Transcript HJEMME HOS KRISTIAN

REPORTASJE
Hjemme hos
Hjemme hos Kristian
«Hei! Jeg tenkte bare jeg ville invitere dere til å besøke min stuekino for mulig presentasjon
i bladet Hjemmekino. Dere kan ringe meg på vedlagte telefonnummer dersom dere skulle
være interessert i å komme og kikke. Jeg bor ikke så langt fra Bryne på Jæren.»
Tekst og foto: Flageborg & Kolbu
H
vem kan si nei til en invitasjon fra
en hyggelig kar som lider av samme
sjuka, er bitt av den samme basillen,
er helt hekta, og tilbakelegger time etter
time med sterke lyd og bildeopplevelser
– kun avbrutt av korte inntak av mat og
drikke? Denne gangen går turen til Klepp
på Jæren, i strålende solskinn. GPS-en fører
oss nesten fram til målet, men bare nesten.
En oppgradering av kartverket er høyst nødvendig - for de siste hundre meterne blir en
guidet tur gjennom Klepp sentrum – med
Kristian pr. telefon.
Vel fremme blir vi møtt av vertskapet i
oppkjørselen og geleidet inn hoveddøren
i en ganske så ny enebolig. Det er nesten
så man kan speile seg i flisene i entreen.
Innvendig er 1.etasjen en åpen løsning med
kjøkken først, som fortsetter inn til en stor
stue med kombinert spisestue i den første
42
Hjemmekino 07/10
delen via musikkavdeling med klaver/
piano, bassgitar, vanlig gitar og et lite trommesett - før vi ender i den innerste og aller
helligste delen – den med lyd og bilde og en
gedigen sofa som bare inviterer til utallige
timer med underholdning.
– 4-åringen fikk et skikkelig trommesett
til bursdagen, men det tok såpass med plass
at etter noen dager ble det flyttet til oppholdsrommet i 2. etasje – for fri utfoldelse.
Sorte pianolakkerte overflater skinner mot
oss fra store deler av inventaret i stueavdelingen. Det er nesten så man setter seg med
aller største forsiktighet for ikke å risikere
å sette merker på de høyglanspolerte møblene. Akustikken i stuen er svært behagelig, selv om den preges av store, nakne
overflater. Gardiner, stoler og sofa gjør sitt
til å dempe uønskede refleksjoner.
– Teppe på gulvet har jeg med vilje
unnlatt, for å ha mest mulig rene linjer og
minst mulig kilder til støv, og så liker jeg
å se det fine gulvet. Veggen bak fronthøyttalerne er bygget som yttervegg, og den
venstre veggen er bygget litt ut for å lage
symmetri i forhold til plassering av fronthøyttalerne. Det samme med den korte
veggen som går fra taket og 40cm ned for å
skjule det motoriserte lerretet, som brukes
til film.
Kristians pizza
– Pizzabakeren borte i gata har en pizzavariant som jeg har komponert selv og
gitt navnet Kristian. Når jeg bestiller 1 stk.
Kristian, så vet de hva som skal lages. Planen er å få «min» komposisjon inn på den
offisielle menyen. Det er bare å slå seg ned
og hogge innpå!
– Jeg har vel alltid vært glad i å se film og
slikt, men fikk virkelig øynene opp for lyd
og bilde for ca 6 år siden etter å ha bladd i
en katalog som Hi-Fi klubben sendte ut i
posten. Jeg tok med meg onkelen til kona
mi inn til en av Hi-Fi klubbens butikker, og
endte opp med en NAD T763 receiver samt
et par høyttalere av typen Bowers&Wilkins
DM604 S3. Jeg hadde ikke peiling på lyd,
men syntes jo selvfølgelig at lyden var
fantastisk og stolte derfor på selgeren som
sa at denne receiveren ikke skulle ha noen
som helst problemer med å drive disse
høyttalerne. Jeg hadde imidlertid ikke hatt
dette oppsettet i mer enn et par uker før jeg
på ny reiste inn til Stavanger og fikk med
meg hjem senterhøyttaleren B&W LCR600
og et par surroundhøyttalere; DM602 S3.
