Transcript arbeiderpartiets storhetstid
NORGE I ETTERKRIGSTIDA
1945 - 1990
POLITIKKEN
Hvem skulle styre
Mai 1945 samlingsregjering ledet av Einar Gerhardsen Fellesprogrammet vedtas Valget høsten 1945 gir Arbeiderpartiet rent flertall på Stortinget
Fellesprogrammet
Arbeid til alle Økt produksjon Gode kår til alle gjennom rettferdig fordeling Fredelige løsninger av konflikter i arbeidslivet Fellesprogrammet stod over partiprogrammene i 1945.
ARBEIDERPARTIETS STORHETSTID
Rent flertall fra 1945-1961 Sosialistisk parti Industriarbeidernes parti.
Nære forbindelser til fagbevegelsen Sto for: Sterk statlig styring over økonomien Statseide bedrifter Utbygging av velferdsordningene Lik rett til utdanning for alle
EINAR GERHARDSEN
Født i 1897 i Oslo 7-årig folkeskole Jobbet som veiarbeider Fikk verv i politikken og var ordfører i Oslo i 1940 Satt i konsentrasjonsleir under krigen Norges statsminister 1945 55 og 1955-65 (Minus 3 uker i 1963) Kalles landsfaderen Døde i 1987
DE BORGERLIGE PARTIENE
Høyre – 1884 Fritt næringsliv Lavere skatter Byparti Venstre – 1884 Vinglete Innbyrdes strid Splittet i 1972 Bondepartiet – 1920 (Senterpartiet fra 1959) For bønder Bygdeparti Kristelig folkeparti 1933 For kristne mennesker Skulle fremme kristendommen i skole, familie og samfunn
NYE PARTIER
Sosialistisk Folkeparti
Dannet i 1961 Sosialistisk Venstreparti fra 1975 Ville stå mellom NKP og AP Dannet på bakgrunn av motstand mot norsk medlemskap i NATO og frykt for 3. verdenskrig Ville være et fredsparti
Anders Langes parti….
Til sterk nedtettele av skatter, avgifter og offentlige inngrep- 1973 Fremskrittspartiet fra 1977 A.L. drev kennel og skrev Hundeavisen.
Nedsettelse av skatter og avgifter Staten skal ikke blande seg Populistisk protestparti
Kings Bay ulykken
En gruveulykke på Svalbard i 1963 Staten var eier og fikk kritikk.
Mistillitsforslag til regjeringen Regjeringen faller og John Lyng (H) danner regjering Denne regjeringen hadde ikke flertall og falt etter noen uker.
Perioden ble likevel viktig fordi de borgerlige partiene fikk vist at de kunne samarbeide om regjeringsmakt.
Sentrale etterkrigspolitikere
Gro Harlem Brundtland
Lege Miljøvernminister 1974 Statsminister 1981,1986 97(minus 89-90) Første kvinnelige statsminister i Norden Brundlandrapporten bærekraftig utvikling.
1998- 2005 generalsekretær i WHO
«Kvinneregjeringen» i 1986 8 av 18 statsråder var kvinner. Dette ble en verdenssensasjon
Sentrale etterkrigspolitikere
Kåre Willoch
Høyres leder i 80-årene Statsminister i 1981-86 Ville senke skattene For privatisering av kommunale tjenester Landet ble «åpnere» Fritt boligmarked Lettere å få lån Økonomisk krise
Gro og Kåre debattene
EU-STRIDENE
1972 EF
De Gaulles veto i 62 og 67 I 1970 vedtok Stortinget å søke medlemskap i EF. En svært bitter strid Folkebevegelsen mot norsk medlemskap i Fellesmarkedet Ja-partiet- H (+ deler av andre partier) Nei-partiene SV og SP 53,5 % mot og 46,5 % prosent for.
1994 EU
Sovjetunionens fall EU utvides med øst europeiske og nordiske land Tiden inne for Norge Frontene likedan som sist Nei til EU og Europabevegelsen 52,2 % nei-stemmer http://tv.nrk.no/program/ mdfp13002012/nei-og atter-nei-norge-og-eu-i 50-aar
Østfold Akershus Oslo Hedmark Oppland Buskerud Ja 48,5 56,8 66,5 44,4 39,9 53,9 Vestfold 56,7 Telemark Aust-Agder 38,4 45,6 Vest-Agder Rogaland 42,9 44,8 Hordaland 52,8 Sogn og Fjordane30,8 Møre og Romsdal29,2 Sør-Trøndelag 42,4 Nord-Trøndelag 31,6 Nordland 27,5 Troms Finnmark Hele landet 29,8 29,6 46,5 1972 Nei 51,5 43,2 33,5 55,6 60,1 46,1 43,3 61,6 54,4 57,1 55,2 47,2 69,2 70,8 57,6 68,4 72,5 70,2 70,4 53,5 1994 Ja 53,5 63,8 66,6 42,7 44,1 57,2 57,0 42,2 44,4 45,6 45,3 43,7 31,8 38,4 45,0 36,0 28,6 28,5 25,5 47,8 57,8 55,6 54,4 54,7 56,3 68,2 61,6 55,0 Nei 46,5 36,2 33,4 57,3 55,9 42,8 43,0 64,0 71,4 71,5 74,5 52,2
NÆRINGSLIV OG ØKONOMI
Staten bestemte Vi hadde planøkonomi rett etter krigen Prisdirektoratet opprettes Man måtte søke om å få kjøpe f.eks
materialer til hus Staten bestemte rentene
INDUSTRIENS STORHETSTID.
