Transcript Helland/Wærp kpt. 1

Kpt. 2
«Handling og tilstand»
Kapitlet tar for seg forskjellige
begreper knyttet til selve handlingen
i et skuespill
Begreper 1
• Drama = begrepet er avledet fra gresk «drontas» som betyr
«handlende personer»
• Mimesis = etterlikning av menneskelivet; betraktet av Aristoteles
som dramaets egentlige oppgave
• Dramahandlingen må være motivert og sannsynlig og
komposisjonen må være funksjonell; men det bør ikke nødvendigvis
ha skjedd, det er nok at det ‘kunne ha skjedd’ (Aristoteles)
• Handling = framstilling av noe som skjer
• Tilstand = framstilling av forhold mellom personer
Dramahistorisk: tilstandsdramaer overtar for handlingsdramaer ved
slutten av 1800-tallet: hos Ibsen blir særlig Lille Eyolf, John Gabriel
Borkman og Når vi døde våkner særlig tydelige som tilstandsdramaer
Begreper 2
• Fabel (mythos, ‘story’) = dramahandlingen; oppstillingen av
dramahendelsene i ren skjematisk form, som ren rekkefølge av
hendelser; det er den rent kronologiske og logiske (mimetiske)
rekkefølgen av hendelsene som har fokus. Rent refererende.
• Plot = hendelsene i dramaet slik de er satt sammen i teksten. I
Ibsens skuespill (og i andre skuespill med retrospektiv teknikk) vil
plot-beskrivelsen gjengi det som skjer på scenen, mens
fabelbeskrivelsen vil inkludere hendelser også utenfor det som skjer
på scenen. Inneholder også tolkning av motivasjoner osv.
Begrepene kan synes å delvis dekke hverandre og det vanskelig å
skille klart mellom dem. Et skille synes å være at ‘plot’-beskrivelsen
også tar med motivasjonen for hendelsene. Plotbegrepet er
nærmere knyttet til den sceniske fremstillingen mens fabelbegrepet
går mer på hendelsene slik de realistisk sett kunne ha vært
Begreper 3
• Fabelen: skal ha effekt på tilskueren og
omfatter både form og innhold
• Fabelen: må ha både knute og løsning på
knuten
• Fabelen kan være både enkel og sammensatt
• Désis = knute
• Lýsis = løsning på knuten
Begreper 4
• Retrospektive dramaer: her er det strengt tatt
bare nåtidshandlingen som er den egentlige
dramahandlingen. Dette gjør skillet mellom
‘plot’ og ‘fabel’ enda mer problematisk
• Narrativ fremstilling: I et retrospektivt drama
blir mye av fabelen fortalt av personene i løpet
av den sceniske handlingen
Det kan diskuteres om de narrativt fremstilte
retrospeksjonene egentlig hører til fabelen
Begreper 5
• Forskjellige beskrivelser av plotet:
– Aristoteles: knute – løsning
– Freytag: stigning – fall
– Tredelt beskrivelse: eksposisjon – komplikasjon –
løsning
– Femdelt beskrivelse (den klassiske komedien og
tragedien): eksposisjon – komplikasjon –
høydepunkt med peripeti – følgene av krisa –
orden gjenopprettes
Begreper 6
• Lukket plot: et plot som følger en av de
skjematiske oppstillingene på forrige ark. Altså
at avslutningen ‘lukkes’. Dette er den klassiske,
tradisjonelle formen
• Åpent plot: problematisk å beskrive det som
skjer etter peripeti. Skjer det en løsning?
Gjenopprettes ro og orden? Er peripeti
sammenfallende med utgangen? Avslutningen
er altså åpen
Begreper 7
• To viktige begreper for plotet (den tekstlige
komposisjonen):
– Anagnorsis: gjenkjennelse
– Hamartia: feilgrep, uforskyldt uvitenhet,
villfarelse
Begreper 8
• Akt: Hovedinndelingen i et drama.
Kjennetegnes ved brudd i kronologien,
stedsforflytning eller ny gruppering av
tilstedeværende personer. Markeres med
pause eller med tydelige og eksplisitte
markeringer i teksten
• Scene: inndeling av en akt i mindre deler. En
sammenhengende sekvens av handlingen;
dvs. uten endringer i tid, sted og personer.
Begreper 9
• Konfigurasjon: de dramapersonene som er til
stede i en scene
• Opptrinn: en mindre oppdeling av scenen.
Uaktuelt for Ibsens samtidsdramaer. Kan
muligens ha en viss relevans for Peer Gynt og
Brand.
Begreper 10
• Narrativ framstilling: når noen forteller hva
skjer i stedet for at det blir vist på scenen
– Episk teater: en forteller opptrer på scenen og
henvender seg til publikum
– Sidetekst: sceneanvisninger, regianvisninger etc.
hos Ibsen. Graden av objektivitet kan variere.
– Retrospektive fortellinger: De dramatiske
personene forteller om fortiden
Begreper 11
• Dekket handling: noe har skjedd eller skjer men det
vises ikke på scenen. En av de dramatiske personene
forteller om det til de andre
• Murskue: de dramatiske personene iakttar en
hendelse utenfor scenen og snakker om den
(brannen i Gengangere)