingen mot et slikt strukturert og systematisk oppfølgingsarbeid er brukermedvirkning, utvikling av rutiner og felles arbeidsmetodikk, utvikling av
felles holdninger og verdier og kompetansebygging hos den enkelte ansatte.
5.2.3 Lav terskel
For de brukerne som har vanskelig for å komme seg inn på arbeidsmarkedet, kan det være
nødvendig å få tilgang til flere virkemiddel. Da blir det viktig å sette inn riktig virkemiddel til
Regjeringen la frem høsten 2002 frem Tiltaksplan mot fattigdom. Ett av hovedtiltakene i denne var en
satsing på målrettede arbeidsmarkedstiltak overfor langtidsmottakere av sosialhjelp, og hovedmålsetningen var å få den gruppen i arbeid og å hindre nyrekruttering av sosialhjelpsmottakere, med særlig vekt
på ungdom.
53 Resultater fra evalueringen av TIO sammenfaller med erfaringene fra Kristiansund kommune:
http://www.helsedirektoratet.no/sosialetjenester/fagtema/oppfolging_brukere/tettere_individuell_oppf_
lging__tio__76314
54
For mer informasjon om IDDA: www.idda.no
52
79
riktig tid. Lavterskeltiltak blir i den forbindelse gjerne omtalt som et viktig ”første steg” i retning arbeidsmarkedet. Dette er typisk lavterskeltiltak som tidligere har vært en sentral del av
tiltaksutviklingen i kommunal regi.
Arbeid med de brukere som står lengst fra arbeidsmarkedet og som har omfattende og sammensatte hjelpebehov, innebærer et behov for særlige tilrettelagte oppfølgingstiltak der brukerne er reelt i stand til å nyttiggjøre seg tiltak fra det ordinære hjelpe- og tiltaksapparatet
(Aasen 2009). Dette henger sammen med at det overfor denne gruppen ofte er flere ulike prosesser i forhold til bolig, inntekt, familie og sykdom osv som pågår samtidig som man arbeider for å komme seg i bedre posisjon overfor arbeids – og utdanningsmarkedet. Dette kan
benevnes som prekvalifiseringsarbeid (op.cit.). Gjennom prekvalifisering søker en ikke å gjøre den samme jobben som andre tiltaksarrangører, eller andre instanser gjør, men heller å fokusere på å legge til rette for at de allerede eksisterende tiltakene blir tilgjengelige for de
gruppene av brukere som er vanskeligst å nå.
Nedenfor presenterer vi en konstruert modell for godt tiltaks -og oppfølgingsarbeid Denne
modellen ble utviklet i 2009 som et resultat av et nært samarbeid mellom HUSK Midt-Norge
og Enhet for Inkludering i Kristiansand kommune. Grunnlaget for modellen er tiltaksarbeidernes og lederes dokumentasjon av ”gode grep” i tiltaksenheten ”Vågetorget”. Dette er en
modell som viser innholdet i arbeidet med prekvalifisering og oppfølging i en metodisk kontekst på flere nivåer og er hentet fra rapporten ”Tett individuell og helhetlig oppfølging i NAV
av Aasen, Marthinsen og Vist (2010).
80
Individuelt
relasjons- og
oppfølging
samarbeid
Brukermedvirkning
Arena for mestring
og inkludering.
”Prekvalifisering”
Tverrfaglig
og tverretatlig
samarbeid
Jfr NAV
Kvalifiseringsprogram
Arbeid
Skole
Praksis
5.2.4 Tiltaks – og oppfølgingsarbeid på flere nivåer
Det første nivået (GRÅ) er det individuelle oppfølgingsarbeidet, det konkrete samarbeidet
mellom den enkelte bruker og hans faste/nærmeste veileder. Viktige metodiske grep og verdigrunnlag her er:
•
Systematikk og rutiner i forhold til henvisning, inntak, kartlegging, plan og evalueringsarbeid. Dette gir forutsigbarhet og oversikt over arbeidsprosessen. Viktige metodiske verktøy her innledningsvis er å avklare behov – screening – mottak, slik at brukerne blir henvist til riktig tiltak og ytelse til riktig tid. Systematikk og rutiner her skal
danne grunnlag for felles arbeidsmetoder for de ansatte, og en god kontakt og kontrakt
mellom veileder og bruker.
•
Relasjonsarbeid som skal fremme økt trygghet og motivasjon hos bruker og danne
grunnlag for positiv endring i brukerens situasjon. Denne relasjonen kan betraktes som
personlig og nær, men uten at veileder mister sin faglige og profesjonelle rolle. Veileder følger bruker gjennom hele tiltaks- og oppfølgingsperioden, og har ansvar for tiltakskjeding og gode overganger til nye tiltak.
81
•
Viktige verdigrunnlag er brukermedvirkning og myndiggjøring av brukerne, som ses
på som aktive og kompetente aktører i eget liv. Det er brukeren som skal ha styringen
og veilederes jobb er å forsterke denne styringen. Ved å gjøre valg for mennesker blir
de ikke mer selvstendige, men ved å støtte og stimulere dem, blir de bedre rustet til å
møte de krav samfunnet stiller.
Det første nivået tilsvarer det vi kan kalle oppstartsfasen i oppfølgingsarbeidet. Denne fasen
er preget av mye individuelt oppfølgingsarbeid og ofte mange møter i flere ulike fora. Det
handler om å bli kjent med brukeren, om å avklare ressurser, utfordringer og behov, og om å
forhandle frem en gjensidig forpliktende samarbeidskontrakt mellom brukeren og veilederen.
Det andre nivået (KLAR GRØNN) er den fysiske arena hvor både individuelt og felles oppfølgingsarbeid har sitt utgangspunkt. Denne arenaen er ofte egne lokaler, hvor brukerne kan
samhandle med ansatte og hverandre. Det er en alternativ arena forskjellig fra den tradisjonelle kontorkontekst. Det har ofte et trivelig samtalerom med sofa og gode stoler, eget kjøkken m.
m som gjør det mulig å samhandle med brukerne om hverdagslige gjøremål som f.eks matlaging. Særlig i forhold til brukere med behov for prekvalifisering synes en slik arena å være
avgjørende for deres muligheter til å lykkes med sine endrings -og kvalifiseringsprosjekter.
Lokalene fungerer som et felles rom for de ansatte og brukerne, og som et naturlig utgangspunkt for felles aktiviteter. En slik kontekst muliggjør det å være ”tett på” brukerne, der samvær rundt felles gjøremål og aktiviteter bidrar til at man ser ”hele mennesket”, ikke bare ”brukeren”. God personlig kjennskap til egne og andres brukere innebærer også at det blir enklere
å sette i verk riktige tiltak og innsatser til riktig tid. Det blir også mindre sårbart i forhold til
sykdom i ansattegruppen. En liten, lokal og trygg arena gir brukeren muligheter til å trene på
sosiale ferdigheter og andre konkrete faktorer som er avgjørende for å kunne komme i posisjon i forhold til å mestre et arbeid eller en utdanningssituasjon.
Viktige metodiske grep og verdigrunnlag her er:
•
•
•
Systematikk og metodisk arbeid i det uforpliktende landskap.
De fem Tèr: Tid – endringsarbeid tar tid. Tillit til hverandre og Tro på at brukerne
kan og vil endre sin situasjon Trygghet, både i en relasjon og på en arena. Tilgjengelighet, lett å ta og få kontakt, bruk av mobil/sms, viktig for deltakerne å vite hvem de
kontakter (Skjefstad 2007).
Utvikling av veilederrollen i skjæringspunktet mellom faglig profesjonell og personlig
egenutvikling av felles rutiner og arbeidsmetoder bør pågå kontinuerlig som et ledd i
eget ønske om kompetanseheving og kunnskapsutvikling på eget arbeidsfelt Fokus på
brukermedvirkning og myndiggjøring.
Det andre nivået er hva vi kan definere som arbeidsfasen eller veivalgsfasen i oppfølgingsarbeidet. Denne fasen er preget av arbeid for å fremme økt motivasjon og lyst, kvalifiserings og
mestringsarbeid for økt sosial og arbeidsretta deltakelse. Å avklare arbeidsevne og å gjennomføre helsemessige avklaringer er vesentlig for å gjøre de riktige veivalgene i den neste fasen. I
82
denne fasen inngår både individuelt og felles oppfølgingsarbeid i samarbeid med brukerne på
en felles, lokal og trygg arena.
På det andre nivået er Brukermedvirkning plassert i egen boks mellom ulike innhold og nivåer i arbeidet. Denne plasseringen skal illustrere at brukernes medvirkning gjennomsyrer den
metodiske og verdimessige utviklingen av oppfølgingsarbeidet på alle nivå.
Erfaringer fra HUSK viser gode resultater dersom man ønsker å fremme myndiggjøring gjennom at brukere blir dratt aktivt med som aktør både i planlegging, etablering, drift og utvikling av tiltaket de er en del av. Dette stiller nye krav til de ansatte, både i forhold til å operere
på en ny og mer åpen arena – men også i forhold til å ”gi fra seg makt”. Det stiller også nye
krav til brukerne om å ta større del i sine ”prosjekter”.
Et viktig moment for å fremme reel brukermedvirkning ligger i rollen som veileder på en
mindre uformell arena som for eksempel i prekvalifiseringstiltak. Brukermedvirkning og
myndiggjøring innebærer at de ansatte har mulighet til å avgi makt til brukerne. Et viktig paradoks her er at oppfølgingsarbeid som har målsettinger om å kvalifisere brukene til arbeid og
aktivitet ofte innehar klare disiplinerende aspekter. Dersom dette underkommuniseres skapes
det en usikkerhet i forhold til roller og til innhold i tiltakene. Dersom deltakerne tror de skal
arbeide, mens veilederne mener det handler om disiplinering og oppdragelse blir det her en
skjult makt som rår i møtene mellom veilederne og brukerne. De ansatte på bør derfor arbeide
for at man fra første dag har et åpent fokus på de oppdragende aspekter, som livsstil, døgnrytme, matvaner osv. Slik kan man unngå en slik skjult og disiplinerende makt. Det handler
heller om å starte der klienten er og jobbe med de reelle hindringene som står i veien for kvalifisering og (sosial) trening for å komme i jobb. Disse målene må det være gjensidig enighet
om (Nanna-Mik Meyer 2002). Det vil kunne danne grunnlag for reell myndiggjøring og brukermedvirkning.
Det tredje nivået (LYS GRØNN) handler om oppfølgingsarbeid overfor den enkelte i forhold til resten av tiltaks- og hjelpeapparatet. For mennesker med omfattende og sammensatte
hjelpebehov innebærer det ofte mange kontaktpersoner i det offentlige hjelpeapparatet. Det
blir raskt oversiktelig: mange bytter av hjelpere, skifter jobb og omorganiseringer osv. Mange
av brukerne har behov for hjelp til å orientere seg i dette landskapet. En fast kontaktperson
blir da viktig, en som kan fungere som en ”buffer” inn mot resten av hjelpeapparatet, og som
sørger for at det blir sammenheng og systematikk rund det flerfaglige og tverretatlige arbeidet
med brukeren, samt at brukeren får reell medvirkning i planlegging og utforming av det videre kvalifiseringsløpet.
Det tredje nivået kan defineres som overgang og videreføringsfasen i oppfølgingsarbeidet.
Dette nivået er plassert i en større kontekst, hvor brukeren har kommet seg videre og er klar
for å gå inn i behandling (helse), skole, arbeid eller arbeidspraksis. Her vil veileder få stor
betydning i forhold til god og virksom tiltaks og behandlingskjeding, gjennom forhandlinger i
flerfaglige og tverretatlige miljøer. Metodiske grep her kan være kjeding av ulike former for:
83
•
•
•
•
•
•
•
Komme i gang med aktiviteter som fremmer økt velvære og sosial deltakelse utenfor
det offentlige – lokal forankring – med hele byen som oppfølgingsarena.
Nettverksarbeid.
Ordinære arbeidsmarkedstiltak.
Kontakt med ordinære arbeidsgivere og tilpasset oppfølging i en overgangsfase.
Tilrettelagt skolegang.
Boveiledning.
Økonomisk bistand.
Oppfølging handler ikke bare om arbeid, for en del av brukerne handler det først og fremst om
å fremme bedre livskvalitet og økt samfunns-deltakelse for den enkelte bruker.
5.3 IKT i et kjønnsperspektiv
Av Gry V. Solstad, prosjektkoordinator Agderregionen.
Innledning
Bakgrunnen for dette tema var diskusjoner og en nysgjerrighet omkring kjønnsroller i et IKT
perspektiv som oppstod i forbindelse med brukerkartleggingen i forprosjektet. Da kom det til
syne flere saker hvor kvinner var registrert som brukere, men under sine ektefellers navn. Det
skapet en nysgjerrighet i forhold til hvordan IKT-systemene håndterer ektefeller og samboere,
og dersom de blir registrert under samme fane, hvem da som eventuelt blir registrert som hovedbruker og med hvilke begrunnelser.
Først vil jeg gjøre rede for litt om rutiner fra noen kontor i HUSK - distriktene om hvordan
man forholder seg til ektefelle, samboer og registrering av barn i datasystemene. Deretter vil
jeg komme med noen betraktinger knyttet til disse funnene og konsekvenser det vil kunne ha.
5.3.1 Stavanger
Ektefeller:
Som en hovedregel blir mannen registrert som hovedklient og konen som familiemedlem.
Ved skilsmisse/separasjon blir kvinnen opprettet som egen klient. Barna blir registrert på begge foreldrene og det blir lagt inn hvem barna bor hos/om barna skal tas med i beregningen.
Det er ikke rutine for å overføre journalnotat/saker fra tiden som ektefelle når konen opprettes
som ny klient. Det skrives kun et notat om at vedkommende har vært gift med den og den slik
at en har en referanse i saken dersom en må gå tilbake.
Unntaksvis blir kvinnen registrert som hovedklient og mannen som familiemedlem. Dette
skjer fortrinnsvis i saker der kvinnen har vært enslig og klient, eller i saker der kvinnen er
kommet først til Norge og ektemannen kommer på familiegjenforening.
84
De forsøker å sende brev/vedtak til den det gjelder, dvs. ikke alltid til hovedklient. Vi må da
manuelt endre til familiemedlem når vi sender ut brevet.
Samboere:
I de fleste tilfeller blir samboere registrert hver for seg. Kun unntaksvis dersom de ønsker det
blir de registrert felles. Rutinen er da lik som for ektefeller.
5.3.2 Asker
Bruker datasystemet Acos. Ved separasjon eller skilsmisse opprettes ny sak på den av paret
som ikke har vært hovedperson dersom vedkommende fortsatt trenger hjelp som selvfølgelig
får sin egen journal.
Det eksisterer ikke noen spesielle rutiner for riktig journalføring i forhold til riktig historikk.
Journalen blir skrevet fortløpende. Det blir registrert at nå opprettes ny journal for den som
får opprettet egen sak etter skilsmisse. Det kan av og til være vanskelig å skille på hvem journalnotatene gjelder, men dette ordnes stort sett ved at dem opplysningene gjelder, navngis.
Det blir alltid registrert en hovedperson i hver sak. Dersom det er flere i en familie, kone,
mann og barn, blir disse registrert i Acos som familiemedlemmer. Alle inntekter i familien
blir registrert på økonomibildet. Den som henvender seg først til sosialtjenesten blir registrert
som hovedperson.
5.3.3 Kristiansand
Brukte datasystemet Oskar men har akkurat byttet over til Acos. Dette er hentet ut fra hvordan
Oscar fungerte, men det vil i realiteten være få endringer i det nye dataverktøyet Acos.
Ektefeller:
Mannen blir registrert som hovedperson. Ved en separasjon eller skilsmisse blir kvinnen hovedperson i datasystemet, og ungene står på de begge, men huket av for hvem som forsørger
de.
Det er ingen rutiner på at gammel journal blir kopiert over på kvinnens ID.
Samboere:
Det vurderes individuelt om hvorvidt en av de er hovedperson, eller som de står registrert
hver for seg. Er de rusmisbrukere har de gjerne oppfølging hver for seg, og er oftest da også
registrert hver for seg.
Dersom det er samboere med felles barn blir de registrert med mannen som hovedklient. Det
skjer da det samme som med ektepar; all journal, vedtak, inn og utgående post blir registrert i
mannens navn.
85
Nå som man er gått over til Acos, blir da også all post skannet og lagret på hovedpersonen
som i et parforhold som skissert ovenfor, er mannen.
5.4.4 Kristiansund
Bruker datasystemet Velferd.
Ektefeller:
Her er det litt ulik praksis. Men ofte er det søker som blir oppført som hovedklient og barna
blir registrert på denne. Alt lagres da på hovedklient. Ved skilsmisse opprettes ektefelle som
egen klient dersom denne har behov for økonomisk bistand. Det er uklart om tidligere journalnotater og andre saker blir overført da det ikke er rutiner på dette.
Samboere:
Også her er det litt ulik praksis. Hvis de har felles økonomi og felles barn registreres det ofte
en hovedklient, også her ofte ut fra hvem som er søker. Dersom de ikke har felles økonomi
opprettes det som regel separate klientidenter, og den som har det økonomiske ansvaret for
barn(a) får disse registrert på seg.
Dette gjør at det er vanskelig å se på IKT i Kristiansund ut fra et kjønnsperspektiv.
5.5.5 Data i et kjønnsperspektiv
I en av de sakene jeg gikk inn på i forhold til en kvinnelig bruker – så hadde hun i flere år
vært gift. I Oskar - datasystemet som sosialkontoret bruker – var ingen av de opplysningene
som var om den kvinnelige brukeren lagret på henne i årene hun var gift. Dette medfører at
historien til kvinnen blir mangelfull. Det kom frem i saken som står registrert på henne at hun
hadde vært gjennom mange pr med ulike forsøk av behandling og samarbeid med barnevern
bl.a. Ikke noe av dette står i kvinnens journal.
