Transcript men kroppen orket ikke

Afrodite
NR. 3 / 2012 – 11. Årgang
Medlemsblad for Gynkreftforeningen
Ville så mye,
men kroppen
orket ikke
Ta
e
gj
rn
Em
ed
d
eg
bl
er
Ø
k
ns
a
t
de
du
å
hj
em
?
ke
k
na
s
ed
m
an
m
n
fr
61
5
2 .
0 00
f: 0-20.
l
T .0
s! kl. 16
s
o a
g .
in –tors
R
n
oe
!
www.gynkreftforeningen.no
www.gynkr ef t f or eni ngen. no
3
Forskningspris til Claes Tropé
14
18
Du kan stille krav til legen
08
Samlivskurs for gynkreftrammede
04
16
12 Møtes i lokallagene
16 Nytt fra lokallagene
20 Flere bør få HPV-vaksinen
Nå er høsten
kommet. Bladene
på trær og busker
farger omgivelsene
på en unik måte.
Peiskosen blir en
del av hverdagen,
og stearinlys tennes flittig. Høsten er
en tid for meg hvor innekosen verdsettes mer, men det er også en tid hvor
den politiske verden er ekstra viktig å
følge med på for Gynkreftforeningen.
Statsbudsjettet legges frem og der er
det flere viktige saker som vi må følge
opp. Kreftregisteret la nylig frem nye
tall som viste at dessverre flere yngre
kvinner får livmorhalskreft. Vaksineprogrammet mot HPV-viruset blir
desto viktigere. Vi må også jobbe for
at alle sykehus og andre relevante
aktører, gir pasientene en trygg og god
kreftbehandling, samt oppfølgning
som kontroller og rehabilitering,
uansett hvor man befinner seg i
landet.
Den 12. oktober arrangerer Helsedirektoratet høringsmøte i Nasjonal
strategi på kreftområdet 2013-2017.
Gynkreftforeningen vil ha flere representanter til stedet. Vi vil jobbe for
at det frivillige arbeidet som pasientorganisasjonen vår gjør, blir integrert
i planen. Og som nevnt tidligere,
uansett hvor du befinner deg i landet
så skal det være en lik og en god kreftomsorgspolitikk.
Så med disse ord, håper jeg på gode
resultater i forhold til statsbudsjettet,
men også en god Nasjonal strategiplan
på kreftområdet, hvor våre innspill
blir hørt og blir tatt med.
Jeanette Hoel
Leder av Gynkreftforeningen
Nytt fra lokallagene
7 Hormontilskudd kan hjelpe
Kjære leser
av Afrodite!
10
Turid på Vardesenteret
4 – Nr. 3/2012
Jeg orket alt
– men ikke på samme dag
– Mitt store mål er å skrive en
bok om at ting ikke alltid er
slik som det ser ut. Det er en
smertelig erfaring etter å ha
levd med fatique i flere år, sier
Tina Mikland (44) fra Nøtterøy.
Hun så frisk ut, men kroppen
orket ikke alt hun ville.
I 2007 ble hun operert for egglederkreft. Alt så ut til å gå bra. Det ble ikke
funnet spredning, men for sikkerhetsskyld gikk hun gjennom en cellegiftkur som tok fire måneder. Hun var i
fin form og taklet cellegiften fint med
få bivirkninger. Hun sov og hvilte
mye, men det var jo naturlig. Da hun
endelig var ferdig med cellegiften
var hun ved godt mot og ville raskest
mulig tilbake i arbeid. Hun fikk råd
om å vente en måned eller to. Ta det
– Jeg klarte ikke se
at jeg brukte for mye
energi i forhold til hva
kroppen kunne tåle
den gangen. Jeg orket
det jo og gledet meg
over det.
litt med ro. En mamma i nabolaget
sa: «Vent til du føler at kroppen har
overskudd flere dager på rad. Når du
har kjedet deg hjemme en måned eller
to, da kan du begynne å jobbe!» Det
skulle vise seg å ta fem år. Det er først
i ettertid hun kan beskrive og forstå
hvordan det var underveis. Det er
dette hun nå ønsker å dele.
– En venninne sa til meg – det går
vel bra med deg? Du er i full jobb
igjen?
‒Jada, det går bra med meg. Alle
prøver er fine, men jeg er ikke i jobb
ennå.
– Men jeg ser jo at du sykler forbi
her hver dag med datteren din på vei
til barnehagen, og dere ser så friske
og energiske ut. Det ser ut som om du
har mer energi enn meg! – Samtaler
som dette kunne jeg oppleve ofte, og
jeg skjønner at det kunne virke slik.
Det var riktig at jeg syklet datteren
min til barnehagen hver dag, men
det var nesten det eneste jeg greide å
5
Tina Mikland har trent Qi-gong med kollegaer og
vært på kurs med Qi-gong på Montebello-senteret.
– Det er kjempebra. Det er sakte bevegelser og
gir ro, hvile og energi, sier hun. Hun kan i ettertid
også gi ros til kurset Livsmestring- når livet tar en
u-sving. Det er et kurs som Kreftforeningen holder.
Det virker kanskje ikke så lærerikt der og da. I ettertid skjønner de fleste at innholdet er gull og verdt å
ta med seg i hverdagen, sier hun.
gjøre og det var det eneste andre så av
meg. Da det var gjort måtte jeg hjem
for å sove. Kanskje greide jeg å sette
på en vaskemaskin. Så måtte jeg sove
litt igjen før jeg kreket meg opp, tok en
dusj og så syklet jeg for å hente henne
igjen. Innimellom greide jeg kanskje å
lage noe mat, forteller Tina.
engstelig og tok innover meg at dette
faktisk var kreft. Så kom telefonen som
fortalte at alt så bra ut, men at de ville
gjennomføre en standard etterbehand-
«Vent til du føler at
kroppen har overskudd flere dager på
rad. Når du har kjedet
deg hjemme en måned
eller to, da kan du
begynne å jobbe!» Det
skulle vise seg å ta
fem år.
så bra som det så ut som. Jeg begynte
å tenke. Har jeg det virkelig så bra? Ja,
jeg hadde det bra. Alt gikk jo så fint
etter forholdene. Det ingen andre så,
var at jeg mellom de få tidspunktene
hvor jeg viste meg for andre folk, sov i
timevis. Jeg husker jeg så syner om en
madrass under hvert tre da jeg var ute
og gikk tur med en venninne. Jeg ville
bare legge meg ned og hvile, men jeg
gjorde det ikke. I ettertid er det lett å
se at jeg skulle tatt det med ro. Holdt
igjen litt på den energien og kanskje
brukt bare 50 prosent. Jeg klarte ikke
se at jeg brukte for mye energi i forhold til hva kroppen kunne tåle den
gangen. Jeg orket det jo og gledet meg
over det, sier Tina.
Greide ikke å jobbe
Seilte EM
Tina hadde vært skilt i to år da hun ble
syk, og hadde to små barn i alderen
5 og 8 år som bodde 60 prosent av tiden hos henne. Hun levde et aktivt liv.
Drev egen akupunkturklinikk i Tønsberg og var aktiv hobbyseiler. Året før
hun ble syk hadde hun kjøpt seilbåt,
og målet var å seile EM som skulle arrangeres i Arendal i juli 2007.
– Jeg følte meg i trygge hender da
jeg kom på sykehus og de fant ut at
mine akutte smerter kom fra en svulst
ved eggleder. Den var avgrenset og fin
og skulle opereres ut. Det var først i
ukene mens jeg ventet på å høre om
det var spredning eller ikke, jeg ble litt
ling med cellegift. Da var alt i orden
for meg. Seks uker etter operasjonen
startet jeg et treningsprogram for
magen. Jeg var fast bestemt på å seile
EM i juli selv om jeg altså var operert i
april, forteller Tina.
Et av problemene i henhold til planen for cellegift var at hun ville få sin
femte kur midt under EM.
– Jeg hører på deg at du har godt
av å seile. Da ordner vi det og utsetter
den kuren noen dager, sa kreftlegen.
– Jeg var verdens lykkeligste fordi
jeg kunne seile. Ved siden av å se barna hver dag, var det dette som holdt
motet oppe. Så var det en som spurte
meg en dag om jeg virkelig hadde det
Historien er at Tina stilte opp i EM.
Det ble en fantastisk opplevelse med
gode venner i seilemiljøet og kroppen orket. Hun er mannskapet evig
takknemlig. Det var båten som fikk
tekniske problemer og medførte at de
måtte stå over en regattadag.
Fire måneder etter at cellegiftbehandlingen var over, skulle hun
forsiktig begynne å jobbe igjen ved å
ta en dag i uken på Vestfoldklinikken
hvor hun var akupunktør.
– Jeg måtte kjøre i 40 minutter for
å komme dit, og da jeg var fremme
måtte jeg hvile i en time før jeg kunne
begynne å jobbe. Neste uke kom jeg
tilbake. Da jeg skulle kjøre hjem denne
Tina Mikland skjønte ikke selv hvor sliten hun var og hvor lite kroppen tålte. Nå er hun blitt flinkere til å si stopp og hente seg inn igjen hvis hun kjenner at hun er sliten.
6 – Nr. 3/2012
dagen, måtte jeg stoppe borte i veien
for å sove. Jeg var så trøtt. Å jobbe
som akupunktør er ikke noe fysisk
krevende arbeid. Jeg måtte kaste inn
håndkleet, tok fri frem til mai 2008 og
prøvde meg på jobb en gang til med
samme resultat, forteller Tina.
Fikk hjelp i Kreftforeningen
En dag var hun innom Kreftforeningen
i Tønsberg for å hente noen brosjyrer
til en venninne av seg. Der kom hun i
prat med en dame som spurte om hun
trengte hjelp.
