Transcript Klassekampen

28
KULTUR&MEDIER
Onsdag 20. august 2014
KLASSEKAMPEN
SELVPORTRETTET:
Tommy Olsson
KUNST
&kritikk
– Hva ser vi på bildet?
– Mitt nåværende profilbilde på Facebook – en noe beskåret versjon av et tidligere arbeid.
– Hva syns du om selvportrettet som sjanger?
– Jeg tenker ikke på det som en sjanger, faktisk. De aller fleste kunstnere har et par selvportretter på samvittigheten, uavhengig av metode og kontekst. Og per i dag er det vel heller en
tilstand. Det er ikke tilfeldig at bildet mitt er å finne på Facebook.
– Hvorfor lager du kunst?
– I den grad jeg faktisk gjør det, er det motivert av samme faktorer som driver meg til å skrive:
oppriktig kjærlighet, ektefølt respekt og genuin medfølelse med alle vesener. Nesten.
AHM
FANTASI: I
«Future
Rewinded»
har Marit
Victoria Wulff
Andreassen
bearbeidet
plansjer med
bibelhistorie.
FOTO: TEGNER­
FORBUNDET
Lavmælt om
hverdagen
FAKTA
Vrenger Bibelen
KUNST
Marit Victoria Wulff
Andreassen:
«Future Rewinded»
Tegnerforbundet, Oslo
Står til 7. september
ANMELDELSE
Marit Victoria Wulff
Andreassen gjør klisjéfylte illustrasjoner til
surrealistiske fantasier.
Prosjektet «Future Rewin-
ded» er bearbeidinger av
plansjer som har vært brukt
i tidligere tiders kristendomsundervisning. Arbeidet har tidligere vært vist i
Skien Kunsthall sommeren
2013, der det var ett av
mange høydepunkter på
utstillingen Tegning NÅ.
Marit Victoria Wulff
Andreassens bearbeidinger
er finurlige i sin ofte diskret
ytre form. En form som
dreier tolkingene av det
opprinnelige budskap i en
retning som sikkert kan få
en eldre generasjon betraktere med bibelhistorien trygt
på plass under vesten til å
steile ved nærmere ettersyn.
Wulff Andreassen er ellers
kjent for sine presise
tegninger der erotikk og
identitet blir skildret i en
jugendinspirert stil. Svungne linjer som fletter seg
sammen til hår eller trerøtter, organiske totteformer
som både kan være bryster,
peniser eller ormer slynger
seg omkring i bildene. Hun
tar med seg elementer fra
dette bildespråket over til
bibelens historier og får oss
til se fortellingene i nytt
perspektiv.
På plansjen «Jacob
velsignes» ser vi Jacob,
stamfar til Israels tolv
stammer, bli velsignet. Der
vi på den opprinnelige
plansjen ser Jacobs ansikt,
maler Wulff Andreassen et
klede mellom hendene som
er strakt fram i velsignelse
og dekker for ansiktet. Et
klede med et symbol med
åpenbar referanse til
kvinnelige genitalier. Er det
hans onkel Ismael, stamfar
til araberne, som i bakgrunnen klør seg i skjegget? Vi
påminnes om Ismaels far og
Jacobs bestefar Abraham;
stamfaren for jødedom,
kristendom og islam.
Dagens konflikter tilbakeføres til sin historisk-mytologiske kilde. Handler det hele
om kjønn, avstamning,
identitet, religion og politikk?
Wulff Andreassens bearbei-
dinger har et islett av
kledelig humor, som viser
oss de bibelske figurer
surret inn i en klebrig
verden av amøbeaktige
talebobler og gestikulerende
hender som ser ut som om
de sitter fast i slimete snører
mer enn at mystiske emanasjoner stråler fra dem.
Plansjenes stive og akademiske form oppløses
gjennom Wulffs bruk av
bølgende linjer og organiske
former. Det flotte med Wulff
Andreassens tegninger er at
hun bryter ned de klassiske
plansjene oppfattet som
klisjéfylte illustrasjoner av
tekster, og hun forvandler
dem til surrealistiske
fantasier. Heldigvis er det
ingen grenser for hvordan
kristendommen kan vri og
vrenges uten at kunstner
eller kritiker risikerer å bli
lyst i bann.
Øivind Storm Bjerke
[email protected]
Günter Grass:
n Tysk
Øivind Storm Bjerke
KUNST
Günter Grass: Verk fra
Würth-samlingen
Galleri Würth, Nittedal
Skultpur, grafikk, akvarell
Står til 11. januar 2015
ANMELDELSE
Bildene til Günter
Grass feier til side
ethvert tilløp til
sentimentalitet.
Günter Grass tilhører en
kategori billedkunstnere som
har oppnådd berømmelse
innenfor andre felt. Rekken
av forfattere, popstjerner,
filmskuespillere, operasangere og politikere som også
har stått fram som billedkunstnere med vekslende
hell, er lang. De fleste når
sjelden ut over amatørstadiet.
Grass skiller seg ut ved at han
var en habil kunstner før han
nærmest over natten ble en
verdensberømt forfatter med
romanen «Blikktrommen» i
1959.
