Transcript Vårens villskap. Infomateriell Åpen gård – 2. juni 2013

Vårens
villskap
Åpen gård søndag 2. juni
Her finner du oppskrifter og mange
gode tips til sanking av ville vekster!
Hefte 12 sider A5_vårens villskap.indd 1
30.05.13 06.52
VÅRENS VILLSKAP!
Vi lever langt mot nord. Vinteren er lang og kald og
sommeren er kort. Naturen har dårlig tid om den skal
rekke å vokse og formere seg før neste vinter, så om
våren skjer ting fort: Frø blir til spirer, dyr føder unger,
insektene og småkrypene vi er så avhengige av for å dyrke
jorden våkner til live, fisken følger maten inn til kysten.
Vi tenker på mye av det som vokser som ugress. Men det
er bare fordi vi ikke har dyrket det selv. Disse vekstene er
en viktig del av mangfoldet i naturen. Og flere av dem
kan spises. Noen smaker rart, andre litt bittert, noen bare
kjempedeilig – alle sammen spennende. Selv midt i byen
er vi omgitt av et spiselig mangfold av ville vekster vi
burde gjøre bedre nytte av. Dette skal vi lære mer om av
sankerne fra Neslekremla.
Vi skal også se på biene som gir oss honning og lage hotell
for alle krypene som hjelper oss i hagen. Vi skal smake på
det underskattede kjøttet til geitekje, spise grillet makrell
og kort og godt meske oss i vårens bugnende villskap!
Vi håper du og familien har en fin og lærerik dag på
Geitmyra matkultursenter. Vi er avhengig av gode krefter
for å få til arrangementer som dette. Det gjelder både
sponsorene, som har logoen på denne brosjyren, men ikke
minst enkeltmennesker som brenner for det samme som
oss. Har du lyst til å være med å hjelpe neste gang, eller bli
med på dugnadslaget vårt – eller kjenner du noen du tror
ville vært interessert – er det bare å ta kontakt.
Andreas Viestad
Hefte 12 sider A5_vårens villskap.indd 2
30.05.13 06.52
GEITMYRA MATKULTURSENTER
FOR BARN
– hvor barn opplever gleden ved å lage og spise mat som
gjør dem godt!
Kunnskap om mat og matlaging er noe barna tar med seg
resten av livet. Vårt mål er å spre inspirasjon og kunnskap
om matlaging, smaker og råvarer til så mange barn og
unge som mulig. Matkultursenteret er en ikke-kommersiell stiftelse opprettet av Andreas Viestad
SKOLEKLASSER/AKTIVITETSSKOLEN
Til daglig har vi sjetteklassinger som tilbringer en uke på
gården med hele dager spekket med matlaging, læring og
gode matopplevelser. I feriene har vi opplegg for Aktivitetsskolen og Sommerskolen i Oslo.
BARNEHAGER
Superfredager er for barnehager, da får de minste komme
til Geitmyra og lage maten selv – selvfølgelig. Denne våren
har vi også et nytt tilbud: Vi setter hjul på undervisningen
og reiser ut og har undervisning for de ansatte og barna i
deres egen barnehage.
FRITIDSKURS
Vi tilbyr spennende fritidskurs for barn, ungdom og hele
familier. Kursene omhandler temaer som brødbaking, fisk,
hamburgere, sushi, spedbarnsmat og mye mer!
Se alle tilbudene på www.geitmyra.no
3
Hefte 12 sider A5_vårens villskap.indd 3
30.05.13 06.52
PLANTEBARN
Et frø er et befruktet egg, et lite plantebarn i dvale. I denne dvalen kan
frøet ligge lenge (i Israel fikk de for noen år siden til å dyrke et daddeltre av et over 2.000 år gammelt frø!). Når våren kommer, varmen
stiger og frøet får fuktigheten det trenger, spirer det. Spiren fortsetter å strekke seg til den når lyset, folder ut kimbladene og
begynner på fotosyntesen. Spirer har et veldig høyt
innhold av næringstoffer. En undersøkelse viser
at spirer kan inneholde opptil førti ganger så mye
viktige næringsstoffer og vitaminer som voksne grønnsaker!
