Transcript Mer utfyllende tekst

Mer utfyllende tekst:
Holistisk Forbund presenterer:
Holisme og holistisk spiritualitet
– hva innebærer det egentlig?
I løpet av denne dagen har vi invitert tre ulike personer til å snakke om holisme,
helhetstenkning og holistisk spiritualitet fra sitt perspektiv. Antakelig vil alle tre vektlegge
ganske forskjellige aspekter, og i hvert fall nærme seg dette på relativt forskjellige måter. Slik
sett håper vi både gjennom dette å vise noe av mangfoldet i tilnærminger til holisme, og at vi
vil få inspirasjon til samtaler som gjør at vi både blir tydeligere på hva vi mener, og at vi
kanskje utvikler vårt eget ståsted – både som individer og forbund.
I tillegg til foredragene og innspillene til foredragsholderne vil det også være rikelig plass til
respons fra sentrale personer i HoF, og både med spørsmål og diskusjoner med innlederne, og
samtale og diskusjon mellom medlemmer i HoF. Vi tenker oss at foredrag og diskusjoner
denne dagen kan inngå som bakgrunnsmateriale også til vår interne skolering i holisme, og i
prosesser rundt dette. Vi har likevel ikke som målsetting at alle aspekter ved holisme, eller
innfallsvinkler til dette, skal bli dekket denne dagen, eller at dette skal munne ut en felles
enighet. Uansett er det verdifullt å lære mer om hvordan andre miljøer eller enkeltpersoner
tenker på holisme, noe som også kan hjelpe oss både i kommunikasjon og samarbeid med
andre. Vi håper også at disse kan gi oss noen utfordringer – både som individer og som
forbund – som eventuelt kan se nærmere på gjennom helgen og senere.
Odd Inge Forsberg er dr.philos. i biologi, med tilhold i Ås, og har gitt ut boken "Helhet og
dybde. En veiviser til Ken Wilbers integrale filosofi". Han er også initiativtaker til Integralt
Forum:
”Integralt Forum er et nettverk, kompetansesenter og veksthus med særlig fokus på
bevissthetsutvikling og kunnskapsformidling om integral tenkning. Integral tenkning handler
om å erstatte fragmenterte verdensbilder som separerer kropp og sjel, subjekt og objekt, kultur
og natur, ånd og materie med mer helhetlige, konstruktive og sammenhengende verdensbilder
som integrerer mest mulig sannhet, skjønnhet og godhet.”
Mennesket mellom natur og Ånd: Tanker om en holistisk spiritualitet.
Det kosmiske mennesket lever sine liv i to spirituelle spenningsfelt. I det vertikale
spenningsfeltet utforskes den menneskelige bevissthet og søker svar på det eksistensielle
spørsmålet “Hvem er jeg?”. Gjennom livet utvikler vi oss fra å være et ubevisst naturvesen til
en bevisst sosial borger til en transbevisst åndelig skapning slik henholdsvis naturvitenskapen,
psykologien og religionen/mystikken forteller oss. Mennesket blir født som et naturvesen og
drives av sine medfødte, ubevisste livsimpulser, men vokser etter hver opp som et bevisst
medlem i et sosialt og kulturelt fellesskap. På et tidspunkt våkner det opp til en transbevisst
erkjennelse av et spirituelt selv, en sjel, som selvet mer og mer identifiserer seg med.
Menneskets indre, spirituelle kamp er å forholde seg til sine egne sinnskrefter og de mange
livsimpulser, sosiale konvensjoner og guddommelige inspirasjon som beveger både følelsene
og handlingsviljen.
I det horisontale spenningsfeltet utforsker mennesket seg selv i forholdet til sine omgivelser,
og søker svar på grunnspørsmålet: “Hvordan skal jeg leve?” I dette feltet uttrykkes
interessekonflikten mellom mennesket og natur/samfunn, mellom individ og fellesskap,
mellom individuell frihet og sosialt ansvar, mellom egeninteressen og Jordens økologiske og
sosiale bærekraft. I dette feltet hvor mennesket handler, må det ta et viktig valg. Dette valget
handler om hvilket sosialt, kulturelt og økologisk fellesskap individet velger å delta i og
ønsker å ta et ansvar overfor. Grenselinjene mellom “oss” og “dem” settes her.
Menneskets bevegelse i disse to spenningsfeltene utvikler seg ikke hver for seg, men i et
dynamisk samspill med hverandre. Hvert nivå av menneskets vandring fra “savage to Spirit”
har sine særskilte kjennetegn i forhold til verdensbilde, livsmening, verdier og etikk, hvilket
betyr at det forholder seg til fellesskapet på ulike måter. Fra å dreie seg fra å ta ansvar for meg
selv og mine nærmeste (etnosentrisk), strekker mennesket sine hender mot en stadig større
verden, inntil mennesket får en autentisk identifikasjon med alt levende (livssentrisk) hvor det
ikke lengre er noe skille mellom “oss” og “dem”.
