Transcript Klikk her for å laste ned

Lynkurs i journalistikk
Nordenkorrespondentene 2012
Katrine Ziesler
[email protected]
Din oppgave som journalist:
• Innhente informasjon
• Selektere, sortere og strukturere
informasjonen
• Formidle den på en sannferdig og interessant
måte til ditt publikum.
Forberedelser:
Research!
Jo mer du kan og forstår av temaet jo lettere er
det å finne en spennende vinkling, gode spørsmål
og få en god tone med intervjupersonen.
Mulige kilder:
–
–
–
–
Pressemeldinger
Internett (Vær kritisk!)
Fagpersoner / sakkyndige
Bøker/publikasjoner
Finn en vinkel
Tenk som en fotograf: Du kan ikke få med ALT, du må
velge et utsnitt og et ståsted.
Fokus/problemstilling avhenger av:
• Målgruppe – hvem skriver du for?
• Publikasjonen / mediet – har ofte en stil.
• Plass – hvor langt kan du skrive?
• Budskapet – Hva vil du at leseren skal sitte igjen
med?
Dette kan forandre seg – justér vinkling underveis.
Nyhetskriterier:
•
•
•
•
•
•
•
•
aktuelt
vesentlig
nærhet
identifisering og personifisering
sensasjon
konflikter
elite
nyhetsterskel
Forberede spørsmål:
• Gode spørsmål er viktigere enn mange.
• Ikke ja/nei-spørsmål!
Hvem, hva, hvor, når, hvorfor, hvordan, hva så?
• Prøv å gjette på hva vedkommende vil svare
• Tips:
• Ha minst ett spørsmål klar til hver av politikerne dere kan
regne med å møte i morgen
• Finn ut hvem som er hvem (- eller hvem som vet hvem
som er hvem).
Notatteknikker
– Opptak – spør først!
– Blokk og penn (alltid) – noter stikkord, korte
setninger, skriv dem ut så fort som mulig etterpå!
– Laptop - ok på pressekonferanse, telefonintervjuer
– Tips for reportasjenotater:
• Ta bilder som notater
• skriv på brosjyrer, pressemeldinger, stikkord på
visittkort
• bruk sansene! Notér lyder, lukter, fakter
Oppgave 1
Dere skal lage en sak om Nordenkorrespondentene og
deres interesse for nordisk samarbeid og Nordenspørsmål/politikk for et magasin for ungdom
hjemme.
• Lag tre spørsmål dere vil stille en 17-åring fra et
annet nordisk land.
Klar for intervju
• Sjekk at utstyret er klart
– Opptaker og kamera ladet opp
– Nok plass på minnekort
– Du har med penn og papir
• Kle deg pent, vær høflig
• Husk å introdusere deg selv, si hvor du kommer fra,
fortell hvor saken skal/kan publiseres
• Har folk vanskelige navn – be om visittkort, evt. be
dem skrive det ned
Underveis i intervjuet
• Vis interesse, si gjerne ting som ”jeg har lest notatet
ditt om xxx”, smil!
• LYTT!
• Still oppfølgingsspørsmål:
• be om eksempler
• be om utdyping
• Hvis personen sier ting du vet er feil, si ”nå ble jeg litt
forvirret”
• Husk! Du er ikke et mikrofonstativ!
Profesjonelle kilder:
• Har politikeren faktisk svart på det du lurte på?
• Rett på sak – du har ikke mye tid!
• Oppfølgingsspørsmål! Hvis svaret innbyr til et
”Hvorfor” eller ”Hvordan”-spørsmål, still det!
• Trekk det ned til personnivå – hva har dette å si for
menneskene i Norden? For meg? For tante Gunda?
• Hvis du har ett spørsmål du vet at er litt kontroversielt
– ta det til sist.
• Radiotrikset: ”Kan vi ta en liten oppsummering når det
gjelder dine syn på tema x”, - det er der det perfekte
sitatet kommer.