Plantespirer fra forskjellige planter kan ligne veldig på hverandre, men
allerede før man ser helt hva de skal bli, smaker spirene helt forskjellig:
Kan du gjette hva plantespiren skal bli når den blir voksen bare ved å
smake på den?
RABARBRA
Rabarbraen er blant de første vekstene som kommer om våren. Rabarbra
betyr «rot fra barbariske land» og den klarer seg godt i høyden og langt
mot nord. Den finnes fra Øst-Asia til Grønland. Rabarbrastilkene kan
brukes til alt fra suppe og kompott til vinlegging, og går fint å fryse.
Den syrlige smaken kommer av eplesyre og oksalsyre. Oksalsyre kan
være skadelig i store mengder, men syren er det mest av i bladene,
og man må spise fem kilo blader for å få i seg dødelig dose!
En gammel regel sier at man ikke bør spise rabarbra etter
St. Hans fordi syrenivået stiger utover
sommeren, men det er ikke noe
problem å forlenge sesongen litt.
Hefte 12 sider A5_vårens villskap.indd 4
30.05.13 06.52
MAKRELL
Makrellen er en fargerik og vakker fisk. Den er muskuløs og strømlinjeformet, en av havets racere. Den er aldri i ro. Noe av rastløsheten skyldes
nok at den mangler svømmeblære - om den stopper opp for lenge synker
den til bunns.
Makrellen er i likhet med blant annet sild, lodde og brisling pelagisk. Det
betyr at den lever i de frie vannmassene i havet. Mange andre fisker, som
torsk, uer, kveite og steinbit kalles bentiske og lever nær havbunnen.
Om våren kommer makrellen inn til kysten i store stimer og
svømmer rundt i det varme overflatevannet på jakt etter plankton og annen mat, som den siler med gjellene. Da er den
ganske lett å fiske. Tidlig i sesongen er makrellen relativt
mager og fin å steke eller grille. Om høsten er den blitt
veldig fet av sommerens fråtsing, og egner seg best til
koking, sylting, røyking eller graving.
KJE
Geiter finnes i nesten hele verden. De klarer seg fint under
karrige forhold og i bratte skrenter, og er et perfekt husdyr i et
land som Norge. Her til lands holder vi oftest geiter for melkens
skyld, men i mange andre land er det vanlig å spise geitekjøtt.
Siden norske geitebønder er mest interessert i melken blir de fleste
nyfødte hannkillingene slaktet om våren. Mye kjøtt blir derfor kassert eller brukt til dyrefor. Det er synd, for kjekjøtt er nydelig mat.
Hefte 12 sider A5_vårens villskap.indd 5
30.05.13 06.52
OPPSKRIFTER
Våren har mye å by på! Her finner du noen av oppskriftene vi har brukt i dag.
Vi håper at små og store prøver dem hjemme!
HURTIGSYLTET RABARBRA
Vi serverer hurtigsyltet rabarbra til grillet makrell, men det kan være godt til
nesten hva som helst! Prøv det for eksempel til ost eller spekemat.
1. Kok opp vannet med alle ingrediensene unntatt
rabarbraen og sett laken til kjøling.
2. Skjær rabarbraen på skrå i så tynne skiver du klarer.
3. Hell laken over rabarbraen og la den stå i minst ti
minutter, gjerne opp til to timer.
TIPS: Den
samme laken kan også brukes til jordbær.
Da kan det være lurt å koke laken inn til den
blir litt tykkere.
3 stilker rabarbra
3 dl vann
3 ts brunt sukker
1 ½ laurbærblad
3 omdreininger med
pepperkvernen
RABARBRASLUSH
Den raskeste måten å lage slush på er å blande
saft med knust is. Rabarbraslush gir en real smak
av vår og sommer!
1. Kok opp vann, ha i sukker og la koke til sukkeret
har løst seg helt opp.
2. Ha rabarbraen i gryten og la det syde forsiktig en times tid.
3. Sil av væsken. Press saften ut med en øse mens du siler for å få
maks smak.
4. Kok saften inn til du har halvparten så mye som du startet
med. Sil den igjen om du ikke synes den er klar nok, og sett
den til avkjøling.