Ulike mennesker har dragning mot ulike aspekter av helheten. Noen strekker seg mot Ånden
gjennom ulike former for indre arbeid og spirituell praksis, og andre omfavner Naturen
gjennom praktisk handling og politisk arbeid for en bedre verden. Denne modellen søker å
forene ulike forståelser av holisme, både den økologiske og samfunnsorienterte holismen
(horisontale akse) og den erfaringsbaserte spirituelle holismen (vertikale akse), hvor intet
perspektiv utelukker hverandre, men utfyller hverandre. Sinnet former verden, og verden
former sinnet.
*
Rolf Erik Solheim:
Hvor er vi på veg? Betrakter man Jorden utenfra, som en reisende fra en annen planet, synes
det som menneskene nå står overfor to hovedutfordringer. Den ene, at de ikke slår hverandre i
hjel i krig og konflikt, og den andre at de ikke ødelegger Jordens bærekraft. Dette er hva som
fokuseres på i rapporten ”State of the World 2011” og i rapporten ”Global Risks 2011” fra
World Economic Forum”. Kan kunnskap og vitenskap redde dem, og hvor går i så fall
forskningens frontlinje som har ”livets rett” for å kunne løse disse problemene?
En bok er på veg med 30 framstående norske forskere og tenkere, inkludert Erik Dammann
m.fl, som viser at de endringer som må til for å redde vår sivilisasjon fra undergang, trolig
ikke er så fjerne og urealistiske som det iblant kan synes. Vi er flere enn mange tror, som ikke
bare ønsker en radikal kursendring, men som arbeider aktivt i mange land for at den skal bli
virkelighet. Bokens forfattere har dyp innsikt i og arbeider med forskjellige sider av
forandringsprosessen. De representerer med andre ord, på ulike måter, det paradigmeskiftet
verden trenger.
Men det betyr en kolossal snuoperasjon innen naturvitenskap, teknologi, politikk, helse,
samfunnsfag, økonomi og kosmologi. Det betyr en bevissthets-ekspansjon uten sidestykke i
historien. Står menneskene nå midt i et evolusjonssprang mot et globalt samfunn i balanse
med økosystemet? Kommer de til å klare det?
Rolf er en forfatter og foredragsholder med røtter både i det esoteriske og det
teknisk/vitenskapelige miljøet. Som sivilingeniør og medlem i verdens største
ingeniørforening IEEE (Institute of Electrical and Electronic Engineers) er han opptatt av hva
teknologi gjør med naturen og med oss mennesker – og de valg vi gjør. Han er også medlem i
Metanexus Institute, det internasjonale nettverket som bygger broer mellom vitenskap og
religion, samt Institute of Noetic Sciences i California. En inspirasjonskilde er også
Schumacher College i England og den holistiske vitenskap som undervises der. Sammen med
sin kone Anne driver han nettstedetwww.framtidenerdin.com for ungdom og studenter. Rolf
er som aktiv Rosenkorser sterkt opptatt av hvordan vi bruker teknologien til nytte for hele
menneskeheten. Og ikke minst – hvordan vi behandler hverandre og vår felles planet. Han har
arbeidet aktivt i Norge og Sverige med det globale
*
Skildring av en tidligere møte med Vigdis Garbarek i regi av Holistisk Forbund Nesodden:
Åndelig oppvåkning og naturlig spiritualitet
Vigdis Garbarek, som er gift med Jan Garbarek og mor til Anja Garbarek, har i sine bøker
fortalt om sin reise gjennom angsten og om sin åndelige oppvåkning, som har mange
paralleller til selvrealiserings- eller opplysningserfaringer til mystikere verden over.
Av Øyvind Solum
Vigdis Garbarek har blant annet skrevet bøkene “Veien til deg selv” (1992) og “Vågestykket”
(1996). I januar var hun på Nesodden etter invitasjon fra Holistisk Forbunds lokallag og leste
”Vågestykket”, som en innledning til samtale ”om å bruke livet til erkjennelse av Livet”.
"For meg ble livet læren og læreren.
Min første lærer var "Lyset", som viste meg at jeg hadde en vei å gå.
Min andre lærer var "Angsten", som tvang meg til å søke i meg selv.
Min tredje lærer var "Naturen", som viste meg livets lover."