– Jeg sa først nei, men så kom vi i
prat. Jeg fortalte hvor bra alt hadde
gått. Da avbrøt hun meg og spurte,
men hvordan har DU det? Da løsnet
det. Jeg er sliten, sa jeg. Jeg har det jo
så bra, men jeg får ikke til alt jeg vil.
Jeg må legge meg nedpå hele tiden.
Det er jeg så lei. Jeg vil jo ikke ha det
slik! Jeg ser det, sa hun, det kalles
fatigue etter cellegift.
Så tok hun skikkelig tak i meg.
Fikk meg til å bestille dobbelttime hos
legen, søkte meg inn på Montebello-
senteret og hjalp meg til å få månedlige regninger på strøm og kommunale avgifter. Jeg orket ikke være på
nettbank like ofte som før. Det var mye
ekstra å administrere nå når pengene
kom hver fjortende dag istedenfor månedlig. Hun satte meg i kontakt med
NAV på Nøtterøy som hadde en egen
kreftkonsulent. Dette ble starten på en
lang og møysommelig prosess tilbake
til et normalt liv igjen, forteller Tina.
Jeg er blitt flinkere til
å servere gjester middag på papptallerkener innimellom.
Omskolerte seg
Det tok fire år før Tina kunne begynne
å jobbe igjen.
– Etter tre år begynte jeg på Høyskolen to dager i måneden. Jeg skjønte
at jeg måtte finne på noe annet. Fire år
etter at jeg ble syk fikk jeg en praksisplass to dager i uken på arkivet hos
Direktoratet for samfunnssikkerhet og
beredskap. Det var kjempegøy å kunne
begynne å jobbe og få et miljø å være
i. Jeg var likevel fortsatt sliten, men
prøvde nå å trene en dag i uken. Jeg
orket treningstimen, men ble overasket
over at det ikke ga meg overskudd. Jeg
måtte da være i form til å tåle dette
nå? Nei, kroppen ble bare utslitt,
forteller Tina.
I januar i år fikk hun plass på Catosenteret og så frem til et fire ukers
opphold med trening og oppbygging
av energi.
– Beskjeden jeg fikk her var imidlertid noe helt annet enn hardtrening. Det
ble mye snakk om restitusjon og hvile.
Jeg skjønte plutselig at for meg hadde
sykkelturene til barnehagen vært en
treningsøkt. Det var nødvendig å hvile
etterpå. Allerede noen måneder etter
cellegiften innså jeg at jeg måtte hvile
før et selskap eller et møte eller ta det
med ro i dagene før en hyttetur. Etter
hvert har jeg innsett at det gjelder hele
min hverdag. Jeg er konsekvent på å
lage gode luker i hverdagsprogrammet.
Nå løper jeg ikke bare innom butikken
på vei hjem for å kjøpe noe jeg mangler. Det tar for mye energi, jeg velger
heller noe annet til middag, forteller
Tina og fortsetter:
– Jeg ser nå at jeg ikke skulle tømt
oppvaskmaskinen før jeg gikk tur i
skogen. Jeg skulle bare gått tur.
Jeg er blitt flinkere til å servere
gjester middag på papptallerkener
innimellom. Nå kjenner jeg at energien
er på vei tilbake. Jeg greier en joggetur
i uka, fire-fem kilometer i sakte tempo.
Klart jeg hadde orket mer, men jeg skal
jo på jobb i morgen uten å være utslitt.
Det er å putte energi inn på kontoen.
Da har jeg litt å gå på. Så forrenter
energien seg, og jeg kan ha flere gode
hverdager. Det er jo det livet dreier seg
om, sier Tina Mikland.
Tekst: Eddy Grønset
Foto: Eddy Grønset / Privat
Sakte, men sikkert har energien kommet tilbake til Tina Mikland. Det har gitt flere gode hverdager,
akkurat det som som livet handler om.
7
Hormontilskudd
kan hjelpe
Etter behandling for gynekologisk kreft kan symptomene på tidlig menopause være
mer intense siden nedgangen i
østrogennivåene skjer raskere
enn i den naturlige overgangsalderen.
Tap av østrogen og testosteron kan
medføre plager for mange. En plutselig
omstilling av kroppens termostat kan
gi plagsomme hetetokter. Noen opplever også forandringer i sitt seksualliv
etter behandling, tørrhet og tap av lyst
kan inntreffe. Slimhinnene i underlivet er blant annet avhengig av østrogen for å holde seg fuktige og friske.
Det er ikke alltid lett å leve med disse
ettereffektene av en kreftbehandling.
Afrodite skrev i forrige nummer om
nytten av preparatet Testogel, som kan
ha god effekt hos kvinner dersom testosteronnivåene er påvist lave. Mange
har gode erfaringer med Testogel når
det kommer til seksuallyst, men preparatet er dessverre enda ikke å få på
blå resept.
Tidlig høst
Symptomene som inntar hverdagen
kan være forbigående, men også vare
over en viss periode. I samhandling
med lege eller spesialistbehandler
kan man vurdere hormontilskudd for
å lette plager av en tidlig overgangsalder. Om man kan bruke tilskudd og
eventuelt i hvilken dose, vil avhenge
av type kreft, om hele livmoren er
fjernet og blant annet om man er utsatt
for hormonfølsom kreft eller har hatt
dette. Hormonbehandling finnes som
tabletter, plaster eller lokalbehandlende i svakere dose. Får man antiøstrogenbehandling finnes alternativ
lindring som kan forsøkes. Når kroppens egen hormonproduksjon settes ut
av spill, for eksempel ved fjerning av
eggstokkene, kan den delvis erstattes
med ulike tilskudd av hormoner. Dette
kan hjelpe mange med balansen, men
ikke alle får den ønskede effekten
de hadde håpet på. Det er ikke alltid
opptaket av syntetiske hormoner vil
være like bra som kroppens egenproduserte. Ved liten eller ingen effekt
bør behandlende lege måle nivået på
hormonene ved blodprøve og eventuelt justere dosen opp.
Hormonsubstitusjon ved
fjerning av eggstokker
Gynekolog Martin Andresen er tilknyttet Smestadgynekologene i Oslo. Han
mener på et generelt grunnlag at kvinner under 45 år som får fjernet sine
eggstokker eller mister sin eggproduksjon som følge av kreftbehandling, bør
få tilskudd av østrogen. Han mener
ikke alle er klar over viktigheten av
dette tilskuddet for disse pasientene.
– Med hensyn til risikoen for benskjørhet og hjerte- og karsykdom
mener jeg disse kvinnene skal få hormonsubstitusjon. Dette vil også kunne
lindre symptomer på tidlig overgangsalder som de aller fleste av disse får,
med blant annet plager som hetetokter
og humørsvingninger. Tilskuddet bør
de få allerede ved utskrivelse fra sykehuset, sier han.
Mulighet for refusjon
Behandling med østrogen gir rett til
refusjon, i følge HELFO
– Kvinner som av bestemte årsaker
ikke produserer tilstrekkelig østrogen,
har mulighet for refusjon til østrogentilskudd. Enkelte av legemidlene kan
legen skrive direkte på blå resept, såkalt forhåndsgodkjent refusjon, mens
andre må man søke Helseøkonomiforvaltningen om individuell refusjon til.
Refusjonen gjelder inntil 53 års alder,
eller til den alderen legen antar at
overgangsalder ville inntrådt for den
aktuelle pasienten. For individuell
refusjon kreves det at behandlingen
er startet av en relevant spesialist,
eller av en lege ved en relevant sykehusavdeling, opplyser Helene Winde,
rådgivende farmasøyt ved HELFO
hovedkontor.
Tekst: Veronica Rinde Halvorsen
8 – Nr. 3/2012
Samlivskurs
kan berge ekteskapet
Tove Selnes og ektemannen
Pål Børresen har arrangert
samlivskurs for over 500 par
siden 1998. Kommunikasjon
samt aksept av og kunnskap
om hverandres ulike behov er
nøkkelordene de trekker frem
for å få et godt samliv til å
fungere. Dette er ekstra viktig
når den ene i paret blir
alvorlig syk.
– Det er viktig at paret går sammen
om å etablere noen felles kjøreregler
for sitt samliv. Alvorlig sykdom, og
kanskje underlivskreft spesielt, viser
seg dessverre å gi ekstra utfordringer
for parforholdet. Det er imidlertid
noen teknikker man kan lære seg for
å unngå å bli en del av den triste statistikken. Det er dette vi lærer bort på
samlivskursene vi arrangerer, sier Pål.
I 2007 fikk Tove selv livmorhalskreft. Naturligvis preget det samlivet
til henne og Pål også, men hun tror
ikke det er noen fasitoppskrift på
hvordan man skal håndtere sykdom.
– Folk må være eksperter på sitt
eget liv. Vi kan hjelpe til med verktøy
for å snakke om det som er vanskelig.
Det som er viktig er at sykdommen eller
andre ting man sliter med, ikke blir
alt som har med parforholdet å gjøre.
Greier du å finne måter å håndtere det
som er vanskelig på, blir det så mye lettere å ta vare på det som er bra, sier hun.
Hun illustrerer dette ved å se for
seg samlivet som en stor kake. Noen
av kakestykkene er røde og illustrerer
problemområder som for eksempel
det seksuelle, sjalusi eller barneoppdragelse. Disse lyser opp så mye at de
kanskje overskygger de 90 prosentene
i ekteskapet som er bra.
– Sett opp noen regler for hva dere
skal gjøre når dere hygger dere. Da
skal det ikke være lov til å snakke om
betente tema. Bli enig om tidspunkter
Meld deg på
Tove og Pål vil arrangere
samlivskurs som et medlemstilbud i Gynkreftforeningen.