5. Knus is med en blender eller pakk den inn i et handkle og slå
løs med en kjevle.
6. Ha knust is i en kopp og hell over rabarbrasaft til du synes
slushen er passe sterk.
1 liter rabarbra
i store biter
4 dl vann
5 ss brunt sukker
6
Hefte 12 sider A5_vårens villskap.indd 6
30.05.13 06.52
r
SKOGSSLUSH
Denne slushen smaker av trær! Bjørkekvistene gir smaken,
mens saften av granskuddene frisker den opp og gir
slushen syrlighet.
SAFT AV BJØRKEKVISTER
I tillegg til å lage slush med denne saften kan du lage
ispinner eller drikke den iskald. Den kan med hell fryses
ned så man kan nyte den utover sommeren.
Kok sukkerlake av sukker og
vann. Unge kvister uten skudd
klippes i ca. 10 cm lange biter
og legges i sukkerlaken. Kok
opp kvistene, og trekk kjelen
til side. La saften med kvistene
stå og trekke natten over. Sil
gjennom ett klede.
GIR 5-6 LITER SAFT
2 l kvister
5 l vann
1 kg sukker
GRANSKUDDSAFT
Denne saften er fin å bruke som smaksforsterker,
som vi gjør i vår skogsslush.
Kok granskuddene med 1 liter
vann i 10 min. Tilsett sukkeret og gi ett nytt oppkok.
Sil av granskuddene, og avkjøl
saften. Saften blir lett syrlig.
Gir ca. 1 liter saft
8 dl granskudd
1 l vann
2 dl sukker
7
Hefte 12 sider A5_vårens villskap.indd 7
30.05.13 06.52
MANGFOLDSALAT
Du kan velge selv hvor mange arter du vil ha i denne salaten.
På Åpen gård serverer vi en salat med over 60 arter, og her er
et utvalg av disse.
Noen urter begynner å henge litt med hodet raskt etter de er
blitt plukket. Disse kan kviknes opp ved å legge dem i iskaldt
vann i et par minutter.
Løvetann
Skvallerkål
Ugressklokke
Kløver
Bjørk
Marikåpe
Ryllik
Hundekjeks
Karve
Brennesle
Honningurt
Tistel
Groblad
Borre
Bringebærblad
Rose
Stemor
Fioler
Gjøksyre
Ramsløk
Russekål
Vassarve
Dauvnesle
Granskudd
Furuskudd
Storklokke
Engsyre
Skogsyre
Haredylle
Korsknapp
Ringblomst
Gressløk
Spansk kjørvel
Syrin
Mynte
Meldestokk
Blomkarse
Vask alt du har sanket, og rens urtene for grove
stilker. Legg urtene og blomstene til avrenning
på et kjøkkenhåndkle, riv så opp i passende
stykker, og ha dem i en salatbolle og bland
sammen. Ha på dressing eller vinaigrette
rett før servering.
8
Hefte 12 sider A5_vårens villskap.indd 8
30.05.13 06.52
GEITMYRAS PESTO
Klart man kan lage pesto av bare norske ingredienser!
Våren er her og de grønne smakene står rett utenfor døren.
Både nesle og skvallerkål finner du nesten overalt.
Vask de innhøstede bladene godt, og rens
dem for grove stilker. Fjern det tynne
brune skallet fra hasselnøttene ved å riste
dem lett i ovnen, avkjøle og gni dem
mot hverandre mellom håndflatene. Kjør
neslene, skvallerkålen og nøttene i en
kjøkkenmaskin sammen med ramsløken
og oljen. Smak til med salt og pepper.
Rør inn den revne osten til slutt.
1 stor neve brennesle
1 stor neve skvallerkål
1,5 dl revet Holtefjell XO eller en annen
smakskraftig, lagret ost.
3 ts ramsløkpuré eller hakket ramsløk
4 ss skoldede hasselnøtter, hakket
1 dl rapsolje
Salt og pepper
RAMSLØKPURÉ
Ramsløkpuré kan brukes som smakstilsetning i mange ulike retter, og
gjerne erstatte hvitløk. Denne puréen holder seg bra i kjøleskapet, og kan
også fryses ned i mindre porsjoner.
