side 2 - Frekk Forlag
Download
Report
Transcript side 2 - Frekk Forlag
11.–17. mars 2011 morgenbladet 27
sultne, vil
hva de gjør»
Edith Stylo: Har jobbet som scenograf i NRK,
og leder Den polske klubben.
Agnieszka Silska: Jobber i Landinfo,
utlendingsforvaltningens fagenhet for
landinformasjon.
Det er et hierarki
blant arbeidsmigranter som i andre deler
av samfunnet.
Pål P. SySe,
konSerndirektør, skanska
Aleksandra Mazurek Søderlind: Jobber
med kvalifisering og formidling av arbeidssøkere med polsk som morsmål.
Utrolig gøy: – Jeg jobber med det jeg brenner for: Tariffavtaler og regelverk. Iwona Kilanowska er HR-sjef for Adeccos avdeling Bygg & Industri.
underentreprenører. Særlig blant de siste er det
sikkert flere arbeidsmigranter.
Skanska har ikke selv noen strategi for å re
kruttere i Polen, men de samarbeider med søster
selskap i Polen og andre land. Målet til selskapet
i Polen er at når deres ansatte reiser utenlands,
skal de forbli i Skanskafamilien, og returnere til
Skanska når de vender hjem. Syse avviser den
kritiske holdningen til polakkenes situasjon.
– Det er et hierarki blant arbeidsmigranter
som i andre deler av samfunnet. Jeg tror polakke
ne føler seg mer verdsatt enn andre migranter.
Han mener, som Lyczewski i Admar Bygg, at det
er skjedd en utvikling.
– Polakkene stiller mer krav til arbeidsgiverne
i dag. Dette er et marked med fri konkurranse,
og de ser at når de blir mer nordifisert, har de
høyere verdi i arbeidsmarkedet.
Skanska sier selv at de har en aktiv strategi
for å være en god arbeidsplass for alle, inkludert
migranter. Men migrantene får ingen kursing
verken i arbeidsmarkedet, samfunn eller språk.
Skanska tilrettelegger for oversettelse om nødven
dig, lite utover det.
– Har dere ikke et bredere ansvar for at migrante
ne klarer seg videre i arbeidsmarkedet?
– Jeg tror jeg skal være forsiktig med å påta
meg et stort ansvar. Vi er opptatt av at når polak
kene jobber her, skal de ha skikkelige vilkår. Og
at de skal være her lenge.
– Hva med å legge til rette for språkkurs?
– I utgangspunktet kunne vi hatt det ansvaret.
Men å gi oss all verdens ansvar for å lære folk
språk, arbeidslivsregler, det sosiale systemet også
videre, blir å gape for høyt for en virksomhet
som vår. Vi ville måtte finne ut om de bør lære
norsk eller engelsk, og det ville bli dyrt å kurse
dem i arbeidstiden og samtidig gi norske lønnin
ger. Tilrettelegging må begrenses til at de kan
gjøre en ordentlig og trygg jobb på våre arbeids
plasser.
Den flinkeste jenta i bemanningsbyråklassen
– mange skryter av dem – er Adecco. Adecco
er verdens største bemanningsselskap med
kontorer i over 60 land og over 500 000 ansatte.
Adecco Norge har rundt 2000 ansatte i bygg og
industri. 80–90 prosent av dem er polske. Det
forteller Iwona Kilanowska, HRsjef for Adeccos
avdeling Bygg & Industri. Iwona går rett på. Smi
lende, men bestemt og tydelig. Overhodet ikke
nølende.
– Hadde jeg ikke fått denne jobben, ville jeg
forsket. Jeg kunne skrevet en doktorgrad i Polen,
men lønningen var ikke til å leve for – kanskje
1500 kroner i måneden. Hun ler. Før Kilanowska
flyttet til Norge i 2004, tok hun en mastergrad i
skandinavistikk og norsk, og er spesialist i kontra
stiv grammatikk. Hun hadde vært her en god del
tidligere.
– Skal du prøve å ta en doktorgrad i Norge?
– Nei. Jeg har jobbet i Adecco siden 2004 og
synes det er utrolig gøy. Det er en stor organisa
sjon, og jeg lærer mye. Først var jeg personalkon
sulent, nå er jeg HRsjef.
– Når blir du sjef for hele Adecco?
– Vi får se, svarer hun raskt.
– Jeg jobber allerede med det jeg brenner for:
Tariffavtaler og regelverk. Det er gøy.