Nettopp det at par som kan
ha utfordringer på noen felles
områder kommer sammen og
går på kurs i lag har de gode
erfaringer med.
Temaer på samlivskurset vil være:
• Kjærlighet,
forventninger og roller
• Fire faresignaler
• Trygghet, struktur og kommunikasjon
• Om filter og støy
• Time-Out regelen
• Hendelser og tema
• Problemløsning
• Intimitet og seksualitet
• Tilgivelse og forpliktelse
• Verdier
• Glede, moro og vennskap
Kurset vil i første omgang bli arrangert i Oslo
helgen 2. og 3. februar 2013. Deltakerne betaler en
egenandel på kroner 1000 per par, resten dekkes av
Gynkreftforeningen. Eventuell reise og overnatting
må også dekkes av det enkelte par.
Er du interessert kan du melde deg på ved å sende
en epost til [email protected]
9
hvor dere skal snakke om det som er
vanskelig og hold disse temaene til
disse tidspunktene. Det gir en trygghet
for begge parter, og man evner mer å
glede seg over de gode opplevelsene.
Hvis det for eksempel er vanskelig
å ha sex på grunn av sykdom eller
tilstand akkurat nå, så er det viktig
å være enig om hva man kan gjøre i
stedet, sier Tove.
Samlivskurs som hobby
Interessen for å arrangere samlivskurs skyldes en genuin interesse for
å hjelpe folk ut av problemer og en
fortvilelse over at nesten halvparten
av alle ekteskap ender med skilsmisse.
Som de sier selv er det ikke fordi de
«får til alt» som par selv, men fordi de
vet at det er godt å ha noen verktøy for
god kommunikasjon og problemløsing.
– Det finnes måter å unngå å bli
blant de 50 prosentene på. Dette er
ting som kan læres, og som jeg har sett
at fungerer i praksis, forteller Pål. Han
jobber i dag som coach og organisasjonsutvikler i Det Norske Veritas, men
interessen for å arrangere samlivskurs
ble vekket etter utdannelse som sosionom og gjennom arbeid ved familievernkontoret i Bærum.
– Jeg ser at en del av metodikken vi
bruker i jobbsammenheng når vi skal
løse konflikter og få team til å fungere
godt, også fungerer på hjemmebane,
sier Tove som selv har en krevende
jobb som HR-direktør i det internasjonale programvareselskapet Opera
Software. I tillegg har hun flere verv,
og sitter blant annet i styret til NHO
Region Oslo og Akershus.
Ulikt behov for å prate
Erfaringen hun har fra egen sykdom
er at folk kan være veldig ulike med
tanke på hvor mye de vil snakke om
det de har vært gjennom.
– Jeg ble veldig redd, men ble
beroliget av å snakke med noen som
hadde kunnskap om kreft. Kona til
en bekjent jeg hadde på den tiden var
kreftsykepleier, og hun ble en viktig
samtalepartner for meg. Pål ville ikke
snakke så mye om det. Han ville ikke
se for seg at dette var noe jeg kunne dø
av. Dette ble derfor en felles forståelse
vi hadde i forhold til hverandre, sier
Tove og fortsetter:
– Vi ville ikke uroe våre to barna med
dette før vi viste litt mer. Jeg fikk fleksibilitet på jobben, og opplevde at det
å sove mye var viktig. Jeg fortalte det
ikke til så mange. Det var ikke kreft i
et ben. Det var kreft i et veldig privat
område. En periode tenkte jeg at det
nesten hadde vært bedre om jeg hadde
hatt brystkreft. Det er på en måte
mindre tabubelagt.
Hun presiserer samtidig at hun har
hatt et lett sykdomsforløp.
– De fjernet noen centimeter av
livmorhalsen min, og det var det. Seksuelt var det som om jeg hadde vært
gjennom en fødsel, og etter noen måneder fungerte også dette bra igjen. For
meg har dette ført til at jeg verdsetter
livet enda mer. Jeg har følt at det har
vært riktig å ikke overdramatisere det
jeg har vært gjennom. For andre kan
det være helt annerledes. Jeg tenker
at de som er veldig sykdomsopptatt
egentlig har et rop om omsorg. Nøkkelen er å vise forståelse, men samtidig
si at vi må prøve å leve i nuet. Prøv å
pense følelsene over på hvordan dere
har det dag for dag, råder Tove.
En felles visjon
– Det å forstå når den ene har lyst til å
snakke og den andre ikke er viktig. Får
man noen verktøy som man er enige
om å bruke, betyr ikke det at konfliktene ikke oppstår, men man kommer
lettere ut av dem. Man kommer videre
selv om man ikke nødvendigvis blir
enige. Det er ikke alltid man skal være
nødt til å kompromisse, sier Pål.
Han påpeker at lek og humor er
viktig selv om man er syk.
– Lag en visjon for livet sammen og
sett ord på hva som er grunnverdiene
for akkurat deres parforhold. Kanskje
fører dette til at dere blir enig om å prioritere annerledes på noen viktige områder. Dette er noe man må gjøre sammen.
Lager man hver sin visjon drifter man
seg bare fra hverandre, sier Pål.
Samlivet er som en seiltur
Pål og Tove er begge glade i å seile,
og de finner mange metaforer fra seilingen som de bruker som eksempler
på hvordan man skal takle utfordringene i hverdagen.
– Blåser det opp til orkan når du er
ute til sjøs er det viktig at mannskapet
Fire farer
for ek tesk apet
Eskalering
Når en liten krangel eller uenighet utvikler
seg til noe stort fordi begge to er mer ute etter
å vinne diskusjonen enn å forstå hverandre.
Nedvurdering
Når den ene ektefellen sier noe som virker
sårende på den andre og dette utføres
nettopp i denne hensikt.
Negativ fortolkning
Når det den ene sier av den andre blir tolket
i verste mening. Tyder på at tilliten til
hverandre ikke er til stede.
Tilbaketrekking
Når den ene trekker seg unna samtalen
eller vanskelig situasjoner uten vilje til å
snakke ut om saken. Tilbaketrekking kan både
skje ved at den ene resolutt går ut av rommet,
men kan også foregå ved at den ene blir taus,
skrur opp lyden på TVen eller fordyper seg
enda mer i avisen.
er samstemt og vet hvilken kurs de
skal seile og hvilke seil som skal heises eller eventuelt tas ned. Den samme
tankegangen kan overføres til parforholdet. Paret må ha felles kjøreregler
som gjør at de kan takle turbulente
tider. Da blir det lettere å finne frem til
en lun havn sammen, sier Pål.
Lærdommen i samlivskurset følger
en enkel rød tråd. Det viktigste er å
unngå at uoverensstemmelser, ulike
prioriteringer eller misforståelser
utvikler seg til å bli et stort problem.
Sentralt i kurset står metoder for å
utvikle tale- og lytteteknikker.
– Det viktigste med tale- og lytteteknikken er at metoden fører til at
partene skjønner hverandre bedre,
men vel så viktig er at de opplever å
bli hørt av den andre. Jeg håper at vi
gjennom kursene våre greier å lære
bort noen teknikker som gjør at
man unngår konflikter, tør å ta opp
vanskelige tema og sammen staker ut
en kurs for sin egen fremtid sammen,
sier Tove.
Tekst og foto Eddy Grønset
10 – Nr. 3/2012
Meningsfulle dager
på Vardesenteret
Vardesenteret på Radiumhospitalet åpnet dørene i januar
2010, og siden den gangen har
Turid Andersen fra Fredrikstad vært her nesten en gang i
uken som likemannsvakt.
– Jeg har vært med hele tiden, og stort
sett vært her en gang i uken med unntak av ferier da, sier den spreke damen
som nylig hadde kommet hjem fra tre
ukers ferie i Spania hvor hun hadde
gått Pilgrimsleden. Ingen solferie på
stranden med andre ord. I løpet av de
tre ukene gikk hun 40 mil med daglige
marsjer på i gjennomsnitt tre mil.
Nå stiller hun utvilt til en ny høstsesong på Vardesenteret.
– Hva er det som får deg til å brenne
slik for dette arbeidet?
– Jeg skal sørge for at de som kommer hit føler seg vel. Her skal de få en
fristund fra sykehusmiljøet.
Jeg husker fra da jeg selv var innlagt
for ti år siden. Den gangen hadde jeg
11
– Vardesenteret er en oase å komme til,
sier Thelma Langeland (t.h.). Praten med
Turid Andersen har også fått henne til å åpne
seg om ting hun ikke så lett hadde pratet med
andre om. Det gav en god følelse.
bare Narvesen å gå til. Hele miljøet
her var veldig institusjonspreget, og
jeg følte meg isolert fra omverden. Her
på Vardesenteret er det et helt annet
miljø. Vi treffer vanlige mennesker, og
det er som å være i et vanlig hverdagsmiljø, sier Turid.
Vardesenteret er åpent for alle kreftpasienter, deres pårørende og helsepersonell. Det er ikke noe krav om at
du må være til behandling på Radiumhospitalet for å komme hit, selv om de
fleste brukerne er nettopp det.
Av de 40 likemennene som går faste
vakter på Vardesenteret kommer fire
fra Gynkreftforeningen. Foruten Turid
er det Mette Ege, Jorunn Guldbakke og
Erna Hoegrenning. Turid Andersen er
også leder i arbeidsutvalget på Vardesenteret. Hovedoppgaven her er å ta
vare på likemennene.
mer på sykdommen og bivirkninger.
Får jeg faglige spørsmål er det mage
her jeg kan henvise til. Her er det
fagpersoner som for eksempel jurist
og ernæringsfysiolog. Vi prøver alle å
rettlede og bistå etter beste evne. Det
er viktig å se menneskene. Det har
man behov for i en slik fase, sier Turid
Andersen.
