Transcript RLS - Foreningen rastløse bein

Restless Legs Syndrom (RLS)
Hva er RLS?
RLS er en av de vanligste
neurologiske sykdommene
RLS - En folkesykdom!
Ca 10% har det
men nesten ingen vet hva RLS er
Migrene
Diabetes
Parkinson
13%
4%
0,25 %
Sten Sevborn Restless Legs Förbundet
1
Restless Legs Syndrom (RLS)
Hva er RLS?
RLS er en
kronisk neurologisk sykdom
som ofte også medfører søvnproblemer
Sten Sevborn Restless Legs Förbundet
2
Restless Legs Syndrom (RLS)
Forekomst
• Hyppigst hos kvinner
• Forekomsten øker med antall fødsler
• Forekomsten i Sverige: kvinner 11%, menn 6%
• Forekomsten i Norge og Danmark:
• Kvinner 13, 4%, menn 9,4%
Sten Sevborn Restless Legs Förbundet
3
Restless Legs Syndrom (RLS)
Hva er RLS?
RLS er ingen neurodegenerativ sjukdom!
Hjernesubstanen og hjernefunktionen ødelegges
IKKE ved RLS som ved f.eks. Parkinson eller
Alzheimer.
Sten Sevborn Restless Legs Förbundet
4
Obligatoriske kriterier
• Et påtrengende behov for å bevege beina,
vanligvis ledsaget av ubehaglige følelser i
beina
• Symptomene forverres ved hvile og inaktivitet
• Symptomene opphører helt eller delvis ved
bevegelse av beina
• Symptomene forverres om kvelden eller
natten
Sten Sevborn Restless Legs Förbundet
5
Restless Legs Syndrom (RLS)
Hva er RLS?
Man får IKKE Parkinson's sykdom av RLS!
Sten Sevborn Restless Legs Förbundet
6
Restless Legs Syndrom (RLS)
Hva er RLS?
RLS:
kan utløse depresjoner
kan føre til uførepensjon
kan føre til sosial isolasjon
kan redusere livskvaliten alvorlig
gir økt kulde- og smertefølelse
Sten Sevborn Restless Legs Förbundet
7
Restless Legs Syndrom (RLS)
Hva er RLS?
RLS er
den neurologiske sykdommen som er
enklest og mest takknemlig
å behandle!
Det finnes godkjente legemidler!
Sten Sevborn Restless Legs Förbundet
8
Restless Legs Syndrom (RLS)
RLS og livskvalitet
Nye undersøkninger viser, at livskvaliteten ved
RLS er like dårlig som hos pasienter med
andre kroniske sykdommer, slik som;
– Diabetes Type II,
– Arteriell hypertoni
– Depresjon
– COPD (lungesykdom)
Sten Sevborn Restless Legs Förbundet
9
Restless Legs Syndrom (RLS)
Slik opplever pasienten RLS
•
•
•
•
•
•
•
•
•
Brann
Coca-Cola i årene
Dragninger
Elektrisk strøm
Varme
Hogg
Kløe
Kramper
Krypninger
•
•
•
•
•
•
•
•
Maur under huden
Irritasjoner
Rastløshet
Rennende vann
Smerter
Stikkninger
Svie
Verk
Sten Sevborn Restless Legs Förbundet
10
Restless Legs Syndrom (RLS)
Hvor sitter RLS? 1
Ubehaget
sitter i:
Leggene
lårene
armene
overkroppen
Sten Sevborn Restless Legs Förbundet
11
Restless Legs Syndrom (RLS)
Hvor sitter RLS? 2
Problemet sitter i
hjernen
og/eller
sentralnervesystemet.
Dopaminbalansen
Sten Sevborn Restless Legs Förbundet
12
Restless Legs Syndrom (RLS)
Nervesystemet - signalsubstanser,
Dopamin
Dopamin kan virke som selvstendig hormon eller
omvandlas till
• Adrenalin som uskilles fra binyrene og setter
kroppen i alarmtilstand
• Noradrenalin (forstadiet till adrenalin)
stresshormon. Viktigste neurotransmitteren i
nervesystemet. Nerver som går fra det sentrale
nervesystemet till hjerte, blodårer, nyrer og andre
organer og som bruker noradrenalin som
signalsubstans.
