Transcript Trening av funksjonell balanse og muskelstyrke hos

TRENING AV
HJEMMEBOENDE GAMLENYTTER DET ?
Jorunn L. Helbostad
Fysioterapeut, stipendiat ved seksjon for
fysioterapitvitenskap, Institutt for
samfunnsmedisinske fag, UiB
1
GerIT 05.02.02
Jorunn L. Helbostad
HVA MENES MED TRENING I
DENNE SAMMENHENGEN ?





Muskelstyrke
Utholdenhet
Fleksibilitet
Balanse
Motoriske ferdigheter
2
GerIT 05.02.02
Jorunn L. Helbostad
RESULTATMÅL FOR
INTERVENSJONSSTUDIER
 FYSISKE FORUTSETNINGER
Muskelstyrke, utholdenhet, fleksibilitet
 ASPEKTER VED FALL
 fallrelaterte skader, fall, fallrisiko, bentetthet
 MOTORISK FUNKSJON
 balanse, motorisk kontroll, ADL
 SELVOPPLEVD FUNKSJON
 Mestring, trygghet, helse, helserelatert
livskvalitet
GerIT 05.02.02
Jorunn L. Helbostad
3
FICSIT trials
(Fraility and Injuries:
Cooperative Studies of Intervention Techniques)
 Effekt på fall-incidens (N = 2328)
 10 % reduksjon m/generelle øvelser
 17 % reduksjon m/balanseøvelser
• Tai Chi best effekt
 Ingen signifikant endring i fallrelaterte skader
Behandling som inneholder øvelser
reduserer fallrisiko for eldre
4
GerIT 05.02.02
Jorunn L. Helbostad
FOREBYGGING AV FALL
(Gillespie et al. 2000- Cochrane review)
 Multifaktorell tilnærming
 øvelser, medikamenter, adferdsendring,
modifisere omgivelser
 Tiltak bør rettes mot riskikofaktorer i den
enkelte
 Øvelser er en viktig komponent
5
GerIT 05.02.02
Jorunn L. Helbostad
EFFEKT AV ULIKE TYPER ØVELSER
(Lord 2001)
Muskelstyrke
Fall og
fallrisiko
+
Funksjonsevne
+-
Utholdenhet
+
?
Balansetrening
+
?
Kombinert trening
++
?
?
+
Individuell fysioterapi
6
GerIT 05.02.02
Jorunn L. Helbostad
KONKLUSJON;
EFFEKT AV TRENING
 Trening må være multidimensjonell
 balanse og muskelstyrke er viktige
komponenter
 Muskelstyrke bare begrensning for funksjonelle
ferdigheter for de svakeste
 Overføring av trening til funksjonelle ferdigheter
er lite utforsket
 Trening av styrke, balanse og utholdenhet som
del av funksjonelle ferdigheter må utforskes
videre
7
GerIT 05.02.02
Jorunn L. Helbostad
OMRÅDER SOM ER RELATIVT
LITE UTFORSKET
 Hvor mye trening skal til ?
 hyppighet
 intensitet
 varighet
 Hvordan skal treningen organiseres ?
 selvadministrerte hjemmeøvelser
 individuelle tiltak
 gruppetrening
 Hvor spesifikk trening må til ?
8
GerIT 05.02.02
Jorunn L. Helbostad
EFFEKT AV TRENING PÅ MOTORISK
FUNKSJON MED RELEVANS FOR
DAGLIGLIVET HOS HJEMMEBOENDE
ELDRE OVER 75 ÅR
Jorunn L. Helbostad, fysiot., stipendiat*
Rolf Moe-Nilssen, fysiot., Dr. Philos*
Olav Sletvold, Prof. Dr.Med, seksjonsoverlege**
Fysioterapitjenesten i Trondheim og Melhus Kommune
* Seksjon for fysioterapivitenskap, Institutt for samfunnsmedisinske fag, UiB
** Geriatrisk seksjon, St. Olavs Hospital, og Avd. for kliniske nevrofag, NTNU
9
GerIT 05.02.02
Jorunn L. Helbostad
HENSIKT
Undersøke hvorvidt gruppetrening
to ganger pr. uke
i tillegg til hjemmeøvelser,
bedrer motorisk funksjon
mer enn bare hjemmeøvelser.