Sosialkontoret opererer med en hovedperson, og det er mannen som står registret som hovedperson. Grunnen for å gjøre dette er at man har forsøkt å lage et system som skal forhindre at
mann og kone f.eks søker hver for seg. Man ønsker å se familien under ett.
Når de er gifte har de også gjensidig forsørgelsesplikt ovenfor hverandre, og de blir beregnet
som ektepar etter sosialhjelpssatsene.
Men dersom de skiller seg blir historikken til ekteparet lagret på mannen, og konen har fortsatt sin ID, men registrert som egen hovedperson. Det vil si at journalnotater, dokumenter,
søknadshistorikk og regnskapskort blir igjen på mannens ID fra den perioden hvor de var gift.
Man kan kopiere over journalnotater fra mannens id og over på kvinnens id fra de årene de
var gift, men det var ikke gjort i dette tilfellet. Søknadshistorikk, regnskapskort og
86
inn/utgående dokumenter som kunne gjelde den kvinnelige søkeren i Oskar blir værende på
mannen – opplysningene om ekskona blir ”eid” av mannens ID.
Sosialkontoret skal nå legge over til et nytt datasystem. Jeg spurte på leverandøren på et kurs
jeg var på i Acos om hvordan man har tenkt å løse dette i det nye systemet, men det ser ikke
ut til at det kommer til å være noe annerledes enn i Oskar.
For en kvinne som ikke lengre er sammen med mannen, kan det tenkes at det er ubehagelig å
tenke at opplysningene om henne ligger i mannes ”eie”.
I Oscar måtte man aktivt søke opp partner. Der vil si at man måtte legge inn flere søkekriterier
for å finne personen. Det kan ha den konsekvens at når man for eksempel får brev fra barneverntjenesten om å gi opplysninger i en sak knyttet til den kvinnelige delen i paret, at man
ikke finner henne. For å finne henne måtte man i tillegg til å skrive navn eller personnummer
også huke av for søk i ”alle personer”. Det var ikke et normalt søk, og det kan derfor glippe. I
min praksiserfaring har jeg opplevd det og at svaret til barnevernet ble ”hun har ikke kontakt
med oss.” Dette til tross for at kvinnen var kjent.
5.5.6 Et tenkt scenario
Dersom man skiller lag etter mange års ekteskap. begge har vært i kontakt med sosialkontoret,
kvinnen fortsetter å være i kontakt og mannen blir selvhjulpen og etter hvert passivisert.
Etter noen år finner sosialkurator og klient ut at man tenker at uføretrygd er det rette. Det er
behov for å se langt tilbake. Man ser i kvinnens journal og finner historikken hennes fra hun
ble selvstendig klient. Mannen er passivisert.
Da kan følgende skje:
1) Kurator er obs på det datatekniske i systemet og får tilgang til mannens journal. Da må han
først aktiveres til tross for at han er passivisert og ikke har noe med sosialkontoret å gjøre mer.
En sosialkurator han ikke kjenner eller har noe kontakt med er inne og ser i hans journal med
de sensitive opplysningene som også er lagret der om han.
2) Kurator er ikke klar over dette, og klienten tror automatisk at sosialkontoret har alle opplysninger siden klienten har tilhørt kontoret lenge. Det aktuelle hendelsesforløpet man var på
jakt etter som lå tilbake i tid mens hun var gift er så uklart at hun ikke kan hente det igjen i
hukommelsen.
Man jobber derfor videre med saken om uføre som om at man tror at alle opplysninger er
fremskaffet med de konsekvensene det kan ha.
Dette kunne også gjelde en sak om for eksempel voldsofferskadeerstatning, opplysninger til
barnevernet osv.
87
Man kan også tenke seg at i tilfeller med økonomiske søknader at man ikke får hele bildet i og
med at all søknadshistorikk er lagret på mannen. Dersom hyppige nødhjelpssøknader under
ekteskapet var tegn på at kvinnen f.eks var spilleavhengig, vil man vanskelig fort kunne fange
opp samme mønster i dette, da både søknadshistorikk og journaler står lagret på mannen.
5.5.7 Data - tilgang
Noen av sosialkuratorene og jeg har drøftet dette med at mange har hatt tilgang i Oscar. Under
sammenslåingene til et stort sosialkontor i 2003 fikk mange flere tilgang til Oskar. Tidligere
var det slik at det var bydelene som hadde sin tilgang. Man kunne ikke på Randesund/Tveit gå
inn å lese på brukere som tilhørte Vågsbygd sosialkontor. I 2003 ble det inndelt i egne tilganger for sosialkontoret over 25 år, ungetat, de under 25 år og flyktningetjenesten.
Alle som hadde lesertilgang i Oskar over 25 år kunne da også lese alt som ble skrevet fra sosialkontoret. Under nye omorganiseringer så fikk enda flere lesetilgang. EBT, Risk (rustjenesten) og oppfølgingsenhetene på alle bydelene kunne gå inn å lese hva som ble skrevet på
sosialkontoret. Dette har medført at kuratorene siler informasjonen de legger i Oskar ut fra
betenkeligheten om at det er svært sensitiv informasjon og at man i liten grad har kontroll på
hvem som er inne og leser. I utgangspunktet er det slik at man skal stole på de ansatte og at
man regner med at man ikke er inne og leser der man ikke skal. Samtidig vet man også at det
ikke blir sporet dersom det er en ansatt som er nysgjerrig på nabo eller ekskone. Dette blir
langt bedre i Acos hvor man kan inn og spore hvem som er inne og leser i journalen. Dette
bedrer rettsikkerheten til brukeren med at de kan vite hvem som har vært inne og lest i deres
dokumenter. Om dette vil medføre at kuratorene fortsatt siler ut og ikke skriver det mest sensitive i journal, vet man ikke.
Dersom det er slik at men siler informasjon er det flere aspekter ved denne utviklingen. Det
ene er personvern, anonymitet og rettssikkerhet for klienten. Registreringen av hvem som er
inne og leser i klientens dokumenter kan også oppfattes som en form for overvåkning av de
ansattes arbeid. Hva siling av informasjon kan føre til, er et viktig spørsmål. Har det betydning for hva slags ytelser vedkommende får? Kan det for eksempel få spesiell betydning ved
klagesaker – eller i andre sammenhenger?
5.6 Minoritetsperspektiv
Av Inger Rambøl Kaspersen, prosjektkoordinator Osloregionen.
Innledning
I Bærum kommune viser materialet at det er mange av respondentene som er innvandrere. Vi
vil se på hvordan møte med innvandrere kan være en utfordring for ansatte i sosialtjenesten og
NAV.
88
5.6.1 Bakgrunn
Tall fra Statistisk Sentralbyrå for 2008 viser at det på landsbasis var 109 349 sosialhjelpsmottakere. Av disse var 30714 innvandrere og norskfødte med innvandrerforeldre, tilsvarende 28
prosent av sosialhjelpsmottakerne (www.ssb.no.1) Pr. 1.1.2009 var befolkningen i Norge
4 799 252 personer (www.ssb.no.2). Av disse var 508 199 personer innvandrere og norskfødte
med innvandrerforeldre, til sammen 10,6 prosent av befolkningen (www.ssb.no.3). Med andre
ord er sosialhjelpsmottakerne fra disse befolkningskategoriene overrepresentert i forhold til
befolkningen for øvrig.
Dette kan til dels ha sin naturlige forklaring gjennom at introduksjonsprogrammet for nyankomne innvandrere administreres kommunalt introduksjonsloven av 4.7.2003
(www.lovdata.no). Likevel viser tall fra statistisk sentralbyrå at i 2008 var det kun 2916 som
hadde introduksjonsstønad som hovedinntektskilde (www.ssb.no.4). Det er derfor rimelig å
anta at mange innvandrere og personer med innvandrerbakgrunn benytter seg av sosialtjenestene, og at mange av disse representerer sosialhjelpsklienter med sammensatt problematikk,
fra språk via bolig og arbeid til helse. Det er også trolig riktig å anta at mange innvandrere
fanges opp av sitt eget nettverk og helseomsorgen og får den hjelpen de trenger der. Men til
syvende og sist vil det være sosialtjenestens oppgave å fange opp de som ikke fanges opp
andre steder, og problematikken vil sannsynligvis da for manges tilfelle være sammensatt, og
en utfordring for sosialtjenesten på mange områder.
Bærum kommune
Sammenliknet med de tre andre sosialtjenestene i fellesprosjektet hadde Bærum kommunen
den klart høyest andel respondenter fra ikke-nordiske land. Fire av ni brukere er fra ikkenordiske land (av de resterende ni har vi ikke nasjonalitet på en, så vedkommende kan tilhøre
denne gruppen, men er ikke regnet inn). Av disse fire var to var gift, og tre hadde barn. Hovedinntektskildene var ulik for alle fire respondenter: sosialhjelp, attføring, individstønad og
uførepensjon. Pr. april 2008 hadde de hatt kontakt med sosialtjenesten i 2-4 år. Gjennomgående hadde alle mange vedtak om livsopphold og flere vedtak knyttet til bolig. Samtlige var i
april 2008 i tiltak: Grunnskole voksenopplæring, utdannelse, språkkurs og kvalifiseringsprogram.
I Bærum kommune er de kommunale sosial- og boligtjenestene organisert i seks tjenestesteder, hvorav flyktningekontoret som administrerer introduksjonsordningen og tolketjeneste er
en. Andre sosiale tjenester administreres via andre tjenestesteder: Bærum kommunale arbeidssentra, Bolig- og oppfølgingskontoret, Progressprogrammet for rusmisbrukere, Sosialkontoret
NAV, og Utekontakten (www.baerum.kommune.no).
Kulturell kompetanse
Eriksen og Sørheim (2003) mener det kreves en ”ganske spesiell kulturkompetanse for å få
full uttelling av en regelbundet moral, slik den nedfeller seg i stat og byråkrati.” (2003:256).
Denne kulturelle kompetansen består av fire elementer (ibid):
89
•
Man må vite når man skal henvende seg til det offentlige. Innvandrere vet generelt
mindre om sine rettigheter enn etniske nordmenn.
•
Man må vite hvor man skal henvende seg i en bestemt sak. Innvandrere vet generelt
mindre enn nordmenn om forskjellen mellom de ulike offentlige instanser.
•
Man må vite hvordan man skal gå fram i forhold til det offentlige. Ofte er skriftlighet
et krav for å fremme sin sak, noe som kan være et hinder for innvandrere, sammen
med for eksempel språk.
•
Man må forholde seg til det offentlige på en universalistisk måte – man må altså beherske og forholde seg til en likhetstenkning, som kan være i motsetning til mange
innvandreres kulturelle bakgrunn, der lojalitet mot egne grupper eller bestikkelser kan
være måten å få gjennomslag for egne krav.
5.6.2 Språk, byråkrati, kulturforståelse og forventninger
Eriksen og Sørheim (2003) nevner fire elementer som kan være en utfordring for sosialarbeidere og offentlige ansatte i møte med innvandrere:
Språk
Språk kan bety så mangt – først og fremst det språket den enkelte kommuniserer på. Hvis man
kommuniserer gjennom et felles språk, bør man forsikre seg om at språkforståelsen er tilstede.
At den man kommuniserer med nikker og viser forståelse, behøver ikke nødvendigvis bety at
budskapet er forstått. Man bør også forsikre seg om at begrepsforståelsen er den samme, og
dette gjelder ikke minst i forbindelse med et byråkratisk regelverk. Kan man for eksempel
forvente at en nyankommet flyktning forstår begrepet introduksjonsordningen, selv om ordet
oversettes korrekt til et annet kommuniserbart språk? I noen språk har man kanskje ikke de
samme begrepene overhodet, og begrep må derfor oversettes til noe som er forståelig innenfor
begrepsrammene til mottaker.
Hvis man ikke kan kommunisere på et felles språk, kan tolkning være løsningen. Men det å
kvalitetssikre tolkning kan være problematisk – oversetter tolken korrekt det du sier, og det
klienten sier? Språk- og begrepsforståelse som er omtalt over, kan bli en ekstra utfordring når
det går gjennom to ledd, ikke direkte.
I tillegg til språk – tolket eller ikke – må man også forholde seg til den ikke-språklige delen av
kommunikasjonen. Dette kan vanskeliggjøre kommunikasjonen begge veier, fordi de som
kommuniserer heller ikke her har en felles oppfatning. Hoderisting kan i én kultur bety ja og i
en annen kultur nei, et smil kan i en kultur oppfattes som en invitt mens det i en annen kultur
er en naturlig del av et serviceyrke.
Mye informasjon om det offentlige gis på norsk, kommunale nettsider er på norsk, vedtaksbrev er på norsk. Dette kan vanskeliggjøre tilgjengeligheten for innvandrergrupper. På den
90
annen side kan man diskutere i hvor stor grad man skal tilrettelegge. Hvor går balansen mellom nødvendig tilrettelegging og punktet der innflyttede borgere selv tar ansvar i forhold til et
nytt hjemland?
Byråkrati
I Norge styrer det offentlige mange områder i hverdagslivet vårt, for eksempel barnehave,
skole, trafikk, kollektivtransport, eldreomsorg og helsetilbud. I tillegg er det offentlige arbeidsgiver for en stor del av landets befolkning, og gjennom trygdeytelser hovedinntektskilde
for ytterligere en stor del. Staten er nær innbyggerne, og i vårt samfunn henvender vi oss til
det offentlige for å få dekket behov som i andre samfunn kanskje dekkes av privatpersoner,
(stor)familien eller lokalsamfunnet. I mange andre samfunn er det offentlige fjernt fra hverdagslivet, staten kan til og med være ens fiende og en trussel.
Kulturforståelse
Kunnskap om ulik kulturforståelse kan være vesentlig. I mange familier vil det være et patriarkalsk hierarki – noen steder også et matriarkalsk hierarki. Kunsten å henvende seg til rett
person i familien er viktig for å oppnå resultater. På den annen side kan det trolig også hevdes
at det å henvende seg til rett person i forhold til hierarkiet også kan medføre at man ikke oppnår resultatene man ønsker. Man kan tenke seg en situasjon der man ønsker å få kontakt med
kvinner i innvandrerfamilier for at de gjennom ulike aktiviteter skal integreres i samfunnet,
lære språk og norsk væremåte. Da er det kanskje ikke fruktbart å henvende seg til en familiefar som ikke ser verdien av et slikt engasjement. På den annen side kan en familiefar se hensikten av integrering i det norske samfunnet, mens konen ikke ser hensikten. For henne fungerer tilværelsen fint slik den er, forholdsvis uavhengig av det norske samfunnet rundt.
Behovene en innvandret familie opplever kan også være andre enn den norske virkeligheten,
for eksempel når det gjelder økonomi, familiestørrelse og – konstellasjon. De kan bo sammen
i andre konstellasjoner enn det som er vanlig i samfunnet, slektsbegrep er annerledes enn det
etnisk norske, for eksempel kan fettere og kusiner i enkelte tilfeller omtales som brødre og
søstre. Mange prioriterer pengebruk annerledes enn en gjennomsnittlig norsk familie, med
økonomiske forpliktelser for eksempel overfor slektninger i hjemlandet. Eriksen og Sørheim
(2003:161) henviser til situasjoner der klienter søker sosialtjenesten om å få dekket telefonregninger til hjemlandet.
Forventninger
Innvandrere som oppsøker sosialtjenesten har trolig forventninger til at de skal få hjelp. Disse
forventningene kan være urealistiske. De kan være skapt allerede før de kommer til landet,
hvis det norske velferdssamfunnet er presentert for dem som et samfunn der alle får jobber og
alle får hjelp. Forventningene kan være skapt av kjente, som kanskje kjenner sosialtjenesten
gjennom for eksempel en annen kommune eller en annen bydel. Siden sosiale ytelser er
skjønnsbasert, vil mange kunne oppleve forskjellsbehandling. Forventningene kan også være
skapt av andre institusjoner i det offentlige, som ikke har godt nok kjennskap til sosialtjenesten og derfor henviser til sosialkontoret ”som vil hjelpe deg”.
91
Konsekvenser?
Innledningsvis så vi at innvandrere er overrepresentert i forhold til resten av befolkningen
som brukere av sosiale tjenester. Får det konsekvenser for arbeidsmetoder, kartlegging og
mottaksfunksjon når mottak må håndtere mange ulike former for klienter/brukere?
Qureshi (2009) advarer mot å isolere problemene sosialklienter blant innvandrere opplever til
å være kulturelt betinget, framfor å se dem som sosiale problemer som springer ut av det som
vanligvis identifiseres som årsak til sosiale problemer: Fattigdom, marginalisering, ekskludering, helseproblemer, sykdom. Videre peker han på holdninger blant offentlige ansatte som
fører til diskriminering, direkte eller indirekte. Ut fra et slikt perspektiv kan man tenke seg at
det ikke nødvendigvis får konsekvenser for arbeidsmetoder. Fokus må være på de ansattes
kompetanseheving for å håndtere språksituasjoner, avdekke forventninger og kulturelle barrierer, og ikke minst utnytte de ressursene som finnes i den sosiale sfæren rundt klienten.
Qureshis perspektiv kan også medføre at de samme mekanismene som trer i kraft overfor den
vanlige befolkningen trer i kraft overfor innvandrere. En ny rapport fra Norsk Institutt for
forskning om oppvekst, velferd og aldring (NOVA) har undersøkt karrieren til unge sosialklienter videre i livet. Resultatene viser at svært mange av dem som mottok sosialhjelp tidlig,
blir gjengangere i systemet. De hadde jevnt over dårlig økonomi, mange hadde som voksne
hovedinntekten fra offentlige ytelser, og de klarte seg dårlig på arbeidsmarkedet. Konklusjonen var at selv om undersøkelsen liten, er det grunn til å anta at det å møte voksenlivet som
sosialklient kan få uheldige konsekvenser (www.nova.no).
Hvis mange unge innvandrere begynner en karriere i sosialtjenesten er det muligens derfor
relevant å anta at flere av dem vil fortsette en slik karriere i større eller mindre grad. Det bør
utfordre det offentlige til å strebe etter at kontakten med sosialtjenenesten blir kortest mulig.