Jeg var nå bitt av basillen, og begynte å
handle magasinet «DVD og Hjemmekino»
på regelmessig basis. Det var her jeg ble introdusert for SVS, og det gikk ikke lenge før
jeg fikk hjem en SVS PB10. Dette oppsettet
hadde jeg faktisk i fire år, og jeg var greit
fornøyd med det. Etter hvert som interessen økte fant jeg ut at receiveren alene ikke
var stor nok til å få ut av fronthøyttalerne
hva som bodde i dem. Jeg vurderte lenge
å prøve med separate effektforsterkere på
dem, men var vel innerst inne mest sugen
på å bytte ut hele oppsettet. Jeg hadde nå
flyttet inn i nytt hus som jeg har tegnet og
oppført selv.
Selvgjort er velgjort
– Hjemmekinokroken i stua var det jeg
begynte med å tegne, og av 50m² stue var
20m² (4m bredde og 5m lengde) hele tiden
dedikert til dette. Jeg hadde hørt JBL TL260
på en lydmesse i Stavanger for noen år
siden og husker jeg ble mektig imponert av
lyden i dem. Jeg hadde alltid hatt lyst på disse, og når det dukket opp et par på AVtorget
til 9.000 kroner, var det bare å slå til. De
helt strøkne B&W-fronthøyttalerne solgte
jeg til en kamerat. Med JBL
TL260 i hus var jeg sugen
på å få hjem fullt oppsett
med projektor og lerret og
en svær stereobenk med
mange komponenter. Jeg er
opptatt av symmetri, og ville
derfor gjerne ha to suber
i oppsettet. Jeg synes ikke
nødvendigvis at disse SVS subene i
black texture er så fine, så derfor bygde jeg
en fet stereobenk i eik som stod godt til resten av huset (mye eik), og som hadde plass
til én PB10 på hver side. Jeg ville også ha
plass til mange komponenter ellers, så jeg
lagde den med seks plasser á 23 cm høyde
til komponenter. Racket er lagd av 30mm
eikeplater. Det står i stil med 20mm heltre
eikegulv. Skruene er forsenket nedi, og
plugget med eik, slik at det ser best mulig
ut. Jeg måtte også bygge ut en liten vegg, en
meter på venstre side av venstre fronthøyttaler, og lage en falsk bjelke i taket for å
skjule det motoriserte lerretet. Jeg lagde
også projektorhylle i eik. Salongbordet er
også DIY eik med sotet glass som står i stil
til pianolakk og eikegulv.
– Emotiva er et amerikansk firma som
selv produserer sine lydprodukter, og selger
dem direkte til kunde. Det fører til meget
fordelaktige priser, da det ikke er noen grossister som skal legge til sine prosenter på
produktene. Jeg kom over dette merket på
AVforum, og bestemte meg for å prøve det
ut. Jeg gikk til innkjøp av to stk. effektforsterkere (XPA-2 på 2x250w og
XPA-3 på 3x200w) samt en
CD-spiller. Jeg er superfornøyd med kvaliteten på
produktene. XPA-2 kjører jeg på
frontene. XPA-3 kjører jeg som monoblokk til senter. Receiveren sørger
for kraften til bakhøyttalerne.
– Pioneer VSX-LX52 ble valgt som
07/10 Hjemmekino
43
Hjemme hos
ny receiver da jeg trengte en med 2xHDMI
ut. Den var også i pianolakkfinish, og var
pen og se på. Pioneer BDP-320 ble (pga finish, og gode referanser i media) valgt som
Blu-ray-spiller. Jeg leser alltid tester og slikt
før jeg handler noe, men det er selvfølgelig
viktig å være kritisk til kildene når en leser
produktomtaler. Jeg var ikke interessert
i å ha komponenter oppå stereobenken.
Dermed måtte jeg begrense størrelsen på
senterhøyttaleren. Valget falt på XTZ fordi
jeg hadde lest mye positivt om dem, samt
at de hadde en finish som matchet JBL-ene.
