Transcript Synnøve Amdam. Medier-og

Hva er det
med
Medier og
kommunikasjon?
Synnøve H. Amdam, stipendiat
Avdeling for kulturfag,
Høgskulen i Volda
Epost: [email protected],
Tlf: 97070974
Kristin Halvorsen, presentasjonen av St.m.
20, 15.mars:
“Forskerne og fylkene mener at MK
må flyttes til studiespesialisering”
Mitt spørsmål:
Hvilke forskere og hva har de egentlig forsket
på?
Eneste forskningsreferanse i stm. 20
om MK: Vibe m.fl. 2012
MK vurdert som studiespesialiserende og bør
etter Vibe m.fl. sin mening være det: «fordi 97
prosent av de som oppnår kompetanse til
normert tid går ut med studiekompetanse» (s.
11)
MEN:
Hybrid som kan gi begge typer kompetanse er
ikke nevnt eller vurdert
Eneste forskningsreferanse i stm. 20
om MK: Vibe m.fl. 2012
MEN OGSÅ:
- positiv samanheng mellom å gå på Vg3 MK og
å oppnå studiekompetanse (s. 77)
- over 40% er i arbeid året etter MK (s 156)
OG: Andre evalueringsrapporter konkluderer
annerledes (Aakrog 2012):
- Hybrid som framtidsretta løsning
Hva er interessant med MK?
Hva gjør MK til det mest oversøkte
programmet i norsk skole?
• 1,34 elever per plass i 2012 = høyest
oversøking per plass
Hva gjør MK til det yrkesretta programmet som
har minst frafall?
• Høy gjennomføring: 82,5% innen 5 år
• vs yrkesfag generelt: 57% innen 5 år
(Utdanningsspeilet 2012)
Våre undersøkelser:
• Nasjonal spørreundersøkelse til alle MK-lærere
(n: 384)
• Nasjonal spørreundersøkelse til alle 3.klasser på MK
(n: 635) – UiO: Morgendagens medieprodusenter 2
• 2 casestudium på sammenlignbare skoler, men en
hovedforskjell:
• en skole med studieforberedende tradisjon
• en skole med yrkesfaglig tradisjon
=> lærerkollegium med forskjellig bakgrunn + ulike rammevilkår
• Intervju, observasjon og dokumentstudier
Våre undersøkelser:
Har sett spesifikt på:
- Hva gjør MK interessant for elevene?
- Hvordan tenker elevene MK inn i sitt
utdanningsløp?
- Hvordan er MK organisert?
- Hvordan er MK som læringsarena?
- Hva slags kompetanse oppleves det at MK gir?
Hva gjør MK interessant for
elevene?
•
•
•
•
Medieproduksjon og kreativt prosjektarbeid
«Andre typer» lærere og arbeidsmåter
Nærhet til og relevans for arbeidslivet
Interessant vei til studiekompetanse
Hvordan tenker elevene MK inn i
sitt utdanningsløp?
• 95% hadde MK som førstevalg
• 30% oppgir ønske om å jobbe i
mediebransjen som viktigste grunn til valg
av MK
• Hva vil de gjøre (rett) etter MK?
• 36% jobbe i media eller studere mediefag
• 37% studere noe annet
• 27 % vet ikke eller vil jobbe med noe annet
MEN: Vi vet ikke hva de faktisk gjør etter vgs
eller tre år seinere
Hvordan er MK organisert?
– et flertall av MK-linjer har løst opp i
tradisjonelle strukturer og arbeidsmåter:
- Prosjektbasert på tvers av mediefagene, men
ikke med fellesfagene
- Team- og kompetansebasert undervisning
- Kompetansemål og prosjektmål styrende
- Organiseringen er ofte på tvers av resten av
skolens organisering
Hvordan er MK som læringsarena?
Kjennetegn:
Læringsmiljø som arbeidsfellesskap
• Arbeidslivsretta læringsmåter
• Gjennomføring av reelle prosjekter og
produksjoner
• Fleksibel organisering
- Entreprenørskap og bedriftssamarbeid
- Samarbeidslæring og deltakende pedagogikk
Hvordan er MK som læringsarena?
Hva kjennetegner den typiske MK-lærer og
elev?
Lærerrolla beskrevet som teamleder,
medarbeider og veileder – fleksible og «unge»
av elevene
Elevrolla beskrevet som selvstendig og kritisk,
sosialt og faglig ansvarlig, målretta og kreativ,
men også som ustrukturerte av lærere i andre
fag
Opplevd samfunnsnyttig
kompetanse etter MK?
Sosial kompetanse og selvstendighet
Arbeidslivsforståelse
Kreativ problemløsning
Kritisk samfunnsrefleksjon
Produksjonskompetanse
Digital/mediekompetanse
Hvordan henger dette sammen
med Stortingsmelding 20?
