Transcript Bio-olje som spisslast

Fjernvarmedagene 2010
Bio olje som spisslast,
v/ Tor Fjærgård, Eidsiva Bioenergi AS
Eidsiva Energi AS
-Drivkraft for oss i innlandet
 Årlig omsetning: Ca 4 milliarder
kroner
5,1 %
9,8 %
22,1 %
9,4 %
 Konsernresultat :369 millioner
kroner
 Utbytte: 275 millioner kroner
 3,3 TWh produksjon
 20 heleide og 24 deleide kraftverk
14,8 %
22,1 %
Totalt 160 000 kunder
16,8 %
Hedmark Fylkeskraft AS
Lillehammer og Gausdal Energiverk Holding AS
Oppland fylkeskommune
Øvrige kommuner
 21 000 km nett
Hamar Energi Holding AS
Ringsaker Kommune
Gjøvik og Østre Toten kommuner
 80 prosent markedsandel i eget
nettområde (personmarkedet)
 Ca 950 ansatte
Eidsiva Energi AS
Virksomhetsområder
Vannkraft
Nett
Anlegg
Bioenergi
Marked
Vekst
Eidsiva Bioenergi AS har 5 anlegg i drift
Trehørningen
Lillehammer
Trysil Fjernvarme
(40 GWh) 65%
Brumunddal (6 GWh)
Hamar (55 GWh)
Moelv
•Børstad
•Storhamar
•Espern
Gjøvik
Kongsvinger Nord
(12 GWh)
Lena Fjernvarme
(7 GWh) 51 %
Minoritetseierskap
Oplandske Bioenergi AS
Åsnes Fjernvarme AS
Kongsvinger Bioenergi 51%
Forsøksanlegg biofyringsolje
Målsetting
Biofyringsolje som spisslast på Børstad VS til
erstatning for lett fyringsolje.
• Redusere bruk av fossil fyringsolje ved bruk av
biofyringsolje basert på biologisk materiale fra
avfall.
• Mer enn 90 % av energibehov i Eidsiva Bioenergi
anlegg dekkes med bioenergi.
• Tilegne kompetanse.
• Erfaring retningsgivende for videre utbygging.
Krav til biofyringsolje – vekting
• Pris
• Kvalitet - Standard EN 14213 – EN 14214
• Vurdere ikke standard med tilfredsstillende
kvalitet.
• Produksjon Biobrensel produsert på en
bærekraftig måte.
• Opphav resirkulert råstoff:
biobrenselproduksjon basert på biologisk
materiale fra avfall.
• Klimanøytralitet.
Biofyringsolje
– andre forhold kontra mineralske oljer
I dag hovedsakelig RME (planteoljer), FAME
(slaktefett/avfallsoljer) samt MixedFA.
Disse oljetypene er første generasjon med minimum av
bearbeiding og karakteriseres av til dels STOR variasjon i:
•
•
•
•
•
•
•
•
•
•
Molekylær sammensetning
Viskositet
CFPP (coldfilter plugging point)
Syreinnhold
Restaske/urenheter
Smeltepunkt for restaske
Vann og opptaksevne for vann
Oksyderingshastighet
Brennverdi
Flammepunkt
Utslippsforhold
• Bioolje kan inneholde urenheter og har høyere
askeinnhold enn mineralsk lett fyringsolje. Dette kan
gi for høyet støvinnhold i røkgassen og fører til større
behov for feiing.
EB har foreløpig få målinger og lite erfaring. Forhold vil
følges opp. Jfr erfaring og målinger senere i presentasjon.
• NOx har vist seg å ikke være et stort problem med
biooljer. Det kan bli et problem om oljen inneholder
mye Nitrogenforbindelser
• Ved oljesøl brytes bioolje raskere ned enn mineralsk
olje.
Produksjon Hamar 2009
Bio utnyttelse
10,000
9,500
9,000
8,500
8,000
7,500
7,000
6,500
6,000
5,500
5,000
4,500
4,000
3,500
3,000
2,500
2,000
1,500
1,000
500
0
90 %
82 %
80 %
70 %
60 %
MWh
50 %
40 %
30 %
20 %
10 %
0%
1
Bio-olje
2
3
4
Olje Esper + St.Hamar
5
6
EL
7
8
Bio 3,5MW
9
10
Bio 5MW
11
12
90 %
Bio utnyttels
Standard lettoljebrenner – 4–8 MWh effekt
Standard brenner benyttes
System før ombygging til biofyringsolje
System etter ombygging til biofyringsolje
System etter ombygging (nytt bilde)
System før ombygging (nytt bilde)
Kalkulert miljøeffekt ved bruk av biofyringsolje
Børstad VS. Prøvevolum – 480 000 liter
Globalt
Biofyringsolje
Fossil fyringsolje
Reduksjon
CO2
0 mg/kwh
266000 mg/kwh
1282 tonn CO2
SO2
(svoveldioksyd)
0 mg/kwh
72 mg/kwh
347 kg SO2
NOx (spes. NO2)
< 250 mg/kwh
250 mg/kwh
0 – 360 kg
Støv
5 – 10 mg/kwh
5 mg/kwh
0 – 24 kg støv
Regionalt/lokalt:
Driftserfaringer
• Etablert sirkulasjonskrets for oppvarming av biofyringsolje. Erfaring viser
stabil drift.
• Liner materialkvalitet i oljetank. Begrensning med tanke på temperatur.
• Trykk til i brennerdyse økt fra 25 – 29 bar.
• Luft i brennstoffsystem ved fylling til samme tank som uttak til brenner.
Bygd om tilførselsrør.
• Materialkvalitet rør, ventiler og pumper. Tilsvarende som for lett
fyringsolje.
• Filter før brenner som før.
• Biofyringsolje kan føre til kortere vedlikeholdintervall på brenner.
• Enkelt å veksle mellom fossil og biofyringsolje.
• Viktig med mottakskontroll.
Belegg på dysespiss ved bruk av biofyringsolje
Belegg i røkrør og forurensning i vende kammer
indikerer varierende kvalitet på brensel.
Belegg i røkrørskjel
viser behov for
kortere
vedlikeholdsintervall
ved bruk av
biofyringsolje.
Sammenstilte måleresultater
Olje
type
Måling OljeCO
NOX
Røkgass Virk
nr.
mengd CO2
O2
3% O2 3% O2
-temp. Grad
oC
e l/h Vol. % Vol. % mg/m³ mg/m³ Sot-tall
%
Fossil
Klasse 1
2
400
13,7
2,6
0
208
0
148
94,6
ECO-1 Bioolje
6
460
13,4
2,6
2
260
0
149
93,8
Økonomi
• Ombygging til biofyringsolje: 600.000 kr
• Pris biofyringsolje: - 5 – 10%/l i forhold til
fossilt brensel.
• CO2 avgift fossilt brensel:
0,31 kr/l
(Tonn fyringsolje X 3,14 (faktor fra KLIF) x 14 euro)
Oppsummering
Leveringssikkerhet fra leverandører. Levering av fyringsolje
og tjeneste i forbindelse med liner i oljetank har i perioder gitt
bekymring. Det er registrert avvik i forbindelse med kvalitet på
biofyringsolje i prøveperiode.
Driftsstabilitet brennere synes akseptabel. Periodisk problem
med luft i system knyttes til mottak.
Emissjonsmålinger OK
Utslipp (> Nox utslipp). Nox utslipp noe høyere enn forutsatt.
Knyttes til N innhold i brensel.
Miljøgevinst. KLIF karakteriserer biofyringsolje som
klimanøytral.