Rundt hundre personer møtte opp på møtet med Vigdis Garbarek, og selv om det førte til at vi
fylte rommet så det knapt var til å bevege seg, så har jeg sjelden sett folk sitte og lytte så
oppmerksomt. Så vellykket var dette at Vigdis Garbarek sannsynligvis også vil komme
tilbake til Nesodden til høsten for en oppfølging.
Teksten hun leste har av noen blitt mistolket som en slags diktning, men er rett og slett hennes
egen måte å beskrive mest mulig konkret dels mye av hennes egen livsreise og oppvåkning,
og dels en del av innsiktene hun hadde underveis.
”At mennesket har noe i seg som skal bli helt,
at det er som et kar som skal fylles,
at det har sin egen vei å gå,
lærte jeg av min første læremester: Lyset.”
Åndelig oppvåkning forutsetter ikke religiøs tro
For folk som er opptatt av holisme er nok Vigdis Garbarek ekstra relevant og spennende. Hun
er et veldig konkret eksempel på at åndelig oppvåkning ikke bare er noe som skjer med
religionsstiftere for 2000 eller 2500 år siden, og at det heller ikke krever at man er med i noen
religiøs tradisjon, men at dette er noe som kan skje spontant alle steder. Åndelig oppvåkning
ligger i oss fra naturens side, og er slik sett ikke noe som nødvendigvis trengs å læres.
Naturen, og dermed vi mennesker, er kontinuerlig i en utviklingsprosess, helt uavhengig av
religiøs tro eller hva annet vi måtte ha av ideer. Vigdis har for eksempel aldri meditert eller
vært med i noen religiøs sammenheng. Det som skjedde med henne for 22 år siden skjedde i
forlengelsen av en utviklingsprosess primært drevet fremover av hennes egen sannhetssøking.
På mange måter ”motbeviser” hun dermed at vi trenger religionene for vår åndelige utvikling.
For den sakens skyld sa hun også på møtet noe lignende som at ”når du snakker om Gud, sier
du ingenting om Gud, men alt om deg selv”. Altså at det mest av alt er våre egne behov og
forestillinger vi avslører, når vi forsøker oss på beskrivelser av det guddommelige eller det
åndelige.
Intet skille mellom den vanlige, dualistiske verden og den åndelige, absolutte verden
Selv om hun ikke pleier å kalle seg holist, og generelt misliker de fleste merkelapper, så kan
man godt si at det er en svært klar og radikal form for holisme hun står for. I hennes tilfelle er
det ikke som en tro eller en ideologi, men noe som bygger på egen erkjennelse og erfaring. I
stedet for å snakke om holisme eller enhet, snakker hun iblant om ikke-to; at det ikke finnes
noe skille eller splittelse. Hun anser åndelige ideologier som sier at bare ånd er virkelig, mens
vår fysisk/psykiske virkelighet er illusjon, som misforståtte. Ikke-dualisme betyr ikke at bare
det ikke-dualistiske er virkelig, men at både det dualistiske og ikke-dualistiske er like virkelig
på sine premisser, og i hvert fall i lys av at vi faktisk er født som mennesker. Det er heller
ikke slik at vi trenger å søke etter kontakt med helheten, for alt er til en hver tid en del av
denne. Det eneste som kan endres er slik sett bare vårt eget perspektiv, noe som for så vidt er
vanskelig nok.
*
Jeg så hvordan alt har tilhørighet til alt annet,
og at alt er til for Helhetens skyld.
Jeg så hvordan menneskene — på et dypere lag i seg —
arbeidet sammen mot et stadig renere uttrykk for
hva mennesket egentlig er.
Jeg så at for hvert eneste menneske finnes det
en tiltenkt plass i det Hele.
Det er en plass som aldri kan fylles av noen annen.
Så viktig er ett menneske.
Medfører åndelig utvikling at livet blir lettere å leve?
Mesteparten av det folk kaller åndelig søken fremstår ofte for Vigdis som et ganske så
egoistisk ønske om å ha det bedre selv. Ikke at det er noe galt med å ønske det, men så veldig
åndelig er det jo egentlig ikke – bortsett fra at man selvfølgelig kan kalle hele livsprosessen
som hellig, og i den forstand er jo også unnvikelse og flukt en del av det samme. Likevel
påpeker hun rett som det er, når man samtaler med henne, at de fleste av oss lurer oss selv
mye av tiden, og at det neppe kan sies å være så veldig konstruktivt. Også hele ideen om at
åndelig utvikling skal føre til at man får det lettere blåser hun av, og undrer seg over at folk
tror at det skal være noe åndelig med å komme unna utfordringer. Snarere er det jo det å stå
stødig selv om det virkelig blåser som kunne være et slags mål, om man vil ha noe sånt.