Sten Sevborn Restless Legs Förbundet
13
Restless Legs Syndrom (RLS)
Nervesystemet - signalsubstanser,
Dopamin
Dopamin lages av aminosyret tyrosin. Mat som
inneholder mest protein (tyrosin) - kjøtt, fisk, egg,
belgvekster, bønner og linser, mandler, avokado,
bananer, nøtter og frø øker tyrosin. For å
nyttegjøre seg tyrosin behøver man vitamin B6,
B12 samt magnesium.
Røykning, narkotika, alkohol og søtsaker øker
dopamininnholdet. Spenning og følelser øker
dopaminet. Disse tingene skaper lett
avhengighet.
Sten Sevborn Restless Legs Förbundet
14
Restless Legs Syndrom (RLS)
Nervesystemet - signalsubstanser,
Dopamin
• Dopamin er nøkkelen til et lykkelig og aktivt
liv!
– Motorikk
– Blodtilførselen til organene i magen
– Psyke – glede – lykkestunder
Sten Sevborn Restless Legs Förbundet
15
Restless Legs Syndrom (RLS)
Nervsystemet - signalsubstanser,
Dopamin
Serotonin ( nevrotransmitter) er nøkkelen til et
lykkelig liv!
– Søvn
– Apetitt
– Sinnsstemning
– Smerte
– Aggressivitet
– Tarmfunksjon
Sten Sevborn Restless Legs Förbundet
16
Restless Legs Syndrom (RLS)
Neurotransmittsubstanser, i hjernen
Dopamin
• Antallet dopaminreseptorer i hjernen varierer
kraftig, opp till 3 ganger, hos friske mennesker
• Antidepressiva og neuroleptika blokkerer
dopaminreseptorene
Sten Sevborn Restless Legs Förbundet
17
Restless Legs Syndrom (RLS)
Typiske problemsituasjoner
•
•
•
•
•
•
•
•
•
•
Narkose
Avslappningsøvelser
Behandling med visse legemidler
Dialysebehandling (20 - 60%)
Graviditet (20 - 30%)
Lengre reiser med bil, buss eller fly
Lengre møter, teater, kino
Sitte eller ligge i fred og ro om kvelden
Når man er bundet til sengen
TV
Sten Sevborn Restless Legs Förbundet
18
Restless Legs Syndrom (RLS)
RLS och PLMS 1
Periodic Limb Movements in Sleep
– Periodiske benrørelser når man sover
–
PLMS som varer i 0,5 – 6 sekunder og
kommer hvert 20 – 40 sekund
Frekvensen av PLM øker med alderen. Hos
personer > 50 år har ca. 30 % PLM uten å være
rammet av RLS
Sten Sevborn Restless Legs Förbundet
19
Restless Legs Syndrom (RLS)
RLS och PLMS 2
PLMS-anfall fører til
• Økning av hjertefrekvensen
• Økning av diastoliskt blodtrykk - undertrykket
• Økning av systoliskt blodtrykk - overtrykket
Konsekvensen er risiko for hjerte/karsykdommer
Sten Sevborn Restless Legs Förbundet
20
Restless Legs Syndrom (RLS)
RLS og søvnproblemer
90-95% av RLS pasientene har søvnproblemer
•
•
•
•
•
Problemer med innsovning og oppvåkning
Best søvn på morgenkvisten
Trøtthet på dagtid
Feildiagnostisert som psykisk
Depresjon?
Sten Sevborn Restless Legs Förbundet
21
Restless Legs Syndrom (RLS)
RLS og søvnproblemer
• Delvis søvn i 10 minutters perioder
• Manglende eller kraftig redusert dyp- og REM
søvnfaser
• RLS symtomene er sterkest mellom klokken
22.00 og 04.00
Sten Sevborn Restless Legs Förbundet
22
Restless Legs Syndrom (RLS)
Tenkelige årsaker till RLS
Forstyrrelser av jern/ferritin forbrenningen.