Spesielle intervjuer
• Pressekonferanse:
– Introdusér deg først (navn, Nordenkorrespondentene)
– Gå rett på sak, still det viktigste spørsmålet først
– Ikke gjenta andres spørsmål
• Enquete (”5 på gaten”)
–
–
–
–
Uvant / skremmende med intervju
Barn og ungdommer gir ofte korte svar, typ ”Vet ikke”
2-3 spørsmål
Husk å be om navn, alder, stilling/skole (hvis aktuelt)
Notér stikkord om utseende for at det skal bli riktig.
– Regn med noen avvisninger – vær smilende, prøv neste!
Krise!
• Opptaket feilet
– Godt du tok notater i tillegg!
– Ring intervjupersonen for sitatsjekk dersom du er
veldig i tvil om presisjonen
• To timer opptak og en time til deadline
– Godt at du noterte tidspunkt for ”gullkorn”!
– Hva husker du best?
Oppgave 2
Saken om nordiske ungdommers syn på Norden
skal lages som en enquete.
• Finn en ungdom fra et annet land, still
spørsmålene du laget i sted som en enquete
• Husk å notér navn, alder, skole
• Bytt roller – svar på den andres spørsmål.
Nyhetsartikler og reportasjer
Består av:
• Tittel – lag en arbeidstittel. Justeres til slutt
• Ingress – Salgsplakaten. Fang leseren!
• Brødtekst – gjerne oppdelt med mellomtitler
• Bilder – Hva slags bildekrav har publikasjonen?
• Bildetekster – Noe av det som leses mest!
• Faktaboks
Oppbygning: nyhetssak
– Nyhetssak: Iskrem
Det viktigste først, kan kuttes nedenfra
– Sørg for at du har svar på hva, hvem, hvor,
hvordan og hvorfor
– Kan gjøres litt mer spennende:
Hey! Grip tak
You! Hvorfor dette angår deg
See! Forklar, bruk tall, sitater, dokumentér
So! Pek på konsekvenser og løsninger
Ingress - nyhetssak
• Leseren skal få hovedpunktene servert
• Rett på sak, men trekk frem det mest spennende i
ingressen.
• 1 – 3 setninger. Overskriften= konklusjonen
• Hovedpoenget i saken: ”Hva har skjedd”
• Viktige personer – hvis statsministeren har en
viktig rolle i saken kan hans/hennes navn godt
nevnes i ingressen.
• Har noen gitt deg ”en linje som sier alt”? Der har
du overskriften din.
Oppbygning: Reportasje
•
•
•
•
Form: Fisk (bitt, kropp, hale med snert)
Journalisten er våre øyne og ører på stedet
”Show, don’t tell”
Bruk av
– Scener - illustrerer
– Case – eksempler
– Kombinér flere uttrykk
Tittel og ingress – viktigst!
Tittel og ingress er salgsplakaten
Tidenes kanskje beste reportasjeingress:
”In Barcelona it was perfect bombing weather”
• Pirrer nysgjerrigheten og frister leseren til å ta seg
tid.
• Setter stemningen.
• Åpner noen spørsmål
Underholdende, morsom, poetisk
gripende – legg flid i innledningen
Fra ”Kolonialherren”, Hallgeir Opedal, Dagbladet Magasinet:
SJER DU DEN GÅRDEN med kuppel dærr? spør Odd Reitan og peker på en vakker bygård med kuppel og spir.
– Moxnessgården, sier han andektig. - Trondheims vakreste bygård. Den e' vårres.
Vi glir gjennom Trondheims vintervakre gater i hans smekre Jaguar. Reitan sitter stor og blid bak rattet og
bagasjerommet er fullt av Rema-varer. På dashbordet står det at det er 22 grader i
bilen og at vi hører på P4. Og nå peker han på et nytt bygg.
– Bajazzo-gården. Den eier vi. Pluss det bortafor der. Han peker. Og han peker mer, på murbygninger og
trebygninger, på kontorer og butikklokaler, på sjøhus og høyhus.
– Det store oransje bygget dærr borte e' vårres. Og hele det kvartalet dærr e' vårres. Og hele bankkvartalet eier
vi. Nei, sje! Dærr e' han Dag.
– Dag?
– Dag Ingebrigtsen. Han med den, begynner Reitan, rensker de tjærebredde stemmebåndene og synger med ru
røst: «Vil du værra med meg hjem i natt.»