Før Kunnskapsløftet:
Utviklingen mot et mer kunnskapsdrevet samfunn
berører skolen på flere måter. For det første vil det bli stilt
økte krav til skolene som lærende
organisasjoner. […]
Kompetansen må utvikles, deles og tilpasses
organisasjonens behov. Det betyr igjen at det er behov
for å løse opp i tradisjonelle strukturer og
arbeidsmåter på skolene.
(Kultur for læring. Utdannings- og forskningsdepartementet, 2003-2004 s. 23).
Hva er et kunnskapsdrevet samfunn?
•
•
•
•
•
•
Fleksibelt og dynamisk arbeidsmarked
Lærende organisasjoner (Kvalitetsarbeid)
Selvstyrte arbeidsgrupper
Målstyring
Kreativitet
Relasjonelt og kontekstuelt – den vanskelige
samhandlingen
• Myndiggjøring: Individuelt og kollektivt ansvar
• etc
•Henta fra evalueringene av Kunnskapsløftet presentert 31.10.2012:
http://www.udir.no/Tilstand/Evaluering-av-Kunnskapsloftet/presentasjoner-sluttkonferanse-evakl/
Kunnskapsdrevet = skapende
Skapende samfunn er samfunn som verdsetter
nysgjerrighet, kunnskapstørst og
skapertrang.
[…]
Skapende mennesker er mennesker som deler
innsikter og erfaringer og bruker sin kreativitet til
å få frem nye og bedre løsninger.
(Et nyskapende og bærekraftig Norge. Nærings- og handelsdepartementet, 2008-2009)
Hvordan skaper man skapende
mennesker?
•
•
•
•
•
Nysgjerrige
Kunnskapstørste
Delende
Kreative
Med skapertrang?
Måler vi dette i norsk skole?
Og utdanner vi dem?
Hva sier forskerne i evalueringene av
Kunnskapsløftet?
Har blitt mer mål- og vurderingsfokuserte etter
LK06, men kan ha medført mindre tverrfaglig
arbeid og mer fokus på enkeltfag og
fagspesifikke arbeidsmåter.
(Rasmussen 31.10.2012).
MEN:
• Små endringer i utdanningsvalg,
gjennomstrømming og frafall i vgs.
Hva sier forskerne i evalueringene av
Kunnskapsløftet?
• PTF vurdert positivt for sammenheng teoripraksis
• Behov for å tenke hybride løp mellom
studie- og yrkeskompetanse (Aakrog
31.10.2012)
MEN:
• Lite om motivasjon, kreativitet og
skaperevne
Hva sier andre utdanningsforskere?
Technology can and does , with the teacher
as activator, influence outcomes for the
better when it reinforces, extends and
deepens students’ learning opportunities.
Hattie J (2011) Visible Learning for Teachers: Maximising Impact on
Learning, London: Routledge)
Hva sier andre utdanningsforskere?
Among the most promising experiments in
education today are the developments in hybrid
schooling, which combines great teaching,
great technology and much more independent
learning. […]
Through project-based learning and
community internships, students take on realworld challenges and come up with innovative
solutions Barber, Donnelly and Rozvi (2012) Oceans of Innovation: The
Atlantic, the Pacific, global leadership and the future of education
(p. 56)
EU og UNESCO – kreativ og kritisk
mediekompetanse som kjernekompetanse
for framtidas borgere
Stortingsmelding 20:
Hva er egentlig problemet med MK når dette
er hovedbekymringa for vgs (s. 104):
• Frafall
• Bare 15 prosent av det totale elevkullet
avslutter med fag- eller svennebrev eller
yrkeskompetanse
• Relevans for samfunnets og arbeidslivets
framtidige behov for kompetanse
•
Stortingsmelding 20:
MK flyttes fordi 97% vil ha studiekompetanse.
Hvor mange vil ha studiekompetanse i andre
yrkesfag? Satt på spissen: er det yrkesfagselever som ikke ønsker studiekompetanse?
Forskning?
• St.m. 20 sier også generelt at:
• Det kan se ut til at mange elever planlegger et
løp med to år på yrkesfag og ett år med
påbygging til generell studiekompetanse.
Stortingsmelding 20:
Fordi bare rundt 100 elever går ut i lære etter
to år.
Hvor mange lærlingeplasser er det å få innen for
de 3 mulige retningene? Er det flere plasser enn
elever som vil ha dem? Hvor mange kunne tenke
seg å få både fagbrev og studiekompetanse?
• St.m. 20: 2012-13: 191 elever som søkte
læreplass, samlet sett formidlet 101
lærekontrakter innenfor utdanningsprogrammets lærefag.
Stortingsmelding 20:
Fordi elevene får et svakere utgangspunkt for
høyere utdanning. (s. 114)
Hva slags høyere utdanning er de ikke godt nok
forberedt på? Forskning på at de stiller
dårligere?
Er studiespesialisering godt nok grunnlag for all
høyere utdanning?