XTZ-ene fungerer i mine ører bra opp mot
JBL, og med to suber i fronten sliter jeg
ikke med at senteren virker for tynn.
– Når det gjelder projektor gikk jeg for
en Epson TW3500. Det var viktig å ha en
plasseringsvennlig projektor da jeg ville ha
bildet så langt ned mot stereobenken som
mulig. Derfor gikk jeg for LCD. Jeg synes
Epson-projektoren leverer et fantastisk bra
bilde, og med grått lerret fungerer dette
bra – selv i ei lys stue. Lerretet er koblet mot
projektoren med 12v-kabel.
Skjult anlegg
– Panelet som fjernsynet er festet til kommer fra en idé jeg fikk av en på AVforum
(Andre Werdenskrieg). Det er ei ramme i 3”
reisverk som er kledd med spon og deretter
tapetsert. Den hjelper til med tre ting: Den
pynter opp. Den skjuler kabler til fjernsyn.
Den fører til at det blir behagelig å se på
fjernsyn pga den mørke fargen som danner
en stor sort bakgrunn.
– Fjernkontrollen fikk jeg til jul av kona.
Vi var lei av å ha syv fjernkontroller i ulike
farger og finish liggende og slenge. Logitech Harmony 1100 er fantastisk, og med
kun ett tastetrykk slår riktige komponenter
seg på, og går inn på rett kanal.
– Jeg er fullt klar over at en kan få til mer
brutale oppsett enn dette i et dedikert rom.
Men for meg er dette en plass som jeg og
familien bruker hver dag, og jeg synes det
er kult å integrere det i stua. Av kompromisser må jeg kanskje nevne at jeg må si
meg fornøyd med et 5.2-oppsett. Ekstra sidehøyttalere eller høydekanaler vil gjøre det
rotete, tror jeg. Jeg har jo ei grei kone som
lar meg få lov til å gnu inn nesten 300 kg
med hjemmekinoanlegg i stua. Det meste
av oppsettet ble kjøpt inn i siste halvdel av
2009 og er således ganske nytt for min del.
Den gamle NAD Receiveren og de gamle
B&W bakhøyttalerne befinner seg nå i
loftstua og gjør en grei jobb der.
– På musikkfronten går det for tiden mye
i Marcus Miller. Jeg har en drøm om å lære
meg å spille bass, men så langt er det kona
44
Hjemmekino 07/10
som trakterer piano og gitar, som står der
borte i musikkavdelingen. Bassgitaren er
min. Jeg har musikaliteten, og jeg kan alle
bassgangene i hodet, men det gjenstår å
få det ut i fingrene, og dét krever øvelse.
Kona liker spesielt utseendet på anlegget,
og det at jeg har fått det som en integrert
del av stua. Det at flygelet også er i pianolakk gjør at alt blir integrert. Ellers synes
hun jo selvfølgelig at lyden er god, men for
henne er det viktigst at det ser greit ut. Når
det gjelder bassen har jeg planer om å lære
meg å spille. Hadde jo vært kult å kunne
vært med og spilt sammen med kona på
spilleoppdrag.
Utstyr
• Front: JBL TL260
• Senter:
XTZ 99.25
• Surround: XTZ 93WMT
• Sub Front: SVS 2 x PB10
• Receiver: Pioneer VSX-LX52
• Blu-ray: Pioneer BDP-320
• CD-spiller:
Emotiva ERC-1
• Effekttrinn Front: Emotiva XPA-2
• Effekttrinn
• Surround:
Emotiva XPA-3
• Spillkonsoll:
Xbox 360 Elite
• TV-dekoder:
Motorola Altibox med harddisk
• Projektor: Epson TW3500
• Lerret: Dreamscreen 106” Dynagrey Black 16:9
• TV:
Panasonic 42” - TH-PV70
• Høyttalerkabler:
Profigold bassreflex 4mm²
• Signalkabler lyd:
BetterCables Silver Serpent
• Signalkabler bilde:
Dreamscreen HDMI
• Programmerbar fjernkontroll til lyd og bilde:
Logitech Harmony 1100
• Sofa, bue: Natuzzi microfiber: 2800 x 3800
• Lyskontroll: Hvite persienner og gardiner. Ikke 100%
lyskontroll, men blir bra mørkt når kvelden kommer
Instrumenter: • Bass: • Gitar:
ArioPro II
Morgan
Pure Direct
Så er det tid for å starte med litt lytting på
oppsettet i stereo. Kristian har en egendefinert knapp på Harmony 1100 som er
merket «hør på musikk» og trykker i vei.