En oase
Thelma Langeland bor på pasienthotellet på Radiumhospitalet i fem uker
mens hun er inne til strålebehandling.
– Når du skal være her i fem uker er
Vardesenteret en oase å komme til.
Her treffer jeg andre som er inne i
samme behandlingsopplegg, og vi blir
veldig godt tatt i mot her. Selv følte
jeg ikke at jeg hadde behov for noen
å snakke med, men da jeg kom hit og
møtte Turid ble det så naturlig å ta en
prat. Plutselig har jeg snakket om det
som jeg ikke hadde tenkt å snakke om.
Det har føltest veldig godt, sier hun.
Tekst og foto: Eddy Grønset
Gode opplevelser
Turid forteller at hun nesten alltid
drar hjem fra Vardesenteret med gode
opplevelser.
– Jeg tror jeg har gode opplevelser
hver gang jeg er her. Det kan også være
noen tøffe samtaler, men jeg føler at
jeg har hjulpet noen når jeg går herfra.
Jeg treffer mange koselige mennesker,
og lærer mye av å være sammen med
andre mennesker på denne måten.
Selv om jeg bor i Fredrikstad reiser jeg
gladelig de tolv milene tur/retur hver
torsdag, forteller hun.
Som likemann treffer hun mange
som vil prate om egne opplevelser,
frykt, sorg, usikkerhet og glede.
– Jeg får spørsmål om alt. Thelma
her for eksempel, sier hun og peker
på damen som sitter ved siden av oss
i sofaen, spurte for eksempel om det å
gå på tur. Da kunne jeg informere om
turtilbudet vi har her. Er det samtaler
inne på det lukkede rommet så må jeg
dele mine erfaringer. Da går praten
Lisa Nome jobber med frivillighet og pasientforeninger i Kreftforeningen, mens Jorunn Valle Nilsen
er senterkoordinator. De setter begge pris på å ha Turid Andersen som likemann ved senteret.
– Turid spesielt er så kjent og innarbeidet. Hun får ting til å skje, og er et rivjern. Hun er god på å møte
folk. Det er slike som henne som gjør at vi kan holde på slik vi gjør, sier Valle Nilsen.
– Det vanskeligste er når de tunge samtalene kommer. Når noen har døden foran
seg og bare gråter. Da er det bare å være der og lytte. Slike samtaler gir inntrykk,
men alle samtaler er like viktige. Du føler virkelig at du kan være til hjelp for noen
når du er likemann på Vardesenteret, sier Turid Andersen.
12 – Nr. 3/2012
Lokallagene er
vår viktigste møteplass
Ingunn Eike sitter i Gynkreftforeningens hovedstyre, men er
også svært aktiv i sitt lokallag
i Stavanger. – Det er i lokallagene vårt viktigste arbeid blir
gjort. Det er her vi kan lage et
treffpunkt for likesinnede,
sier hun.
Nå vil hun jobbe for at det blir opprettet lokallag flere steder i landet enn de
elleve stedene hvor Gynkreftforeningen er representert så langt.
– Jeg er engasjert lokalt fordi jeg ser
at det er så mye vi gjerne skulle gjort.
Det handler om å legge forholdene
til rette for de damene som kommer
etter oss og som får gynkreft. Jeg ser at
mange savner å ha noen å snakke med
som har vært gjennom det samme som
en selv. Har vi et lokallag så har vi en
møteplass, sier Ingunn Eike.
Hovedstyret har satt seg som mål at
det skal etableres nye lokallag en rekke
steder i landet. Det foreligger allerede
en konkret plan om å etablere et lag
på Sørlandet rett over nyttår, men
styret vil gjerne at medlemmer som er
interessert i å dra i gang en aktivitet i
sitt lokalmiljø tar kontakt.
– Hovedstyret kan hjelpe både med
at vi deltar på et oppstartmøte, og vi
kan gi råd og veiledning om hva de
kan gjøre og drive med. Kreftforeningen er også en god hjelper her. Det er
også slik at 75 prosent av medlemskontingenten som du betaler for å
være medlem i Gynkreftforeningen,
går til lokallagene. Hovedstyret kan
også gi støtte til tiltak som for eksempel retter seg mot likemannsarbeid.
Ofte har de regionale helseforetakene
også en form for støtte å gi til lokale
pasientforeninger, sier Eike.
Sosialt og faglig
Ingunn Eike forteller at de i Stavanger
pleier å invitere foredragsholdere til
medlemsmøtene sine. Målet med de
fleste foredragene er å presentere et
tema som kan være til nytte for de som
har hatt kreft i underlivet.
– Det er snak om kunnskap om egen
helse og egen kropp. Vi prøver også å
ha foredrag som går på å finne løsninger
knyttet til hjelp til selvhjelp, sier hun.
Temamøtene de arrangerer holdes
som åpne møter, og de annonseres i
lokalavisen. Slik når de også de som
ikke er medlemmer.
– Etter foredraget har vi kaffe og kos
og hyggelig prat. Vi prøver også å ha
noen rene sosiale arrangementer. I år
hadde vi for eksempel en utflukt til en
velværesalong, sier Eike.
Ingun Eike mener at noe av det viktigste som
kjer i Gynkreftforeningen foregår i lokallagene.
Her møtes medlemmene og får både faglig
og sosialt samvær.
Samarbeider med sykehusene
En viktig del av lokallagets arbeid
er å ha kontakt med sykehusene i
nærområdet.
– Nylig var jeg på kreftpoliklinikken
på Universitetssykehuset i Stavanger
og presenterte Gynkreftforeningen
til personalet. De var interessert i det
arbeidet vi gjør og vil spre informasjon
om vår forening. Jeg synes det er trist
at jeg støtt og ofte treffer på folk som
ikke er kjent med at det er en egen
Gynkreftforening. Vet helsepersonellet
at vi har et lag i nærheten, ser også de
at det kan være bra for pasientene å
komme i kontakt med oss, sier hun.
Engasjement gir noe tilbake
Ingunn vet dessverre at det kan være
vanskelig å få folk til å stille til styret i
lokallaget. Hun vektlegger at det slett
ikke er et veldig arbeidskrevende verv
man tar på seg. Er man flere styremedlemmer er det også flere å fordele
oppgavene på.
– Tvert i mot så gir dette arbeidet
meg veldig mye tilbake. Det er lærerikt, man blir kjent med mange kjekke
folk og jeg føler at det er meningsfylt
arbeid. Det vi kan bidra med er å gi
andre mennesker støtte. Jeg tror også
det er en god støtte til seg selv. Du
kommer på en arena hvor du treffer
likesinnede. Av og til lurer jeg på om
det er mer verdifullt for oss som har
hatt gynkreft å snakke med hverandre
enn hva det er for andre kreftformer.
Ser jo at det er utfordringer vi har som
kanskje er vanskelige å snakke om. Da
er det godt å treffe likesinnede, sier
Ingunn Eike.
Tekst og foto: Eddy Grønset
13
Innmelding
Ja
- Den naturlige løsningen
mot vaginal tørrhet
jeg vil bli medlem
(kr 275,-)
Ja
jeg vil bli støttemedlem
ANNONSE
(kr 225,-) / kr 400,- bedrifter
Fornavn:
Etternavn:
Fødselsdato:
Postadresse:
Poststed:
E-post:
NYHET!
Telefon:
Innmelding sendes til:
Gynkreftforeningen,
Torggata 16 , 0181 Oslo
Har du vaginal tørrhet vil du
sikkert gjenkjenne én eller flere av
disse symptomene:
• Tørrhet eller ømhet i vagina
• Kløe og irritasjon i vagina
• Smerter ved samleie
• Ubehag ved å ha på seg stramme klær
Eller på e-post til:
[email protected]
Prøv Repadina Plus og erfar effekten!
• Repadina Plus inneholder kroppens eget
hyaluronsyre som bidrar til å bygge opp celler,
derfor hjelper Repadina Plus deg mot vaginal
tørrhet
• Repadina Plus er det eneste hormonfrie produkt
som medvirker til gjenoppbyggingen av slimhinnene i vagina
Repadina Plus er reseptfri, uten hormoner,
parfyme og parabener.
- Tilgjengelig på alle apotek!
Repadina Plus 5-pakning kan bestilles direkte
fra leverandør kr 700,- (inkl. mva og frakt).
Telefon: 21 55 59 90 - Faks.: 21 55 59 94
Mail: [email protected]
KREFTREHABILITERING
for deg som har gjennomgått behandling og som sliter
med å komme tilbake til arbeidslivet.
Vi har et tilbud til deg!
Tilbudet vårt består av variert fysisk aktivitet, samtaler og undervisning rundt kosthold, psykisk helse og arbeidsliv.
Oppholdet er på 3 uker, pluss et oppfølgingsopphold på 1 uke.
Rask søknadsbehandling/ingen ventelister.
Første inntak etter sommeren er 21.august.
Azanta AS, Postboks 39, Tveita, 0617 Oslo
For nærmere informasjon, se: www.rorosrehab.no
Kontakt oss gjerne på tlf: 72 40 95 00 eller e-post:
[email protected]
14 – Nr. 3/2012
Still krav til legen din
– For noen typer operasjoner
kan det være bedre for deg som
pasient å vente litt ekstra for å
bli behandlet av en anerkjent,
erfaren kirurg enn å ta til takke
med det tilbudet som først blir
ledig, hevder professor i indremedisin Stein A. Evensen.
I september fikk han på trykk en kronikk i Aftenposten hvor han oppfordrer pasienter til å være mer kritiske
til det behandlingstilbudet de blir
tilbudt. Han mener det er blitt alt for
mye fokus på korte ventetider, og at
dette ikke nødvendigvis er til pasientenes beste.