Referanser
Eriksen, Thomas Hylland og Torunn Arntsen Sørheim: Kulturforskjeller i praksis – perspektiver på det flerkulturelle Norge. Gyldendal akademisk. Oslo 2003.
Qureshi, Naushad Ali (2009): Sosialt arbeid og sosialarbeidernes utfordring i et mangfoldig
samfunn. I: Grønningsæter, Arne Backer (red): ”Sosialt arbeid: Tilbakeblikk – utfordringer –
visjoner. Jubileumstidsskrift Norsk Sosionomforbund er 50 år.” Fellesorganisasjonen (FO).
Oslo
Nettkilder:
Bærum kommune:
www.baerum.kommune.no:https://www.baerum.kommune.no/Organisasjonen/Helse--ogsosialtjenester/ Lastet ned: 23.11.09).
Lovdata: www.lovdata.no: (http://www.lovdata.no/all/hl-20030704-080.html. Lastet ned:
23.11.09).
92
Statistisk sentralbyrå: www.ssb.no.1: (http://www.ssb.no/soshjelpk/tab-2009-07-09-04.html.
Lastet ned 20.11.09).
Statistisk sentralbyrå: www.ssb.no.2: http://www.ssb.no/folkemengde/tab-2009-03-1201.html. Lastet ned 23.11.09).
Statistisk sentralbyrå: www.ssb.no.3: (http://www.ssb.no/innvbef/tab-2009-04-30-01.html .
Lastet ned: 23.11.09).
Statistisk sentralbyrå: www.ssb.no.4: http://www.ssb.no/soshjelp/tab-2009-10-05-08. html.
Lastet ned 20.11.09).
Nova: www.nova.no: http://www.nova.no/asset/3822/1/3822_1.pdf. Lastet ned 28.11. 09.
93
94
6
Konklusjon
Målet med forprosjektet var å undersøke om det er mulig å lage et fag- og forskningsprogram
som kan sikre et bedre vitenskapelig grep om håndteringen av et mer aktivt og tiltaksorientert
og samlet sosialkontor/NAV. Dette gjennom å danne seg et bilde av systematikken i arbeidet
med brukerne ved sosialkontortjenester i 4 regioner i overgangen til og inn i NAV, herunder å
kartlegge kontorenes arbeid med kartlegging, planer og evaluering i brukeroppfølgingen. Blir
dette gjort systematisk? Hva blir registrert i systemene om brukerne? Formålet med forprosjektet var således å bli kjent med virksomhetene og utvikle design og relevante forskningsspørsmål til prosjektets fase to. En vesentlig innsats i denne perioden var derfor å etablere et
godt samarbeid med de medvirkende NAV- virksomhetene /sosialtjenestene slik at medarbeidere i kommunene/bydelene kunne fungere som medforskere i fase II og III.
Denne rapporten redegjør for de personer og aktiviteter som har vært medvirkende til å gjennomføre og fullføre prosjektet. Både virksomhetsanalysen og brukerkartleggingen viser at det
er behov for og mulig å utvikle et fag-og forskningsprogram kan bidra til å sikre et bedre vitenskapelig grep om håndteringen av et mer aktivt og tiltaksorientert og samlet sosialkontor/NAV.
95
96
Vedlegg 1
Registreringsskjema – forprosjektet, Brukere av sosialtjenesten i
overgangen til NAV
Kartlegger:
1.
Dato:
Bruker nr.: ___________________
Skriv ett nr for hver bruker. Det er viktig at hver enkelt deltaker får et unikt nummer. Nummerer
deltakerne for eksempel fra 1-10, dersom det totalt kartlegges 10 brukere.
2.
Virksomhetens navn
__________________________________________________
I Bakgrunnsopplysninger
4.
Første gang kontakt med sosialtjenesten/NAV?
_______________________________
5.
Brukers kjønn:
1 Kvinne
2 Mann
6.
Brukers alder:____________år
7.
Sivilstatus?
1
2
3
4
5
6
Ugift/ikke samboende
Gift
Samboer
Registrert partner
Skilt/separert
Enke/enkemann
1
8.
Har bruker barn?
1
9.
2
Ja
Etnisitet?
1
2
10.
Nei
Norsk eller fra annet nordisk land
Ikke-nordisk
Hva er brukerens hovedinntektskilde? Sett ett kryss.
1. Sosialhjelp
2. Introduksjonsstønad
2. Annen kommunal ytelse (for eksempel sosialhjelp omgjort til lønn)
3. Dagpenger
4. Individstønad
5. Kursstønad
6. Kvalifiseringsstønad
7. Attføringspenger
8. Sykepenger
9. Rehabiliteringspenger
10. Uførepensjon
11. Lønn fra arbeidsgiver
12. Deltakerlønn (ordinær lønn som er subsidiert av NAV eller kommunen)
13. Stipend/studielån
14. Annet (skriv i cellen):
2
11.
Hvilket tiltak er bruker i, i dag? Dersom flere tiltak, sett flere kryss.
1. Utredning/avklaring
2. Arbeidspraksis i skjermet virksomhet
3. Arbeidspraksis ordinær virksomhet
4. Opplæringstiltak (AMO)
5. Utdanning for yrkeshemmede (ordinær utdanning finansiert av NAV; attføringspenger eller
annen attføringsstønad)
6. Annen type opplæring/utdanning
7. Midlertidig sysselsettingstiltak for langtidsledige
8. Midlertidig sysselsettingstiltak for yrkeshemmede
9. Vikarplass
10. Arbeid med bistand
11. Tiltak i arbeidsmarkedsbedrift, avklaring (fase 1)
12. Tiltak i arbeidsmarkedsbedrift, tilrettelagt opplæring og arbeidstrening (fase 2)
13. Tiltak i arbeidsmarkedsbedrift, varig tilrettelagt arbeid (fase 3)
14. Varig tilrettelagt arbeid i arbeidssamvirke
15. Kommunalt tiltak
16. Utplassert i kommunal virksomhet
17. Lønnstilskudd (ordinært lønnstilskudd fra NAV eller reaktivisering av uføre)
18. Andre tiltak (skriv i cellen)
19. Ikke i tiltak
II. Informasjon om problemer og ressurser
12.
Er det kartlagt/avklart spesielle problemer hos bruker?
1
Ja
2
Nei
Dersom ja, utdyp?
_____________________________________________________________
3
13.
Er det kartlagt/avklart hva som er brukerens ressurser/ønsker/drømmer?
1
Ja
2
Nei
Dersom ja, utdyp?
III. Oppfølging/tiltak
14.
Samarbeider virksomheten med andre instanser tilknyttet bruker?
1
15.
Ja
2
Nei
Hvis ja, hvilke instanser (flere svar mulig)
1. NAV (NAV trygd og NAV arbeid)
2. Sosialkontor
3. Fastlege
4. Psykolog
5. BUP
6. Rusvern
7. Oppfølgingstjenesten
8. PPT
9. Voksenopplæring
10. Kommunal psykologtjeneste
11. Kriminalomsorg i frihet
12. Andre
Dersom andre, spesifiser:
_______________________________________________
16.
Har brukeren individuell plan?
1
4
Ja
2
Nei
3
Ikke registrert
17.
Er det gjennomført kartlegging?
1
18.
Ja
2
Nei
3
Ikke registrert
Er det utarbeidet handlingsplan?
1
Ja
2
Nei
3
Ikke registrert
19.
Etter å ha gjennomgått hvilke vedtak brukeren har fått i den tiden han/hun har vært i
kontakt med tjenesten. Hvor mange vedtak har brukeren fått innvilget?
Vedtakets innhold
Antall
1. Livsopphold
2. Bolig
3. Strøm
4. Nødhjelp
5. Etablering i bolig
6. Rusbehandling i institusjon
7. Psykolog
8. Vedtak om annet
Dersom vedtak om annet, spesifiser:
_______________________________________________
5
20.
Etter å ha gjennomgått skriftlig informasjon i mappe, journal mv. Hvilke tiltak har brukeren
fått/gjennomført som en følge av kontakt med sosialtjenesten? (legg til grunn din
forståelse/fortolkning, flere svar mulig).
1. Oppfølging i forhold til arbeidsrettede tiltak
2. Ansvarsgruppemøter
3. Oppfølging/koordinering av individuell plan
4. Rusmiddelinstitusjon
5. Legemiddelassistert rehabilitering (LAR)
6. Psykiatrisk behandling i institusjon
7. Poliklinisk psykiatrisk behandling
8. Medisinsk undersøkelse/behandling
9. Oppfølging i forhold til bolig
10. Økonomisk rådgivning
11. Fritidsaktiviteter (for eksempel trening)
12. Andre tiltak
Dersom andre tiltak, spesifiser?
____________________________________________________
6
Vedlegg 2
Fellesprosjektets forprosjekt
HUSK Midt-Norge, ved HiST og NTNU
HUSK Oslo-regionen, HiO og Diasos
HUSK Agder, ved UiA
HUSK Stavanger-regionen, ved UiS
Brukere av sosialtjenesten i overgangen til NAV
Forprosjektskisse
Fellesprosjektet i HUSK Norge
16. september 2008
7
Brukere av sosialtjenesten i overgangen til NAV
Fellesprosjektets forprosjektskisse
1. Innledning
Høyskole- og universitetssosialkontor (HUSK) i Norge er et forsøksprosjekt i perioden 2006-2011, som
skal fremme strukturer og arenaer for forpliktende og likeverdig samarbeid mellom forskning,
utdanning, praksis og brukere innenfor området sosialt arbeid. Bakgrunnen for HUSK er at det har
vært forsket lite på sosialt arbeid 1, og at den forskningsbaserte forankringen av praksis anses for å
være svak.
I forarbeidet og planleggingen av HUSK-prosjektet i Norge ligger en klar erkjennelse av at det er
behov for større undersøkelser som inkluderer mange brukere og flere ulike steder i landet og som
kan bidra til bedre innsikt i innholdet i arbeidet med brukere i sosialtjenesten og NAV. Det ble ansett
som betydningsfullt at en større satsning på fagfeltet, også burde inkludere et program som kunne
ha tyngde i det vitenskapelige feltet samtidig som det kunne bane vei for mer anvendt forsknings og
utviklingsarbeid, bl.a. med effektstudier. Fellesprosjektet, som en større undersøkelse, tar
utgangspunkt i disse perspektivene. Prosjektet er det eneste HUSK prosjektet som inkluderer alle de
fire regionene, og er et samarbeid mellom deltagende universiteter og høgskoler og deres
samarbeidskommuner i prosjektet:
•
HUSK Midt-Norge, ved Høgskolen i Sør-Trøndelag og NTNU.
•
HUSK Oslo-regionen, ved Høgskolen i Oslo og Diakonhjemmets Høgskole.
•
HUSK Agder, ved Universitetet i Agder.
•
HUSK Stavanger-regionen, ved Universitetet i Stavanger.
Hovedmålet med Fellesprosjektet er å sikre forskningsbasert kunnskap om hvem brukerne av
sosialtjenesten/NAV i de involverte virksomhetene er, hvilke behov de presenterer, hvilke tjenester
de tilbys, hvilke muligheter de har til å få presentere sine behov, hvilke verktøy og metoder som
benyttes og hvordan de ulike tjenestene og ytelsene begrunnes rent faglig. Et gjennomgående
spørsmål i hele prosjektet er hvorvidt vi kan få kunnskap om hva som er gode praksiser i
1
http://kommune.nav.no/87363.cms (lastet ned 22.8.2008)
8
sosialtjenesten og NAV, sett fra de ansatte og brukenes ståsted. Men også vurdert ut fra mål om økt
kunnskapsbasert klientoppfølging. Dette vil stille krav til både innhold i arbeidet og måten en sikrer
dokumentasjon som kan nyttes til å kontrollere og studere mulige virkninger eller følger av de ulike
innsatser. Dokumentasjon vil kunne gagne både brukernes behov for informasjonssikring (bl.a. ved
skifte av saksbehandler), og systemets behov for etterprøvbar informasjon. Forskningsfokuset vil
være både på brukerne (individnivå) og på sosialtjenesten som virksomhet (systemnivå). Prosjektet
søker å bidra til en forskningsbasert praksis, og sikre empirisk kunnskap om brukerne av utvalgte
sosialtjenester / NAV- virksomheter.
Fellesprosjektets design består av tre faser. Fase I er tenkt som et forprosjekt og en
forberedelse til en følgestudie i fase II og vil primært være en dokumentstudie. Fase II vil være en
surveybasert panelstudie av et utvalg brukere i hver HUSK region. Fase III vil bestå av utvikling og
utprøving av nye arbeidsmetoder og verktøy basert på kunnskap om utviklingsbehov fra prosjektets
fase I og fase II. Denne skissen omhandler en beskrivelse av fase I, herunder formål, metodiske
tilnærmingsmåter, utvalg og prosjektorganisering.
2. Forprosjektet brukere av sosialtjenesten i overgangen til NAV
Formålet med fase I er å bli kjent med virksomhetene og utvikle et design og relevante
forskningsspørsmål til fase to. De fire regionene skal gjennom forprosjektet og samarbeide om å
utvikle et konkret design for prosjektets fase to og tre. En vesentlig innsats i denne perioden blir å
etablere et godt samarbeid med de medvirkende NAV- virksomhetene/sosialtjenestene slik at
medarbeidere i kommunene/bydelene kan fungere som medforskere i fase II og III.
3. Metodiske tilnærminger
Forundersøkelsen vil være en kombinasjon av dokumentstudie og kartlegging hvor vi søker å ”telle
det som telles kan” for å fange opp ulike aspekt av det sosiale arbeidet som utføres knyttet til
enkeltbrukere. For det første vil vi beskrive de involverte virksomhetene ved å gjennomgå
årsrapporter, plandokumenter, sosialhjelpsstatistikk, organisering av virksomhetene med videre.
Herunder ønsker vi å undersøke om, og i så fall hvilke, kartleggingsverktøy som benyttes for å
sortere/kategorisere brukerne. Videre vil undersøke om virksomhetene har planverktøy som
benyttes i den videre oppfølgingen. Vi vil danne oss et bilde av hvordan den enkelte bruker
kategoriseres og henvises videre til spesifikke tjenestetilbud.
9
Ved å ta utgangspunkt i et utvalg sosialhjelpsmottakere vil vi videre se på skriftlig hva som er
registrert informasjon og aktivitet for hver enkelt bruker, og se hvilke spor vi kan finne av brukernes
kontakt med sosialkontortjenesten/NAV -virksomheten. Denne informasjonen vil vi innhente på
følgende måte:
1. Gjennom virksomhetenes saksbehandlingssystem vil vi registrere bakgrunnsinformasjon for
hver bruker: kjønn, alder sivilstatus, hovedinntekt, tiltak med videre. I tillegg vil vi undersøke
om det er registrert individuell plan, og om det generelt er gjennomført kartleggings- og
planarbeid knyttet til brukerne.
2. Gjennomgå hvilke vedtak hver bruker har fått. Her vil vi telle antall vedtak innenfor ulike
område (for eksempel livsopphold, boutgifter, opphold på rusbehandlingsinstitusjon med
videre, se vedlegg 1, pkt 19). Vi er særlig interessert i vedtak som ikke omhandler økonomisk
inntektssikring og hvordan vedtakene begrunnes.
3. For å synliggjøre det arbeidet som ikke er vedtaksfestet vil vi gjennomgå mapper og journaler,
lese oss frem til og fortolke hvilke tiltak utover inntektssikring den enkelte bruker har
mottatt/gjennomført. For å sikre at alle fire regioner har tilnærmet det samme ”blikket” vil vi
registrere tiltakene i et standardisert skjema (se vedlegg 1, pkt. 20).
4. Våre analyser og tolkninger vil bli drøftet med de samarbeidende virksomhetene for å sikre
felles forståelse av hvordan det kartlagte arbeidet foregår og hva som er meningen med det.
3.1 Utvalg
Forprosjektet skal gjennomføres på ett eller to NAV/sosialtjenestekontor i hver HUSK region. I
samarbeid med NAV/sosialtjenestekontorene vil vi utarbeide en oversikt over antall brukere som
mottar kommunal midlertidig inntektssikring i form av kvalifiseringsstønad og sosialhjelp. Hensikten
er å få en oversikt over totalpopulasjonen (omfang) av brukere i hver virksomhet.
Deretter vil vi gjøre et utvalg på 10 brukere fra sosialtjenesten som mottok økonomisk sosialhjelp i
april 2008. Utvalget vil bestå av: 1) tre nye sosialhjelpsmottakere, 2) tre brukere som har mottatt
økonomisk sosialhjelp i inntil to år og 3) tre brukere som har mottatt økonomisk sosialhjelp i over to
10
år. Vi vil ha et utvalg som varierer med hensyn til varighet på kontakt med virksomhetene. Utvalget
skal trekkes fra sosialtjenestens klientlister etter nærmere definert fremgangsmåte. Vi ønsker også
noen få eksempler på brukere som har mottatt omfattende oppfølging fra sosialtjenesten.
3.2 Forslag til prosjektorganisering
Prosjektorganisasjonen
deles
i
tre
nivåer:
Prosjektledelse,
prosjektkoordinatorer
og
prosjektmedarbeidere. Prosjektledelsen består av prosjektlederne i de fire regionale HUSKprosjektene som vil ta ansvar for prosjektet i sin region. Prosjektledelsen har ansvar for
kvalitetssikring av utvikling og gjennomføring av prosjektet, samt ansvar for rapportering til
direktoratet og ekspertgruppa. Fire prosjektkoordinatorer har sammen ansvar for utvikling og
gjennomføring av prosjektet i sin region, og for etablering og vedlikehold av kontakt med
praksisfeltet. Vi ønsker å engasjere én prosjektmedarbeider fra praksisfeltet i hver region.
Hvert HUSK blir da en prosjektorganisasjon med prosjektleder, forsker (prosjektkoordinator) og
medforsker fra hver deltakende kommune. Samlet fra de fire HUSKene utgjør disse prosjektstabene i
forprosjektet.