Ferritin er et protein som lagrer jern i kroppen
Jernmangel mer dopamin i synapsen
Sten Sevborn Restless Legs Förbundet
23
Restless Legs Syndrom (RLS)
Typer av RLS
• Primær RLS, av ennå ukjent opprinnelse, i 60%
av tilfellene
• Sekundær RLS, som følge av en annen sykdom,
i 40% av tilfellene
Sten Sevborn Restless Legs Förbundet
24
Restless Legs Syndrom (RLS)
Sekundær RLS
• Kjent bakomliggende årsak
• Debuterer oftast efter 50 årsalderen og
symtomene kommer smygende
• Når den underliggende sykdommen behandles
forsvinner gjerne symtomene
Sten Sevborn Restless Legs Förbundet
25
Restless Legs Syndrom (RLS)
Årsaker till sekundær RLS
• Blodmangel/jernmangel
– Blodgivere, årerlating
– Menstruasjon
• Graviditet (hormoner,
jernbrist?)
• Magnesiummangel
• Parkinson
• Nyresykdom og dialyse
•
•
•
•
Polyneuropati
Ryggmargskade
Sømnapné
Terapi med vissa
legemidler
• Vitaminmangel
– B12
– Folsyre
Sten Sevborn Restless Legs Förbundet
26
Restless Legs Syndrom (RLS)
Medisiner som kan forsterke RLS
(blockerer dopaminreseptorene)
• Antidepressiva
• selektive serotonininhibitorer (SSRI)
• tri- och tetracykliska emner som:
Saroten/amitriptylin
Surmontil/trimipramin
Sten Sevborn Restless Legs Förbundet
27
Restless Legs Syndrom (RLS)
Medisiner som kan forsterke RLS
(blokkerer dopaminreseptorer)
• H2-Blokkere
Mot høy magesyredannelse f.eks.
Tagamet/cimetidin
• Antihistaminer
Middel mot f.eks. allergier
• Litium
Brukes ved noen psykiske sykdommer
• Medisiner mot kvalme
(ikke Domperidon)
• Neuroleptika
psykofarmikum som brukes som søvnmiddel
• Østrogen
Sten Sevborn Restless Legs Förbundet
28
Restless Legs Syndrom (RLS)
Primær RLS
• Ingen kjent bakenomliggende årsak
• Kronisk neurologisk sykdom
• Debuterer oftest i 20 till 40 års alderen. Ca 30%
av pasienten med sterk RLS hadde problemer i
tenårene
• 40% av voksne har hatt problemer som barn
• Symtomer før 45 årsalderen tyder på at det er
arvelig
• Kan periodevis være symtomfrie
• Selv barn kan være rammet (ADHD?)
Sten Sevborn Restless Legs Förbundet
29
Restless Legs Syndrom (RLS)
RLS kan forsterkes av
•
•
•
•
•
Alkohol
Fysisk aktivitet
Noe mat
Kaffe
Røyking
Sten Sevborn Restless Legs Förbundet
30
RLS tilleggsdiagnoser
•
•
•
•
•
•
•
•
•
•
•
•
Akatisi (problemer med å være rolig)
Ben- og senestrekk
Blodomløp, arterier og vener
Claudicatio intermittens (arteriell
insufficiens)(røykebein)
Fibromyalgi (30 % av RLS pasientene)
Karpal- och tarsaltunnel syndrom
Nattlig senestrekk
Uro og søvnforstyrrelser ved depresjon
Polyneuropati (45 % av RLS patientene)
Parkinsons sykdom (20 % av RLS patientene)
Voksesmerter
Hos barn: ADHD
Sten Sevborn Restless Legs Förbundet
31
RLS differentialdiagnoser
Polyneuropati
Liknende smerter og ubehaglige følelser, som
ved RLS - spesielt brennende føtter og en
sovande følelse.