– Pasienter er bedre informert og
kjenner sine rettigheter, og legen er
ikke lenger bare en autoritetsfigur, men
også tjenesteyter. Det kan imidlertid
spørres om pasienter utnytter kundestatusen hensiktsmessig. Hva bør en
pasient etterspørre? Hva skal pasienten
insistere på for å oppnå best resultat,
spør han og trekker frem egne erfaringer som pasient som et eksempel.
– For noen år siden ble det klart
at jeg ble nødt til å skifte hofteledd.
Det første jeg tenkte gjennom var at et
sykehusopphold uansett bare vil vare
noen dager, og da spiller det egentlig
ikke noen rolle hvor i landet sykehuset ligger, bare jeg kommer meg dit på
en trygg og hensiktsmessig måte. At
et sykehus tilbyr en type behandling
er nemlig ikke det samme som at de
er virkelig gode på det de gjør. Øvelse
gjør mester og antall inngrep per år er
en viktig indikator på erfaring. Synd
for små sykehus som gjør få inngrep
av gitte typer per år, men alle i helsevesenet vet at det er fakta og viktig for
resultatet, sier han.
Hvem skal operere meg?
Det viktigste spørsmålet mener han
imidlertid er hvem det er som skal
operere han.
– Jeg forhørte meg om hvilke kirurger som hadde mest erfaring med hofteoperasjoner og hva slags renommé
kirurgene hadde. Jeg bestemte meg for
en, ba om poliklinisk vurdering av behovet for operasjon hos ham og ventet
til det var plass hos ham selv om jeg
kunne få vurdering tidligere hos andre
leger. Det tok flere måneder før jeg fikk
time, men jeg ventet og insisterte på
at jeg ville opereres av ham, forteller
Evensen.
Han ser at det kan reises innvendinger som at han ble hørt fordi han var
lege, men han mener at alle årvåkne
pasienter kan oppnå det samme ved å
stille noen enkle spørsmål. Sykehuset
bør spørres om hvor mange operasjoner de gjør av dette slaget hvert år?
Kirurgen bør spørres om hvor mange
ganger gjør han inngrepet årlig og når
han gjorde det sist?
– Folk stiller for sjelden eller aldri
disse spørsmålene. Gjør det, og henvend deg til et annet sykehus hvis du
ikke er fornøyd med svarene, oppfordrer han.
Når behovet er akutt
Rådene er knyttet til behandling som
kan planlegges. Ved behov for øyeblikkelig hjelp kan tidsfaktoren være av
avgjørende betydning som ved alvorlige infeksjoner, blødninger og kreft.
Men det er ikke all kreftsykdom som
Professor Stein A. Evensen mener at du som pasient må stille kritiske spørsmål til den
behandlingen du blir tilbudt, og hvis sykdommen tillater det heller vente litt ekstra
for å komme til det sykehuset og den kirurgen som har best erfaring med nettopp det
du skal behandles for.
krever øyeblikkelig innleggelse, og det
kan også være vert å stille spørsmål ved
den behandlingsmetoden som velges.
– Pasientene har naturligvis ingen
forutsetning for å vurdere detaljene i
den behandlingen som velges, men det
er lov å spørre om du og kirurgen har
sammenfallende interesser. Kirurgen
kan være opptatt av å operere deg med
en ny teknikk. Hans motiver kan være
de beste, men det kan vise seg at du er
ganske uenig når du får innsikt. Hvis
det for eksempel er risiko ved enkelte deler av ny og revolusjonerende
teknologi kan det være at du verdsetter trygghet og lang erfaring høyere.
Derfor skal du spørre. Hvor lenge har
teknikken vært i bruk og er langtidsresultatene kjent? Hva er alternativene? Dette plikter kirurgen å rette seg
etter, sier Evensen.
Bidrag til forskning
Han understreker at det må skilles
mellom ordinær behandling og klinisk
forskning.
– Hvis du tilbys deltagelse i forskning som for eksempel skal avklare
hvilken av to typer behandling det er
som gir best resultat, ville jeg sannsynlig sagt ja til deltagelse. Forsvarligheten av slik behandling er nøye
vurdert av utenforstående og kan bare
skje etter godkjenning i en komité for
forskningsetikk (REK). Men hvis du
selv ikke er oppmerksom og lar være å
stille spørsmål, kan du utsettes for behandling som er å sammenligne med
et ukontrollert eksperiment. Mye tyder
på at det for ofte glipper i myndighetenes kontroll med innføringen av nye
metoder i medisinen. Det er derfor all
grunn til at du som pasient stiller kritiske spørsmål til legen din og ber de
dokumentere at det de gjør er noe de
har god og dokumentert erfaring med,
sier Stein A. Evensen.
Tekst: Stein A. Evensen
Foto: Privat
15
Organisasjoner som lykkes
– hva skal til?
På hovedstyreseminaret som Kreftforeningen
Finne tiltak for å komme videre.
arrangerte i juni, var det et meget aktuelt foredrag
- Samarbeidspartnere
av Jan H. Heitmann fra konsulentfirmaet
Heitmann PLUS.
- Drøm og virkelighet
Uansett hvilken organisasjon vi er medlem i,
Kan flere hjelpe hverandre?
Drømmene i praksis.
vet vi at alle har samme problemene. Hvordan
- Kjente navn
får vi medlemmene til å stille opp på møter og
Kjendisfaktoren.
arrangementer? Heitmann har skrevet en bok om
- Tilrettelegging og involvering
dette. Han har vært i kontakt med en mengde
foreninger, og alle viste til det samme; Eldre med-
- Harmoni, enighet og saklighet
lemsmasse og færre unge og nye medlemmer.
Peke på grunnlaget for videre utvikling.
Sette følelser i kok, men bruk saklighet.
Nå skal ikke jeg gå inn på den triste siden av
dette, men heller rose våre flinke ledere i lokal-
Lokallag, som våre i Gynkreftforeningen, arbeider
lagene. Heitmann hadde nemlig også noen vellyk-
med ønske om å være til hjelp for andre som
kede organisasjoner å vise til, og det er det er litt
har kommet i den situasjonen vi selv har vært i.
fra denne delen av hans foredrag jeg vil dele med
Gratis arbeider lokallag over hele landet med å
dere.
planlegge faglige møter, verve nye medlemmer,
Mine tanker gikk selvsagt først og fremst til
og de planlegger hyggetreff for å bedre forholdene
vår leder i lokallaget Oslo og Akershus. Kjære
til pasientene/ og pasientene seg imellom. Det er
Mette, jeg tror ikke du har lest boken til Heit-
godt å få nye venner. Informasjon står også ofte
mann. Likevel skårer du stort på hans liste over
på dagsordenen.
ting som burde gjøres for å bedre situasjonen,
Den store satsningen Gynkreftforeningen har
spre og holde ved like det viktige arbeidet lokal-
hatt på Likemannsarbeidet, har gitt gode resulta-
lagene gjør. Av de 15 positive punktene Heitmann
ter. Mange tidligere pasienter er engasjert. Dette
fortalte om og har skrevet om i boken sin, har du
viser at lokallagene foreløpig ønskes og trenges.
brukt mange. Jeg velger her ut noen;
I ovennevnte rekke av positive tanker og gode
- Identitet, verdier og selvforståelse
Logo, gjenkjennelse.
- Omdømme
Organisasjoner med dårlig omdømme dør.
- Være i pakt med tiden og samarbeide
råd, fortsetter alle våre dyktige ledere i lokallagene med arbeidet sitt. Gjenkjennende logo,
godt samarbeid lokallagstyret/hovedstyret og god
informasjon til medlemmene er viktig. Likeledes
hyggelige treff og gode foredrag. Vi lever selvsagt
med andre
alle i håpet om at vårt lokallag blir bedre besøkt
Hva vi vil / hva står vi for.
og at vi får flere medlemmer.
- Medlemsfordeler
Hva er dette for meg?
Jeg takker alle lokallagsledere og styremedlemmer
Trofasthet er på vei ut.
for det gode arbeidet dere legger ned.
- Kunnskap og opplevelser
Utvikle nettverk. Lære noe / gi informasjon.
- Fleksibilitet og omstillingsevne.
- Veivalg – strategi
Hilsen Wenche H. Brubak
16 – Nr. 3/2012
Sommeravslutning og
10-års jubileum i Oslo
og Akershus
Lokallaget hadde en
stor kveld i slutten av mai. 10-års
jubileet var i april
og siden sommeravslutningen også
skulle markeres, slo
vi disse to arrangementene sammen.
LATTER på Aker Brygge ble valget. Vi
satt i Skandinavias eneste rene humor
og underholdningshus, ifølge Latter.
Revyen SOMMERLATTER 2012 besto
av Lisa Tønne, Christer Torjussen,
Andy Tafs og Hans Morten Hansen.
Været var ikke det beste, og siden vi
satt ute for å se revyen (det var «tak»),
ble det en smule kjølig. Det gjorde
godt med varme tepper. Salen var full,
og latteren satt løst.
Deilig tre-retters middag og godt
drikke ble servert i restauranten etterpå. Vår leder, Mette Marie Ege, fikk en
flott blomst og tale som takk for sitt
store engasjement gjennom nesten
10 år. En av æresgjestene som var
invitert var Erna Hogrenning, og det
er takket være henne og Mette at lokallaget eksisterer i dag. Et par forsøk på
taler falt ikke heldig ut. Restauranten
var full, og alle var i høy stemning
og meget godt humør.
Tror trygt jeg kan si at vi alle hadde en
meget vellykket kveld, og styret takker
alle medlemmene som kom og var
med på feiringen.
Nå er høstens møter planlagt, og vi
håper å se flest mulig på disse arrangementene.