Skyll og tørk ramsløken. Kutt
den opp og ha den i blender
sammen med salt og olje. Kjør
lenge, til du har en god og jevn
puré. Ha den på glass og hell
over litt ekstra olje, slik at det
dekker ramsløken.
500 gram ramsløkblader
1-2 ss grovt salt
2 dl olje
9
Hefte 12 sider A5_vårens villskap.indd 9
30.05.13 06.52
BLI KJENT MED DE VILLE VEKSTENE
RUNDT DEG
Tidlig på våren kan det tappes sevje fra bjørk. Denne kan
kokes inn til sirup. Ferske skudd av bladene (på størrelsen med
«museører»), kan brukes som salat på brødskiver. Kan også brukes
til gelé, saft eller te.
BJØRK:
BRENNESLE: Unge skudd og blader brukes i pesto, supper og
stuinger. Helt unge skudd kan brukes rå i salaten. Nesle kan også
presses til juice eller tørkes til te. I matretter der du vanligvis
bruker spinat kan du gjerne bruke brennesle i stedet. Forsøk
nesle-ravioli eller neslerisotto. Brennhårene ødelegges under
varme-behandling eller når de knuses i juicepresser/blender.
Vokser på næringsrik jord over hele landet. Kan brukes gjennom
hele sesongen om man klipper ned de store plantene så de kan
skyte nye skudd. Nesle er også brukt som farge-, tekstil- og
medisinplante, og til gjødselvann for planter.
BJØRK
BRENNESLE
10
Hefte 12 sider A5_vårens villskap.indd 10
30.05.13 06.52
Nordens hvitløk. Hele planten kan spises i salat,
kryddersmør, pesto, urtesalt eller kjørt til puré med olje i blender.
Ramsløk kan også dampes og spises som tilbehør til kjøtt eller
fisk. Unge planter kan forveksles med liljekonvall, som er giftig.
Gni på bladene og kjenn etter den sterke lukten av hvitløk. Vokser
i fuktig, næringsrik jord i løvskog bl.a. på Ekeberg og ved Skuibakken i Bærum. Sesong frem til St. Hans.
RAMSLØK:
Unge skudd kan brukes i salat, stuinger, supper,
urtekaker eller til pesto. Vokser i hager, parker og langs veikanter.
Kan spises gjennom hele sesongen så lenge det er nye unge skudd.
SKVALLERKÅL:
RAMSLØK
SKVALLERKÅL
11
Hefte 12 sider A5_vårens villskap.indd 11
30.05.13 06.52
Alle fioler i Norge kan spises, blant disse finner vi skogfiol og stemorsblomster. Blomstene brukes i salat, fruktsalat og
på ost, eller til pynt og smak på muffins og kaker. Kan kandiseres
ved å dyppes i melk og strøs med sukker før de får tørke. Stemorsblomster fra hagesentrene kan være sprøytet og skal ikke spises.
FIOLER:
Bruk kronbladene i saft, gelé, syltetøy, is, sorbet,
til kakepynt, i salater eller som te. Kan også kandiseres. Bruk helst
Rynkerose eller andre mørke roser. Rynkerose er svartelistet og
kan med fordel spises opp! Om høsten kan man bruke nypene til
suppe, te og syltetøy. Fjern hamsen og frøene inni. Ikke spis roser
som kan være sprøytet.
NYPEROSER:
De unge lysegrønne skuddene
brukes i salat, som te, til sirup, gelé eller lagt i olje, og er spesielt
GRANSKUDD OG FURUSKUDD:
FIOL
NYPEROSE
12
Hefte 12 sider A5_vårens villskap.indd 12
30.05.13 06.52
gode til viltkjøtt. Trærne vokser i skogen, veikanter, hager og
parker. Sesong i mai.
MELDESTOKK: Unge skudd (10-15 cm) kokes som asparges.
Unge stilker og blader brukes i salat, kokt i supper og stuing, i
gratenger eller i urtekaker. Vokser på bar, ryddig jord som nyanlagte plener, blomsterbed, åkrer, enger, veikanter med mer. Brukes
så lenge det finnes unge skudd. Bladene på blomstrende planter
blir seige og ubrukelige.