Prosjektet må forankres i ledelsen ved den enkelte virksomhet forprosjektet gjennomføres.
Prosjektledelsen har ansvar for å opprette kontakt med ledelsen i praksisfeltet og skape forpliktende
avtaler.
Dersom vi får midler til videreføring av fase II og III er det av betydning at man allerede i
forprosjektet har opprettet en funksjonell organisering av virksomheten. I forprosjektfasen vil det i
midlertidig være rom for regionale tilpassinger av prosjektorganiseringen.
3.3 Økonomi
Forprosjektet er finansiert
av
en ekstrabevilgning på 1,5 millioner fra Arbeids- og
velferdsdirektoratet. Hver region har fått kr 250 000,- for å ansette medarbeidere til å gjennomføre
forprosjektet. HUSK Midt-Norge disponerer 750 000,- til ansettelse av prosjektmedarbeider og til
driftsmidler. Inntil 25 000,- kan benyttes per region for å kjøpe fri ansatte i datainnsamlingsperioden
til forprosjektet.
11
Det skal utarbeides en prosjektskisse knyttet videreføringen av Fellesprosjektets fase II.
Skissen søkes ferdigstilt i september 2008. Denne vil danne grunnlaget for en søknad om økonomiske
midler fra Arbeids- og velferdsdirektoratet. Vi vil i denne skissen lage et budsjett for hovedprosjektet.
4. Milepælsplan
Tid
Aktivitet
Ansvar
Prosjektskisse
Kristin/Therese
Juni- september 2008
forundersøkelse
Koordinatorer
Juli - september 2008
Prosjektskisse Fellesprosjektet
Kristin/Therese
Invitasjon til praksisfeltet
Koordinatorer
Opprette/etablere kontakt med
praksisfeltet
Alle 4 regioner.
Datainnsamling
Alle 4 regioner
September 2008
Ledelse og Koordinatorer
Koordinatorer og
prosjektmedarbeidere
September/oktober
2008
Utgang september
2008
Ferdigstille prosjektskisse
Fellesprosjektet, søknad om midler
til dir.
Prosjektledelsen
Utgang oktober 2008
Evaluering/oppsummering av
resultatene
Alle 4 regioner
Tilbakeføring av resultater til
praksisfeltet
Alle 4 regioner
Medio
november/desember
2008
12
Ledelse og koordinatorer
Koordinatorer og
prosjektmedarbeidere
Resultat
Vedlegg 3
Meldeskjema til NSD
2008 4
Meldeskjema
for forsknings- og studentprosjekt som medfører meldeplikt eller konsesjonsplikt
(jf. personopplysningsloven og helseregisterloven med forskrifter)
Kopi av innsendt meldeskjema
Prosjektnummer: 19995
1. PROSJEKTTITTEL
Brukere av sosialtjenesten i overgangen til NAV
2. BEHANDLINGSANSVARLIG INSTITUSJON
Institusjon:
Høgskolen i Oslo
Avdeling/fakultet:
Institutt:
Avdeling for samfunnsfag
3. DAGLIG ANSVARLIG
Navn(fornavn og etternavn):
Asbjørn Johannessen
Arbeidssted(avdeling/seksjon/institutt):
Akademisk grad:
Stilling:
Avdeling for samfunnsfag
Høyere grad
Høgskolelektor
Adresse – arbeidssted:
Postnummer:
Poststed:
Postboks 4 St. Olavs plass
0130
OSLO
Høgskolen i Oslo
Telefon:
Mobil:
Telefaks:
E-post:
22453502
47812462
22453600
[email protected]
13
4. VED STUDENTPROSJEKT (studiested må alltid være samme som arbeidssted til daglig ansvarlig)
Navn(fornavn og etternavn) på student:
Akademisk grad:
Adresse – privat:
Postnummer:
Telefon:
Mobil:
Telefaks:
Poststed:
E-post:
5. FORMÅL MED PROSJEKTET
Problemstillinger,
Formålet med prosjektet: Høyskole- og universitetssosialkontor (HUSK) i Norge
forskningsspørsmål, eller
er et forsøksprosjekt i perioden 2006-2011, som skal fremme strukturer og
lignende.
arenaer for forpliktende og likeverdig samarbeid mellom forskning, utdanning,
praksis og brukere innenfor området sosialt arbeid. Fellesprosjektet er det
eneste HUSK prosjektet som inkluderer alle de fire regionene i HUSK, og er et
samarbeid mellom deltagende universiteter og høgskoler og deres
samarbeidskommuner i prosjektet.
Hovedmålet med Fellesprosjektet er å sikre forskningsbasert kunnskap om hvem
brukerne av sosialtjenesten/NAV i de involverte virksomhetene er, hvilke behov
de presenterer, hvilke tjenester de tilbys, hvilke muligheter de har til å få
presentere sine behov, hvilke verktøy og metoder som benyttes og hvordan de
ulike tjenestene og ytelsene begrunnes rent faglig. Fellesprosjektets design
består av tre faser. Dette meldeskjemaet en er knyttet til fase I. Fase I vil være
en kombinasjon av dokumentstudie og kartlegging hvor vi søker å ”telle det som
telles kan” for å fange opp ulike aspekt av det sosiale arbeidet som utføres
knyttet til enkeltbrukere. For det første vil vi beskrive de involverte virksomhetene
ved å gjennomgå årsrapporter, plandokumenter, sosialhjelpsstatistikk m.v. Ved å
ta utgangspunkt i et utvalg sosialhjelpsmottakere vil vi videre se på skriftlig hva
som er registrert informasjon og aktivitet for hver enkelt bruker, og se hvilke spor
vi kan finne av brukernes kontakt med sosialkontortjenesten/ NAV virksomheten.
14
6. PROSJEKTOMFANG
 Enkelt institusjon
 Nasjonal
 Internasjonal mulitisenterstudie
multisenterstudie
Angi øvrige institusjoner
som skal delta:
HUSK Oslo-regionen, ved
Høgskolen i Oslo og
Diakonhjemmets Høgskole.
HUSK Midt-Norge, ved
Høgskolen i Sør-Trøndelag
og NTNU.
HUSK Agder, ved
Universitetet i Agder.
HUSK Stavanger-regionen,
ved Universitetet i
Stavanger.
7. UTVALGSBESKRIVELSE
Beskrivelse av utvalget.
Gi en kort beskrivelse av hvilke
personer eller grupper av personer
Forprosjektet skal gjennomføres på ett eller to sosialtjenestekontor/NAVvirksomhet i hver HUSK region. I samarbeid med sosialtjenestekontorene/NAVvirksomhetene vil vi utarbeide en oversikt over antall brukere som mottar
som inngår i prosjektet (f.eks.
midlertidig inntektssikring fra stat i form av blant annet dagens
skolebarn, pasienter, soldater).
rehabiliteringsstønad, yrkesrettet attføring og tidsbegrenset uførestønad (ny
tidsbegrenset inntektssikring, arbeidsavklaringspenger), samt kommunal
midlertidig inntektssikring i form av kvalifiseringsstønad og sosialhjelp. Hensikten
er å få en oversikt over totalpopulasjonen (omfang) av brukere i hver virksomhet.
Deretter vil vi gjøre et utvalg på 10 brukere fra sosialtjenesten som mottok
økonomisk sosialhjelp i april 2008. Utvalget vil bestå av: 1) tre nye
sosialhjelpsmottakere, 2) tre brukere som har mottatt økonomisk sosialhjelp i
inntil to år og 3) tre brukere som har mottatt økonomisk sosialhjelp i over to år. Vi
vil ha et utvalg som varierer med hensyn til varighet på kontakt med
virksomhetene. Utvalget skal trekkes fra sosialtjenestens klientlister etter
nærmere definert fremgangsmåte. Vi ønsker også noen få eksempler på brukere
som har mottatt omfattende oppfølging fra sosialtjenesten.
I tillegg skal det trekkes tre brukere i hver region som mottar midlertidig
inntektssikring fra stat: 1) én mottaker av dagens rehabiliteringsstønad, 2) én
mottaker av yrkesrettet attføring og 3) én mottaker av tidsbegrenset uførestønad
(ny midlertidig inntektssikring).
15
Rekruttering og trekking.
Oppgi hvordan utvalget rekrutteres
og hvem som foretar
rekrutteringen/ trekkingen.
Alle de fire HUSK-regionene vil henvende seg til sosialtjenester/NAVvirksomhetener i sin region for å invitere med på deltagelse i prosjektet. Vi vil
engasjere én prosjektmedarbeider fra sosialtjenesten/NAV-virksomheten i hver
region. Det er denne prosjektmedarbeideren som vil gjennomgå
saksbehandlingssystem, mapper, journaler med videre for å innhente dataene.
Arbeidet vil bli gjort i samarbeid med en prosjektkoordinator i prosjektet. Utvalget
vil bli trukket fra sosialkontorets/NAV-virksomhetens klientlister. Selve
fremgangsmåten på trekkingen vil bli avklart når mulighetene og utfordringene i
de ulike saksbehandlingssystemene er avklart. Utvalget av eksempler på
brukere som har mottatt omfattende oppfølging vil bli gjort skjønnsmessig av
prosjektmedarbeideren i kommunen.
Førstegangskontakt.
Oppgi hvem som oppretter
førstegangskontakt med utvalget.
Oppgi alder på utvalget
 Barn (0-15 år)
Antall personer som inngår i
 Ungdom (16-17år)
 Voksne (over 18 år)
Omlag 13 - 15 i fire HUSK-regioner, mellom 52- 60 personer totalt.
utvalget.
Dersom det inkluderes personer
med redusert eller manglende
samtykkekompetanse, beskriv
denne del av utvalget nærmere.
8. INFORMASJON OG SAMTYKKE
Oppgi hvordan informasjon til
respondenten gis.
 Det gis skriftlig informasjon.
 Det gis muntlig informasjon.
Redegjør for hvilken informasjon som gis
 Det gis ikke informasjon. Forklar hvorfor det ikke gies informasjon.
I dette prosjektet er fokuset på skriftlig informasjon om brukerne, og på
sosialtjenestens/NAV-virksomhetens dokumentasjonssystemet. Vi anser det ikke
som mulig å identifisere enkeltbrukere. Vi velger likevel å melde prosjektet for å
være på den sikre siden.
16
Samtykke
 Ja
Innhentes samtykke fra den
Oppgi hvordan samtykke innhentes.
registrerte?NB. Se veiledning for
krav til samtykke.
 Nei
Gi en redegjørelse for hvorfor det anses nødvendig å gjennomføre prosjektet
uten samtykke fra respondenten.
I dette prosjektet er det ikke aktuelt med samtykke fordi vi skal se på den
dokumentasjonen som ligger i sosialtjenesten/NAV-virksomhetene.
9. METODE FOR INNSAMLING AV PERSONOPPLYSNINGER
17
Kryss av for hvilke
datainnsamlingsmetoder og
 Spørreskjema
 Personlig intervju
datakilder som skal benyttes
 Observasjon
 Gruppeintervju
 Psykologiske/pedagogiske tester
 Medisinske undersøkelser/tester
 Journaldata
 Registerdata
 Biologisk materiale
 Utprøving av legemidler
 Annen innsamlingsmetode, oppgi hvilken:
Forundersøkelsen vil være en kombinasjon av dokumentstudie og kartlegging
hvor vi søker å ”telle det som telles kan” for å fange opp ulike aspekt av det
sosiale arbeidet som utføres knyttet til enkeltbrukere. For det første vil vi
beskrive de involverte virksomhetene ved å gjennomgå årsrapporter,
plandokumenter, sosialhjelpsstatistikk, organisering av virksomhetene med
videre. Herunder ønsker vi å undersøke om, og i så fall hvilke,
kartleggingsverktøy som benyttes for å sortere/kategorisere brukerne.
Ved å ta utgangspunkt i et utvalg sosialhjelpsmottakere vil vi videre se på skriftlig
hva som er registrert informasjon og aktivitet for hver enkelt bruker, og se hvilke
spor vi kan finne av brukernes kontakt med sosialkontortjenesten/ NAV virksomheten. Denne informasjonen vil vi innhente på følgende måte:
1.Gjennom virksomhetenes saksbehandlingssystem vil vi registrere
bakgrunnsinformasjon for hver bruker: kjønn, alder sivilstatus, hovedinntekt,
tiltak med videre. I tillegg vil vi undersøke om det er registrert individuell plan, og
om det generelt er gjennomført kartleggings- og planarbeid knyttet til brukerne.
2. Gjennomgå hvilke vedtak hver bruker har fått. Her vil vi telle antall vedtak
innenfor ulike område (for eksempel livsopphold, boutgifter, opphold på
rusbehandlingsinstitusjon med videre, se vedlegg 1, pkt 19). Vi er særlig
interessert i vedtak som ikke omhandler økonomisk inntektssikring og hvordan
vedtakene begrunnes.
3. For å synliggjøre det arbeidet som ikke er vedtaksfestet vil vi gjennomgå
mapper og journaler, lese oss frem til og fortolke hvilke tiltak utover
inntektssikring den enkelte bruker har mottatt/gjennomført. For å sikre at alle det
fire regionene har tilnærmet det samme ”blikket” vil vi registrere tiltakene i et
standardisert skjema (se vedlegg 1, pkt. 20).
4. Våre analyser og tolkninger vil bli drøftet med de samarbeidende
virksomhetene for å sikre felles forståelse av hvordan det kartlagte arbeidet
foregår og hva som er meningen med det.
Kommentar til metode for innsamling av personopplysninger:
18
10. DATAMATERIALETS INNHOLD
Gjør kort rede for hvilke
Navn på virksomheten, første gang kontakt med sosialtjenesten/NAV,kjønn,
opplysninger som skal samles inn.
alder, barn sivilstatus, etnisitet, hovedinntekskilde, arbeidsrettede tiltak,
Legg ved spørreskjema,
informasjon om problemer og ressurser, samarbeid med andre instanser,
intervjuguide, registreringsskjema
e. a., som foreligger ferdig
utarbeidet eller som utkast.
individuell plan, handlingsplan, kartlegging, antall vedtak av ulik karakter, annen
form for tiltak/oppfølging i regi av sosialtjenesten/NAV-virksomheten. Se forøvrig
vedlagt prosjektskisse.
Registreres det direkte
Hvis ja, oppgi hvilke:
personidentifiserende
opplysninger?
 Ja
 Navn, adresse, fødselsdato
 Nei
 11-sifret fødselsnummer
Registreres det indirekte
Hvis ja, oppgi hvilke:
identifiserende
personopplysninger
 Ja
 Nei
Behandles det
Hvis ja, oppgi hvilke:
sensitivepersonopplysninger?
 Ja
 Rasemessig eller etnisk bakgrunn, eller politisk, filosofisk eller
religiøs oppfatning.
 Nei
 At en person har vært mistenkt, siktet, tiltalt eller dømt for en
straffbar handling.
 Helseforhold.
 Seksuelle forhold.
 Medlemskap i fagforeninger.
Behandles det opplysninger
Hvis ja, hvordan blir tredjeperson informert om behandlingen?
om tredjeperson?
 Ja
 Får skriftlig informasjon.
 Nei
 Får muntlig informasjon.
 Blir ikke informert.
19
11. INFORMASJONSSIKKERHET
Redegjør for hvordan
datamaterialet registreres og
oppbevares.
 Direkte personidentifiserende opplysninger (spesifiser hvilke på punkt 10) erstattes med
et referansenummer som viser til en manuell/elektronisk navneliste som oppbevares atskilt
fra det øvrige datamaterialet.
Oppgi hvordan koblingsnøkkelen lagres og hvem som har tilgang til denne.
 Direkte personopplysninger lagres sammen med det øvrige materialet.
Oppgi hvorfor det er nødvendig med oppbevaring av direkte identifikasjonsopplysninger
sammen med det øvrige datamaterialet:
 Annet
Spesifiser:
Direkte personidentifiserende opplysninger erstattes med et nummer, uten tilknyttet
navneliste.
Hvordan skal datamaterialet
registreres og oppbevares?
 Fysisk isolert pc tilhørende
 Lydopptak
virksomheten
Sett flere kryss dersom
opplysninger registreres flere
steder.
 Manuelt/papir
 Pc i nettverksystem tilhørende
virksomheten
 Annet:
 Pc i nettverksystem tilknyttet
Hvis annen lagring, beskriv nærmere:
Internett tilhørende virksomheten
 Isolert privat pc
 Privat pc tilknyttet Internett
 Videoopptak/fotografi
Behandles lyd/videoopptak på pc?
 Ja
 Nei
Sikring av konfidensialitet.
Beskriv hvordan datamaterialet er beskyttet mot at uvedkommende får innsyn i
opplysningene?
Prosjektleder, prosjektkoordinator og prosjektmedarbeider i hver kommune har
20
ansvar for dataene i sin region, og vil sikre at ingen uvedkommende får tilgang til
opplysningene.
Vil prosjektet ha
Oppgi hvilke:
prosjektmedarbeidere som skal ha
tilgang til datamaterialet på lik linje
med daglig ansvarlig/ student?
 Ja
 Nei
Innhentes eller overføres
Ansatte fra sosialtjenesten/NAV-virksomheten hvor dataene
innhentes.
Hvis ja, beskriv hvilke opplysninger og hvilken form de har.
personopplysninger ved hjep av epost/internett/eksternt datanett?
 Ja
 Nei
Vil personopplysninger bli utlevert
Hvis ja, til hvem:
til andre enn prosjektgruppen?
 Ja
 Nei
Skal opplysninger samles
Hvis ja, redegjør for hvem som skal samle inn data og hvilke data
inn/bearbeides ved hjelp av
databehandler?