Historiens kjente mystikere har jo aldri hatt det enkelt. Man kan derfor undre seg over hvor
mange av dagens åndelige søkere har denne ideen fra, når den ikke stemmer med
virkeligheten, og bare er egnet til å skape skuffelse og stagnasjon.
– Mange tenker på opplysning, og åndelig utvikling generelt, som å bli friere fra følelser, i
betydning at følelsene ikke skal plage en lenger?
– (latter) Å ikke lenger være levende? Nei, hele vinklingen er rar og selvsentrert. Vinklingen
går ut på at "jeg vil ha en annen type liv". Utviklingen handler ikke om noe man skal lulle seg
inn i, men noe som skal gis videre. Det mennesket som er slik at det må det det må (dvs. at
vedkommende er det som ofte kalles ”opplyst”), må ”spise opp” alt – absorbere alt til innsikt
for å hjelpe seg selv videre. Det er bare det som står i hodet på deg. Å få ting til å lyse. Ditt
personlige liv er egentlig uinteressant. Ditt liv er en bruksting. Det å ha preferanser for
hvordan livet skal arte seg er utelukket, og den spontane trangen til noe annet enn det som er
finnes ikke. Ordet unngå har ingenting med ”frihet” å gjøre. For meg har det å møte såkalte
søkende mennesker vært litt av et sjokk. Jeg savner det alvoret som har gleden i sin kjerne.
For det jeg ser er gravalvoret som har dommen i sin kjerne.
Det høyeste idealet: å være sann
I "Vågestykket" snakker jeg om de tre nøklene til åndelig utvikling som mennesker har.
Sannhet er den første nøkkelen. Det er å hele tiden se på seg selv. Se i et speil. Se hvem jeg er.
Hele tiden avsløre meg selv. Selvransakelse. Å rense seg hele tiden gjør noe med oss. Det gjør
at vi får mer forståelse for andre menneskers lidelse og vanskeligheter – hva det vil si å være
menneske. Ikke være en kjeftesmelle som sier det burde, jeg burde, du burde...
Når du holder deg der og renser, så åpnes øynene. Sannhetsøynene er levende. Sannhet er
ingen stagnasjon. Øynene åpner seg og åpner seg, men er hele tiden sanne og går inn i en
fordypning. Da ser du mer og kommer nærmere det du snakker om, men uten å forlate det
som er ekte – ditt eget faktiske ståsted. Da slipper du den todeltheten hvor du alltid må måle
deg mot noe du ikke nådde. Det er så mange som faller i den suppa der, i det åndelige, og blir
fortvilete fordi man ikke får det til. "Jeg fikk det til i fjorten dager, men nå er jeg nede i
kjelleren igjen". Det er utrolig mye selvforakt ute og går.
– Det er naturlig også å ha noen idealer og ønsker, selv om man ikke klarer alt?
– Absolutt. Men idealet mitt ville være "jeg vil være sann". Det er en mulighet jeg har. Min
ferd skal være sann overfor meg selv – eller hvis du ønsker det; mitt selv. Jeg er dommeren
for det. Er ikke det et ideal? Og et som det kan være ganske vanskelig for mennesker å holde.
Det er det høyeste idealet mennesker kan ha, for det utfordrer alt i deg. Det behøver ikke være
noe annet, fordi det tar seg av alt.
Du vil noe med deg selv. Jeg tror at det er noe alle mennesker føler at de har inne i seg. Det
ser man på den lengselen mennesker har. Jeg mener den lengselen ikke er etter å stikke av
eller å komme til Gud eller noe sånn, men en lengsel etter å være. Genuiniteten. Jeg er meg.
Og alt som er i meg vil jeg bruke for en felleshet. Det tror jeg er vår dypeste lengsel.
Jeg tror også vår dypeste mening om våre medmennesker er at alle har varme hjerter. Vi lever
på overflaten, og går sjelden i dybden med de enkle men alvorlige tingene. I stedet går vi oss
bort i enorme overbygninger. Det blir tusenvis av bøker og kurs, mens det egentlig handler
om hvorvidt jeg er sann mot meg selv. Kan jeg se meg selv i øynene i mitt dødsøyeblikk og si
at jeg levde det som var riktig for meg? Har jeg brukt alt det jeg hadde å komme med? Har jeg
løftet noe?
Dette er kjernepunktet i alle filosofier og religioner. Men det forlater vi og lager enorme
overbygninger og etasjer og hierarkier og hele pakka. Dette helt ekstremt enkle er så
vanskelig og utfordrende å følge at vi helst ikke vil høre det. Man blir rystet i sjelen av å få
det midt i trynet.
Vigdis Garbareks hjemmeside: www.vigdisgarbarek.no