Automatikken sørger for å starte receiveren og CD-spilleren. Effekttrinnene fra
Emotiva har Kristian valgt å starte manuelt,
selv om de altså har separat inngang for
12V-trigging. Med åpent sinn og klar for en
lydopplevelse tar vi plass i den gedigne buesalongen i offwhite farge, og Kristian finner
frem noen skiver. Det er alltid spennende
å komme på besøk til nye oppsett, ikke
minst fordi man som regel alltid får servert
musikk man ikke har opplevd tidligere.
– Jeg spiller nesten utelukkende musikk
fra CD. Vi kan begynne med et spor på
denne CD-en med Abe Laboriel fra skiva
Friends. Han er bassist og også kjent med
gruppa Koinonia, eller for å si det sånn:
Hvem av de store artistene er det han ikke
har spilt med?
Låta vi begynner med er Give your Love og
fortsetter med On Eagles Hands. Receiveren
er satt til å spille i Pure Direct, for at lyden
skal bli slik Kristian liker den best. Pioneeren har det avanserte MCACC romkorreksjonssystemet, men foreløpig har Kristian
valgt noen kompromisser for å få det slik
han trives best med selv, og derfor brukes
kun JBL TL260 i stereo med receiveren
som forforsterker og Emotiva XPA-2 som
effekttrinn.
Kristian veksler mellom valget Pure
Direct og Stereo, og i stereomodus er det
tydelig å høre hvordan lydbildet blir lukket
ned, krispheten i toppen blir veldig redusert
og bassen blir tammere. Pioneer-receiveren har seks separate minneplasser for
romkorreksjonsmålinger. Kristian har så
langt benyttet M1 til M3, og prøvd forskjellige kombinasjoner med justering
også av EQ. M1 har fått lagt inn et
ekstra løft i 60Hz-området for å gi
Hjemme hos
et ekstra kick med bass og trommer. Og det
fungerer bra, for på det neste sporet med
Fletch Wiley og låta Samba for Kate får vi
en oppvisning i trommer med en utrolig
dynamikk. Kristian styrer nå volumet opp
til 0dB. Stille i begynnelsen, akkurat nok til
å høre fingertuppene liste seg bortover skinnet på trommekanten. Selv på det høye lydvolumet er det akkurat passe å lytte til dette.
Tempoet øker, rytmen slår hardere. Det er
tydelig en oppbygging på gang. Så kommer
KICKET, det første heftige trommeslaget
etterfulgt av flere – harde, konsise og sjelssettende brutalt i kroppen. Soloen når sin
ende og liveopplevelsen befestes av et ekstatisk publikum - og musikerne på scenen
er med ett over i neste spor. Anslaget er av
den brutale sorten, sjelden kost, og dette
er det definitivt lenge mellom hver gang vi
opplever. Et skifte mellom de forskjellige
minnebankene mens vi spiller låtene gir
forholdsmessig store variasjoner i presentasjon og opplevelse, men Kristian ønsker
en lydopplevelse som gir detaljene fra Pure
Direct med høyttalerne som large og uten
suber, kombinert med kicket fra M1 med
fronthøyttalerne som large sammen med
suber og deling på 50Hz.
– La oss ta noen filmkutt også, for å få
46
Hjemmekino 07/10
litt mer inntrykk av hvordan det fungerer i
alle kanaler. Et tastetrykk på Harmony 1100
senker lerretet, starter projektoren, slår av
CD-spilleren, starter Blu-ray-spilleren osv.