Utstillingen av Grass’
verker i Galleri Würth vitner
om en habil billedkunstner
som aldri har sluppet taket i
bildekunstner og
forfatter,
født i Gdansk
i 1927,
n Utdannet
bildehogger,
studerte
grafikk og
skulptur ved akademiet i
Düsseldorf 1948 til 1952.
n Elev av den modernistiske
bildehoggeren Karl Hartung i
Berlin.
n Slo seg ned i Vest-Berlin 1960
som forfatter, maler, grafiker
og bildehogger.
n Ble berømt med romanen
«Blikktrommen» i 1959. Fikk
Nobelprisen i litteratur for
1999.
VÅTT: Grass er en mester i den
vanskelige vått-i-vått-teknikken.
modellerer flyndrer og rotter.
Hans tørre og pertentlige
raderinger er heller ikke
overvettes imponerende. Nei,
først når Grass griper til tusj
og akvarell blir det liv i
bildene.
På sitt beste er han en
eminent kunstner som tegner
og akvarellmaler. Mange av
arbeidene kan regnes som
forelegg for illustrasjoner i
bøker. Det er en påminnelse
om at tysk kunst har nådd
flere av sine høydepunkter
innenfor kunst på papir; fra
Albrecht Dürers grafikk og
tegninger til Emil Noldes
akvareller. Grass referer da
også til begge to i sine egne
arbeider.
INDIA: Serien «Rekke tunge»
(1987) ble til etter Grass’
opphold i India på 1980-tallet.
Waffen SS. Straks melder seg
spørsmålet om hvordan Grass
har hanskes med utfordringen tyske kunstnere møtte
etter sin opptreden under
krigen.
Den mest alminnelige
reaksjon blant tyske kunstnere i etterkrigstida var å ta
avstand fra hvordan det
Det er skamfølelsen over egne
handlinger og som dominerer,
ikke medynk med den andre
denne siden av sitt talent.
Minst overbevisende er han
som billedhogger. Hans hoder
i bronse er nesten litt hjelpeløse. Han er bedre når han
Født i 1927 var han akkurat
gammel nok til å ha hatt en
militær karriere. I 2006 ble
det kjent at han tjenestegjorde i en panserdivisjon av
nazistiske propagandamaskineriet hadde utnyttet en
realistisk form i klassisistisk
drakt. En erklærte figurasjon
som noe reaksjonært. Ulike
KULTUR&MEDIER
KLASSEKAMPEN
Utsmykker en by
ASKER: Etter å ha holdt
Lørdag går startskuddet for prosjektet
«Holbæk Art», som vil gjøre hele byen den
danske småbyen Holbæk til et eneste stort
lerret. 13 danske kunstnere skal i løpet av ei
uke utsmykke hver sin gavl i den lille byen,
og ambisjonen er at Holbæk om ti år skal
råde over 100 kunstverk i det offentlige
rom, skriver Jyllands-Posten. Initiativtakernes visjon er at byens fasader og åpne rom by på en permanent utstilling av samtidskunst av
høy kvalitet.
Astrid Hygen Meyer
Onsdag 20. august 2014
sommerstengt i sommer, er
det klart for tre nye utstillinger på Trafo
Kunsthall.
Charlie Roberts,
Christer
Strömholm og
Jan Inge Solbu
er kunstnerne som kommer
med verk til kunsthallen.
Lørdag er det åpning.
AHM
Den russiske
protestkunsten
er rystet over
den statlige eliten, som
har gått bort fra de
demokratiske verdiene
KUNSTHISTORIKEREN ALEXANDER PETROV SKRIVER
OM RUSSISK PROTESTKUNST I BERGENS TIDENDE
første generasjoner av tyske
kunstnere etter krigen, var
sentimentalitet og kitsch
blant dødssyndene.
«Godbiter for ikke-lesere»
er en serie akvareller som
også er utgitt som bok. På
samme ark blander Grass
korte tekster tegnet som
uttrykksfull kalligrafi med
pensel og realistiske gjengivelser av objekter. Hans
foretrukne komposisjonsform er å trekke sammen
bildet mot sentrum av flaten.
Hvert bilde utgjør sitt eget
lille univers.
Teknisk er flere av akvarel-
lene brilliant utførte. Han
mestrer den vanskelige
vått-i-vått-teknikken som
krever øvelse for ikke å ende
opp som uartikulert søl. Ikke
minst er hans bruk av det
hvite papiret for å skape lys
og dybde i fargeflatene
overbevisende. Møtet
mellom flytende fargemasser
som ikke blandere seg, men
legger seg vakkert side om
side og skaper presise
konturlinjer, er dyktig gjort.
En akvarell i særklasse
viser en flådd kanin malt vått
i vått som et blåfiolett
ornament i flaten. Den er
utstyrt med en kort tekst
som forteller at dette er
familiens kanin som skal
stekes til middag. Her er
ikke spor av hva som må ha
vært av kos med dyret. Det er
et gjennomgående trekk hos
Grass at bildene kan oppleves som distanserte og
kyniske i sin likeframme og
nøkterne gjengivelse av
naturen og dagligdagse ting
og hendelser.
