Transcript Presentasjon 10.01.13 – foerskole

SPESIALPEDAGOGISK HJELP TIL BARN I
FØRSKOLEALDER
1
Tema - Spesialpedagogisk hjelp
•
•
•
•
•
•
Lovgrunnlaget – oppl. § 5-7 og kap. 5
Utdanningsdirektoratets veileder - kap.2
Grense mot generelle styrkingstiltak i barnehage
NOUer som omtaler overføring til barnehageloven
Fylkesmannens klagebehandling
Fylkesmannens tilsyn
2
Utdanningsdirektoratets veileder
• Publisert 14.09.2009
• Gir tolkninger av regelverket
• Gir oversikt over ansvar og oppgaver for de ulike
aktørene.
• Kap. 2 - Eget kapittel om spesialpedagogisk hjelp
før opplæringspliktig alder
• Kap. 6 om saksgangen – beskriver de ulike fasene
3
Opplæringsloven kap. 5
• § 5-7 gjelder før opplæringspliktig alder
Regler i kap. 5 som gjelder også for barn i førskolealder:
• §5-3 om sakkyndig vurdering
• § 5-4 2. og 3.ledd om
- krav til samtykke fra foreldre
- foreldres innsyns- og uttalerett
- krav til samarbeid med foreldre
• §5-5 om krav til halvårsrapport
4
Hovedtrekk i lovgrunnlaget
Opplæringsloven § 5-7
• Individuell rett til hjelp.
• Spesialpedagogisk hjelp er et videre begrep enn
spesialundervisning, og kan omfatte mer
• Behovet for hjelp = retten til hjelp. Hjelpen må ha et
innhold og et omfang som gjør den egnet til å avhjelpe
barnets behov
• Ingen nedre aldersgrense – Hensynet til tidlig innsats veier
tungt. Kan være grunnleggende for barnets senere
utvikling
5
Hovedtrekk i lovgrunnlaget
Opplæringsloven § 5-7
• Tilbud om foreldrerådgivning skal alltid inngå
• Uavhengig av barnet går i barnehage
• Vilkår: ”særlig behov” – skjønnsmessig vurdering
uavhengig av diagnose og uavhengig av om barnet er
omfattet av bhgl. § 13 om prioritet ved opptak
• Spesialpedagogisk hjelp skal være gratis
• Referanse til § 2-6 tredje ledd om rett til
tegnspråkopplæring
• Barn med behov for særskilt språkopplæring må vurderes
etter § 5-7. Ingen egen bestemmelse for førskolebarn
6
Hva omfattes av begrepet ”særlig
behov for spesialpedagogisk hjelp”?
• Vilkåret ”særlig behov”: Barnet har et behov som
er mer omfattende enn behovet barn med normal
utvikling har
• Skjønnsmessig vurdering
• Barnets individuelle behov vurderes – utvikling,
læring, evner og forutsetninger
• Målsetting om tidlig innsats skal vektlegges
7
Hva omfattes av begrepet ”særlig
behov for spesialpedagogisk hjelp”?
• Uavhengig av diagnose
• Vurderes ikke ut fra om barnet har tilfredsstillende
utbytte av det ordinære opplæringstilbudet – barn i
barnehage anses ikke å ha et ordinært
opplæringstilbud
• Innholdet: Begrepet spesialpedagogisk hjelp tolkes
vidt. Omfatter alle tiltak som innebærer elementer
av læring, eller tilrettelegging for læring
8
Opplæringsl. § 5-3
Krav til sakkyndig vurdering
PPT skal ”greie ut og ta standpunkt til” med andre ord utrede og tilrå
Vurderingstema ifølge veileder:
• Sen utvikling/ lærevansker osv
• realistiske mål for barnets utvikling
• hva slags spesialpedagogisk hjelp som vil gi en
forsvarlig utvikling
• organisering
9
”Særlig behov” – hva skal sakkyndig
vurdering inneholde?
• Historikk
• Beskrivelse av barnets vansker og forutsetninger for
utvikling
• Referanser til legeerklæringer/ andre utredninger
• Beskrivelse av barnets behov
• Realistiske mål for barnets utvikling og læring
NB Vurderingene skal skje på selvstendig grunnlag –
uavhengig av den generelle tilretteleggingen i barnehagen,
utbytte og den kompetanse som finnes der – ulikt
spesialundervisning i skole
10
”Særlig behov” – hva skal tilrådingen
inneholde?