Dere skjønner hva som skjer, en knapp på
panelet som heter «se film på projektor»
starter alt som skal brukes, og avslutter
samtidig alle aktive komponenter som ikke
er en del av det å se film. Selvfølgelig har
Kristian laget en egen knapp for å se film
på flatskjermen. Etter hvert som lerretet og
mørket senker seg fremstår de blå lysene
fra Emotiva-forsterkerne som intense lyskastere utover gulvet. Kringlyds demoskive
går i spilleren og vi begynner med startsekvensen fra StarWars II, romskipet som
kommer inn for landing og ender opp i en
spektakulær eksplosjon.
– Har du justert noe på innstillingene
etter autokalibreringen?
– Nei, det er bare deling på 80Hz og nivåene på de enkelte kanalene er ikke endret…
er det for mye bass?
– Ja, med hensyn til at vi ikke har mer
enn -20dB på Mastervolum, så blir dette
iht. min personlige mening, for mye bass.
Detaljene i resten av lydbildet blir forstyrret
av så kraftig bass.
Klippet fra filmen PULSE startes, og det
er tydelig at vi har overdrevent høyt nivå i
basseksjonen. Allerede før jenta er kommet
fram til døra inn til laben kommer det kraftige pustelyder fra subene, og med tanke på
den økningen som kommer når døra åpnes,
er det best å hive seg over volumknappen
og skru ned lyden.
– Vi kan måle litt - hvis du vil…?
– Ja, det er så greit. Jeg kjøpte Pioneer-receiveren i november 2009, så det er mange
ting jeg ikke har rukket å sette meg inn i.
Kalibrering
Kristian hever lerretet og slår av projektoren så vi kan fortsette med kalibrering av
Pioneer-receiveren på flatskjermen. Salongbordet og høyre del av buesofaen plasseres
i spisestua sammen med alt av puter og
tepper fra buesalongen.
Målingene viser at det er en kraftig dip
i området der hvor salongbordet vanligvis står. Sofaen har sin faste plass inntil
bakvegg og flytting av den står ikke på
agendaen. Avstanden mellom høyttalerne
er 316cm, så vi finner sweetspot 316cm
fra fronten og havner akkurat på kanten av
sofasetet i midten. Avstanden til bakvegg
er over 80cm, så målemikrofonen
festes på tripoden i sweetspot og
Hjemme hos
justeres til ørehøyde. En sjekk av frekvensresponsen i målepunktet gir jevne resultater. Først justerte vi ned nivået på hver sub
til 85dB, men det medførte en reduksjon
på 8-9dB på hver side. En måling viser at
subene sammen gir en økning på 5-6dB,
som forventet. Pioneer MCACC benytter ett
målepunkt og kjører en serie med lydpulser
og tester for å optimalisere resultatet. Vi
står i spisestuen og overvåker autokalibreringen utenfor sonen med høyttalere.
Kristian lagrer resultatet på M4 i receiveren,
så vi også kan ha de «gamle» innstillingene
å sammenligne med.
– Jeg har valgt å lagre de forskjellige
lydkarakterene med egne innstillinger i receiveren på M1-M2-M3 osv. M1 er memory
som får Pioneer-en til å bli mer lik den
gamle NAD-en. 60Hz er skrudd opp til +8,
og 120HZ er skrudd opp til +3. Ellers er alt
flatt på EQ-en – også M2. M3 er det gamle
automatiske romkorreksjonsoppsettet. M4
blir derfor det nye oppsettet. Forskjellen på
M4 og M3 er at vi flyttet bordet og sofaen
bort for å unngå forstyrrelser i målingene,
og at M3 hadde målepunktet på bordet,
mens jeg satt i sofaen og kontrollerte det
hele.
– La oss sjekke oppsettet i menyen, og
sette alle høyttalerne til small, med deling
på 80Hz og så se hvilket nivå de forskjellige
kanalene er satt til. Subwoofer er på -6dB,
og viser således at vi er «right on spot»,
men la oss øke med 6dB, basert på resultatet av tidligere erfaringer.