Men ingen bedring ved bevegelse og ingen
spesiell døgnrytme. Smertene sitter ytterst
i huden
45 % av RLS-patienter har Polyneuropati
Sten Sevborn Restless Legs Förbundet
32
Behandling av RLS
Ikke-farmasøytisk behandling
• Stryking
• Fysisk aktivitet
• Jerntilskudd i form av jernsulfat (ved serumferritininnhold på < 50)
• Liniment
• Massasje
• Vekselbad, varmt och kaldt
• Søvnhygiene
Sten Sevborn Restless Legs Förbundet
33
Behandling av RLS
Bivirkninger
Augmentation
Viktigste bivirkningene ved behandling av RLS
med dopaminergika
• forårsakes trolig av kraftig forhøyd nivå av
dopamin i synapsen
– Symtomene kommer minst to timer tidligere
på dagen enn før behandlingen, er sterkere og
involverer flere kroppsdeler
• Blodtrykksfall
• Kvalme
Sten Sevborn Restless Legs Förbundet
34
Behandling av RLS
Farmasøytisk behandling
• Dopaminergika
– Dopaminagonister
– Dopaminprekursorer
• Opioider
• Anti-epileptika
• Bensodiazepiner
• Jern
Sten Sevborn Restless Legs Förbundet
35
Farmaksøytisk behandling
(Professor Jacques Montplaisir CDN
overlege Jan Ulfberg Avesta)
Substans
Navn
Dosering
Pramipexol
Sifrol®
0,09 – 0,54 mg
Ropinirol
Adartrel®
0,25 – 4,0 mg
Rotigotin
Neupro®
1 – 3 mg
Sten Sevborn Restless Legs Förbundet
36
Farmasøytisk behandling
(Professor Jacques Montplaisir CDN
overlege Jan Ulfberg Avesta)
Substans
Navn
Levodopa
+inhibitor
(benzerasid)
Madopar®
Levodopa
+inhibitor
(carbidopa)
Sinemet®
Dosering
100 – 200 mg²
hurtigvirkende
Sten Sevborn Restless Legs Förbundet
100 – 200 mg²
37
Restless Legs Syndrom
• Diskusjon på om navnet skulle endres til Ekboms
syndrom. Ikke heldig siden det er en uvanlig
psykologisk tilstand.
• Amerika har kommer fram til Willis-Ekboms disease
• Willis kom fram med den første kjente medisinske
beskrivelsen av RLS, allment igjenkjennbart blant
leger pga ”Willis Cirkel”
Sten Sevborn Restless Legs Förbundet
38
Restless Legs Syndrom (RLS)
Hvor var RLS-parientene i systemet i 2011?
•
•
•
•
•
•
Rest-studiene
Allmennpraksis: 1114 stk, 7,2% av 15391 pas.
Moderat til alvorlig RLS: 416 pasienter, 2,7%
Av 416 hadde 337, 81%, fortalt om sine symptomer
til legen
Kun 21 av dem, 6,1% fikk korrekt diagnose
Vanlige feildiagnoser: åreknuter, ryggsmerter,
diabetisk nevropati, depresjon
Få hadde vært hos spesialist
Sten Sevborn Restless Legs Förbundet
39
Restless Legs Syndrom (RLS)
Hos barn
• RLS forekommer hos barn, få er diagnostiserte
• Kan ha likhetspunkter med ADHD
• Ikke utført systematiske medikamentstudier
• Nyttig med jernbehandling
Sten Sevborn Restless Legs Förbundet
40
Restless Legs Syndrom (RLS)
Hos gravide
• Vanlig ved graviditet
• Risiko for RLS i siste trimester (tredjedel) hos
kvinner med lavt se-ferritin tidlig i
svangerskapet
• Sammenheng mellom RLS og lavt innhold av
folat (B9)
• Behandling med folat, ev jern og B12
anbefales før spesifikk medikamentell
behandling (opiater)
Sten Sevborn Restless Legs Förbundet
41
Restless Legs Syndrom (RLS)
Hvem kan behandle?
• Allmennpraksis – hvis allmennlegen er
fortrolig med tilstanden
• Sandvika Nevrosenter har spesialister på RLS
og kort ventetid ved private tilbud. Henvisning
ikke nødvendig
• Nevrologisk poliklinikk eller spesialistpraksis i
nevrologi
Sten Sevborn Restless Legs Förbundet
42