Det var storindustrien som skapte økonomisk velstand. Mo i Rana, Årdal, Sauda, Odda og Grenland m.fl.
Norske elver ble bygd ut i stort tempo.
Det ble bygd ut industri som krevde mye strøm.
Norge ble storeksportør av aluminium, metaller, kunstgjødsel og papir.
SKIPSFARTEN
En av verdens største handelsflåter på 1950-60-tallet Rike redere og mange norske sjøfolk 1974-internasjonal skipsfartskrise.
Skip gikk i opplag Utflagging
JORDBRUKET
I 1950 var 20% av alle yrkesaktive bønder- i 1994 var det 4% Mange gårdsbruk forsvant (60-70 årene 120.000) Modernisering Jordbrukssubsidier opprettholdt bosettingen I 1980-90 overproduksjon.
Reduksjon av jordbruksstøtten
FISKE
Færre fiskere Færre båter Modernisering Overfiske- fisken forsvant Problemer for fiskeforedlingsindustrien Fraflytting Oppdrettsnæring 90% av all fisk oppdrettsfisk eksporteres
OLJEN
I 1960 ble grenser trukket i Nordsjøen Norsk kontinentalsokkel Utenlandske selskaper får letetillatelse 1967- første funn 1969- Ekofisk- feltet Statoil dannet i 1972 1973 kom den store oljekrisen
Norsk kontinentalsokkel
• • • • • Krisen rammet i liten grad Norge Vi solgte olje og prisen var høy.
Offentlig sektor økte mye MEN: Vi er avhengig av høy oljepris 1986 synker oljeprisen og krisen rammer Norge • Aleksander Kielland ulykken 1980
Krisen i 1986
Frigivelsen av kredittene Enorm utlånsvekst Forbruk, investeringer, aksjekurser og priser steg mer enn hva var sunt for økonomien. Mange unge brukte lett tjente, og ofte lånte penger, på spekulative investeringer og et overdådig, svært motebevisst forbruk..
De ble kalt ”japper” og ble en slags merkelapp for dette tiåret. Mange vanlige folk fulgt etter.(Hus, bil ,båt, hytte) Rundt 1990 brast boblen i en formidabel gjelds- og bankkrise med rekordhøy arbeidsledighet.
Først fra 1993 begynte en ny oppgangstid for Norge
VELFERDSSAMFUNNET
KNAPPHETSTID
Mangel på nesten alt Husmangel Maten var dårlig Rasjonering av mat og klær.
Biler helt til 1960-tallet Rasjoneringen skal sikre en rettferdig fordeling av varene.
Statens penger ble brukt til å kjøpe produksjonsutstyr fra utlandet
GJENREISING
Finnmark og Nord Troms lå øde Tyskerbrakker ble sendt nordover Gjenreisingen kommer ordentlig i gang i 1946 Økt boligbygging på 50-tallet. I 50-56 kom 25.000 nye leiligheter pr. år (drabantbyer)
HAMMERFEST
MARSHALLHJELPEN
I 1948 fikk Norge tilbud om Marshallhjelp.
Som betingelse måtte Norge bli medlem av OEEC Amerikanerne ville utvikle frihandelen i Europa. De trengte et marked for egne varer Ville også demme opp for kommunismen i Europa Tvil om Norge skulle motta hjelpen Vi mottok mat, landbruksmaskiner, jern, elektrisk utstyr, kaffe og tobakk.
Pengene ble brukt til å gjenreise landet
BYSANERING
I mange byer rives gammel bebyggelse for å gi plass til ny bebyggelse.
I ettertid har mange ment at for mye ble revet I dag er mange av truede områder vernet som f.eks Gamle Stavanger, Posebyen Enerhaugen
FOLKETRYGDEN
Folketrygden er fellesnavnet på alle trygdene og ble vedtatt i 1966.
Utgiftene deles mellom arbeidstaker, arbeidsgiver og staten Ideen er at alle skulle sikres et verdig liv fra vugge til grav.