Han bremser, trykker på en knapp, vinduet glir ned.
– Godt nyttår, Dag, roper Reitan.
– Har du kjøpt deg ny bil? spør Dag.
– Ja. E' den itj kvalm, gliser Reitan, trykker på knappen og vi glir videre.
– Korr var vi? Jo. Det bygget dærr e' vårres.
Oppave 3
Dette er saken:
Nordenkorrespondentene 2012 er samlet i
Helsingfors
16 ungdommer fra 4 land skal rapportere fra
Nordisk Råds 64. sesjon for Foreningen
Norden og sine lokale medier.
• Lag ny ingress/tittel til feature!
Ordrett sitat?
Fra Geelmuydens intervju med Gro Harlem Brundtland (Det Nye, 1993):
– Undersøkelser har vist at norske kvinner ikke er noe særlig interessert i EF, ikke kan noe om det, og
slett ikke vil at Norge skal bli medlem. Hva tror du det kan komme av? Informasjonssjef Østang
skrur båndopptageren på, med den følge at jeg ikke våger å gjengi Statsministeren anderledes enn
slik ordene velter utover langbordet. Som fra en sprukken pose med puffet ris.
– Ja, altså, først så har vi det at det er på den ene siden de områdene hvor folk faktisk nå engasjerer seg
i diskusjonen, det er jo, dreier seg om EF. det er faktisk av de temaene som folk også svarer at de er
opptatt av. Så det er vel, jeg tror man må nyansere det du sier der med det. Og det gjelder både
kvinner og menn, at de er opptatt av det på godt og vondt, og til dels for kvinners vedkommende
enda mer, da med en skeptisk innfallsvinkel. Så det. Men den debatt vi har hatt i samfunnet i de
siste fem årene, faktisk, og mer enn det, ja, fem årene, for det var fra niogåtti, fire år, har jo blant
annet dreiet seg om at noe det folk, det har vært mulig å oppvise engasjement på, har vært hva
man mener om EF, spesielt hvis man er mot, altså engasjement mot EF har vært noe av det
engasjement som har vært mobilisert, faktisk, og der har ikke kvinnene vært noe mindre
engasjert enn menn i det. Så, men hvis vi går mere til kvinners større skepsis, jeg tror det må være
det du er mest opptatt av, er det ikke det, altså, og da er det nok det fjerne og følelsen av at, ja, det
er fjernt fra kvinners hverdag. Og de er opptatt av det nære, hverdagen, familien, altså barna. Og de
er opptatt av å ta vare på de verdiene Norge har med et trygt velferdssamfunn, og med betydelige
rettigheter og muligheter for kvinner. Jeg tror alt det der, det ligger der.
(Niels Chr Geelmuyden: Ærlighetens komedie, Portrettdrama i 28 akter, C Huitfeldts Forlag, 1998.)
Fortellermodeller
Tre fortellermodeller:
1. Kronologisk fortelling
2. Dramaturgisk fortelling
3. Den tredje fortellermåten
o
o
o
o
Kombinerer fortelling med faktainformasjon
Velg ut scener / elementer som er relevante for din
problemstilling.
Scene – BBI – scene – BBI – scene
Eksempel: mariakyhl.wordpress.com/artikler/leif-vskeschhutte/
6 fototips
1.
2.
3.
4.
5.
6.
Tenk lys
Portrett: Personen trenger ikke være i midten
Gå nærmere
Finnes det mer spennende vinkler?
Bilder kan fortelle! Studér fotoreportasjer
Tenk litt mer på lys
Reportasje - arbeidsflyt:
1. Lag en arbeidstittel + intro
2. Se gjennom bildene dine først – gjør en
grovsortering
3. Lag en disposisjon – blir mellomtitler
4. Les/lytt gjennom notater, skriv ned viktige sitater
5. Skriv ut saken
6. Rediger mellomtitler
7. Bestem bilder, skriv bildetekster
8. Skriv om tittel og ingress til slutt
Å være i ”idémodus”
• Ideer kan ligge overalt/alt kan være ideer
• Ideer er nysgjerrighet med en journalistisk vri
• Å lese en avis/magasin i idémodus innebærer
en helt annen lesemåte