Soundcheck
Vi fortsetter med de tidligere nevnte sporene i CD-spilleren for å sjekke ut hvordan
den nye kalibreringen står seg mot de
«gamle», samt noen spor fra en av kringlyds demoskiver, som eksempelvis Infected
48
Hjemmekino 07/10
Mushroom med låta End of the Road fra
deres siste CD, Legend of the Black Shawarma. Deretter Slipknot med Live – Drum Solo
og ikke minst Nils Lofgren Band sin Live
– Bass & Drum Intro. Det er jo tross alt et
oppsett for, av, og med, en som elsker bass,
korrekt bass. Og da trommer og bassgitar
spesielt.
Marcus Miller går i CD-skuffen atter
en gang, etterfulgt av sporet med Fletch
Wiley og låta Samba for Kate. Trommeskinnet er tørrere enn noen gang, og kicket fra
samspillet mellom JBL TL260 og 2 stk. SVS
PB10 setter dirren i brystbenet. Infected
Mushroom trår til altfor høyt, volumet må
ned til -15dB for å ikke skade det nye huset
– kun oss som sitter og digger. Fett! Kuult!
Soundchecken i stereo avsluttes med
en liten runde på Michael Jacksons album
Invincible.
Scenen fra filmen PULSE må sjekkes på
nytt, og etter kalibreringen er vi nesten kvitt
pustelydene. Mens vi registrerer en «puls»
på over 115dB, vil et par knepp ned på subkanalen i receiveren gi det som skal til for å
være på den sikre siden.
En av Kristians favoritter er I am Legend
med Will Smith på Blu-ray. Det er en stund
siden jeg så filmen første gang, men vi
snurrer i gang åpningsscenen.
Den øredøvende stillheten av fallende løv,
og svak vind som omfavner den nesten totale stillheten i bygatene, splintres når lyden
av amerikansk muskelbil går rett i ryggmargen på dette nivået. Jakten gjennom
gatene er i gang og når den første hjorten
hopper inn fra siden, er det bare å hive seg
sideveis i sofaen for å unngå sammenstøtet.
Lydbildet er gedigent og opplevelsen intens.
Et monster av en løve kommer hoppende
inn over min venstre skulder i et angrep på
hjorten foran oss, og jeg kjenner nakkehå-
rene stritte av sjokkopplevelsen.
Kan det bli særlig bedre enn dette?
Neppe!
Hvilken modus skal man så velge?
– Dette diskuterte vi jo en del, og prøvde oss
frem og tilbake. På film kommer jeg nok
til å kjøre small på høyttalerne. På musikk
synes jeg at large på høyttalerne – og plus
på sub – kan gi litt ekstra bass på visse
låter. Jeg har likevel kommet frem til at jeg
kommer til å kjøre på small som standard.
Det er tross alt dette som gir den mest ryddige lyden. Lyden ble mye bedre på musikk
etter kalibrering. Tidligere klarte jeg ikke å
integrere subene med høyttalerne. Sikkert
fordi jeg hadde hatt bordet og sofaen i veien
for målingene. Og at jeg hadde hatt subene på for høyt volum. Dermed kjørte jeg
musikk kun med fronthøyttalere uten sub,
og prøvde å justere EQ for å få nok bass.
Med NAD-en, som ikke hadde justerbar EQ,
var det faktisk mye mer bass uten sub. Nok
bass, egentlig. Med ny receiver ble det tammere. Men etter de siste grepene vi har gjort
i dag, låter anlegget bedre enn noen gang.
Spor 7 på Marcus Miller trykker jo hinsides!
– På film har det etter mine ører også
blitt bedre. Først og fremst har senteren
blitt mye mer fremtredende. Tidligere var
bassen for høy i forhold til resten. Nå er
bassen integrert med resten. Takk for det!!
En lang dag har passert godt over midnatt
og det er på tide å begi seg på hjemveien.
Etter noen timers kjøring oppleves soloppgangen over Sørlandet og en ny dag er på
gang – med nye muligheter. Noe senere
tikker det inn en liten melding
fra Kristian:
«I går så vi District 9 på Bluray. Fantastisk film med et rått
lydspor!!»