 Ja
dette gjelder:
 Nei
Hvis multisenterstudie:
Redegjør for hvordan samarbeidet mellom institusjonene foregår. Hvem har tilgang til
materialet og hvordan reguleres tilgangen: Hver region vil gjennomføre datainnsamlinger i
sin region. Prosjektmedarbeider i kommunen, prosjektkoordinator i prosjektet og
prosjektledere i hver region vil ha tilgang til opplysningene. Det vil også være en utveksling
av informasjon på tvers av regionene. Denne informasjonen vil imidlertid være
anonymisert, og enkeltpersomer kan ikke identifiseres.
12. VURDERING/GODKJENNING AV ANDRE INSTANSER
Er prosjektet fremleggelses-pliktig
Hvis ja, legg ved eller ettersend kopi av tilråding/tillatelse.
for Regional komité for medisinsk
og helsefaglig forskningsetikk
(REK)?
 Ja

Nei
Dersom det anvendes biologisk
Hvis ja, legg ved eller ettersend kopi av tilråding/tillatelse.
materiale, er det søkt REK om
opprettelse av forskningsbiobank?
 Ja

Nei
Er det nødvendig å søke om
Hvis ja, legg ved eller ettersend kopi av tilråding/tillatelse.
dispensasjon fra taushetsplikt for å
få tilgang til data?
 Ja
Prosjektmedarbeidere ansatt i de ulike sosialtjenestene/NAV-virksomhetene vil
håndtere selve innhentingen av den taushetsbelagte informasjonen. Andre
21

innvolverte i prosjektet vil kun ha tilgang til dataene etter at anonymisering er
Nei
gjennomført(direkte personidentifiserende opplysninger erstattes med et nummer).
Er det nødvendig med melding til
Hvis ja, legg ved eller ettersend kopi av tilråding/tillatelse.
Statens legemiddelverk?
 Ja

Nei
Andre
Angi hvem.
 Ja

Nei
13. PROSJEKTPERIODE
Oppgi tidspunkt for når
Prosjektstart (ddmmåååå): 01.10.2008
datainnsamlingen starter –
prosjektstart samt tidspunkt når
behandlingen av person-
Prosjektslutt (ddmmåååå): 31.12.2009
opplysninger opphører –
prosjektslutt.
Gjør rede for hva som skal skje
med datamaterialet ved
 Datamaterialet skal anonymiseres.
prosjektslutt.
Gi en redegjørelse for hvordan datamaterialet anonymiseres.
Rapporteringen fra prosjektet vil gjøres på en måte som sikrer at opplysninger ikke kan
føres tilbake til enkeltpersoner eller sosialkontor/NAV-virksomhet. Dataene fra fase I vil
være grunnlag for prosjektets fase II. Dermed er det ønskelig at dataene ikke slettes før
prosjektets fase II er sluttført. Trolig 2012, forutsatt finansiering til fase II.
 Datamaterialet skal oppbevares med personidentifikasjon
Hvor skal datamaterialet oppbevares?
Gi en redegjørelse for hvorfor datamaterialet skal oppbevares med personidentifikasjon:
22
14. FINANSIERING
Arbeids- og velferdsdirektoratet.
15. TILLEGGSOPPLYSNINGER
16. ANTALL VEDLEGG
Oppgi hvor mange vedlegg
2
som legges ved
meldeskjemaet.
23
24
Vedlegg 4
Invitasjon til prosjektdeltakelse – kommunene
Trondheim 16. september 2008
Invitasjon til å delta i fellesprosjektet:
”Sosialtjenesten i overgangen til NAV”
Vil dere være med på å kartlegge hvem som er brukere av sosialtjenesten i NAV, samt få i gang
refleksjoner rundt kategorisering, oppfølging og planarbeid rundt brukerne? Hvem er brukerne?
Hvilke behov presenterer de, og hvilke tjenester tilbys de? Hvilke verktøy og metoder benyttes i
arbeidet, og hvordan begrunnes de rent faglig?
De fire HUSKene i Norge har fått penger av Arbeids- og velferdsdirektoratet til å gjøre en
undersøkelse av et utvalg bruker og virksomheter. I hver HUSK-region vil vi gjøre et tilfeldig utvalg på
10 brukere som mottok sosialhjelp i april måned 2008. Vi ønsker også noen få eksempler på brukere
som har mottatt omfattende oppfølging fra sosialtjenesten.
Hensikten er å undersøke hvilke former for sosialt oppfølgingsarbeid som gjøres i tillegg til
midlertidig statlig inntektssikring/ økonomisk sosialhjelp. Dette arbeidet tenkes gjennomført ved å
benytte tre tilnærmingsmåter:
1. Gjennom virksomhetens saksbehandlingssystem vil vi gjennomføre en registrering av
bakgrunnsinformasjon tilknyttet hver bruker: kjønn, alder sivilstatus, hovedinntekt,
arbeidssituasjon med videre. I tillegg vil vi undersøke om det er gjort noen form for
kartlegging eller om det foreligger noen form for plan, knyttet til den enkelte bruker.
2. Telle antall vedtak innenfor ulike område for hver bruker (for eksempel livsopphold,
boutgifter, opphold på rusbehandlingsinstitusjon).
3. Gjennomgå mapper og journaler, lese oss frem til hvilke tiltak utover inntektssikring den
enkelte bruker har mottatt/gjennomført.
På virksomhetsnivå ønsker vi å beskrive de involverte virksomhetene ved å gjennomgå årsrapporter,
plandokumenter, sosialhjelpsstatistikk, organisering av virksomheten med videre.
25
Forprosjektet skal gjennomføres høsten 2008, innen utgangangen av året. Vi ønsker å samarbeide
med inntil to sosialtjenester/NAV- virksomheter i hver region, og ønsker å ”kjøpe fri” en medarbeider
ved hver virksomhet, som kan samarbeide med oss og være vår kontaktperson inn i
sosialtjenesten/NAV- virksomheten. Hvert tjenestested vil motta inntil kr 25.000,- som kompensasjon
for dette arbeidet.
Prosjektet kan bidra til å bevisstgjøre og å synliggjøre arbeidet som gjøres i tilknytning til
enkeltbrukere. Prosjektet vil videre kunne bidra til innsikt i egen praksis på en mer systematisk måte
og danne grunnlag for refleksjon om egen drift. For mer utfyllende informasjon om forprosjektet, se
vedlagte skisse.
Eventuelle spørsmål kan rettes til prosjektleder i HUSK Midt-Norge eller prosjektmedarbeider.
Kontaktinformasjon:
Prosjektleder HUSK Midt-Norge: Edgar Marthinsen
[email protected]
Tlf: 91149988
Prosjektkoordinator:
Kristin Aasen
[email protected]
Tlf: 95263956
Med vennlig hilsen
HUSK Midt-Norge
26
Vedlegg 5
Forespørsel og informasjon om deltakelse i forskningsprosjekt- brukere
SAMTYKKE TIL INNHENTING AV OPPLYSNINGER TIL UNDERSØKELSEN
”BRUKERE AV SOSIALTJENSTEN I OVERGANGEN TIL NAV”.
Vil du samtykke til at HUSK Midt-Norge kan samle inn skriftlige opplysninger fra
sosialtjenesten om hva som har skjedd i saken din?
Arbeids- og velferdsdirektoratet finansierer prosjektet Høgskole- og universitetssosialkontor
(HUSK) der formålet er å bedre kvaliteten på sosialtjenesten. En del av dette prosjektet er å
finne ut hvordan saksbehandlere i sosialtjenesten registrerer (skriver ned) det arbeidet som
gjøres med brukere, for eksempel hvilke vedtak som er fattet.
Sosialkontoret har valgt ut din sak og vi spør med dette om du vil gi din tillatelse (samtykke)
til at en forsker fra HUSK Midt-Norge får tilgang til sakspapirene som angår deg? Ved å
studere dokumentene som tilhører din sak, samt den informasjonen som er registrert
elektronisk i saksbehandlingssystemet, vil vi undersøke hvilke behov brukerne ved ”ditt”
kontor har, hvilke tjenester som tilbys, og hvilke muligheter dere som er brukere har til å
presentere deres behov.
Informasjonen som samles inn vil bli behandlet konfidensielt, alle som har tilgang til
informasjonen er underlagt taushetsplikt. Det vil ikke være mulig å gjenkjenne enkeltpersoner
i rapporteringen fra undersøkelsen. Personopplysningene vil bli anonymisert og prosjektet vil
være avsluttet innen 31.12.2012. I forbindelse med et større forskningsprosjekt i forlengelsen
av dette prosjektet er det mulig vi kontakter deg på ny med forespørsel om å delta. Prosjektet
er tilrådd av Personvernombudet for forskning ved Norsk samfunnsvitenskapelig datatjeneste.
Det er Enhet for inkludering ved Kristiansund kommune som formidler vår kontakt med deg.
Vi som forskere kjenner ikke din identitet før du eventuelt har gitt ditt samtykke. Det er
frivillig å gi sitt samtykke til at vi får tilgang til den registrerte informasjonen om deg. Om du
samtykker kan du når som helst si fra hvis du ikke vil at forskerne skal ha tilgang til
27
informasjonen om deg. Om du samtykker, eller ikke svarer på sosialtjenestens henvendelse,
vil det på ingen måte virke inn på din relasjon til sosialtjenesten.
Vedlagt følger et samtykkeskjema. Vennligst les gjennom skjemaet, og skriv under dersom du
gir din tillatelse til at vi kan innhente informasjonen vi etterspør.
Vi takker deg for at du har tatt deg tid til å lese gjennom og ta stilling til vår forespørsel.
Dersom du har noen spørsmål om undersøkelsen er du velkommen til å kontakte Kristin
Aasen ved HUSK Midt-Norge. Tlf: 95263956. Epost: [email protected]
Med vennlig hilsen
HUSK Midt-Norge
Edgar Marthinsen
Kristin Aasen
Prosjektleder
Forskningsassistent
28
Vedlegg 6
Samtykkeerklæring – brukere
Undersøkelsen ”Brukere av sosialtjenesten i overgangen til NAV”
Samtykke til innhenting av opplysninger
Jeg samtykker til at HUSK Midt-Norge kan få tilgang til den informasjonen sosialtjenesten
har registrert om meg.
Ditt navn:____________________________________________
Din underskrift:_______________________________________
Dato: _______________
Vennligst send svaret i vedlagte konvolutt som er adressert og frankert.
29
30
Vedlegg 7
Registreringsskjema virksomhetsbeskrivelse
Beskrivelse av virksomheten/enheten
I forbindelse med at vi ønsker å beskrive virksomheten/enhetene trenger vi en del informasjon
fra enhetene/virksomhetene. I dette dokumentet fremgår det hvilken informasjon det er viktig
å innhente som en del av samarbeidet med enhetene:
1. Hva kjennetegner levekårene i bydelen?
Dersom bydelen/kontoret/enheten har skriftliggjort informasjon om dette, ber vi om denne.
2. Sosialhjelp
Innhent følgende statistikk:
• Antall sosialhjelpsmottakere i 2007
• Gjennomsnittlig stønadslengde?
• Andel sosialhjelpsmottakere med stønad i 6 mnd eller mer
3. Organisering av virksomheten.
Følgende dokumenterer sentrale dersom de eksisterer:
• Organisasjonskart
• Årsmelding
• Plandokument
4. Kartlegging.
Bruker enheten spesielle kartleggingsverktøy?
1. Ja
2. Nei
Hva er i så fall innholdet i dette? (Innhent et eksemplar).
31
Kartlegges problemer eller/og ressurser?
1. Kun problemer
2. Kun ressurser
3. Både ressurser og problemer
Hva er kontorets formål med kartleggingen?
Hvordan er ansvar/oppgaver for kartleggingsarbeidet fordelt?
Er kartlegging noe som skjer:
1. Bare i mottak
2. Som en del av eventuelt tiltak
3. Både i mottak og som en del av tiltak
32
Vedlegg 8
Fremgangsmåte brukerkartlegging Kristiansand kommune
Det skulle gjøres et utvalg ut fra sosialkontorets klientlister på 20 personer.
HUSK skrev brev til 20 klienter som sosialkontoret videresendte til brukerne.
Dette for at det skulle være mest mulig tilfeldig utvalg av brukere. Det var 4 ulike grupper man
ønsket å se på. Kriteriet er at alle brukere skulle ha kontakt i april 2008.
En ansatt ved sosialkontoret skrev ut lister og plukket tilfeldig hver 14 klient. Til totalt 15 personer.
De resterende 5 klienter er kategorien brukere som har mottatt mye oppfølging fra sosialkontoret.
Der plukket hun ut tilfeldig valgte sosialkuratore og ba om flere navn. Av de navn hun fikk inn, valgte
hun ut hver 3. Derfor er også utvalget av de brukere som har mottatt oppfølging også tilfeldig.
Det ble sendt ut 20 brev og fikk 4 svar tilbake fra brukere som samtykket. Ett femte brev fikk HUSK i
retur da vedkommende klient var død.
I et møte i fellesprosjektet i Trondheim i juni 2009 besluttet man at de fire regionene skulle
etterstrebe og få inn ca 10 brukere. Det ble da skrevet et nytt brev, men da som de ansatte på
sosialkontoret kunne gi til sine brukere. Dette ut fra at det ble tatt en vurdering på at det hastet og
det var om å gjøre å få inn samtykker for å få et bredere materiale.
Det ble lagt en bunke med samtykker og svarkonvolutt i skranken som de ansatte skulle ta med inn
på samtalen med brukeren. Og de skulle ligge der til det var kommet inn 10 samtykker totalt. Etter
noen purrerunder på de ansatte som glemte å nevne dette for sine brukere, så kom det inn
ytterligere 7 samtykker. To av dem kunne ikke brukes da vedkommende ikke var i kontakt med
sosialkontoret i 2008. Det endte derfor opp med 9 personer totalt selv om det var 11 som samtykket.
Resultat fra kartleggingen
Kartlegging bruker 1. Gruppe: over to år/omfattende oppfølging
Første kontakt 1990.
Kvinne 46 år. Nordisk opprinnelse. Ugift. Har barn.
Hovedinntektskilde er uføretrygd.
Er ikke i tiltak
Samarbeid og type oppfølging: Har ansvarsgruppe bestående av Sosialkurator, (motivasjons og
endringsarbeid, tett og trygg relasjon for bruker til sosialkurator da den har vart gjennom mange år),
fastlege (deltaker i ansvarsgruppen), psykolog, rusvern i speisalisthelsetjenesten, SOFOT - kommunal
oppfølgingstjeneste (sosialfaglig).
Rus/psykiatriproblematikk.
Gjennomført kartlegging. Har IP.
Totalt 253 vedtak.
33
Kartlegging bruker 2. Gruppe: økonomisk sosialhjelp over to år.
Første gang i kontakt med sosialkontoret i 1993.
Kvinne 37 år. Nordisk opprinnelse. Ugift. Har barn.
Hovedinntektskilde er sosialhjelp.
Er ikke i tiltak.
Samarbeid med NAV, fastlege, rusvern og oppfølgingstjeneste.
Rus/psykiatriproblematikk.
Er gjennomført kartlegging og utarbeidet handlingsplan.
Oppfølging fra SOFOT (den delen av den kommunale sosialtjenesten som ikke skal inn i NAV), ellers
samarbeid med NAV, fastlege og rusvern.
Innholdet er adhoc preget da klienten er i aktiv rus og har vansker med å følge opp de avtaler
sosialtjenesten gjør med henne.
Totalt 219 vedtak.
Kartlegging bruker 3. Gruppe: inntil to år - oppfølging
Første gang kontakt i 2006.
Mann 51 år. Nordisk opprinnelse. Ugift og har ikke barn.
Hovedinntektskilde er attføring.
Samarbeid: Ikke samarbeid med andre instanser.
Problemer: fysisk sykdom.
I tiltak gjennom NAV.
Er kartlagt, har ikke handlingsplan eller IP.
Oppfølging: Ingen oppfølging utover samtaler med økonomisk saksbehandler. ( Kurator ble ikke
koblet på da problematikken ikke var alvorlig nok, og han er ute av systemet nå.)
Totalt 23 vedtak.
Kartlegging bruker 4. Gruppe: over to år-oppfølging
Første kontakt 1997.
Mann 37 år. Ikke nordisk opprinnelse. Ugift. Har barn.
Hovedinntektskilde er ordinær lønn.
Er ikke i tiltak.
34
Ikke spesielle problemer registeret.
Samarbeid med NAV, tiltaksavdelingen innad på sosialkontoret.
Har ikke IP. Er kartlagt.
Oppfølging: Fikk mange støttesamtaler i forhold til situasjonen fra sosialkontoret, ellers ingen
oppfølging ut over inntektssikring. ( Han er ute av systemet nå)
Totalt 73 vedtak.
Kartlegging bruker 5. Gruppe: over to år - oppfølging.
Første gang i kontakt med sosialkontoret i 1991
Mann 43 år. Nordisk opprinnelse. Samboer uten barn.
Hovedinntektskilde er uførepensjon.
Ikke i tiltak.
Hovedproblematikk i forhold til fysisk helse, rus og psykiske problemer.
Samarbeid: Har ansvarsgruppe som sosialkontoret ikke har noen rolle i. Har oppfølging bestående av
fastlege, NAV, gjeldsrådgiving, ruspoliklinikk og fysioterapeut.
Fått økonomisk rådgivning fra sosialkontoret. Ingen annen type oppfølging ut over inntektssikring fra
sosialkontoret da han er ivaretatt andre steder.
Ikke registrert IP. Er kartlagt, ikke handlingsplan.
Oppfølging: har fått økonomisk rådgivning fra sosialkontoret.
Ingen vedtak.
Kartlegging bruker 6. Gruppe: førstegangssøkere.
Første gang i kontakt med sosialkontoret i 2008
Kvinne med nordisk opprinnelse. 26 år. Ikke barn.
Hovedinntektskilde: ikke klart.
Problemer: overgangsperiode med inntektssvikt.
Ikke i tiltak
Samarbeid: ikke samarbeid med andre instanser.
Kartlegging gjennomført, ikke IP eller handlingsplan.
Oppfølging: ikke registrert.
1 vedtak i mai 2008.
35
Kartlegging bruker 7. Gruppe: sosialhjelp over to år.
