Transcript Litt om navneskikker

LITT OM
NAVNESKIKKER
Svein Sørlie
Navneloven av 9. februar 1923.
I Sverige kom tilsvarende navnelov i 1901.
FORNAVN/DØPENAVN
Kapitel II. Om fornavn
• § 17. Som fornavn må ikke velges: • navn, som må befryktes å kunne bli til byrde for den, som bærer det; • navn, som er i bruk som slektsnavn, og ikke efter sin oprinnelse er et fornavn.
• Dog kan morens slektsnavn som ugift velges ved siden av et annet navn.
FORNAVN/DØPENAVN
•
I tidligere tider var dette navnet det absolutt viktigste.
•
Dernest personens kallenavn.
•
Dernest personens adresse.
•
Til sist personens Patronymikon.
• Navneskikkene i Norge ble i tidligere tider strengt fulgt i de fleste deler av landet. Navnereglene var slik:
• Eldste sønn skulle ha farfarens navn ‐ eldste datter skulle ha farmorens navn
• Sønn nr. 2 skulle ha morfarens navn ‐ datter nr. 2 skulle ha mormorens navn • Sønn nr. 3 skulle ha navnet til farfars far ‐ datter nr. 3 skulle ha navnet til farfars mor osv.
• Avdøde barns navn ble benyttet til neste barn av samme kjønn
• Patronymika kalles den skikken der avstamningsnavnet er avledet av farsnavnet, f. eks Andersen er sønn av Anders. Metronymikon er tilsvarende for morsnavn. Disse navneskikkene er til stor hjelp når en skal finne sine stamfedre.
Barn som døpes rett etter fødsel og dør.
Vanlig å oppkalle neste barn av samme kjønn med det samme navnet. (En slags ”flukt” fra sorgen over å miste et barn).
To fornavn kom gradvis inn fra 1820‐1830‐årene. Men, var fortsatt litt uvanlig fram til 1880‐1890‐årene.
I Sverige er det i dag ikke uvanlig med minst tre/fire fornavn. I min ”generasjon” var det vanlig med to fornavn, men kun ett ble benyttet daglig.
Navnetrender: C ble til K, Aa ble til Å
* Jentenavn avledet av et guttenavn
*Korte navn
*Bibelske navn
Presteskapets dominerende stilling i valg av navnsetting/skrivemåte for navn:
* Hva kan man hete?
* Innvandrere
* Minoriteter
•Kan man hete:
•Kan man hete:
•Kan man hete:
Lorang
Basse
Olve
Innvandrere fra Sverige til Norge (og v.v.)
Britta
Anna
Stina
Carolina
Märtha
Olof/Oluf
=
=
=
=
=
=
Bertha/Berit
Anne
Kristine
Karoline
Marthe
Ole
MINORITETER
Det er fem godkjente minoriteter i Norge:
* Romanifolket (tatere)
* Jøder
* Romfolket (sigøynere)
* Kvæner
* Skogfinner
• Også skogfinnene ble ”fratatt” sine navn:
• Juhani
=
Johan
• Heikki
=
Henrik
• Tapani
=
Daniel
• Antti
=
Andreas
• Pekka
=
Peder
• Annikka
=
Anne
• Kerttu
=
Gjertrud
• Inkeri
=
Ingrid
Geografi‐bestemt navngiving
Karmøy ”vest” ble amerikanisert i navnevalg:
Charles
Brian
Karren
Jane
Dennis
Sherill
Tønnes
SLEKTSNAVN
• Slektsnavn – slik vi kjenner i dag – vanligere ut over 1890‐tallet.
• Folk i byene ville gjerne ta et –sen navn, viktig å fortelle via navnet at de ikke var fra ”landet/bondebygda”.
• Finland var det første landet som innførte slektsnavn – slik vi kjenner i dag. Det kom i bruk på 1300‐tallet.
• Island er det siste – ikke innført ennå.
• Egen navneskikk i Spania.