• Hva slags spesialpedagogisk hjelp som vil barnet en
forsvarlig utvikling
• Omfang av spesialpedagogisk hjelp i antall timer
- beregnet ut fra barnets behov og oppholdstid i barnehagen, ikke
ansattes arbeidstid
• Kompetansekrav for den som skal gi hjelpen
• Organisering av hjelpen (enetimer, gruppe, samarbeid,
opplæring osv.)
 Hva slags spesialpedagogisk hjelp som vil gi barnet en
forsvarlig utvikling
11
Kompetanse hos den som skal gi
hjelpen
• Ansvar for gjennomføring av spesialpedagogisk
hjelp skal ligge hos pedagogressursen
• Bruk av assistent kan inngå som element i den
spesialpedagogiske hjelpen etter en konkret
vurdering – Dette skal i tilfelle fremgå av
sakkyndig tilråing og av vedtaket.
12
Saksgangen
Utanningsdirektoratets veileder kap. 6 og 2.2
• Før tilmelding – samtykke fra foreldre må innhentes
• Tilmelding til PPT – kommunen ber PPT om å utrede
• Sakkyndig vurdering – utredning og tilråding. Plikt til å
rådføre seg med, og informere foreldrene
• Vedtak – kommunens ansvar. Foreldre har uttalerett, særlig
viktig der vedtaket avviker fra sakkyndig vurdering.
Forvaltningslovens krav gjelder. Bl.a. krav til begrunnelse.
• Planlegging og gjennomføring. Vedtaket gir hjemmel for
iverksetting av hjelpen, evt. IOP.
• Evaluering. Utarbeiding av halvårsrapport. Evt. gjentatt
tilmelding til PPT
13
Opplæringsloven § 5-4
• Krav til samtykke fra foreldre før utredning og vedtak
• Innsynsrett og uttalerett – referanse til krav i
forvaltningsloven om partsinnsyn, varsling og forsvarlig
utredning
• Krav til samarbeid med foreldre ved utarbeidelse av
tilbudet. Det skal legges stor vekt på foreldres syn.
Foreldrene kan likevel ikke fritt velge organisering av
tilbudet, eller bestemte metoder.
14
Sakkyndig vurdering som grunnlag
for kommunens vedtak
• Kommunen fatter enkeltvedtak. Krav til innhold
og begrunnelse i forvaltningsloven.
• Særskilt krav til begrunnelse av vedtaket dersom
dette avviker fra den sakkyndige vurderingen jf.
oppl. § 5-3 siste ledd.
• Foreldre har rett til å uttale seg – særlig ved avvik
fra sakkyndig vurdering
15
Kommunens ansvar - enkeltvedtak
• Det skal gå tydelig frem hva barnet er tildelt – de
samme krav som stilles til tilrådingen
• Ved avvik fra sakkyndig vurdering skal
vedtaksorganet rådføre seg med foreldrene om
utforming av tilbudet
• Tilbudet knyttes ofte til barnehage, men kan
alternativt knyttes til skole, sosiale/medisinske
institusjoner, hjemmet. Det beste for barnet
vektlegges.
16
Forvaltningsloven
• Plikt til å påse at saken er tilstrekkelig utredet/
opplyst – fvl. § 17
• Krav til begrunnelse av vedtak og til
begrunnelsens innhold – fvl. §§ 24 og 25. I
tillegg kommer de spesielle kravene til
begrunnelse i oppl. § 5-3.
• Opplysninger om klageadgang, klagefrist,
klageinstans og den nærmere framgangsmåten ved
klage – fvl. § 27 jf. kap. VI.
17
Evaluering
•
•
•
•
Krav til halvårsrapport – oppl. § 5-5 annet ledd
Sendes foreldrene og kommunen
Vurdere evt. gjentatt tilmelding til PPT
Halvårsrapporten må konkret vise hvordan
måloppnåelsen har vært og om tiltakene bør
endres – ikke kun beskrive det som er gjort.
18
Planlegging og gjennomføring
• Ikke krav til IOP, men dette er et praktisk redskap
hvis en skal kunne evaluere den
spesialpedagogiske hjelpen opp mot
målsettingene. Alternativet blir å gi et mer detaljert
enkeltvedtak.