Stm. 20:
Vil få 365t religion og etikk, eldre historie,
geografi og fremmedspråk i stedet for 421t PTF
Hva er egentlig problemet med MK?
1. Frafall
• Høy søknad (1,34 elever per plass i 2012 =
høyest oversøknad per plass)
• Høy gjennomføring: 82,5% innen 5 år - på nivå
med studiespes. retningene)
• vs yrkesfag generelt: 57% innen 5 år
• Kilde: Utdanningsspeilet 2012
- Vibe: Kompetanseoppnåelse økt 3% for MK
etter Kunnskapsløftet (s 94)
Hva er egentlig problemet med MK?
2. Bare 15 prosent av det totale elevkullet
avslutter med fag- eller svennebrev eller
yrkeskompetanse
- Lav andel lærlinger (3%), men også få
læreplasser
- Bare tre fagområder vs 11 på naturbruk, 60 på
teknikk og industriell produksjon
- Nesten dobbelt så mange som ønsker
læreplasser som får det (191/101)
- Spørsmål: Hva er yrkeskompetanse på
mediefeltet?
Hva er egentlig problemet med MK?
3. Relevans:
Et godt grunnlag for livslang læring: godt
grunnlag for yrkesutøvelse, læring og utvikling i
arbeidslivet og i høyere utdanning ved både å
bygge på grunnskolen og å orientere seg mot
arbeidslivet og høyere utdanning.
- For Norges som kunnskapssamfunn, ja.
- For høyere utdanning – ikke forska på
- Konkret for arbeidsliv – ikke forska på
Hva er egentlig problemet med MK?
4. Prinsippet om fleksibilitet. Hvor ble det av:
• Alternative veier gjennom videregående
opplæring må anerkjennes
• Fleksibilitet i videregående opplæring skal gi
mulighet for fordypning og tilpasning etter
elevers ulike valg og ulikheten mellom
fagområder.
Takk for oppmerksomheten!
Synnøve H. Amdam, stipendiat
Avdeling for kulturfag,
Høgskulen i Volda
Epost: [email protected],
Tlf: 97070974
Stortingsmelding 20
Tiltak – tre prinsipper:
1.Et godt grunnlag for livslang læring: godt
grunnlag for yrkesutøvelse, læring og utvikling i
arbeidslivet og i høyere utdanning ved både å
bygge på grunnskolen og å orientere seg mot
arbeidslivet og høyere utdanning.
Stortingsmelding 20
Tiltak – tre prinsipper:
2.Fleksibilitet i utdanningsprogrammene
• To hovedveier: en studieforberedende og en
yrkesfaglig
• Alternative veier gjennom videregående
opplæring må anerkjennes
• Fleksibilitet i videregående opplæring skal gi
mulighet for fordypning og tilpasning etter
elevers ulike valg og ulikheten mellom
fagområder.
Stortingsmelding 20
Tiltak – tre prinsipper:
3.Relevant kompetanse
• balanse mellom elevenes preferanser og behovene i
et framtidig samfunns- og arbeidsliv
• fag- og yrkesopplæring skal gi utdanningsmuligheter
ved fagskoler og y-veier til høyere utdanning
• god sammenheng mellom de studieforberedende
tilbudene og høyere utdanning
Stortingsmelding 20
Prinsippene betyr:
• det må åpnes for mer fleksibilitet i
opplæringsløpene slik at strukturen bedre
kan imøtekomme elevers og fagområders ulike
behov.
• fullført videregående opplæring skal gi en
anerkjent og relevant kompetanse, som skal
gi gode muligheter for en yrkeskarriere eller en
videre utdanningskarriere (s. 105).
Stortingsmelding 20
Prinsippene betyr:
–styrke kvaliteten på og relevansen av fag- og
yrkesopplæringen ved å gjennomgå
tilbudsstrukturen i samarbeid med partene i
arbeidslivet
- Splitte opp Medier og kommunikasjon i
studiespesialiserende og yrkesfaglig løp
Stortingsmelding 20
Den eksisterende hybriden MK skal flyttes:
(NB: Den andre hybriden, Naturbruk, skal ikkje
flyttes. Hvorfor?)
• Departementet vil
• –omgjøre utdanningsprogram for medier og
kommunikasjon fra et yrkesfaglig til et
studieforberedende program
• –ivareta yrkesfagene i utdanningsprogram for
medier og kommunikasjon innenfor strukturen
for yrkesfaglige utdanningsprogrammer
Hva kan vi lære av MK?
Hva kan vi lære av MK?
Hvor skal MK? Før 15.mars:
• Vil hybridløpet bli sett som et verdifullt
alternativ videre slik evalueringa av
Kunnskapsløftet peker på?
• Yrkesutdanning, yrkesretta utdanning eller
allmenndannende utdanning. Er det ei
motsetning i framtida?
• Rammevilkår og
skolekultur/utdanningstradisjon som viktige
faktorer for utvikling. Utvikler MK-linjene seg i
(for) ulike retninger?