Første gang registrert i 2001.
Mann 35 år, har barn. Nordisk opprinnelse, har barn.
Sosialhjelp hovedinntektskilde april 08, men uførepensjon juli 09.
Problemer: rus/psykiatriproblematikk.
Ikke i tiltak.
Samarbeid: Ansvarsgruppe.
Er kartlagt, har oppfølgingsplan, ikke IP.
Oppfølging: samarbeid oppfølging av psykolog på ruspoliklinikken, fastlege, oppføringskurator SOFOT
bl.a. boligsosial oppfølging
Totalt 81 søknader. Vedtak uklart.
Kartlegging bruker 8. Gruppe: Økonomisk sosialhjelp over to år?
Første gang registrert 1989.
Kvinne 50 år. Har barn. Nordisk opprinnelse.
Hovedinntektskilde sosialhjelp.
Problemer: psykiske problemer, økonomiske problemer og disponeringsproblemer.
Samarbeid med fastlege og oppfølgingstjeneste spesielt.
Ikke i tiltak.
Er kartlagt, ingen oppfølgingsplan eller IP.
Oppfølging: oppfølging av nettbankforvalter (nettbankstyring) på sosialkontoret, er i kontakt med
NAV, oppfølging SOFOT.
Totalt 67 vedtak.
Kartlegging bruker 9. Gruppe: over to år.
Første kontakt i 2000.
Mann 42 år. Gift og har barn. Nordisk opprinnelse.
Hovedinntektskilde: er selvhjulpen.
Problemer: fysiske problemer og disponeringsproblemer.
Er ikke i tiltak
Samarbeid med barnevern, byombud, NAV og oppfølgingstjeneste.
36
Er kartlagt, ikke planer registrert.
Oppfølging: nettbankstyring av økonomien fra sosialkontoret, oppfølging barnevern og SOFOT.
Totalt 73 vedtak.
Fremgangsmåte brukerkartlegging Stavanger kommune, Eiganes og Tasta
helse- og sosialkontor
Det ble totalt sendt ut 35 informasjonsskriv i henhold til forprosjektets prosjektskisse med samtykker
vedlagt. 4 ble returnert på grunn av ukjent adresse. Utvalget ble da redusert til 31 personer. 9
samtykker ble returnert.
Informasjonsskriv/samtykke ble sendt pr post. Etter et par dager ble det sendt oppfordring per sms
via Navet til de av brukerne med registrert telefonnummer. Det ble ikke tatt kontakt med brukerne
utover dette.
Resultat fra kartleggingen
Kartlegging, bruker 2 (gruppe: førstegangssøker april 2008)
Første kontakt april 2008.
Mann 57 år. Samboer. Ingen barn.
Norsk.
Inntekt fra sykepenger.
Ordinært arbeid. Ikke i tiltak gjennom NAV.
Problemer: helsebegrensninger knyttet til arbeid
Samarbeid: NAV
Brukeren har ikke individuell plan. Kartlegging/handlingsplan ikke registrert.
Vedtak: Totalt 1vedtak
Oppfølging: økonomisk rådgiving og andre tiltak (oppfølging knyttet til rettigheter i henhold til lov om
folketrygd).
Kartlegging, bruker 3 (gruppe: førstegangssøker april 2008)
Første kontakt april 2008.
Mann 44 år. Ugift. Ingen barn.
Ikke nordisk.
37
Lønn fra arbeidsgiver. Er i ordinært arbeid.
Samarbeid med NAV.
Brukeren har ikke individuell plan. Det er gjennomført kartlegging, men det er ikke utarbeidet
handlingsplan.
Vedtak: Totalt 5
Oppfølging: oppfølging i forhold til arbeidsrettede tiltak, oppfølging i forhold til bolig.
Kartlegging bruker 4 (gruppe: førstegangssøker april 2008)
Kvinne. 62 år. Skilt. Ingen barn.
Norsk.
Inntekt fra uførepensjon.
Ikke i tiltak.
Ikke samarbeid med andre instanser.
Brukeren har ikke individuell plan. Ikke gjennomført kartlegging og handlingsplan.
Vedtak: Totalt 31
Oppfølging: økonomisk rådgiving
Kartlegging, bruker 12 (gruppe: økonomisk sosialhjelp i over to år)
Første kontakt i oktober 2004.
Mann, 24 år. Ugift. Ingen barn.
Norsk.
Hovedinntektskilde: økonomisk sosialhjelp.
Bruker er ikke i tiltak. Utredning og avklaring.
Rusproblematikk.
Bruker ønsker å komme i arbeid.
Samarbeid med NAV, fastlege, psykolog, rusvern og andre (K-46 og uteseksjonen)
Bruker har ikke individuell plan, men koordinator er oppnevnt og det er avklart at han har rett på
individuell plan.
Det er gjennomført kartlegging, men handlingsplan er ikke registrert.
Vedtak: Totalt 104
38
Oppfølging: ansvarsgruppemøter, rusmiddelinstitusjon, medisinsk undersøkelse/behandling,
oppfølging i forhold til bolig, økonomisk rådgivning og andre tiltak (kontakt med K46 og
uteseksjonen)
Kartlegging bruker 20 (gruppe: omfattende oppfølging)
Første kontakt i juli 2007.
Kvinne. 41 år. Skilt. 2 barn.
Norsk.
Hovedinntektskilde: attføringspenger.
Tiltak: utredning/avklaring.
Er utredet hos psykiater og arbeidspsykolog, diagnose paranoid personlighetsforstyrrelse.
Ønsker å komme i arbeid og få tilbake omsorg for barn.
Samarbeid med NAV, fastlege, psykolog og andre (psykiater, arbeidspsykolog).
Bruker har ikke/ønsker ikke individuell plan.
Vedtak: Totalt 41
Oppfølging: oppfølging i forhold til arbeidsrettede tiltak, ansvarsgruppemøter, medisinsk
undersøkelse/behandling, oppfølging i forhold til bolig, økonomisk rådgiving og andre tiltak
(oppfølging fra LOS, Veileder psykiatri ved NAV kontoret).
Kartlegging bruker 27 (gruppe: inntil to år med sosialhjelp):
Første kontakt oktober 2007.
Mann 43 år. Gift. 2 barn.
Ikke – nordisk.
Hovedinntektskilde: introduksjonsstønad.
Tiltak: norskopplæring.
Språkproblematikk.
Ikke gjennomført kartlegging.
Samarbeid med voksenopplæringen og andre (flyktningtjenesten).
Brukeren har ikke IP.
Vedtak: totalt 13
Oppfølging: oppfølging i forhold til arbeidsrettede tiltak og andre tiltak (norskopplæring).
39
Kartlegging, bruker 32 (gruppe: omfattende oppfølging)
Første kontakt juli 2002.
Mann, 46 år. Ugift. Uten barn.
Norsk.
Inntekt fra uførepensjon. Er ikke i tiltak.
Rusproblematikk.
Samarbeid med NAV, fastlege, rusvern og helsestasjon rusmisbrukere.
Brukeren har individuell plan og det er gjennomført kartlegging og utarbeidet handlingsplan.
Vedtak: Totalt 82
Oppfølging: ansvarsgruppemøter, oppfølging/koordinering av IP, LAR, medisinsk
undersøkelse/behandling, økonomisk rådgivning og fritidsaktiviteter.
Kartlegging, bruker 35 (gruppe: omfattende oppfølging)
Første kontakt i februar 2006.
Mann, 47 år. Skilt. 1 barn.
Norsk.
Økonomisk sosialhjelp som hovedinntektskilde, søkt uførepensjon.
Ikke i tiltak.
Rus og psykiatri, dobbeldiagnose.
Bruker ønsker en stabil og forutsigbar økonomi, noe aktivitet og et fint sted å bo.
Samarbeid med NAV, fastlege, psykolog og andre (miljøarbeidere, OBS team, Beredskapsenhet,
miljøtjeneste og hjemmesykepleie).
Brukeren har individuell plan.
Vedtak: Totalt 17
Oppfølging: ansvarsgruppemøter, oppfølging/koordinering av IP, psykiatrisk behandling i institusjon,
medisinsk undersøkelse/behandling, oppfølging i forhold til bolig, økonomisk rådgiving,
fritidsaktiviteter og andre tiltak (miljøtjeneste, hjelp i hjemmet).
Kartlegging bruker 31 (gruppe: økonomisk sosialhjelp over to år) – ikke gjennomført
Saken ble overført til annen bydel før registreringen ble gjennomført.
40
Fremgangsmåte brukerkartlegging Bærum kommune
Det ble totalt sendt ut 20 informasjonsskriv i henhold til forprosjektets prosjektskisse med samtykker
vedlagt. Dette ble gjort av medarbeider på prosjektkontoret. Informasjonsskriv/samtykke ble sendt
pr post. Etter et par dager ble det sendt oppfordring per sms til de av brukerne med registrert
telefonnummer. Det ble ikke tatt kontakt med brukerne utover dette. Vi mottok 9 samtykker totalt.
Resultater kartlegging:
Bruker 1 (gruppe: Sosialhjelp kortere enn 6 mnd.)
Første gangs kontakt: Juni 2005
Mann. 29 år. Samboer. Barn.
Norsk
Hovedinntektskilde: Sosialhjelp
Tiltak i dag: Opplæringstiltak (AMO)
Kartlagt spesielle problemer: Nei
Kartlagt ressurser/ønsker/drømmer: Nei
Samarbeid med andre instanser: NAV. Sosialkontor. Boligkontoret.
Individuell plan: Nei
Gjennomført kartlegging: Ja, i forbindelse med søknad om kommunal bolig
Handlingsplan: Nei
Vedtak: 10 totalt
Tiltak gjennom sosialtjenesten: Oppfølging arbeidsrettede tiltak. Oppfølging bolig.
Bruker 2 (gruppe: Mottatt sosialhjelp lenger enn 2 år)
Første gangs kontakt: Februar 2004
Mann. 41 år. Ugift/ikke samboende. Barn.
Norsk
Hovedinntektskilde: Attføringspenger
Tiltak i dag: Ikke i tiltak
Kartlagt spesielle problemer: Ja, psykiske problemer
Kartlagt ressurser/ønsker/drømmer: Nei
41
Samarbeid med andre instanser: NAV. Sosialkontor.
Individuell plan: Nei
Gjennomført kartlegging: Ikke registrert
Handlingsplan: Nei
Vedtak: 30 totalt
Tiltak gjennom sosialtjenesten: Ingen
Bruker 3 (gruppe: Mottatt sosialhjelp lenger enn 2 år)
Første gangs kontakt: Januar 2004
Mann. 50 år. Ugift/ikke samboende. Barn.
Norsk eller fra annet nordisk land
Hovedinntektskilde: Sosialhjelp
Tiltak i dag: Ikke i tiltak
Kartlagt spesielle problemer: Ja, utredning i forbindelse med LAR
Kartlagt ressurser/ønsker/drømmer: Ja, tiltaksplan i forbindelse med LAR, rusfri
Samarbeid med andre instanser: NAV. Sosialkontor. Fastlege. Rusvern.
Individuell plan: Ja
Gjennomført kartlegging: Ja
Handlingsplan: Ja
Vedtak: 78 totalt
Tiltak gjennom sosialtjenesten: Oppfølging arbeidsrettede tiltak. Ansvarsgruppemøter.
Rusmiddelinstitusjon. Legemiddelassistert rehabilitering (LAR). Oppfølging bolig.
Bruker 4 (gruppe: Mottatt sosialhjelp lenger enn 2 år)
Første gangs kontakt: Januar 2005
Mann. 23 år. Ugift/ikke samboende. Ikke barn.
Ikke-nordisk
Hovedinntektskilde: Sosialhjelp
Tiltak i dag: Grunnskole voksenopplæring
Kartlagt spesielle problemer: Ja, psykiske problemer
42
Kartlagt ressurser/ønsker/drømmer: Nei
Samarbeid med andre instanser: NAV. Sosialkontor. Fastlege. Psykolog. Voksensopplæring.
Kommunal psykologtjeneste.
Individuell plan: Nei
Gjennomført kartlegging: Ikke registrert
Handlingsplan: Ikke registrert
Vedtak: 56 totalt
Tiltak gjennom sosialtjenesten: Oppfølging arbeidsrettede tiltak. Ansvarsgruppemøter. Poliklinisk
psykiatrisk behandling. Medisinsk undersøkelse/behandling. Oppfølging bolig. Økonomisk rådgivning.
Støttekontakt.
Bruker 5 (gruppe: Tett oppfølging )
Første gangs kontakt: Juni 2005
Mann. 46 år. Gift. Barn.
Ikke-nordisk
Hovedinntektskilde: Uførepensjon
Tiltak i dag: Hjelpepleierutdanning
Kartlagt spesielle problemer: Ja, helseproblemer
Kartlagt ressurser/ønsker/drømmer: Nei
Samarbeid med andre instanser: Sosialkontor. Fastlege. Voksenopplæring.
Individuell plan: Nei
Gjennomført kartlegging: Ja
Handlingsplan: Nei
Vedtak: 83 totalt
Tiltak gjennom sosialtjenesten: Medisinsk undersøkelse/behandling. Oppfølging bolig.
Fritidsaktiviteter.
Bruker 6 (gruppe: Tett oppfølging)
Første gangs kontakt: Februar 2004
Kvinne. 42 år. Ugift/ikke samboende. Ikke barn.
Norsk eller fra annet nordisk land
Hovedinntektskilde: Uførepensjon
43
Tiltak i dag: Ikke i tiltak
Kartlagt spesielle problemer: Ja, rusproblematikk
Kartlagt ressurser/ønsker/drømmer: Nei
Samarbeid med andre instanser: Sosialkontor. Rusvern.
Individuell plan: Nei
Gjennomført kartlegging: Ja
Handlingsplan: Nei
Vedtak: 13 totalt
Tiltak gjennom sosialtjenesten: Rusmiddelinstitusjon. Oppfølging i forhold til rus poliklinisk.
Bruker 7 (gruppe: Tett oppfølging)
Første gangs kontakt: august 2006
Kvinne. 27 år. Ugift/ikke samboende. Barn.
Ikke-nordisk
Hovedinntektskilde: Individstønad
Tiltak i dag: Opplæringstiltak (AMO). Ny sjanse kvalifiseringsprogram.
Kartlagt spesielle problemer: Nei
Kartlagt ressurser/ønsker/drømmer: Nei
Samarbeid med andre instanser: Sosialkontor. Fastlege. UDI. Krisesenter. Advokat. Boligkontor.
Individuell plan: Nei
Gjennomført kartlegging: Ja
Handlingsplan: Ja
Vedtak: 38 totalt
Tiltak gjennom sosialtjenesten: Oppfølging arbeidsrettede tiltak. Oppfølging bolig. Ny sjans
Bruker 8 (gruppe: Tett oppfølging)
Første gangs kontakt: Desember 2004
Kvinne. 30 år. Gift. Barn.
Ikke-nordisk.
Hovedinntektskilde: Attføringspenger
44
Tiltak i dag: Innføringskurs i norsk/engelskKartlagt spesielle problemer: Nei
Kartlagt ressurser/ønsker/drømmer: Nei
Samarbeid med andre instanser: NAV. Sosialkontor. Voksenopplæring.
Individuell plan: Nei
Gjennomført kartlegging: Ja
Handlingsplan: Ja
Vedtak: 44 totalt
Tiltak gjennom sosialtjenesten: Oppfølging bolig. Ny sjanse.
Bruker 9 (gruppe: Tett oppfølging)
Første gangs kontakt: Desember 2003
Mann. 44 år. Ugift, ikke samboende. Barn.
Har ikke nasjonalitet
Hovedinntektskilde: Uførepensjon
Tiltak i dag: Ikke i tiltak
Kartlagt spesielle problemer: Nei
Kartlagt ressurser/ønsker/drømmer: Nei
Samarbeid med andre instanser: NAV. Sosialkontor.
Individuell plan: Nei
Gjennomført kartlegging: Nei
Handlingsplan: Nei
Vedtak: 42 totalt
Tiltak gjennom sosialtjenesten: Medisinsk undersøkelse/behandling. Oppfølging bolig.
Fremgangsmåte brukerkartlegging Kristiansund kommune
Det ble totalt sendt ut 20 informasjonsskriv av kommunens prosjektmedarbeider i henhold til
forprosjektets prosjektskisse med samtykker vedlagt. Informasjonsskriv/samtykke ble sendt pr post.
Etter et par dager ble det sendt oppfordring per sms eller telefon til de av brukerne med registrert
telefonnummer. Det ble ikke tatt kontakt med brukerne utover dette. 10 samtykker ble returnert.
45
4.5.1 Resultat fra kartleggingen:
Kartlegging, bruker 1 (gruppe: økonomisk sosialhjelp i over to år, omfattende oppfølging)
Første kontakt 19.01.01
Mann 44 år. Ugift. Ett barn.
Norsk.
Inntekt fra attføringspenger/supplerende.
Boveiledning som tiltak i april 2008.
Problemer: rus/psykiatri
Samarbeid i hele perioden: sosialkontor, fastlege, psykolog, rusvern, oppfølgingstjenesten,
barnevernstjenesten.
Bruker har IP, men uklart hva den inneholder.
Kartlegging/handlingsplan ikke registrert. Samtaler over år.
Vedtak (2008): 24 totalt
Oppfølging: Det er særlig økonomi som har vært i fokus ved gjennomgang av journal og mapper.
Siden har man koblet på lege/psykolog og rusbehandling etter hvert som ulike tema har blitt
avdekket gjennom samtaler ved kontoret.
Kartlegging, bruker 2 (gruppe: inntil to år med sosialhjelp)
Første kontakt 01.11.07.
Kvinne 24 år, ugift, ingen barn.
Norsk.
Økonomisk sosialhjelp.
Ikke i tiltak i april 2008.
Problemer: fysiske plager - migrene, angst, store omsorgsoppgaver, psykisk sykdom i familien.
Samarbeid i hele perioden: sosialkontor, oppfølgingstjenesten og NAV (fellessamtaler).