Hilsen fra lokallaget
Oslo og Akershus
Wenche H. Brubak
Sunnhordaland og omegn
Kreftomsorg Rogaland har lagt til rette for møteplassser for kvinner med gynkreft elelr brystkreft på Haugalandet. Møteplassen er
åpen for deg som ønsker å snakke med andre med samme diagnose.
Møtene finner sted annenhver mandag i partallsuker fra klokken
1200 til 133 = i Kreftoomsorg Rogalands lokaler i Haraldsgt 98 i
Haugesund. En kreftsykepleier fra Kreftomsorg Rogaland er alltid
til stede under møtene og kan dermed gi råd og veiledning utfra et
faglig ståsted.,
Representanter fra de lokale styrene i Gynkreftforeningen og
Brystkreftforeningen er også til stede under møtene og står for lunsj
og den praktiske gjennomføringen.
Gynkreftforeningen lokallag Sunnhordaland og omegn samarbeider med både Kreftomsorg Rogaland og Brystkreftforeningen om
tilrettelegging og videreføring av likemannsarbeidet for mennesker
som er i en utfordrende livssituasjon.
Vi får stadig bekreftelse på hvor viktig denne Møteplassen er
for de kreftrammede kvinnene. Her blir det utvekslet erfaringer og
opplevelser som andre kan ha nytte av.
Vi tilbyr også deltagelse under åpne temamøter i regi av Kreftomsorg Rogaland eller Kreftforeningen. I tillegg tilbyr Gynkreftforeningen lokallag Sunnhordaland og omegn medlemmene
deltagelse på fellesturer vår og høst med revy eller julemiddag.
Hilsen Halldis Meling
Ragnhild T. Sekse har avlagt
doktorgrad over ovennevnte tema.
Avhandlingen tar for seg hvordan
det kan oppleves for kvinner å få
underlivskreft og hvordan dette
virker inn på livet i et langtidsperspektiv. Forskningsmaterialet
er dybdeintervju med kvinner fem
og seks år etter behandling.
Første høstmøte
unnagjort i Bergen
Onsdag 5.september hadde lokallaget i Bergen høstens første møte.
Tema var «Livet etter underlivskreft», Kvinners erfaringer etter
behandling for kreftsykdom v/Ragnhild Tveit Sekse, PhD, forskningssykepleier v/Kvinneklinikken,
Haukeland Universitetssykehus.
I foredraget snakket hun bla om:
- kreftsykdom som en
livsendrende prosess
- kroppslige endringer
- relasjonelle og eksistensielle aspekter
- livsverdier- møte med helsepersonell
Vi hadde et koselig temamøte og
det var godt å møtes igjen etter
«sommerfri». Noen lodd til Kunstlotteriet ble også solgt.
Styret i Bergen ønsker alle lesere
en god høst!
Dagfrid Andersen
17
Gynkreftforeningen i Bergen
10 år
Lørdag 16.juni stablet vi 10 damer i tre
biler og reiste fra Bergen til Hardanger
for å feire lokallagets 10 års jubileum.
Vi startet film om Ingebrigt Vik’s liv
og virke.
Ludvig Eikås hadde utstilling på
Kabuso og vi fikk se mange av hans
arbeider der.
Avslutningsvis gikk vi ned på
Ingebrigt Vik-museet der mange flott
arbeider var utstilt. En hyggelig kulturell opplevelse.
Etter en kort tur fra Øystese til
Nordheimsund ankom vi Thon Hotell
Sandven i god tid før middag. Noen av
oss gikk tur, noen tok en hvil og noen
slo av en god prat med en medsøster.
Under middagen holdt tidligere og
nåværende ledere et lite innlegg og
mimret fra tiden som leder. Eva Toft
grunnla foreningen i Bergen, og hun
tok oss 10 år tilbake i tid. Det var mange utfordringer ved å starte et lokallag,
men med god hjelp fra sentralt hold
og medlemmer i Bergen ble lokallaget
stiftet 23. april 2002. Hyggelig mimring ble det også da Eva fortalte om
helsereise-rekogniseringstur.
Ingeliv Vevle overtok som leder etter Eva i 2005. Nå sto foreningen uten
medlemskap i Kreftforeningen, og det
bød på nye utfordringer. På lik linje
med foreningen sentralt viste Bergen
sitt lokallag at de klarte seg på egenhånd. Medlemstallet økte og medlemmene fikk tilbud om gode temamøter
og en trygg møteplass.
I 2007 ble Dagfrid Andersen valgt
til leder. I denne perioden var foreningen tatt opp som medlem i Kreftforeningen igjen. Det gjorde blant annet
at lokallaget fikk en solid samarbeids-
partner ifht temamøter. Aktiviteten i
laget har vært høy, med hovedfokus på
den gynkreftrammede kvinnen og hennes pårørende. Et nært og godt samarbeid med gyn avd på Kvinneklinikken
har vi også. I 2011 valgte Dagfrid å ta
en pause fra styreverv og Eilin Dahl
ble lokallagets kontaktperson. Dagfrid
er nå leder igjen, valgt i 2012 for 2 år.
Vi hygget oss utover kvelden med
god mat og god drikke. Små jubileumsgaver ble delt ut som et lite minne
fra turen. Tilslutt fikk ledere og kontaktperson hver sin blomst, med takk
for innsatsen for lokallaget.
Søndag var det hjemreis etter
frokost. Styret takker alle damene som
var med og bidro til at vi fikk en koselig og minnerik feiring!
18 – Nr. 3/2012
I bresjen
– Kreftbehandling må drives
fremover ved å våge introdusere noe nytt dersom det er like
bra som det etablerte, mener
årets vinner av Kong Olav
V`s kreftforskningspris, Claes
Tropé.
for kvinnene
Radiumhospitalet i Oslo ligger i dag i
verdenstoppen når det gjelder behandlingsresultatet av gynekologisk kreft.
Hit kommer om lag to tredjedeler av
kvinnene i Norge som er rammet og
her holder også en meget omtalt mann
til, professor Claes Tropé.
– Du vet, jeg er snart pensjonist.
Jeg håper jeg kan pensjonere meg med
den viten at vi ikke skal falle nedover,
derfor har jeg slitt de siste årene med
å rekruttere yngre forskere. Men det
er jo ganske mye som har hendt i min
tid, sier han da han tar i mot Afrodite
på sitt kontor på Radiumhospitalet.
Veggene som er dekket av forskjellige utmerkelser tyder på nettopp det.
Han har vært en travel mann i tidvis
hard motvind siden overgangen fra
Universitetssykehuset i Lund i Sverige
til stillingen ved Radiumhospitalet i
Oslo i 1986. På en førsteplass blant
11 søkere fra både innenlands og utenlands, takket Tropé ja til stillingen som
avdelingsleder på Avdeling for gynekologisk kreft og som professor ved
Universitetet. Som spesialist innen
både gynekologisk kreft og kirurgi,
grep han muligheten til å drive faget
fremover i Oslo, og det var også forlokkende at forskningsinstituttet lå under
samme tak som hans nye arbeidsplass. Tropé startet tidlig med å bygge
sterkere broer mellom instituttet og
pasientene og samarbeidet hele tiden
tett med andre kreftforskere. På denne
måten ble ikke avstanden like stor
mellom den forskning som foregikk
på laboratoriet og den pasientnære
forskingen. I dag er han i tillegg leder
for Forskning og Utviklingsenheten på
Avdeling for gynekologisk kreft ved
19
Oslo Universitetssykehus og leder for
Nasjonalt kompetansesenter for gynekologisk onkologi i Norge.
Radiumhospitalets mange sengeplasser betydde også et stort pasientantall, hvilket ga Tropé muligheten
til å innføre prospektive randomiserte
studier, da særlig innen eggstokkreft,
men også ved livmor og livmorlegemekreft. Denne type studier går ut på å
sammenligne to behandlingsmetoder
som begge er tilnærmet jevngode, men
uten at man vet hvilken som er den
beste, for å se om standardmetoden for
behandling bør endres. Tropé ønsket å
bevise at overlevelsesraten kunne være
like god ved kun radikalkirurgi uten
postoperativ kjemoterapi og radioterapi
ved tidlig eggstokkreft. Det lyktes han
med. Hovedgevinsten er at en del yngre
kvinner kan beholde sin fertilitet og
også en generelt bedre livskvalitet.
over. Tidligere behandling av kreft i
livmorlegeme, livmorhals og kjønnslepper var i mindre grad individuelt
tilpasset. Omfattende behandling ble
ofte anbefalt til pasientene for å sikre
overlevelse, men fokuset var mindre
på livskvaliteten. Tropé var og er fortsatt opptatt av å styrke arbeidet med
å identifisere og sile ut hvem som har
behov for den mer omfattende behandlingen. Tropés forskning har også
gitt mer kunnskap om hvordan man
kan skille mellom svært aggressive og
mindre aggressive svulster og mindre
ødeleggende behandlingsmetoder for
friskt vev. Tropé viste at ved å våge å
satse på fertilitetsbevarende behandling for nøye utvalgte pasienter, er
erfaringen at behandlingen er trygg
for mor og overlevelsesraten like god.
Tropé har også vært initiativtager til
sentralisering av kirurgi ved avansert
eggstokkreft i Norge.
Modernisering og utvikling
Tropé har påvirket det norske fagmiljøet i gynekologisk kreft. Han så
et behov for modernisering i blant
annet behandlingen av tidlig livmorhalskreft. For Tropé handlet det ikke
bare om overlevelse for disse kvinnene, men at livet de fikk etterpå ikke
skulle bli unødvendig belastende.
Den skandinaviske skolen gikk ut på
stråling før radikalkirurgi, som kunne
føre til både akutte og sentstråleskader.