10
GerIT 05.02.02
Jorunn L. Helbostad
INKLUSJONSKRITERIER
 > 75 år
 Ikke hatt slag siste halvår
 > 1fall siste år
eller
 Bruker ganghjelpemeiddel
11
GerIT 05.02.02
Jorunn L. Helbostad
EKSKLUSJONSKRITERIER
 Terminal sykdom
 Kognitiv svikt (MMS < 22)
 Kliniske kriterier vurdert av geriater
12
GerIT 05.02.02
Jorunn L. Helbostad
PÅMELDT
N = 127
INVITERT PRETESTER
N = 119
FRAFALL
N = 25
PRETESTET
N = 94
EKSKLUDERT
N = 17
INKLUDERT OG
RANDOMISERT
N = 77
I: N = 39
K:N = 38
A = 12
I=6
K=6
B = 10
I=5
C = 11
K=5
I=6
K=5
D = 14
I=7
POST-TESTER, 3 MND
I = 34
K =32
GerIT 05.02.02
Jorunn L. Helbostad
E = 16
K=7 I=8
F = 14
K=8 I=7
K=7
13
FRAFALL
 Intervensjonsgruppe
 3 rett etter randomisering
 1 hjerteproblemer
 1 etter 3 treninger
 Kontrollgruppe
 1 rett etter randomisering
 5 ikke møtt til post-tester
14
GerIT 05.02.02
Jorunn L. Helbostad
INTERVENSJONSGRUPPE
 Hjemmebesøk
 Individualisert
gruppetrening
 Hjemmeøvelser
15
GerIT 05.02.02
Jorunn L. Helbostad
INTERVENSJON BEGGE GRUPPER:
HJEMMEØVELSER
 10 repetisjoner
 2 ganger pr. dag
 Sakte tempo
16
GerIT 05.02.02
Jorunn L. Helbostad
INDIVIDUALISERT
GRUPPETRENING
 2 ganger pr uke
 12 uker
 1 time
 10 min oppvarming/fleksibilitet
 20 min motorisk trening;
balanse/koordinasjon
 20 min funksjonell styrke
 10 min fleksibilitet
17
GerIT 05.02.02
Jorunn L. Helbostad
BALANSE OG
KOORDINASJONSTRENING
(Geurts et al. 1991)
Perseptuelle
variasjoner
Stå
Gå på flatt
golv
Gå i trapper
og over
hindere
Reise
seg/settelegge
seg
GerIT 05.02.02
Kognitive
variasjoner
Motorisk
oppgave
variasjoner
Mekaniske
variasjoner
18
Jorunn L. Helbostad
FUNKSJONELL
STYRKETRENING
 Hovedfokus på m. styrke i underex.
 Vektbærende stilling
 Fokus på muskelarbeid med relevans for
dagliglivet
 10 repetisjoner x 3
 Progresjon;
 arbeid mer mot tyngdekraften
 øke ytre motstand/vekter
 bevege i større del av bevegelsesbanen
GerIT 05.02.02
Jorunn L. Helbostad
19
KARAKTERISTIKK AV
DELTAKERNE
Totalt
(N=66)
Intervensjons
Kontroll
gruppe (n=34) gruppe (n=32)
Kjønn: % kvinner
78.8
79.4
78.1
Alder: Gj.sn. (SD)
80.82 (4.3)
81.0 (4.7)
80.7 (3.9)
MMS: Median
(fra-til)
28 (22-30)
28 (23-30)
28 (22-30)
Ganghj.middel: %
75.8
70.6
81.3
>1 fall siste år: %
69.7
76.5
62.5
20
GerIT 05.02.02
Jorunn L. Helbostad
GJENNOMFØRING AV
HJEMMEØVELSER
(antall treninger pr. måned)
Totalt
M
(SD)
Intervensjon Miss.
M
(antall
(SD)
pers.)
Kontroll
M
(SD)
Miss.
(antall
pers.)
Okt
47.02
(15.5)
48.03
(14.8)
0
45.8
(16.5)
4
Nov
45.25
(14.6)
43.26
(16.4)
3
47.62
(12.0)
6
Kontrollgruppen gjennomfører hjemmeøvelser
like ofte som intervensjonsgruppen
21
GerIT 05.02.02
Jorunn L. Helbostad
FORELØPIGE RESULTAT
22
GerIT 05.02.02
Jorunn L. Helbostad
RESULTAT GANGHASTIGHETGRUPPPEFORSKJELLER
(uavhengig utvalg t-test)
Hurtig tempo
Normalt tempo
t
p
Flatt golv
-0.145
0.89
Over hindere
-1.21
0.23
I åttetall
0.02
0.99
TUG
-0.07
0.95
ingen signifikante gruppeforskjeller !