Ikke bare ansetter Adecco polske bygningsar
beidere. De har polske konsulenter i alle avdelin
ger, som fungerer som tolker og kontaktpersoner
mot kunder og medarbeidere. I administrasjo
nen på Bygg & Industri jobber det 50 personer.
15–20 av dem har polsk bakgrunn, og de jobber
både på ledelses og konsulentnivå. De fleste er
kvinner.
Der Skanska ikke vil ta ansvar for språk
undervisning, gir Adecco de polske arbeiderne
kurs i både språk og andre ting i Polen før de
kommer til Norge. Mens de jobber for Adecco
i Norge, får de flere kurs, som Adecco dekker
mot fremvisning av vitnemål som viser at de
har bestått. Språk er viktig når de ansatte avtaler
lønninger, slik at hver enkelt polakk tjener på å
lære seg norsk. De har mange fagorganiserte og
egen klubb, den tredje største innen bygg, etter
Veidekke og Skanska.
– Vi vil at polakkene skal være integrerte og
klare seg senere. Flere har jobbet hos oss siden
2002, og vi har god mulighet til å følge utviklin
gen deres. Veldig mange har flyttet til Norge og
hentet familie, kjøpt hus og etablert seg. Mange
blir etter hvert overtatt av kunder og får fast an
settelse. Det er fantastisk. Våre tidligere ansatte
jobber nå hos alle norske entreprenører.
– Bør bedriftene få et større ansvar for norskkurs?
– Vi bruker penger på det selv, og oppfatter
det som en investering.
– Hvordan vil den polske arbeidskraften i Norge
klare seg senere?
– Om 10–20 år tror jeg vi vil se et klart skille
mellom de gode, som klarer seg ypperlig, og de
som faller utenfor fordi de ikke valgte å lære seg
språket.
Kilanowska mener at Norge er at land med
mange muligheter.
– Hvis man vil, og hvis man yter en skikkelig
innsats, får man det til. Jeg liker ikke oppslag om
hvor diskriminerte polakkene er. Det er ikke rik
tig. Jeg kjenner utrolig mange polske, både høyt
utdannede, fagarbeidere og ufaglærte, som klarer
seg veldig, veldig bra. Kanskje er jeg en naiv
idealist, kanskje har vi en getto om ti år, men jeg
kjenner så mange dyktige, integrerte og ressurs
sterke migranter at jeg ikke tror det.
Tilbake til Admar Bygg og Marcin Jacek Lyczew
ski. Hvordan tenker Lyczewski om de polske
arbeidernes situasjon på arbeidsmarkedet?
– Hvis du ikke har noe valg, jobber du for hva
som helst. Det finnes folk som utnytter andre.
Slik har det vært i tusener av år, slik vil det være
videre. Admar Bygg har et klart mål: De som job
ber hos oss, sulter ikke, har ingen problemer og
opplever på ingen måter sosial dumping.
– Gir dere arbeiderne kurs i norsk og kunnskap
om arbeidsmarkedet?
– Nei. De er gode håndverkere og kommer
hit for å jobbe. De er ikke interessert i slikt. Å
kurse i språk er en god idé, men i praksis har de
ikke tid. Dessuten snakker flere og flere av dem
engelsk, og vi har prosjektledere som snakker
både norsk og engelsk. De som vil, lærer i stedet
engelsk ved å se på tv og bruke data og ordbok.
– Har dere ikke et ansvar for å gjøre dem bedre i
stand til å takle arbeidsmarkedet senere?
– Vi sørger for å ta godt vare på dem mens de
er i Norge. De fleste er ikke interessert i å integre
res i det norske samfunnet. De ønsker å jobbe
mens de er her, for å kunne være lenge hjemme
når de har fri.
– Har de nettverk eller venner utenfor jobben?
– Nei. De har hverandre.
– Hva med for eksempel Den katolske kirken?
– Håndverkerne pleide å gå i kirken, men gjør
det ikke nå lenger. Når de først har fri lørdag og
søndag, foretrekker de å sove og slappe av.
– Hvis de lurer på ting som har med velferds og
helsesystem å gjøre, hjelper dere?
– Vi arrangerer alt. De har yrkesskadeforsik
ring, som er obligatorisk i byggebransjen, og
fastlege. Og vi fikser sted å bo, transport og klær.
De får full pakke.
– Og damer?
– Det sa jeg ikke, svarer Lyczewski og ler godt.
Kristian Meisingset er redaktør i Frekk Forlag, kul
turredaktør i Minerva og frilansskribent for blant an
net litteraturmagasinet Bokvennen og kunstmagasi
net Kunstforum. Teksten er et bearbeidet og forkortet.