Transcript Frostingen - Glade Johan AS

6 Frostingen
torsDAG 31. oktober 2013
Merete ønsker seg varme nakker
På et møte i Tromsø
stiftet Merete Steig
Krog bekjentskap med
et produkt som heter
WarmNeck.
- Dette vil jeg ha, og dette
vil jeg formidle til andre,
tenkte hun.
Svalbard og tåler kulde. Ved vanlige
norske vintertemperaturer fungerer
det i nesten tre timer før det må
lades opp. Det er et Li-ion batteri
som er helsegodkjent, forteller nakkegründeren, men hvis man har
pacemaker, kan man forhøre seg
med lege.
Janne Hopmo
Laget i Malaysia, lagret i
Hommelvik
Mannen bak WarmNeck heter Lars
Sommervold. I 2010 var han svært
plaget med nakken, han klarte for
eksempel ikke å rygge med bil.
- Jeg hadde hatt vondt siden
2007- 2008, men det ble bare
verre og verre, forteller han. Etter
forgjeves å ha lett på nettet etter
noe som kunne hjelpe, begynt jeg å
undersøke hva jeg kunne gjøre selv.
Da han traff en person som laget
oppvarmbare vester og såler, lot han
seg inspirere. Det ble designet, sydd
og prøv. Ca 20 forskjellige stoffer
ble utforsket før valget til slutt falt
på flis. Fordi det er behagelig, og
varmt i seg selv.
- Jeg holdt på i to år, og tok alle
kostnadene selv. Først tenkte jeg på
hele skjorter, så trøyer for å ha på
under trening. Men fant etter hvert
ut at det jeg hadde mest behov for,
var noe jeg kunne trekke på meg
etter trening, for eksempel mens
jeg slapper av og ser TV. Jeg og
personen jeg nevnte bestemte at
det måtte være noe også damer
ville bruke, det måtte være enkelt
å ha på, ikke ruvende og vaskbart
på 30 grader.
Batteriet som blir brukt til å
holde plagget varmt, er testet på
Materiale (flis) og utforming (hals)
var bestemt. Lars Sommervold landet på Malaysia som produksjonssted. Men for å få ordren utført,
måtte han bestille minimum 3000
eksemplarer.
- Jeg kjøpte hele fabrikken i en
måned. Så ble alle nakkene sendt
med båt til Oslo, ei reise som skulle
ta 5 uker. Det ble 6, på grunn av
storm mens skipet var i Rotterdam.
Jeg hadde allerede brukt 1,2 millioner på å få dem laget. Etter hvert
fikk jeg telefon fra Oslo om at det
ville bli 200 000 å betale i mva, 30
000 for å få dem lagret om, pluss
forsikring og frakt, men de kom da
endelig til Trondheim.
Lars Sommervold hadde regnet på hvor mye plass han trengte
for å lagre disse 3000 nakkene.
Kjelleren hjemme, pluss all ekstra
plass i huset skulle holde, mente
han. Men så fikk han telefon fra
trailersjåføren som nærmet seg med
varene: «Er du klar over at de vil
fylle hele huset ditt! Det er en fullastet trailer». Heldigvis eier familien et tomt hus i Hommelvik, det
kunne de fylle opp. Noe de gjorde.
Merete Steig Krog har funnet enda en mann i sitt liv: Lars Sommervold
på grunn av varmenakken han har utviklet. Nå håper hun flere skal få
øynene opp for nakken med batteri.
Innovasjon Norge
- Jeg ringte Innovasjon Norge etter
at produktet var ferdig. Noe som
var uvant for dem, telefonene de
får handler vanligvis om støtte til å
lage noe som er på idéstadiet.
Lars Sommervold og WarmNeck
fikk 100 000 kroner fra Stjørdal
næringsforum til lansering av produktet.
- Det var en opptur, en herlig
følelse. Og nå er vi i gang.
Han har et selskap han har kalt
Glade Johan. Tanken er ikke å tjene
penger, men å få produktet ut på
markedet. Hans egen erfaring etter
at han begynte å kombinere lett
massasje, enkle skulder-, nakke- og
armøvelser og WarmNeck er at stivhet og smerter er forduftet. Glade
Johan har inngått en samarbeidsavtale med Norges Parkinsonforbund,
fordi Sommervold er overbevist om
at produktet han har utviklet kan
bidra til bedre livskvalitet for personer med parkinson, og han vil også
gi foreningen noe av overskuddet
av salget.
Fysioterapeuter har kjøpt inn
«varmenakker», og frisørene har
fått øynene opp for dem.
Merete Steig Krog har en som
hun bruker på frisørkunder, men
grunnen til at hun falt så pladask
for disse nakkene, er at hun synes
de passer så godt i konseptet
Sportssenteret Frosta er bygget på;
helhetstanken om (forebyggende)
innsats for helse og velvære.