Bruker har ikke IP.
Kartlegging/handlingsplan ikke registrert.
Vedtak (2008): 9 totalt
Oppfølging: i forhold til arbeidsretta tiltak og økonomisk rådgiving
46
Kartlegging, bruker 3 (gruppe: økonomisk sosialhjelp i over to år)
Første kontakt 2002 Flyktningetjenesten, 2004 sosialtjenesten.
Kvinne 36 år, gift, 6 barn.
Ikke nordisk.
Økonomisk sosialhjelp.
Tiltak pr april 2008: utredning/avklaring, tiltak i arbeidsmarkedsbedrift fase 1, lønnstilskudd.
Problemer: nakke, skulder, rygg og ben, ingen skolegang - analfabet da hun kom til Norge. Trusler fra
tidligere ektemann - angst.
Samarbeid i hele perioden: NAV, sosialkontor, oppfølgingstjenesten, barnevernstjenesten.
Bruker har ikke IP - ikke registrert i hvert fall.
Kartlegging og handlingsplan registrert (Vågetorget).
Vedtak (2008): 19 totalt
Oppfølging: i forhold til arbeidsretta tiltak, bolig, økonomisk rådgivning, flyktningetjenesten og UDI,
politiet og barnevernstjenesten.
Kartlegging, bruker 4 (gruppe: økonomisk sosialhjelp i over to år)
Første kontakt 25.10.02
Mann 42 år, skilt, to barn.
Norsk.
Uførepensjon.
I arbeidstiltak hos Oasen kreative senter - ideelt foretak.
Problemer: Diagnose personlighetsforstyrrelser, kronisk alkoholisme.
Samarbeid: NAV, sosialkontor, rusvern, oppfølgingstjeneste, psykiatrisk poliklinikk.
Bruker har IP.
Kartlegging og handlingsplan registrert (Vågetorget).
Vedtak (2008): 14 totalt
Oppfølging: i forhold til arbeidsretta tiltak, ansvarsgruppemøter, koordinering av IP, rusmestring,
økonomisk rådgivning, støttekontakt, medisinsk undersøkelse/behandling.
Kartlegging, bruker 5 (gruppe: førstegangssøker mars 2008)
Første kontakt 27.03.08 (ungdomsmottak NAV/sos, tj).
47
Kvinne 18 år, ugift, ingen barn.
Norsk.
Økonomisk sosialhjelp.
Arbeidspraksis i ordinær virksomhet i påvente av skoleplass høst 2008.
Problemer: Far har rusproblemer - bor hos far, trenger støtte og tilrettelegging skole/praksis.
Samarbeid: NAV, sosialtjeneste, VOP.
Bruker har ikke IP.
Kartlegging og handlingsplan ikke registrert.
Vedtak (2008): 7 totalt
Oppfølging: Økonomisk rådgiving og støtte til livsopphold/bolig, rådgiving og oppfølging i forhold til
arbeidsretta tiltak og skole. Henvist til VOP, har fått noen å snakke med om fars misbruk. Rådgiving
og hjelp til søknad opptak skole på særskilt grunnlag.
Kartlegging, bruker 6 (gruppe: økonomisk sosialhjelp over to år)
Første kontakt 2003.
Kvinne 40 år, gift, 4 barn
Ikke nordisk.
Økonomisk sosialhjelp.
Arbeidspraksis og lønnstilskudd, Oasen kreative senter - ideelt foretak.
Problemer: lese/skrivevansker, bosituasjon, angst, smerter i kroppen, savn - familie i Irak, diabetes,
ingen arbeidserfaring.
Samarbeid: Sosialkontor, fastlege, BUP (barna), barnevern, tolk.
Bruker har ikke IP.
Kartlegging og handlingsplan registrert (Vågetorget)
Vedtak (2008): 28 totalt
Oppfølging: i forhold til arbeidsretta tiltak ved Vågetorget - avklaringstiltak, utredning ARK,
oppfølging bolig, økonomisk rådgiving, oppfølging fritidsaktiviteter barna.
Kartlegging, bruker 7 (gruppe: økonomisk sosialhjelp over to år, omfattende oppfølging)
Første kontakt 18.12.1997
Mann 41 år, ugift, ett barn.
Norsk.
48
Lønn fra arbeidsgiver fra 2008.
Ikke i tiltak.
Problemer: Rusmisbruker over mange år og problemer med gjeld - økonomihåndtering. Behov for
oppfølging i overgang langtids sosialhjelpsmottaker på vei mot ordinært arbeid.
Bruker har ikke IP.
Samarbeid: Sosialkontor, rusvern - LAR Midt, oppfølgingstjenesten og arbeidsgiver.
Kartlegging men ikke handlingsplan registrert (Vågetorget)
Vedtak (2008): 4 totalt
Oppfølging: i forhold til arbeidsretta tiltak - Vågetorget - samarbeid med arbeidsgiver,
ansvarsgruppemøter, LAR, poliklinisk psykiatrisk behandling, økonomisk rådgiving.
Kartlegging, bruker 8 (gruppe: økonomisk sosialhjelp inntil to år)
Første kontakt november 07.
Mann 23 år, ugift, ingen barn.
Norsk.
Økonomisk sosialhjelp..
Tiltak - utredning/avklaring, ikke i tiltak.
Problemer: ryggproblemer.
Bruker har ikke IP.
Samarbeid: Ingen registrert.
Kartlegging/handlingsplan ikke registrert.
Vedtak (2008): 20 totalt
Oppfølging: medisinsk undersøkelse/behandling.
Kartlegging, bruker 9 (gruppe: økonomisk sosialhjelp over to år, omfattende oppfølging)
Første kontakt 10.11.1999. (Har vært selvhjulpen 3-4 år, men nå tilbake igjen.
Mann, 39 år, samboer, ingen barn.
Norsk
Økonomisk sosialhjelp.
Ikke i tiltak, utredning/avklaring
Problemer: Rusmisbruk (innsøkt LAR).
49
Bruker har ikke IP
Samarbeid: NAV, sosialkontor, rusvern
Kartlegging/handlingsplan ikke registrert.
Vedtak (2008): 30 totalt
Oppfølging: i forhold til rusbehandling, medisinsk undersøkelse/behandling, økonomisk rådgiving.
Kartlegging, bruker 10 (gruppe: økonomisk sosialhjelp over to år)
Første kontakt september 2004.
Kvinne, 23 år, ugift, ingen barn.
Norsk
Inntekt individstønad. Supplerende sosialhjelp
Tiltak: vikarplass, arbeid med bistand
Problemer: Vanskelig oppvekst og familieforhold, mobbet i skolen, mangler eksamen fra vgs. Mor
ruser seg.
Samarbeid: NAV, sosialtjeneste.
Bruker har IP.
Kartlegging og handlingsplan registrert (Vågetorget)
Vedtak (2008): 20 totalt
Oppfølging: i forhold til arbeidsretta tiltak (Vågetorget og NAV), ansvarsgruppemøter, oppfølging og
koordinering IP, medisinsk undersøkelse/behandling, oppfølging i bolig, oppfølging fritidsaktiviteter.
50
Vedlegg 9 Søknad og prosjektskisse Fellesprosjektet fase II og III
HiST og NTNU
HiO og Diasos
UiA
UiS
Brukere av sosialkontortjenesten i overgangen til NAV
Et fellesprosjekt mellom HUSKene i Midt-Norge, Stavanger, Agder og Oslo
Prosjektskisse – og søknad til Arbeids- og velferdsdirektoratet
23.12.2008
51
52
Innhold
Brukere av sosialkontortjenesten i overgangen til NAV……………………………………….3
1. Innledning………………………………………………………………………….... 55
1.1 Prosjektets hovedproblemstilling er…………………………………….……….. 55
2. Tidligere forskning………………………………………………………………….. 56
3. Nærmere om problemstillingen……………………………………………………... 57
Brukere av sosial tjenester……….......…………………………………………….... 55
Brukere av kvalitetsprogrammer……………………………………………………..... 55
Virksomhetene…………………………………………………………………………. 55
4. Hvordan skal prosjektet gjennomføre……………………………………………….. 58
5. Utvalg og rekruttering……………………………………………………………….. 60
6. Etiske utfordringer…………………………………………………………………... 61
7. Prosjektorganisering………………………………………………………………..... 62
8. Formidling…………………………………………………………………………… 63
Litteratur……………………………………………………………………………....... 64
Vedlegg 1 Forprosjektskisse, Brukere av sosialkontortjenesten i overgangen til NAV
Vedlegg 2 Budsjett
53
54
1. Innledning
Sosialkontortjenesten integreres i NAV. Alle nye brukere av sosialtjenesten vil i fremtiden måtte
henvende seg i et NAV mottak, hvor de vil bli utredet og sendt videre gjennom ulike
tjenestesystemer. I denne overgangsfasen innføres det flere nye former for inntekstsikring som
medfører mer aktive oppfølgingsløp, herunder kvalifiseringsstønaden og etter hvert de nye
arbeidsavklaringspengene.
Hovedmålet med Fellesprosjektet er å bidra til forskningsbasert kunnskap om hvem som er brukere
av dagens sosialtjeneste og hvem som blir tilbudt de nye stønadene og tiltakene som følger med den.
Vi vil følge et utvalg brukere i og utenfor NAV i to år fremover i tid for også å undersøke hvilke
verktøy og metoder som benyttes i kartlegging og oppfølging av disse brukerne. Hvilke tiltak blir
iverksatt og hva blir resultatet av innsatsen?
Som et første ledd i NAV-reformen skal den kommunale sosialtjenesten inngå i et partnerskap med
staten med minimum økonomisk sosialhjelp og Kvalifiseringsprogram (Lov om sosiale tjenester
kapittel 5 og 5A 2). Ut over dette er det opp til den enkelte kommune å avgjøre hvilke kommunale
tjenester som skal være med inn i NAV- kontoret, og hvilke tjenester som skal organiseres utenfor
NAV- kontoret. Dette innebærer at begreper som sosialkontor eller sosialtjenesten er under endring.
I den nærmeste fremtid er det ikke meningsfylt å benytte disse begrepene. For å tydeliggjøre denne
overgangsfasen vil vi skille mellom de tjenester som inngår i NAV- kontorene og de tjenestene som
ikke gjør det. Vi vil gjøre følgende distinksjon:
1. Med sosialtjenesten, mener vi de kommunale sosiale tjenester som ikke inngår i NAVkontoret.
2. Med sosialtjenesten i NAV, mener vi de kommunale sosiale tjenester som inngår i NAVkontoret.
1.1 Prosjektets hovedproblemstillinger er:
•
Hva kjennetegner brukerne av sosialtjenesten/sosialtjenesten i NAV. Og på hvilken måte
møter hjelpeapparatet brukerne og de presenterte behov?
•
Hva er innholdet i og utfallet av tiltak for ulike grupper personer, og er det mulig å si noe om
hva som bidrar til forskjellige utfall?
2
http://www.lovdata.no/all/tl-20060616-020-003.html (lastet ned 1.7.2008).
55
2. Tidligere forskning
Forskning i sosialt arbeid i EU området, og særlig i Storbritannia og Skandinavia, har i de seneste
årene i økende grad lagt vekt på evidensbasert forskning (EBF) og praksis (EBP).
I England finner vi sentra som SCIE i og hjemmesider som: be-evidence-based.com.
De nordiske landene har gått sammen om opprettelsen av Nordisk Cambell Center (NC2) ii.
I Sverige gjør man i dag erfaringer gjennom statlig satsing på utvikling av EBF og EBP iii i
sosialtjenesten. Finland har opprettet flere sosiale klinikker og senter som Heikki Waris iv og Mathilda
Wrede v, der begge har som mål å bidra til forskningsbasert kunnskap om sosiale tjenester og
barnevern. Også i Norge etterspørres mer forskningsfundert praksisutøvelse på dette feltet, selv om
EBF og EBP ikke kan sies å ha hatt samme nedslagskraft her som i de andre nordiske landene.
Unntakene her er prosjektet ”Det nye barnevernet” vi som legger opp til en mer forskningsbasert
utvikling i det kommunale barnevernets praksis gjennom et utbredt samarbeid mellom forskning,
praksis og utdanning over flere år, samt Nettverksrådsprosjektet ved Gruppe for inkluderende
velferd ved Høgskolen i Oslo
Forskning handler om å systematisere og synliggjøre aktiviteter (Levin 2004), i siste instans om å
teoretisere et fenomen (Fook 2000). I Fellesprosjektet vil vi få fyldig kunnskap om brukere av sosiale
tjenester og de erfaringene de har med å være brukere av disse tjenestene. Denne kunnskapen vil
danne grunnlag for videre forskningsbasert praksisutøvelse.
Det er i de senere årene blitt gjennomført en rekke forsknings- og evalueringsprosjekter som har
studert sosialhjelpen og dens brukere. Forskningsfokuset har særlig vært på tiltaksarbeid (se blant
annet Marthinsen og Clifford 1998, Lødemel og Johannessen 2005; Schafft og Spjelkavik 2006,
Marthinsen og Skjefstad 2007), og flere studier har sett nærmere på resultatene av slike tiltak (se
blant annet Dahl 2003; Lorentzen og Dahl 2005; Dahl og Lorentzen 2005). Store deler av denne
forskningen har vært på enkelte grupper av sosialkontortjenestens brukere, særlig langtidsmottakere
av sosialhjelp (se blant andre Lien og Sivertstøl 2004; Dahl, Enes, Jørgensen og Trewin 2006). Deler av
forskningen tilknyttet langtidsmottakere har blant annet fokusert på levekår og funksjonsevne (se
blant andre van der Wel m.fl. 2006; Borgeraas 2006).
Ettersom forskningsfokuset i stor grad har vært innrettet mot å undersøke resultater av aktive
arbeidsmarkedstiltak, og da særlig på langtidsmottakere av sosialhjelp, vet vi lite om hele bredden av
brukere av sosialtjenestens i overgangen til NAV. Det sterke fokuset på langtidsbrukere kan føre til
mytedannelser om brukerne, noe som kan føre til at en møter flertallet av brukerne på en uheldig
måte. Fellesprosjektet vil således være et bidrag til utvikling av en kunnskapsbasert sosialpolitikk
(St.meld. nr. 6 2002-2003), Lorentzen 2007) som inkluderer brukernes erfaringer og meninger, og
56
som en konsekvens mer treffsikre politiske virkemidler knyttet til sosialtjenesten/sosialtjenesten i
NAV sin virksomhet og til brukerne av tjenestene.
3. Nærmere om problemstillingen
Hovedproblemstillingene (side 3) kan spesifiseres i følgende spørsmål:
Brukere av sosiale tjenester:
•
Hva kjennetegner deres levekår og sosioøkonomiske status?
•
Hvilke behov presenterer de, herunder fysisk/psykisk helse, identitet og sosial fremtreden,
selvhjelpsfunksjoner og mestring i hverdagen, familiesituasjon og sosiale relasjoner, arbeid
og skolegang, aktiviteter, interesser, hobbyer, inntektssikring, bosituasjon, ressurser i
nærområdet?
•
Hvem mottar hvilke tjenester og ytelser som for eksempel økonomisk sosialhjelp,
arbeidsavklaringspenger, arbeidsmarkedstiltak, kompetansekartlegging, jobbsøkerbistand,
rekrutteringsbistand?
Kvalifiseringsprogrammet er en tiltakspakke med tilbud om opplæring, arbeidstrening og
oppfølging til mennesker som faller mellom arbeid og trygd, særlig for mennesker som har behov
for individuelt tilrettelagte tiltak. Fellesprosjektet er særlig interessert i dem som blir brukere av
kvalifiseringsprogrammet og stiller i tillegg til ovennevnte følgende spørsmål:
Brukere av Kvalifiseringsprogrammet:
•
Hvem deltar i kvalifiseringsprogram? Hvilke barrierer har de mot arbeidslivet? Hvilke
erfaringer har de med programmet? Hvem får tilbud om arbeidsrettede tiltak? Hvem får
tilbud om andre tiltak enn arbeidsrettede tiltak?
•
I hvilken grad opplever brukerne at de har fått individuelt tilrettelagte tiltak? Opplever
brukerne økt livskvalitet som følge av deltagelse i kvalifiseringsprogram?
Virksomhetene:
•
Hva kjennetegner virksomhetene? Hvordan er de organisert? Hvilke verktøy og metoder
benyttes i kartlegging, kategorisering og oppfølging av brukere?
57
•
Er det mulig å identifisere på hvilken måte og hva som legges til grunn når det tas
beslutninger om tilbud/innvilgelse av ulike programmer/ytelser, eventuelt avslag?
4. Hvordan skal prosjektet gjennomføre
Prosjektet vil involvere alle aktørene i HUSK-miljøene (forskere, underviserte, praktikere og brukere),
men på ulike tidspunkter. Fellesprosjektet består av tre faser:
Tabell 1: Fellesprosjektets faser:
2008 2009 2010 2011 2012
Fase I
Forprosjekt
Fase II
Panelstudie
Fase III
Utvikling, utprøving og evaluering av nye
x
x
x
x
x
x
tiltak/metoder
Fase I er et forprosjekt og en forberedelse til en følgestudie i fase II og vil primært være en
dokumentstudie. I fase I skal vi registrere opplysninger om et mindre antall brukere (ca 50). Disse
brukerne ønsker vi å følge fra sosialtjenesten, samt sosialtjenesten som system, i overgangen til og
inn i NAV. For å få en oversikt over hva som skjer med brukerne og tjenestene, herunder tjenestenes
verktøy og arbeidsmetoder (se vedlegg 1). Resultatene og erfaringene fra prosjektets fase I vil danne
grunnlag for å avgjøre på hvilken måte ansatte og systemperspektivet skal innarbeides i prosjektets
fase II.