23
GerIT 05.02.02
Jorunn L. Helbostad
ENDRING I GANGHASTIGHET
FOR HELE UTVALGET
,15
flatt
,10
8-tall hindere
95% CI
,05
0,00
GerIT 05.02.02
24
Jorunn
L. Helbostad
Dif velocity
fast
Dif hurdles
ENDRING I GANGHASTIGHET
FOR HELE UTVALGET
(paret t test)
p-verdier
Flatt golv (hurtig)
0.002
Over hindringer (hurtig)
0.003
8-tallsmønster (hurtig)
0.012
Timed Up-and-go (normalt)
0.026
25
GerIT 05.02.02
Jorunn L. Helbostad
FUNKSJONELL OG ISOMETRISK
MUSKELSTYRKE
26
GerIT 05.02.02
Jorunn L. Helbostad
ISOMETRISK OG FUNKSJONELL
MUSKELSTYRKE
(paret t test)
Reise seg fra stol (hastighet m/s)
Isometrisk quadricepsstyrke (Nm)
p = 0.029
p = 0.439
Bedring i funksjonell styrke, men ikke
isometrisk styrke for hele utvalget;
MEN ingen gruppeforskjeller
27
GerIT 05.02.02
Jorunn L. Helbostad
STÅTESTER
ENDRING FOR HELE UTVALGET
(paret t test)
Maximal skrittlengde (cm)
Plukk-opp test (s)
Stå på et ben (s)
Stående posturografiflatt golv, lukkede øyne (g)
p = 0.000
p = 0.002
p = 0.317
p = 0.815
28
GerIT 05.02.02
Jorunn L. Helbostad
SF-36 FYSISK HELSE
40
20
RP BP
PF
95% CI
0
GH
-20
control
GerIT 05.02.02
*
intervention
Jorunn L. Helbostad
29
SF-36 MENTAL HELSE
40
*
30
20
VT
SF
10
MH
RE
0
95% CI
-10
-20
-30
control
GerIT 05.02.02
Jorunn L. Helbostad
intervention
30
HOVEDFUNN
 Ingen gruppeforskjeller på motoriske tester
 Selvrapportert fysisk og mental helse bedret i
intervensjonsgruppen men ikke
kontrollgruppen
 Endringer fra pre- til post-test;
 Gangfunksjon
 Funksjonelle oppgaver
 Ingen endring fra pre- til post-test for;
 Isometrisk styrke
 Stående posturografi
GerIT 05.02.02
Jorunn L. Helbostad
31
FORELØPIGE KONKLUSJONER
 Framgang for begge grupper på motoriske
oppgaver med relevans for dagliglivet
 Gruppetrening i tillegg til hjemmeøvelser
ga ingen tilleggseffekt
 Bedring i selvrapportert helse bare for
intervensjonsgruppen
32
GerIT 05.02.02
Jorunn L. Helbostad
VIDERE SPØRSMÅL Å
AVKLARE
 Har treningen hatt effekt på fall ?
 Hvilke forhold hos deltakerne kan forklare
resultatet ?
 Hvem fortsetter å gjøre øvelser ?
 Hvordan er langtidseffekten av trening ?
33
GerIT 05.02.02
Jorunn L. Helbostad
LITTERATUR
Buchner DM, Cress ME, Wagner EH, de-Lateur BJ, Price R, Abrass IB. The Seattle FICSIT/MoveIt
study: the effect of exercise on gait and balance in older adults. J Am Geriatr Soc 1993;41:321-5.
Campbell AJ, Robertson MC, Gardner MM, Norton RN, Tilyard MW, Buchner DM. Randomised
controlled trial of a general practice programme of home based exercise to prevent falls in elderly
women. BMJ 1997;315:1065-9.
Gardner MM, Robertson MC, Campbell AJ. Exercise in preventing falls and fall related injuries in
older people: a review of randomised controlled trials. Br J Sports Med 2000;34:7-17.
Gillespie LD, Gillespie WJ, Cumming R, Lamb SE, Rowe BH. Interventions for preventing falls in
the elderly. Cochrane Database Syst Rev 2000;CD000340.
Lord SR, Sherrington C, Menz HB. Falls in older people. Risk factors and strategies for prevention.
Cambridge: Cambridge University Press, 2001.
Province MA, Hadley EC, Hornbrook MC, Lipsitz LA, Miller JP, Mulrow CD et al. The effects of
exercise on falls in elderly patients. A preplanned meta-analysis of the FICSIT Trials. Frailty and
Injuries: Cooperative Studies of Intervention Techniques [see comments]. JAMA 1995;273:1341-7.
Tinetti ME, Baker DI, Gottschalk M, Williams CS, Pollack D, Garrett P et al. Home-based
multicomponent rehabilitation program for older persons after hip fracture: a randomized trial. Arch
Phys Med Rehabil 1999;80:916-22.
Tinetti ME, Baker DI, McAvay G, Claus EB, Garrett P, Gottschalk M et al. A Multifactorial
Intervention to Reduce the Risk of Falling Among Elderly People Living in the Community. New
34
England
GerIT Journal
05.02.02 of Medicine 1994;331:821-7.
Jorunn L. Helbostad