I utgangspunktet skulle produktet først og fremst gi smertelindring
gjennom varme, det hadde et helsefokus. Nå ser Lars Sommervold
at fokuset blir dreid mer over til
velvære. Bruken er delvis blitt
en annen enn han hadde trodd.
Merete er overbevist om at varmenakken kan bli en god venn av
bønder som tilbringer lange dager
på traktoren, og gi et tilskudd av
velvære til eldre.
De to er enige om at hvis fem
personer på Frosta med problemer
kan få en bedre hverdag, kan de
snakke om gevinst.
Tanker ved kjøkkenbordet
Når og nå
I dag har jeg gjort det igjen. Jeg har
tenkt at alt blir bedre når.
Det er noen som trenger meg,
og jeg har utsatt å gjøre noe med
det så lenge at jeg står i fare for
å miste både deres og min egen
respekt. Grunnen er at jeg alltid
venter på det perfekte øyeblikket.
Jeg venter til jeg får bedre tid, til
jeg er penere på håret, til det ikke
er så travelt på jobb, til det ikke er
så kaldt ute, til det ikke er så godt
å være inne, til jeg har noe å ha på
meg. ”Det blir bedre når,” sier jeg.
Dette er noe jeg gjør ofte. Gjør
ikke du? Det blir bedre når babyen
begynner å krabbe, gå, tisse på
do, kle på seg selv og spise uten
å kaste mat på golvet.
Det blir bedre når jeg får mer tid.
Jeg vet jeg burde mosjonere mer.
Det blir bedre når…(her kan du
fullføre setningen selv). Jeg vet jeg
burde ta mer tid med familie og
venner. Det blir bedre når… (her
kan du også fullføre setningen
selv). Det er så mange bøker jeg
vil lese, gensere jeg vil strikke, fjell
jeg vil bestige, hav jeg vil krysse.
Det skal jeg gjøre når… (igjen gir
jeg deg muligheten til å fullføre
denne setningen.)
Problemet er bare at NÅR aldri
kommer, for når NÅR endelig er
der, har jeg andre unnskyldninger
og andre gode grunner til å si at
det blir bedre NÅR.
NÅR er alltid der i framtida med
lovnader om at alt skal bli så mye
bedre. NÅR tar fra oss gleden over
å leve NÅ. For NÅ er jo så kjedelig
og grått. NÅ flyter kjøkkenbenken
over med skitne kopper fra i går.
NÅ er de ubetalte regningers tid.
NÅ ligger hauger med ugjorte oppgaver og dekker over framtidens
drømmer. NÅ har jeg det travelt.
NÅ er jeg ensom. NÅ er jeg gretten fordi natta var for kort og fordi
jeg fryser. NÅ er jeg frustrert og
har for dårlig tid. Men jeg lærer
meg å leve med det, for alt skal
jo bli så mye bedre NÅR.
Jeg har kommet sånn halvveis i
livet. Det er om jeg lever min—i
følge Statistisk Sentralbyrå, tilmålte tid her på jorden. Man skulle
tro jeg har lært av alle mine års
erfaring at livet ikke begynner
NÅR. Livet er NÅ. Det er NÅ jeg
må lære meg å ta tid for det som
er aller viktigst. Det er NÅ jeg
må begynne å vise større omsorg
og vennlighet. Det er NÅ jeg må
komme meg i form. Det er NÅ
jeg må ta det første skrittet inn
i framtidsdrømmen. Det er NÅ
klesvasken må gjøres. Ikke NÅR
det passer bedre. For det kommer
aldri til å passe bedre enn akkurat
NÅ.
Men, nei da. Jeg er fortsatt like
flink til å tenke at alt vil ordne
seg NÅR. Det er vel på tide å
innse at hver gang jeg gjør dette,
så gir jeg meg selv en grunn til å
tro at NÅ ikke kan også være bra.
Det gir meg en unnskyldning til
ikke å gjøre det jeg vet er riktig, i
ekteskapet mitt, for barna mine, i
andre relasjoner, i mitt personlige
liv, og i mitt ansvar i samfunnet
sånn generelt. Og hvorfor er det
sånn?
Jeg tipper at det er fordi det er så
mye lettere å skyve alt foran seg
og vente på det perfekte tidspunktet. Å handle NÅ er jo strevsomt.
Det er en tøff jobb å gjøre det man
vet er riktig, selv om man er sulten, trøtt, fattig eller har PMS.
Jeg har sittet her og skrevet på
dette med en kopp kaffe og eplekake. Jeg har tenkt NÅR jeg er
ferdig med å skrive, skal jeg ta fatt
på oppvasken. Og det er NÅ.
Oddny Gumaer