Tropé endret behandlingen til kun
radikal kirurgi, noe som ga samme
overlevelsesrate, og innførte også fertilitetsbevarende kirurgi. Denne samme
fertilitetsbevarende kirurgien innførte
han for eggstokkreft på begynnelsen av
90-tallet. Eggstokkreftsproblematikken
har på mange måter vært et hjertebarn
for han.
– Se på dette her, sier Tropé mens
han henter frem et innrammet bilde av
en smilende mor med to barn.
Kvinnen på bildet var den første i
Norge som fikk barn etter at fertilitetsbevarende kirurgi ved eggstokkreft ble innført. Det er tydelig at det faktum at noen
av kvinnene kan få beholde sin fertilitet
har vært av stor betydning for han. Mer
enn tretti barn har blitt født i Norge som
følge av endringer Tropé har innført.
Han er opptatt av en individualisert behandlingstilnærming som han
mener vil komme mer og mer frem-
Forebygging
Mye av dagens forskning har sin
hovedvekt på ytterligere målsøkende
behandling av kreften.
– Vi har i dag et godt samarbeid her
og driver med veldig moderne molekylærbiologisk forskning. Også det at
vi har så mange pasienter, gjør oss til
dyktige klinikere. Det igjen fører til
at vi kan ha noen av de beste overlevelsesresultater i verden, og også
forskningsmessig ligger vi meget godt
an når det gjelder nye publikasjoner i
anerkjente tidsskrifter, forklarer Tropé
om dagens situasjon ved Radiumhospitalet.
Den molekylærbiologiske forskningen er lovende på noen områder når
det gjelder behandling av eggstokkreft,
men Tropé tror vi nærmer oss maksimum av hva vi kan gjøre med våre
hender for den etablerte eggstokkreften, og at søkelyset må være ytterligere
på et forebyggende plan.
– Jeg tror at hvis vi skal snu det,
så må vi diagnostisere tidligere eller
forhindre eggstokkreft. Det har vi stor
mulighet til å gjøre, men dessverre
foreløpig ikke gjennom screening. Det
har vist seg at selv tett oppfølgning
med alle mulige moderne hjelpemidler ikke ga noe bedre resultat enn hos
kvinner som bare gikk spontant til
sjekk. Den sporadiske eggstokkreften
må vi forsøke å forhindre. Da har vi
p-piller, noe som har vært omdiskutert
lenge i Norge. Ved å gi p-piller til rett
tidspunkt og i riktig antall år, så kunne
vi forhindre eggstokkreft med 50 prosent. Man ser nå en nedgang i Norge
på antallet tilfeller eggstokkreft, og det
kommer av at flere og flere kvinner
bruker p-piller. Dette er et enkelt grep
for å få ned statistikken, men man må
selvsagt vurdere den enkelte kvinnes
risiko for blodpropp og at langvarig
bruk øker risikoen for blant annet
brystkreft, sier han.
Tekst og bilde: Veronica Rinde Halvorsen
Professor Claes Göran Tropé ble tildelt Kong Olav Vs kreftforskningspris 2012. Han har vært sentral i norsk
og internasjonal gynekologisk kreftforskning i mer enn 25 år. Se denne lille filmen om han på You tube.
Søk opp Kong Olav Vs kreftforskningspris 2012 - Claes Göran Tropé
20 – Nr. 3/2012
HPV–vaksinen
bør tilbys flere
Ikke bare jentene i syvendeklasse bør informeres om HPVvaksinen hvis man skal ytterligere redusere antall tilfeller
av HPV-virus relatert kreft hos
både kvinner og menn.
I følge nye tall fra
Kreftregisteret har
det de siste årene
vært en økning på
30 prosent i antallet tilfeller av
livmorhalskreft hos
kvinner under 40
år. Økningen er antatt å skyldes at
færre kvinner mellom 25 – 35 år går til
anbefalt screening sammenlignet med
tidligere år. Forekomsten av HPVviruset (humant papillomavirus) er
også høy i befolkningen, i følge overlege
Mari Nygård i Kreftregisteret. Dette
heiser igjen opp til debatt om HPVvaksineringen. Flere forskere og leger
har påpekt at det må tas på alvor at vi i
dagens samfunn har en endret seksuell
atferd. Det betyr at også guttene bør ta
del i vaksineringstilbudet med tanke
på at de kan smitte jentene senere i
livet, samt at forekomsten av analkreft,
peniskreft øre/nese/hals kreft er økende
blant menn som har sex med menn.
Lave vaksinasjonstall
Vaksinen Gardasil ble tatt inn i barnevaksinasjonsprogrammet i 2009,
uten den største oppslutningen blant
foreldre, helsesøstre og også enkelte
leger. Vaksinen gis til jenter i syvende
klasse. Per Aabakken er daglig leder av
firmaet Sanofi Pasteur MSD som selger
vaksinen. Han er bekymret for de lave
tallene i Norge sammenlignet med
andre land hvor vaksineringstiltaket
har kommet lenger.
– Totalt er det siden innføring av vaksinen i vaksinasjonsprogrammet blitt
vaksinert cirka 90 000 jenter. Dersom
vi sammenligner antall vaksinerte i
Norge med Sverige og Danmark er
dette et lavt antall. I Sverige tilbys
vaksinen gratis til jenter opp til 18 år
og i Danmark opp til 26 år. I Australia ser man allerede en reduksjon i
forekomst av kjønnsvorter og alvorlige celleforandringer. Kreftregisteret
uttalte på sine hjemmesider i august
at hvis Norge ikke tilbyr vaksinen til
eldre jenter vil vi ikke se en lignende
effekt før 2020, forklarer han.
I privatmarkedet er det kun cirka
1800 personer i året som velger å vaksinere seg, blant disse også noen gutter
og menn. Sammenlignet med våre
naboland er vaksinasjonen utenfor
myndighetenes program svært
lav i Norge.
Flere bør få muligheten
Fagmyndighetene anbefalte vaksinen
til alle jenter i alderen 12/13 år med et
opphentingsprogram opp til fylte
16 år. Aabakken mener beslutningen
om å ikke innføre opphentingsprogrammet går ut over jentene.
– Helseministeren valgte å ikke
prioritere å bruke penger på dette.
Det ble bestemt at kun et årskull per
år skulle få tilbud om vaksine. Stikk i
strid med de faglige anbefalingene og
hva de fleste andre land vi ønsker å
sammenligne oss med gir tilbud om.
Konsekvensen er at svært få norske
jenter har fått vaksinen sammenlignet
med for eksempel Danmark. Videre
har beslutningen skapt en misforståelse om at vaksinen kun har effekt før
seksuell debut. Studier viser at vaksinen også gir beskyttelse etter man har
debutert seksuelt, sier Aabakken.
Vaksinens nytte for jenter og kvinner som har debutert seksuelt ble
støttet i en artikkel i Dagbladet etter
offentliggjøring av tallene fra Kreftregisteret, hvor overlege ved Universitetssykehuset Nord – Norge Sveinung
Sørbye uttalte at mange leger mangler
kunnskap om vaksinens effekt hos
eldre kvinner og effekten for menn.
Per Aabakken kan ikke gi noen kostnadsanalyse for et eventuelt opphentingsprogram, men mener Norge bør
følge fagmyndighetenes anbefalinger.
– Skulle et opphentingsprogram bli
aktuelt vil innkjøp av vaksiner til dette
følge de offentlige anskaffelsesprosedyrene hvor staten utlyser et anbud.
Jeg vet at en utredning er igangsatt der
Kunnskapssenteret ser på den helseøkonomiske gevinsten av å inkludere
gutter i barnevaksinasjonsprogrammet. De ser både på vaksinasjon av
et årskull med gutter og i tilegg den
helseøkonomiske gevinsten av et opphentingsprogram.
Vaksinering av gutter
Debatten rundt en eventuell vaksinering mot viruset hos gutter er ventet å
bli neste kamp mellom forskningshold
og myndigheter.
– Hvilke erfaringer har man gjort
seg i andre land med vaksinering av
gutter?
– Vaksinen som brukes i vaksinasjonsprogrammet er også godkjent for
gutter, og vi vet at enkelte norske
foreldre har valgte å gjøre dette. I
Danmark er det gjort undersøkelser
som viser at halvparten av legene har
valgt å vaksinere sine tenåringsgutter.
Det foreligger klare anbefalinger om
dette i USA, Canada og Australia, sier
Aabakken.
Tekst: Veronica Rinde Halvorsen
Foto: Privat / Per Aabakken
21
Enkle grep for
et bedre liv
Quintet AS spesialiserer seg på kvinnehelse og har spennende
produkter og behandlingshjelpemidler mot inkontinens, seksuell
helse, smertelindring og muskelrehabilitering. Ta kontakt med oss
for mer informasjon eller spør legen din om hvilke hjelpemidler som
kan rekvireres til deg.
NeuroTrac PelviTone for behandling av
lekkasjeplager. For flere produkter se
www.quintet.no.
Quintet AS
Besøksadresse: Fjellsdalen 1, 5155 Bønes. Postadresse: Postboks 97 Bønes, 5849 Bergen
Telefon: 55981555, Telefax: 55981556, E-mail: [email protected], WEB: www.quintet.no
«Kreftsykdom handler om noe mer enn
fysiske plager. Det handler om livet videre»
Kursopphold ved Montebellosenteret er for deg som har eller har
hatt kreft. Alle kursene er tilrettelagt med faglig innhold, fysisk
aktivitet eller rom for egentrening. Det vektlegges sosialt fellesskap,
rekreasjon og fritid i alle kurs.
På mestringskurs «Gynekologisk kreft» får
du treffe likesinnede som er i mest mulig
samme situasjon som deg selv.
Mestringskurs i 2013:
Kurs 15a 12.04-19.04
Kurs 43a 25.10-01.11
Ønsker du mer kunnskap og innsikt
om spesifikke tema, kan du søke på
temakursene. Temakursene bygger på ulike
tilnærminger til hovedmålet «Lær å leve
hverdagene med kreft på en bedre måte».
