Fritt Brukervalg

Makt og avmakt innen hjemmetjenestene

Velferdskonferansen i Hordaland 19.06.13

Erlend Steine Lie Universitetet i Bergen

Disposisjon:

 Kort historikk om hjemmetjenestene i Bergen  Funn om brukervalg (Lie 2011; masteroppgave i Sosiologi) – Når hjelpen ikke kan vente – Saksbehandleres dilemma – Håndteringsstrategier blant brukerne  Tema: De ansattes handlingsrom og brukernes medvirkning under organisasjonsmodellen

Bergenshistorikk: Bestiller-utfører organisering (BUM)

 Egne forvaltningsenheter i hver bydel (senere 3 soner)  Kartlegging og vurdering  Hjelp formaliseres i et vedtak  Utgangspunkt: Effektivisere saksbehandling, utviske forskjeller mellom gruppene – problematisk med utførelse og tildeling på samme linjeledelse (kommer tilbake til empiriske studier om dette).

Bergenshistorikk: Kommunalt foretak

 Bergen hjemmetjenester KF opprettes med utgangspunkt i BUM (2005).  Eget aksjeselskap utenfor kommunens pleie- og omsorgsavdeling. Utfører innen praktisk bistand.

 Ansatte her har ikke beslutningsmulighet vedr. hjelpebehov  Forvaltningsenhetene avgjør hjelpebehov. Arbeidslister avgjør oppgaver og antall minutter det skal ta.



I Bergen, kort historikk: Brukervalg

Bergen kommune inngår avtaler med private leverandører for praktisk bistand (2005)  Avtalene varer 4 år av gangen  Virksomhetene får rett til å utføre hjemmetjenester på vegne av kommunen  De som får kontrakt med kommunen får konkurrere om brukere gjennom Fritt Brukervalg  Nye avtaler inngås i 2009  I dag er det seks slike byrå som de eldre kan velge mellom

I Bergen, kort historikk: Brukervalg

 Brukervalg innføres for hjemmesykepleie i 2010.  I starten var det to firma som leverte hjemmesykepleie utenom kommunen; Seniorstøtten og Orange Helse  I 2011 ba seniorstøtten om å fritas fra kontrakten  Orange Helse leverer i dag hjemmesykepleie og kan velges av brukere gjennom Fritt Brukervalg

Bestiller- utførerorganisering

 Kartlegger behov  Skriver vedtak  Bestiller  Utfører bestillingen  Velger leverandør  Mottar hjelp i henhold til vedtak

Et større bilde: New Public Management

 Viktig å se på endringene i Bergen som en del av en større prosess i offentlig sektor  I 2008 hadde 72 kommuner tatt i bruk bestiller utførerorganisering på et eller flere områder i kommunen, 33 innen praktisk bistand i hjemmet  14 kommuner hadde innført brukervalgs-ordninger innen hjemmetjenestene.

 For hjemmesykepleie er brukervalg foreløpig et storbyfenomen; kun Bergen og Oslo, men snart også Drammen

Kort om rutiner

 Forvaltningstjenesten får søknad om hjemmetjenester  Vurderingsmøte  Omfang, hyppighet  Brukervalg --> Brosjyre  Vedtak --> Utfører

   

Hjemmesykepleie: Når hjelpen ikke kan vente

Saksbehandler:

Du har behov for denne hjelpen, NÅ! Du kommer hjem fra sykehuset(...) eller jeg har kommet ut fra legevakten fordi jeg har ramlet og brukket benet eller noe annet sant? (...) da er det gjerne viktigst for folk AT de får hjelp og ikke hvor de får hjelpen fra.

Dilemmaet mellom å handle raskt eller å iverksette brukervalget Når hjelpebehovet er akutt fokuseres det på å gi hjelpen umiddelbart Brukervalget blir i praksis da begrenset til å bytte i etterkant Skille mellom politiske mål og lokale arbeidsforhold: BUM og FB forutsetter at hjelpen kan kartlegges og bestilles på forhånd

Kartlegging: en utfordring

1) Saksbehandler:

(..) For det er klart at du, du får en søknad, og det er ikke alltid du kan lese så veldig masse ut av den søknaden. Altså, du kan gjerne få en søknad ifra sykehuset om at vi søker om et hjemmebesøk.(…) Noen ganger så er det det du har.

2) Saksbehandler:

Det synes jeg, de var ikke så du måtte liksom nøste litt og prøve å kjenne (… ) Noen er jo veldig flinke til å prate. Så her er det liksom, det var jo litt uoverensstemmelse, sant?

Kartlegging: Rolleforvirring

Dag: Er ikke du ergoterapeut da?

Eksempel på spørmål som måtte avklares hos ektepar

Praktisk bistand: ... behovet for tilbakemelding

 «komplekse» brukere havner i det kommunale foretaket - «Enkle» brukere i private foretak.

  Utgangspunkt: En kontrakt styrer hjelpebehovet Det er ikke tatt høyde for at brukere kan ha vaklende og usikre hjelpebehov. 

Dilemma

: Forventning om at en følger både organisasjonsmodellen, men også sykepleierrollen når en samhandler med bruker.

Ulike variasjoner blant brukerne i undersøkelsen

 Besluttet seg på stedet  Hadde tenketid (leste brosjyren og snakket med saksbehandler over telefon)  I overgangssituasjon (mellom sykehus og hjem)  Fikk hjelp av pårørende til valget

Ulike strategier

Distanserte seg: Anders: Ja, at det var andre som var utenom har ikke jeg hatt peiling på egentlig. (senere) Nei.. (pause) hm.. jeg hører så mye om de der private her. Arbeidsplasser, det har blitt mye dyrere og.. (stille) Forskjellsjakt Åshild: Ja jeg synes i grunnen det var mye det samme, for.. jaja, noen de hadde id kort eller sånt og viste for seg og... sånt forskjellig ja..

Dag: Og de er vennlige og hyggelige og samarb.. altså, pliktoppfyllende og ærlige også videre.. Men det er de jo alle sammen det?

Personifisering Dag:

Ja, altså det var derfor jeg tok den kommunale. For der var så passe, de kunne hjelpe til med så mye. Men det kunne jo en ut av de andre òg … Men det var en ut av de som skriver ... noe om språk. Antageligvis så har de innvandrere med seg som gjør jobben.(…)

Som i følge de kan norsk

Ulike strategier

 Brukerne kan her finne frem til reelle forskjeller; eks. at det de private ofte går hjem til brukerne med én person  Også eksempler på at brukerne misforstod og trodde at noen leverandører kunne bidra med hjelp utover vedtaket  Felles er at bruker tvinges til å ta en beslutning uten å ha nevneverdig grunnlag for dette

Oppsummering: Makt og avmakt

 Brukervalg kan knyttes til markedstenkning og en større reformbølge (NPM)  Rommet for å utøve

faglig skjønn mindre

blant yrkestakere 

Avmakt blant brukerne

: Ikke passive brukere, men bestemte strategier (distansering, forskjellsjakt). Likevel blir ikke hensikten (medvirkning) oppfylt  Uintendert makt: Personifisering – handler ikke lenger om leverandør, men bestemte karakteristika hos personalet