Startet med syketrygd for visse grupper arbeidstakere i 1911 1936 Alderstrygd for de gamle med minst inntekt 1936-37 trygd for blinde og funksjonshemmede 1938 arbeidsledighetstrygd for noen arbeidstakere.
1946 barnetrygd 1957 Alderspensjon for alle 1957 pensjon for etterlatte barn 1959 Arbeidsledighetstrygd for alle 1961 uføretrygd for alle 70 år for å bli pensjonist
BILISME
Frem til 1960 måtte man ha tillatelse for å få kjøpe bil Fra 1960 til 1970 økte salget av biler sterkt.
Det ble bygget veier, bensinstasjoner og verksteder.
Folk ble mindre stedsbundne
FERIE OG FRITID
I 1938 var ferien 9 dgr., 1947- 3 uker, 1964 -4 uker ferie.
Utvidelsen takket være fagforeningene Folk besøkte familie eller ble hjemme 1950-60 årene var campingturenes storhetstid Etter 1960 ble det mer vanlig å reise til utlandet Pakketurer til Syden
MEDIENE
I 1930 fantes 400.000 radioer, i 1952- 840.000
NRK opprettet i 1933 Radioen skulle være folkeopplyser og kulturbærer.
I 1960 kom TV-en I 1972-farge-tv I 1992 ble TV2 opprettet I 1940 hadde vi 260 aviser i Norge De fleste aviser var knyttet til politisk partier I 1965- 160 aviser, størst avisdød i distriktene.
Avisstøtten ble innført i 1968 Avisenes innhold endrer seg
UTDANNING
I 1950-51 gikk 2/3 av alle skoleelever rett ut i arbeid endt 7-årig skole, resten gikk på framhaldsskole eller realskole I 1969 kom 9-årig skole og i 1997 10- årig.
Før skilte man mellom yrkesskole og gymnas, men i 1974 skulle begge kalles videregående utdanning Da krigen sluttet hadde vi bare ett universitet (Oslo) Vi hadde noen høyskoler. I 1947 kom statens lånekasse for utdanning I dag har vi 8 universiteter
VEIEN MOT DET MODERNE NORGE
UNGDOMSOPPRØR
1956 Rock Around the Clock var starten.
Opposisjon til foreldrenes idealer Politisk aktive Vietnamkrigen, EF og miljø Hår og klær Musikk Rus
KVINNEKAMP
I 1950 årene var husmorens tidsalder Forventet at hun sluttet å arbeide når hun ble gift Ingen selvstendig inntekt Hardt arbeid å være husmor http://www.youtube
.com/watch?v=43HP 1c0fVrs
Jenter som ble født etter krigen ville ha utdannelse.
Ville fortsette å jobbe når de giftet seg og fikk barn Kvinnen krevde likestilling i hjemmet, lik rett til arbeid og lik lønn for likt arbeid I 1960 jobbet 10% av gifte kvinner, i 1970 23% Krav om barnehager ble en kampsak
Få kvinner i ledende stillinger.
Få kvinner i politikken Ingen prester før 1961 Kamp mot vold i hjemmet krisesentrene Kamp for seksualundervisning http://www.kvinnehistorie.
no/
MILJØVERN
Vassdragsverning. Mardøla 1970 og Alta 1981 Forurensing av luft og vann Helsefarlige sjøer og fjorder Miljøvern departementet i 1972 og SFT i 1974 Norges Naturvernforbund Natur og ungdom Bellona Fremtiden i vår hender WWF Greenpeace Grønn hverdag
SAMENES KAMP
http://www.youtube.com/watc h?v=2W2dYcJ6jqw 1967 samisk i grunnskolen Fornorskingspolitikken forkastet etter 45, mye på grunn av FN Samiske program på TV Negativt syn på samene Synet snudde noe under kampen om Alta-Kautokeino vassdraget Sametinget 1989 Grunnlovens § 110A heter det: «
Det paaligger Statens Myndigheder at lægge Forholdene til Rette for at den samiske Folkegruppe kan sikre og udvikle sit Sprog, sin Kultur og sit Samfundsliv.» (1988) http://www.nrk.no/kana l/nrk_sapmi/1.8350580
INNVANDRING
1957-liberal innvandringslov 60-tallet arbeidsinnvandring 600 pakistanere skaper panikk 1970 innvandrings stopp Sist på 70-tallet fra Chile, Iran Vietnam 1990 årene fra gamle Jugoslavia.
Kilder
Underveis historie 10 Gyldendal 1999 http://snl.no/Norge_i_etterkrigstiden http://snl.no/skipsfart#menuitem http://www.industrimuseum.no/seksjoner/bedrifter/?searchabletext=&t ema_serial=&area_serial=&bransje_serial=1165874636.8
http://snl.no/petroleumsfeltene_p%C3%A5_norsk_kontinentalsokkel