431 finske slektsnavn
Fornavn som slektsnavn
* Johan Martin Ferner er sønn av Ferner Jacobsen.
* Leif Norman Nilsen – sønn av Just Nilsen, ble Leif Just‐Nilsen – så Leif Juster.
* Morten Abel Knutsen ble Morten Abel. Den gamle Abel‐slekten forsøkte å stoppe dette.
* Eilif Armand Andreassen – Eilif Armand.
* Frank Robert Olstad – Frank Robert.
Olaf Ditlef Simonsen – laget sitt slektsnavn om til Ditlev‐Simonsen. Per Ditlev‐Simonsen er hans barnebarn.
David Andersen’ sønn Arthur Andersen endret sitt slektsnavn til David‐Andersen –
gullsmedslekten på Karl Johan….der de fortsatt har forretning i dag.
Adelsslekter
Adels‐ og godseierslekter, danske presteslekter har hatt slektsnavn fra middelalderen, slike som:
• Ancher
• Treschow
• Lövenskiold
• Wedel‐Jarlsberg
• Astrup
• Sverdrup
SPANIA
Manuel Otero Torrado
Fornavn
Slektsnavn
Morens slektsnavn
CHINA:
Wang Chin‐yu
Hanne Krogh ‐
fra Kroken (Krogen) i Åsnes/Våler i Hedmark.
Thobru
‐
Tobberud gård
Jan B. Fiskå
‐
Fiskaaen
Bergmann
‐
svensk bergverksarbeider
Gyllenhammar
‐
svensk smedslekt med aner fra Vallonia i Belgia.
Willoch
‐
??
Gårdsnavn/stedsnavn/adresse skulle omdannes til slektsnavn:
Digermanshaugen
Storberget
Høgholtet
Snekkermoen
Tyskeberget
Tyyskiäinen
‐
‐
‐
‐
‐
Haugen
Berget
Høgholt
Moen
Tyskeberg
Folketellingen 1910
Etternavn:
Du får:
*moen*
Korsmoengen
Engemoen
Holemoen
Engebretsen Moen
Du kan bruke *…..* for å lete fram navn med en annerledes stavemåte enn dagens.
Eks. på Slektsnavn:
*
*
*
*
*
*
Ødegaard
Rud, Rydningen, Rønning, Rønningen
Møller
Nordstoga/Svalastog
Skolemestra
Storjohan
Skifte av slektsnavn
• OLSEN, HANSEN, PETTERSEN,KARLSEN
Det ble mange etter hvert.
På midten av 1950‐tallet kom den første bølgen der det ble gitt anledning til å ta nytt slektsnavn ”ut av lufta”.
Uten forankring i historien
–JAGLAND
–STÅLSETT
STEDSNAVN
STAMMER FRA DA PLASSEN BLIR ”FUNNET” ‐
BEBYGD eller RYDDET.
1865
• Avalsnæs/Augvaldsnæs
• Kobbervig
• Vigshåland
• Vigsnæs
• Qvinherred
• Vigedal
• Våra
STEDSNAVN.
Vi har hatt diverse norsknings bølger:
‐
‐
‐
‐
etter 1905
på 1920‐tallet
1939
på 1950‐tallet
Blindhanstorp
Tasigtil
Litevert
Turbeinstorpet
Breieneje
Navnet Karmøy kommer av det gammelnorske ordet Kormt som betyr vern eller ly fordi øya skjermer fastlandet mot storhavet utenfor
BRATTHAMMAR/
BRATTHAMMER
• På Vea: Østhus. Normalt tror vi at dette er et hus Øst på Vea, men det ligger jo helt vest…
opprinnelig det Yst(e)huset.
SKEDSMO
"Skjeid" betyr runde, tur, og "Skedsmo" er altså plassen hvor skjeidet, kappkjøringa, fant sted. Vi har lignende navn andre steder i landet, f.eks. Hallingskeid, Ski og Skien.