I fase II vil vi gjennomføre en panelstudie der vi følger i alt 500 brukere over to år i de fire
HUSKene. Første kartleggingstidspunkt (t1) er en kartlegging der vi samler inn informasjon om
levekår og sosioøkonomisk status, samt historikk om tidligere kontakt med velferdsapparatet og
dagens kontakt med velferdsapparatet, herunder hvilke behov de presenterer og hvilke tjenester
og ytelser de mottar i dag. Brukerne intervjues deretter to ganger ved hjelp av spørreskjema med
et halvt års mellomrom (t2-t3). Etter to år vil vi ha samlet inn utfyllende data om hvem brukerne
er, deres presenterte behov, deres opplevelser av hjelpen de har mottatt, de tjenestene og
ytelsene de har mottatt. Vi vil også vite hvem som kommer i arbeid, hvem som slutter å bruke
tjenestene, hvem som blir gående på forskjellige tiltak. Og hvem som blir værende igjen i
58
sosialtjenesten. Det vil også være mulig å si noe om hva som kan forklare de ulike utfallene. Ved
hvert datainnsamlingspunkt vil vi parallelt foreta en beskrivelse av de involverte virksomhetene,
herunder organisering, rutiner, verktøy, metoder, beslutningssystemer med videre.
I utarbeidingen av intervjuskjema i fase II vil vi trekke veksler på resultatene fra fase 1 –
forprosjektet. I tillegg ønsker vi å gå i dialog med brukere for å utarbeide et spørreskjema som også
inkluderer spørsmål og fokusområder som brukerne av virksomhetene anser som viktige. For å få
utfyllende data/beskrivelser vil vi følge opp et mindre utvalg på 10-20 brukere med kvalitative
intervjuer innen nærmere definerte temaområder. I tillegg vil vi søke om å koble registerdata (FDtrygd) for de 500 brukerne som deltar i undersøkelsen, herunder forløpsdata for samme periode
prosjektet
gjennomføres
om
brukernes
utdanning,
demografiske
opplysninger,
arbeidssøkerinformasjon, inntekt, pensjoner, økonomsk sosialhjelp, midlertidige trygdeytelser med
videre.
Fase III vil bestå av utvikling, utprøving og evaluering av nye tiltak/arbeidsmetoder basert på
kunnskap om utviklingsbehov fra prosjektets fase I og fase II.
Ettersom Fellesprosjektets design er basert på at hver fase skal bygge på den foregående, samt at
prosjektet skal være et samarbeid mellom brukere, praksis, utdanning og forskere, vil det ikke være
mulig å gi en uttømmende beskrivelse av prosjektets tre faser på nåværende tidspunkt. Innholdet i
hver fase vil være basert på de erfaringene og den kunnskapen vi får fra hver foregående fase og
innspill fra de deltakende aktører
59
Tabell 2: Tidsskjema:
2009
Jan-
Mai
april
Planlegging, søknad Personvernombudet for
Juni-
2010
Nov.
okt
Des.-
Mai
2011-2012
Juni-
Des.-
Mai-
april
nov
april
okt.
X
X
X
X
Nov
April
X
forskning (NSD), søknad registereierne,
etablering av samarbeid med praksis, studenter,
brukere, utarbeiding av spørreskjema,
rekruttering av informanter m.v.
F
A
1.datainnsmlingspunkt, inkludert kartlegging
Registrering og første analyse av dataene.
S
Forberede neste datainnsamling
E
2. datainnsamlingspunkt
II
3. datainnsamlingspunkt
Analysere
Skrive
F
A
Utvikling og utprøving av nye arbeidsmetoder
X
X
X
X
X
X
X
og verktøy
S
E
III
5. Utvalg og rekruttering
Fase II tenkes gjennomføret i to til fire sosialtjeneste og NAV- virksomheter i hver HUSK - region. De
deltagende sosialtjenestene/NAV-virksomhetene vil sannsynligvis være de samme som deltar i
prosjektets fase I. Ved eventuell oppstart i januar 2009 vil vi med utgangspunkt i KOSTRA data fra SSB
(Kommune-Stat-Rapportering) utarbeide en oversikt over det totale antall som mottar økonomisk
sosialhjelp på et gitt tidspunkt i de deltakende virksomhetene. Antall brukere i hver region vil bli
utarbeidet etter størrelse på de kommunene/bydelene som deltar. Vi vil tilstrebe at utvalget
gjenspeiler klientgrunnlaget i de deltakende kommunene/bydelene i forhold til alder, kjønn og etnisk
minoritetsbakgrunn i hvert underutvalg.
60
Etter at utvalget er definert i hver region vil vi trekke brukere fra sosialtjenesten/sosialtjenesten i
NAV sine klientlister for å kunne følge disse i overgangen til og inn i NAV. Saksbehandlere i
sosialtjenesten/sosialtjenesten i NAV som er kontaktpersoner for de aktuelle brukerne vil bli
forespurt i å bistå i rekrutteringen ved å ta kontakt med aktuelle brukere med spørsmål om å delta.
Det vil i samråd med personvernombudet bli utarbeidet informasjonsmateriell, egnede
samtykkeerklæringer og standardbrev til dette arbeidet. Vi vil særlig tilstrebe at andelen etniske
minoriteter gjenspeiler klientgrunnlaget ettersom dette er en gruppe som ofte ikke er med i slike
undersøkelser på grunn av blant annet språklige barrierer (se blant annet van der Wel m.fl 2006). Vi
vil bruke tolk, og utrede grunnlaget for å rekruttere tolker blant bachelor- og masterstudenter og
blant brukergruppen knyttet til de regionale HUSK-miljøene.
Etter første og siste datainnsamlingspunkt vil vi invitere brukerne (utvalget) til seminarer med
påfølgende middag hvor vi søker å ta opp aktuelle tema, sikre tilbakeføring av resultatene og motta
tilbakemeldinger og innspill.
I
datainnsamlingsprosessen
vil
vi
benytte
QuestBack
eller
tilsvarende
teknologi
i
datainnsamlingsprosessene. QuestBack er et nettbasert spørre- og rapporteringsverktøy. Vi vil legge
til rette slik at brukerne kan besvare spørreskjemaene på egnede steder som NAV- kontor og i
samarbeid med ansatte i prosjektene ute i praksisfeltet, herunder studenter og eventuelle
brukerrepresentanter. Dersom ønskelig, kan undersøkelsen sendes direkte per e-post til de som har
tilgang til egen maskin. I tillegg vil vi ansette intervjuassistenter i hver region som kan tilby brukerne
å gjennomføre intervjuene per telefon i de tilfellene vi ikke får svar, noe som kan bidra til høyere
svarprosent og avklare eventuelle spørsmål underveis. Vi vil betale hver informant kr 200,- ved hvert
datainnsamlingspunkt, etter at vi har mottatt deres besvarelser.
6. Etiske utfordringer
Brukerne av sosialtjenesten/sosialtjenesten i NAV, kan være sårbare og utsatte personer. I tillegg er
det en risiko for at målgruppen er ”forskningstrette” ettersom gruppen ved flere anledninger har
vært gjenstand for forskning. I NESHs sine forskningsetiske retningslinjer, påpekes det imidlertid at
forskerne særlig ansvar for å frembringe kunnskap om svakstilte eller marginale grupper i samfunnet
(Alver og Øyen 1997:60).
Kravene om frivillig deltagelse, konfidensialitet og anonymitet, og kravene om å ikke føre
forskningssubjektene bak lyset, samt informert samtykke skal oppfylles. Brukerne blir både muntlig
61
og skriftlig informert om prosjektet og at deltagelsen er frivillig. De kan på et hvilket som helst
tidspunkt trekke seg fra å delta. Datamaterialet behandles selvsagt konfidensielt, og alle som er i
befatning med datamaterialet er underlagt taushetsplikt. Alle personopplysningene blir anonymisert.
Ettersom det inngår i gjennomføringen av prosjektet at brukerne inviteres til seminarer vil det være
spesielt viktig å informere om den eksponeringen slik deltagelse vil innebære. Prosjektet skal meldes
til NSD, Personvernombudet. Innholdet i informasjonsmateriell. Fremgangsmåte og samtykkeskjema
vil bli utarbeidet i overensstemmelse med gjeldende retningslinjer og i samarbeid med
Personverneombudet.
At vi betaler hver informant kr 200,- ved hvert datainnsamlingspunkt bidrar på den ene siden til at vi
utviser respekt for brukerne, samt at det kan bidra til høyere svarprosent.
En sentral utfordring knytter seg til at vi mest sannsynlig vil rekruttere mennesker til undersøkelsen
som lever i lite stabile livssituasjoner. Dette reiser særlige utfordringer i en studie der målet er å
intervjue de samme brukerne gjentatte ganger. Mye kan endre seg på kort tid og faren for høyt
frafall er nærliggende. Spørsmålet blir da hvor langt vi etisk kan gå i å forsøke å nå de brukerne som
ikke besvarer våre henvendelser. I den forbindelse vil vi avklare med Personvernombudet hvordan,
og hvor mange ganger vi kan kontakte respondentene.
7. Prosjektorganisering
Prosjektet tenkes organisert på følgende måte:
•
En prosjektledergruppe, bestående av prosjektlederne i de fire HUSK-prosjektene eller dens
stedsfortreder, som har det overordnede ansvaret for prosjektet i sine respektive regioner,
herunder ansvar for bruk av tildelte midler og for aktuelle ansettelse.
•
Én felles prosjektleder med ansvar for kvalitetssikring av utvikling og gjennomføring av
prosjektet, samt ansvar for rapportering til styringsgruppa og direktoratet
•
Én forsker i hver region som fungerer som prosjektkoordinator. Forskeren har ansvar for
utvikling og gjennomføring av prosjektet i sin region, for etablering og vedlikehold av kontakt
med praksisfeltet, og for faglig produksjon i prosjektet.
•
Prosjektmedarbeidere fra praksisfeltet i hver region som kan bistå prosjektkoordinatorene i å
innhente data om virksomhetene/brukerne.
•
Regional prosjektgruppe vil bestå av HUSK leder, forsker, prosjektmedarbeider, involverte
studenter og brukerrepresentanter i hver region. Regional prosjektgruppe vil fungere som et
62
samarbeidsforum for avklaring, koordinering, informasjonsutveksling for de involverte
aktørene i hver region
8. Formidling
Formidlingen fra prosjektet vil skje på følgende måte:
•
Gjennom egen samlet rapport for hele undersøkelsen.
•
Gjennom ulike fagartikler/vitenskapelige tidsskrifter.
•
Fagseminarer i Arbeids- og velferdsdirektoratet, utdanningsinstitusjonene og de deltagende
kommunene/enhetene.
•
Lærebøker.
•
Undervisning, bachelor- og mastergradsutdanning i sosialt arbeid.
•
Faglig produksjon i forbindelse med fire doktorgradsprosjekter.
•
Nettverkssamlinger, seminarer og konferanser.
•
Egne internettsider.
Alt som skal publiseres på bakgrunn av arbeid med dette prosjektet skal kvalitetssikres av
prosjektledelsen. Det vil bli utarbeidet klare avtaler om dette i forbindelse med ansettelser i
prosjektet.
63
Litteratur
Alver, Bente Gullveig og Ørjan Øyen. 1997. Forskningsetikk i forskerhverdag. Vurderinger
og praksis. Oslo: Tano Aschough.
Andreassen, Tone Alm, Ida Drange, Tharan Thune (AFI), Lars Cristian Monkeruf (BI).
2007. På vei mot en integrert velferdsforvaltning? AFI-rapport 4/2007. Oslo:
Arbeidsforskningsinstituttet.
Nettutgave,
http://www.rokkansenteret.uib.no/nav/files/Pilotevaluering.pdf, (lastet ned 1.7.2008).
Borgeraas, Erling. 2006. Knapphetens økonomi. Oslo: Statens institutt for forbruksforskning
(SIFO). Nettutgave, http://www.sifo.no/files/file63638_knapphetens_okonomi.pdf, (lastet ned
10.7.2008).
Bryn, Mariann Deila. 2008. Kvalifiseringsprogrammet – rett medisin
Sosialhjelpsavhengighet? Masteroppgave i Statsvitenskap. Oslo: Universitetet i Oslo.
mot
Dahl, Espen. 2003. Does “Workfare work”? The Norwegian experience. International
Journal of Social Welfare 12:24-288.
Dahl, Espen og Thomas Lorentzen. 2003. Dynamics of social assistance: The Norwegian
experience in comparative perspective. International Journal of Social Welfare 12:289 -301.
Dahl, Espen og Thomas Lorentzen. 2005. What works for whom? An analysis of active
labour market programmes in Norway. International Journal of Social Welfare 14:86-98.
Dahl, Grete, Anette Walstad Enes, Jon Epland, Tor Jørgensen og Cassie Trewin. 2006.
Langtidsmottakere av økonomisk sosialhjelp. Rapporter 2006/13. Oslo: Statistisk Sentralbyrå.
Nettutgave, http://www.ssb.no/emner/03/04/30/rapp_200613/rapp_200613.pdf, (lastet ned
9.7.2008).
Fook, Jan (2000). Theorising Social Work Research – Theorising from Frontline Practice.
Towards an inclusive Approach for Social Work Research. Researching the Social Work
process.
ERC
funded
seminars
Series.
Luton:
11.7.2000,
http://www.scie.org.uk/publications/misc/tswr/seminar6/fook.asp, (lastet ned 2.7.2008).
Høgskolen i Trøndelag. 2008. Det nye barnevernet, et forsknings- og utviklingsprosjekt i
barnevernet. Høgskolen i Trøndelag, http://www.sv.ntnu.no/ish/praksisforsk/detnyebv.htm
(lastet ned 12.11.08).
Lien, Sandra og Øyvind Sivertstøl. 2004. Langtidsmottak av sosialhjelp 1997-1999. Veier
inn og samtidige aktiviteter. Statistisk Sentralbyrå, seksjon for levekårsstatistikk. Notat
2004/89.
Oslo:
Statistisk
Sentralbyrå.
Nettutgave,
http://www.ssb.no/emner/03/04/30/notat_200612/notat_200612.pdf, (lastet ned 9.7.2008).
Lorentzen, Thomas og Espen Dahl. 2005. Active labour market programmes in Norway: are
they helpful for social assistance recipients? Journal of European Social Policy 15:27-45.
Lov
om
arbeidsog
velferdsforvaltningen,
LOV
2006-06-16
http://www.lovdata.no/all/tl-20060616-020-003.html (lastet ned 1.7.2008).
64
nr
20,
Lødemel, Ivar,og Asbjørn Johannessen. 2005. Tiltaksforsøket: Mot en inkluderende
arbeidslinje? Sluttrapport fra evaluering av Forsøk med kommunalt ansvar for aktive,
arbeidsretta tiltak for langtidsmottakere av sosialhjelp 2000–2004. HiO - rapport nr. 1. Oslo:
Høgskolen i Oslo.
Marthinsen, E. og G. Clifford (1998): Mellom forsorg og sosialt arbeid – en studie av to
sosialtjenester i Sør-Trøndelag. Allforsk, Barnevernets utviklingssenter i Midt-Norge, rapport
nr. 5.
Marthinsen, Edgar og Nina Skjefstad (red). 2007.”Tiltaksarbeid i sosialtjeneste og NAV – tett
på”. Oslo: Universitetsforlaget.
NAV, Kartlegging i sosialkontortjenesten (KIS). NAV, (http://kommune.nav.no/87002.cms,
lastet ned 22.8.2008).
Mathilda Wrede institute. 2008. http://www.fskompetenscentret.fi/page13_sv.html
(lastet ned 26.6.2008).
Nordisk Cambell Center. 2008. http://www.sfi.dk/sw22405.asp (lastet ned 23.6.2008).
Rambøll Management. 2007. Evaluering av arbeid med implementering av et nasjonalt
kartleggingsverktøy KIS – sluttrapport. Oslo: Rambøll Management på oppdrag fra Sosial- og
helsedirektoratet.
Schafft, Angelika og Øystein Spjelkavik. 2006. På vei til jobb? Evaluering av
arbeidsmarkedssatsing
for
sosialhjelpsmottakere.Arbeidsmarkedssatsing
for
sosialhjelpsmottakere. AFI-rapport 7/06. Oslo: Arbeidsforskningsinstituttet.
Social Care Institute of Excellence (SCIE). 2008. http://www.scie.org.uk/ (26.6.2008)
Sosial og Helsedirektoratet. 2005. ….OG BEDRE SKAL DET BLI! Nasjonal strategi for
kvalitetsforbedring i Sosial- og helsetjenesten. Sosial- og helsedirektoratet.
Wel, Kjetil van der, Sille Ohrem Naper, Marit Slagsvold, Borghild Løyland, Ivar Lødemel &
Espen Dahl. 2006. Funksjonsevne blant langtidsmottakere av sosialhjelp. Oslo: Høgskolen i
Oslo.
Nettutgave,
http://www.shdir.no/vp/multimedia/archive/00011/Funksjonsevne_blant__11853a.pdf, (lastet
ned 9.7.2008).
Wigzell, Kjerstin. 2007. Om statens målbevisste satsing på forskning på resultat og effekt.
Støtte til evidensbasert forskning gjennom øremerkede midler. Paper og innlegg fra
konferansen, Evaluering, resultat och evidens i sosialt arbeid, Centrum for kunnskapsutvikling
(CKU). Stockholm, 14 -15.11.2007.
i
Social care institute of excellence http://www.scie.org.uk/ (lastet ned, 26.06.08).
Nordisk Cambell Center: http://www.sfi.dk/sw22405.asp (lastet ned, 23.06.08).
iii
Kjerstin Wigzell: Konferanse Stockholm 14 og 15. november 2007. CKU Om statens målbevisste satsing på
forskning på resultat og effekt. Støtte til evidensbasert forskning gjennom øremerkede midler.
iv
Heikki Waris institute: http://www.hel2.fi/waris/ (lastet ned 26.06.08).
ii
65
v
Mathilda Wrede institute: http://www.fskompetenscentret.fi/page13_sv.html (lastet ned 26.06.08).
http://www.sv.ntnu.no/ish/praksisforsk/detnyebv.htm (lastet ned 12.11.08).
vi
66