Det distanserte blikket kan
GODBIT: Det er spesielt Grass’ tusjtegninger og akvareller som utmerker seg, mener Klassekampens
anmelder. Her en akvarell fra serien «Godbiter for ikke-lesere» (1997).
ALLE FOTO: WÜRTH-SAMLINGEN
former for abstrakt kunst,
som ble stemplet som
degenerert av nazistene,
blomstret opp i Tyskland
omkring 1950.
Interessant nok merker vi
ikke noe til disse retningene
hos Grass. Han søkte seg
mot den eneste formen for
figurasjon som satt igjen
med enn viss troverdighet;
ekspresjonismen. Og Grass
henter impulser fra en rekke
ekspresjonistiske kunstnere.
Vi finner tydelige linjer til
østerrikerne Egon Schiele og
Oskar Kokoschka ved siden
av Emil Nolde, Ernst Barlach
og Käthe Kollwitz. Alle disse
kunstnerne var blitt stemplet som degenererte.
I likhet med sine forfedre
blant tyske ekspresjonister
går Grass ikke av veien for å
framstille det kroppslig ekle
og heslige. Han har et særlig
godt grep på flyndrer og
padder. Blant skulpturene
står en bronseutgave av en
dvask flyndre i særklasse, og
blant høydepunktene
mellom tegningene er en
tegning av et ekkelt kvapset
monster av en padde.
Da Grass i 1986 til 1987
oppholdt seg i India, ble det
kunstneriske utbyttet en
reisedagbok i form av tegninger fra et samfunn preget av
fattigdom og brutalitet.
Tegningene har også kommet i bokform med tittelen
«Rekke tunge». Serien
innledes med et bilde av
guden Kali som rekker tunge
og løfter hendene. Kroppssignalene skal symbolisere
skam over egne grusomme
handlinger. Det er typisk for
Grass’ bilder at der de har et
element av innlevelse, er det
skamfølelsen over egne
handlinger og sin egen rolle
som dominerer, ikke medynk med den andre. Bildene
hans har en lavmælt retorikk
samtidig som de feier til side
ethvert tilløp til søtlig
sentimentalitet. Hos de
29
leses som en øvelse i å være
på talefot med hverdagens
små og store utfordringer. Til
det hører også å forsone seg
med at livets barske realiteter slår brutalt ned når man
minst aner det. Grass er
ingen opprører med en
kritisk reformator. Typisk
nok hører han politisk
hjemme i sosialdemokratiet
med sin tro på langsomme
endringer i progressiv
retning.
Møtet med Grass’ tegninger og akvareller fra de siste
tjuefem år viser oss en
kunstner som har hatt en
sein blomstring. Det er en
rikholdig, spennende og
perspektivrik utstilling som
ikke betinger at man har lest
noe som helst av Grass for å
få utbytte av den. Men den
vil sikkert berike en framtidig leseopplevelse for den
som tar for seg tekstene på
ny.
Øivind Storm Bjerke
[email protected]
Kunst +
yoga
Tonje Gjevjon
FOR ØVRIG...
KODE Kunstmuseene i Bergen
har i sommer startet et nytt
konsept: «Kunst + yoga».
Yogatimen starter med en fem
minutters kunstfaglig introduksjon og fortsetter med
yoga sammen med en erfaren
og populær instruktør fra
utlandet. Det legges vekt på
enkle bevegelser som passer
alle. «Kunst + yoga» er gratis
ved kjøp av vanlig inngangsbillett til museet. Alle er
velkomne til å delta på «kunst
+ yoga», men det er også
mulig å besøke den aktuelle
utstillingen selv om yogatimen pågår.
Tintoretto, Boucher og Ruys-
dael er noen av kunstnernavnene i utstillingen som omgir
yogatimene. Deres kunst ble i
sin tid ansett som verdifull –
og som viktige i vår verdensarv. Så nå kan vi som liker
kunst gå rundt i gallerirommet og oppleve denne kunsten
mens folk tøyer, bøyer og
strekker på armer og bein. En
levende installasjon med folk i
rare stillinger som forsøker å
puste riktig, tilfører sikkert
nye perspektiver til den gamle
kunsten. Kanskje får vi
urovekkende tanker om hvor
absurd livet er; kanskje lurer
vi på om vi er med på et
sjangeroverskridende eksperiment. Er det vi som observerer
eller blir vi observert? Hvem
er egentlig objektet?
Bare tenkt på den spennende
lukten av anstrengelse og
gymsokker. For ikke å glemme
lydene fra de myke selvrealiserende yogaistene som har
inntatt «lotus» eller «klovnen»
midt i gallerirommet. For
kunstpublikummet er spesielt. Vi elsker svettelukt,
stønning, skreving og knaking
i ledd og knokler. Det bringer
hverdagen og de store eksistensielle spørsmålene inn i
gallerirommet. Og så er det jo
veldig nytenkende. Hvorfor
har ingen kommet på det før?
Tonje Gjevjon,
performancekunstner
[email protected]