Bladene har en frisk, karseaktig smak og egner seg
godt i salater eller som dryss på brødskiva eller over potetene. Kan
også smørstues og spises sammen med fisk. Unngå de seige delene
av stilken nederst. Vokser i blomsterbed, verandakasser og plener.
Høstes frem til blomstring.
VASSARVE:
GRANSKUDD
MELDESTOKK
VASSARVE
13
Hefte 12 sider A5_vårens villskap.indd 13
30.05.13 06.52
Bladene kan brukes i salat, i supper og stuinger. Eller dampes og spises sammen med fisk. Inneholder oksalsyre
og bør derfor serveres med melk, rømme eller fløte som binder syren. Vokser i enger og skoger over hele landet. Sesong i mai og juni.
SURBLAD (ENGSYRE):
Blomstene brukes til salat, gelé, saft og vin. Bladene
kan hakkes og brukes i salater, supper eller stuinger. Roten kan tidlig
på våren eller sent på høsten brukes til stuing. Sesongen er først og
fremst fra mars til mai, men unge skudd kan høstes hele sesongen.
Vokser over hele landet.
LØVETANN:
GJØKSYRE: Både blad, blomst og unge stilker kan spises som
«snacks» på tur, i salater, fruktsalater, i råkost eller som kakepynt.
Vokser i skyggefulle områder i løv- og granskog. Inneholder
oksalsyre.
T
SURBLAD
LØVETANN
GJØKSYRE
14
Hefte 12 sider A5_vårens villskap.indd 14
30.05.13 06.52
LITTERATURTIPS
Jord- og hagebruksvekster – røtter i kulturhistorien (Tun forlag), Olav Skard og
Svein Grønvold
Matsprell i naturens verden (NRK aktivum), Inger-Lise Østmoe
North Atlantic Seafood (Prospect Books), Alan Davidson
OM SAMARBEIDSPARTNERE VÅRE
BYDEL SAGENE
Bydel Sagene gjør en flott innsats for å fremme
grønne verdier i bydelen. Takk for Grønne
midler til dette arrangementet!
NESLEKREMLA
Neslekremla er lokallaget for Oslo og omegn i Norges sopp- og nyttevekstforbund. Forbundet jobber for å øke kunnskapen om sopp, urter og det å høste
fra naturen. Neslekremla arrangerer turer, kurs, utstillinger og soppkontroller.
De er ansvarlige for utdannelsen av soppsakkyndige, og har egne undergrupper
for soppfargere og de som er opptatt av kjuker. Mer informasjon finnes på
www.neslekremla.no
Takk også til våre faste samarbeidspartnere: Mills DA, Sparebankstiftelsen DnB, Landbruks- og matdepartementet,
Fiskeri- og kystdepartementet, Statens landbruksforvaltning, HiPP økologisk barnemat, Fiskars og Electrolux.
15
Hefte 12 sider A5_vårens villskap.indd 15
30.05.13 06.52
EN NYTTEVEKSTSANKERS 10 BUD
1. Plukk bare planter du kjenner og er helt sikker
på at kan spises.
2. Plukk ikke vekster som kan være sprøytet med
insekt- eller ugressmidler.
3. Plukk ikke på steder som er spesielt støvete eller
forurenset.
4. Plukk ikke planter på annen manns innmark
uten å spørre om lov, selv ikke når du er snill og
«luker» i åkeren til naboen.
5. Plukk ikke planter som er utrydningstruet (sjekk
eventuelt rødlista på www.artsdatabanken.no).
6. Plukk ikke alt som vokser på ett sted, vi vil jo at
det skal vokse mer neste år.
Unntaket er svartelistede arter (sjekk fremmede
arter på www.artsdatabanken.no).
7. Plukk ikke planter i naturreservater eller andre
verneområder uten å sjekke om det er lov.
8. Spis ikke planter som er angrepet av virus eller
skadeinsekter.
9. Første gang du prøver en ny plante, spis bare litt
av gangen. Selv om den er spiselig for andre, kan
noen være allergiske.
10. Vis respekt og omsorg for naturen, gled deg over
at vi kan bruke og høste av den!
www.geitmyra.no
Hefte 12 sider A5_vårens villskap.indd 16
30.05.13 06.52