Noen av våre spennende
temakurs i 2013 er:
«Ernæring og fysisk aktivitet»
25. jan-1. febr. og 8.-22. mars
«Arbeid og sosial deltakelse»
25. jan-1. febr.
«Parkurs – en del av hverandres liv»
8.- 15. febr.
«Kroppen i bevegelse»
24.-31. mai
Mer informasjon om alle kursene, kursdato og hvordan du søker om kursopphold
finner du på www.montebello-senteret.no. Kontakt oss gjerne på e-post eller telefon
om du trenger veiledning.
Montebellosenteret, Kurstedvegen 5, 2610 Mesnali.
Tlf 62 35 11 00, [email protected]
www.montebello-senteret.no
Nytt perspektiv på livet
www.dialecta.no
Montebellosenteret ligger i flotte omgivelser like ovenfor
Lillehammer, er nylig opprustet og utvidet og framstår med god
hotellstandard uten institusjonspreg. Montebellosenteret er en
nasjonal helseinstitusjon for kreftpasienter og deres pårørende.
22 – Nr. 3/2012
Fastlegens rolle
og den nye fastlegeforskriften
Fastlegen har ansvaret for den
enkelte pasient og er et bindeledd
mellom sykehuset og kommunen
der du bor. Hos fastlegen får du
undersøkelser og behandling.
På HELFO sine hjemmesider kan du blant annet bytte fastlege hvis du ønsker det.
Fastlegen får alle relevante opplysninger om
deg som pasient fra sykehuset. Fastlegen har
også ansvaret for å holde pasientjournalen
din oppdatert med sykehistorie, samt bruk
av legemidler.
Hva kan du forvente av din fastlege?
Når du blir syk så er det først og fremst din
fastlege som henviser deg videre til sykehus
eller spesialister som kan hjelpe deg videre i
behandlingsprosessen. Det er derfor viktig at
du holder kontakt med fastlegen underveis i
behandlingen på sykehuset.
Fordi du har anledning til å bytte fastlege
inntil to ganger per kalenderår er det viktig å
sjekke hvilke fastleger som er ledige. Dette på
grunn av at man ikke kan sette seg på venteliste for fastleger som ikke har ledig plass.
Hvis din fastlege reduserer sin liste, regnes
ikke dette med blant de to byttene. Du vil da
få tildelt en ny fastlege automatisk. Fastlegen
kan ikke selv velge hvilke personer som skal
være på listen så du må selv ringe HELFO sin
fastlegetelefon på 810 59 500 eller gå inn på
www.helfo.no.
Fastlegeforskriften
Den nye fastlegeforskriften fører med seg
flere viktige endringer for deg som pasient.
Det som er ønsket med endringene er at
pasientene skal få raskere behandling, og at
alle skal ha en fastlege som de kan forholde
seg til.
Ettersom forskriften nå er vedtatt innebærer dette at du som pasient skal kunne få
et klarere bilde av hva du har rett til. Hver
fastlege har en egen liste over hvilke pasienter han har. Pasientene som står på denne
listen prioriteres foran andre som henvender
seg til legekontoret. Det er kun i situasjoner
hvor øyeblikkelig hjelp er aktuelt at fastlegen
kan prioritere andre pasienter.
I de tilfeller der man er for syk til å møte
opp på legekontoret skal fastlegen tilby å
komme på hjemmebesøk. Dette gjelder dessverre ikke der man plutselig blir syk, men
der man nettopp har fått påvist sykdom eller
diagnose og har behov for nærmere oppfølgning.
Det viktigste for deg som pasient er at fastlegen skal være mer tilgjengelig enn før ved å
tilby konsultasjon så tidlig som mulig, helst
innen fem virkedager. Videre skal telefonhenvendelser til fastlegen besvares raskere
enn tidligere. Det er lagt opp til at 80 prosent
av alle henvendelser normalt kan besvares
i løpet av to minutter, og at du heretter skal
kunne sende din timebestilling elektronisk.
Det er videre lagt vekt på at fastlegen i
større grad skal ta initiativ til forebyggende
tiltak for pasientene sine. Du kan lese mer
om fastlegens rolle på våre nettsider
www.kreftforeningen.no.
Tekst: Ajsa Dzafic,
Jurist i Kreftforeningen
23
Adr e sse r o g t e l e f o n n u m m e r t i l t i l l i t s v a l g t e
Hovedstyre
Navn
E-post Telefon
Leder Jeanette Hoel
[email protected] 92 60 67 86
Nestleder Brit Lindebrekke
[email protected]
48 09 58 91
Medlem
Laila Gottenborg
[email protected] 41 58 55 59
Medlem
Ingunn Eike
[email protected]
98 82 47 56
Medlem
May Gunn Balnes
[email protected]
90 53 20 11
Medlem
Kristin Haugskott
[email protected]
477 522 30
Fylkeskontakter Navn
Adresse
Postnr. Poststed Telefon
Finnmark Inger Nordhus
Passvikveien 37
9900 Kirkenes
90 50 39 83
Nordland
Karin Bremseth
Sæterlandet
8960 Hommelstø
99 35 57 78
Sogn & Fjordane
Oddfrid Sunde
Sunde
6800 Førde
57 82 16 24
Vestfold
Anne Gro Dahl
Leikvollveien 24
3175 Ramnes 33 39 52 24
Lokallagsledere
Navn
Adresse
Postnr. Poststed Telefon
Bergen & omegn
Dagfrid Andersen
Kråvasslia 47
5134
41 57 33 88
Hedmark & Oppland
Laila Fredhjem
97 95 21 63
Møre & Romsdal
Marit Skarsbø
Nord-Trøndelag
Nøisomhedvegen 15 C
Flaktveit
6416
Molde
41 56 81 21
Annelise Fjerdingstad
7770 Flatanger
74 28 83 32
Odda & omegn
Margarethe Langfeldt
Skogly 6
5770 Tyssedal 41 60 45 86
Oslo & Akershus
Mette Marie Ege
Holtveien 47 E
1177
Oslo
97 52 55 53
Stavanger & omegn
Ingunn Eike
Magnus Lagabøtersgate 47 4010
Stavanger
98 82 47 56
Sunnhordland & omegn
Halldis Meling
Gåslandsneset 26
5427 Urangsvåg 90 74 67 05
Trøndelag
Angela Claire Bjorøy
Postboks 141
7566
Vikhammer
91 57 19 00
Tromsø
Edel Storjord
Brattbakken 52
9018
Tromsø
48 60 59 29
Østfold
Turid Andersen
Mariusbakken 11
1628 Engelsviken 99 53 48 18
Besøk oss på www.gynkreftforeningen.no
Vis at du støtter vår sak. Vi arbeider for økte ressurser til forskning, behandling og forebygging og er et sted hvor
likesinnede kan treffes og utveksle erfaringer. Kjøp pin’en til 50 kr på våre nettsider www.gynkreftforeningen.no
Gynkreftforeningen
er assosiert medlem
i Kreftforeningen
Afrodite – medlemsblad for Gynkreftforeningen
ISSN 1504-5250 - Opplag 2 000
Tekst, foto & prosjektledelse: Eddy Grønset, mobil 90 50 61 37, [email protected]
Ansvarlig redaktør: Jeanette Hoel
Layout: Elin Iversen
Utgiver: Gynkreftforeningen Org. nr.: 987 297 972
Adresse: Gynkreftforeningen, Torggata 16, 0181 Oslo.
Telefon: 97 53 56 59 - E-post: [email protected]
www.gynkreftforeningen.no
B-postabonnement
Returadresse
Gynkreftforeningen
Torggata 16
0181 Oslo
Gynkreftforeningen med
Likemannsseminar
21 av våre medlemmer har
meldt seg på til vårt likemannsseminar 20. og 21. oktober.
Dette er et oppfriskingskurs for
de som tidligere er sertifisert
som likemenn. Seminarsted er i
Kreftforeningens lokaler i Oslo.
På seminaret er det innlegg ved
leder Jeanette Hoel og Kari Felisia Nestate fra Kreftforeningen.
Det blir mye erfaringsutveksling
i grupper og plenumsdiskusjon.
Seminarleder er Sidsel Korsvoll.
kunstlotteri
Tidligere hovedstyremedlem Sidsel
Korsvoll har samlet inn 50 kunstverk
fra kunstnere som har gitt sine verk
som gave til Gynkreftforeningens
kunstlotteri. Loddselgere er vervet
rundt om i lokallagene, og målet er å
selge 10-kroners lodd for til sammen
150.000 kroner. Inntekter som skal
bidra til å støtte Gynkreftforeningens
arbeid.
Bildene har så langt blitt presentert som utstilling på kjøpesenteret,
Holmensenteret i Asker og på Montebellosenteret utenfor Lillehammer.
‒ Jeg har kjøpt basarbøker som jeg
har delt ut til gammelt og nytt hovedstyre og under landsmøtet var det
også mange av delegatene som gjerne
ville ha loddbøker. De er nå fordelt.
Fortsatt trenger vi flere loddselgere.
Det er bare å ta kontakt med meg, sier
Sidsel Korsvoll.
Du kan også kontakte lokalagslederne som du finner i oversikten på
nest siste side i dette bladet, hvis du
ønsker å kjøpe lodd.
En del av bildene som er med i
utlodningen ser du her. Mange av de
andre vil du få se på www.gynkreftforeningen.no. Trekningen finner sted
i desember.
Ønsker du å selge lodd for Gynkreftforeningen eller kjøpe lodd til deg
selv, kan du kontakte Sidsel på epost:
[email protected] eller på
telefon 92 22 88 52.