• Foreldre kan også klage på gjennomføringen av
den spesialpedagogiske hjelpen, selv om
klagefristen på vedtaket er utløpt – fvl. §31
19
Grensen mot generelle styrkingstiltak i
barnehage
• Utgangspunkt i bhgl. § 13 om barn med nedsatt
funksjonsevne – kommunen har det praktiske og
økonomiske ansvaret for at disse får plass i
barnehage
• Barnehageloven § 2 og forskrift om rammeplan
krever at barnehagen skal tilrettelegge for barns
ulike funksjonsnivå. Kommunen har ansvar som
eier og som barnehagemyndighet
• Forvaltningsretten stiller krav til likebehandling
20
Grensen mot generelle styrkingstiltak i
barnehage
• Rettigheter etter oppl. § 5-7 skal være hjemlet i
enkeltvedtak med klagerett for foreldre. Viktig at retten til
hjelp omfattes av enkeltvedtaket, og ikke avhenger av
omskiftelige forhold i barnehagen (resurser, kompetanse)
• Avgrensningen av § 5-7 er avgjørende – vurderingstemaet
”særlig behov” skiller seg fra ”tilfredsstillende utbytte” i
oppl. § 5-1.
• Ikke krav om tilpasset opplæring i barnehage – retten skal
vurderes på selvstendig grunnlag, uavhengig av
tilrettelegging, utbytte og ”likeverdig opplæringstilbud”
21
Grensen mot generelle styrkingstiltak i
barnehage
 Begrepet spesialpedagogisk hjelp tolkes vidt Omfatter alle tiltak som innebærer elementer av
læring, eller tilrettelegging for læring. Lav terskel,
men tiltaket må ha et pedagogisk siktemål.
22
Fritak for foreldrebetaling
• Spesialpedagogisk hjelp skal være gratis
• Den direkte hjelpen til barnet som teller
• Kommunen må fatte eget vedtak om dette som
viser fradraget
• Fradraget skal være forholdsmessig ut fra avtalt
ukentlig oppholdstid
• Trekkes fra etter at foreldrebetaling er beregnet ut
fra forskrift om foreldrebetaling
23
Utredninger
• NOU 2009:18 Rett til læring
 Meld. St. 18 (2010-2011) Forslag om å overføre
reguleringer knyttet til spesialpedagogisk hjelp fra
opplæringsloven til barnehageloven
• NOU 2012:1 Til barnas beste
Inneholder lovforslag til ny barnehagelov som omfatter
bl.a. ny regel om rett til spesialpedagogisk hjelp og
lovfesting av kommunens plikt til å yte nødvendige
ressurser til barn med nedsatt funksjonsevne
• NB. Ingen Ot.prp. foreløpig
24
Klagesaker til fylkesmannen
- utfordringer som går igjen
• PPTs definering av barnets behov i.f.t. omfang og innhold.
Saken er for dårlig utredet/ Tilrådingen uklar
• Uriktig lovforståelse – grensegangen mot generelle
styrkingstiltak
• PPTs selvstendige rolle som sakkyndig instans.
• Kommunens manglende begrunnelse av avvik fra
sakkyndig tilråding og manglende involvering av foreldre
• Økonomiske nedskjæringer i kommunen – problematisk å
begrunne vedtaket.
25
Klagesaker til fylkesmannen
- utfordringer som går igjen
• Skillet mellom barns rettigheter etter oppl. § 5-7
og tildeling av midler til generell styrking av
barnehager der det er barn med nedsatt
funksjonsevne.
• Skillet mellom barns rettigheter etter oppl. § 5-7
og ansettelses- / ressursproblematikk.
Gjennomføring av vedtaket.
• Ulik praksis/ lovtolkning i de ulike kommunene.
26
Fylkesmannens tilsynsrolle
• Hjemmel for tilsyn i oppl. § 14-1
• Tilsyn med oppl. § 5-7 inngår av og til i tilsyn
med kommunen som skoleeier, av og til føres eget
tilsyn i tilknytning til tilsyn med kommunen som
barnehagemyndighet etter barnehageloven
• Oppl. § 5-7 har vært tema i fire kommuner de
siste to årene
27
28