Transcript Fyrtøyet nr 4 - 2013 - EO

UTGITT AV NORSK VARMETEKNISK FORENING
NO 4 : 2013
Norsk Varmeteknisk Forening ble etablert i 1946 og er en landsdekkende interesseforening for firmaer og enkeltpersoner som er engasjert i faglige spørsmål
omkring produksjon og distribusjon av
varme – både teknikk, økonomi og miljø.
Våre medlemmer er energileverandører,
leverandører og installatører av kjeler- og
kjelanlegg, automatikk og varmeteknisk
utstyr samt service – og entreprenørfirma
med spesiell kompetanse innen varmeanlegg. Foreningen fungerer som sekretariat
for EO – ordningen.
UNDERVISNINGSBYGG
SATSER PÅ FORNYBAR ENERGI
Daglig leder:
Rolf Munk Blaker
Tlf.nr.: 90 98 29 48
E-post: [email protected]
NVF’s styre:
Formann: Svein Marienborg
Styremedlemmer: Jan Skjønberg
Christian Brennum
Morten Øren
Geir Ingeborgrud
Varamedlemmer: Tor Brønn
Unni Ekren
Medlemsblad Fyrtøyet:
Redaktør: Rolf Munk Blaker
Redaksjonskomité: Svein Marienborg
Christian Brennum
Grafisk design og ombrekking:
Jentestreker AS
www.jentestreker.no
Norsk Varmeteknisk Forening
Kjølberggt. 31 A,
Tøyen, 0653 Oslo.
P.B. 2843-Tøyen,
0608 Oslo.
Tlf.nr: 90 98 29 48
E-post: [email protected]
Faks: 22 70 83 01
Hjemmeside: www.nvf.no
Undervisningsbygg har i flere år hatt et program for å få alle sine
skolebygg over på fornybare energiressurser. Fyrtøyet har besøkt
Rødtvet Skole i Oslo Øst for å ta energiløsningene nærmere i øyesyn.
Inntil 2000 var det elektrisk oppvarming
på skolen. I 2000 inngikk Undervisningsbygg en avtale med Statoil Energiløsninger, der Statoil skulle investere i en
ny varmesentral basert på:
–– En varmepumpe væske/vann som
hovedlast.
–– Gasskjeler som spisslast.
Det viste seg imidlertid at grunnvannsvarmepumpen fungerte dårlig, slik at
gasskjelene måtte dekke hele varmebehovet. Gasstankene var imidlertid
dimensjonert for spisslast, og de var for
små, slik at de ofte måtte fylles opp. Det
hendte sågar at man gikk tom for gass
på Rødtvet Skole, hvor Statoil måtte
foreta hasteleveringer.
Derfor besluttet Undervisningsbygg seg
for å gjennomføre endringer i 2012/13:
–– 2 gasstanker, 1 gasskjel og 2 varmepumper (en væske/vann og en
luft/vann) ble fjernet.
–– 2 pelletskjeler hver på 700 kW ble
installert sammen med 2 pelletssiloer i et eget fyrhus).
–– 1 varmepumpe væske/vann.
–– Den siste eksisterende gasskjelen
fra 2000, en Viessmann kombikjel
på 720 kW ble justert med ny brenner for biofyringsolje.
–– En dobbeltvegget tank på 7 000
liter for biofyringsolje. Tanken har
varmekolbe og skal nå isoleres med
vintermatter. I tillegg er det instal-
FYRTØYET • 4 • 2013
––
––
––
––
lert en varmeveksler mellom tank
og brenner for forvarming av biofyringsoljen slik at man oppnår ønsket
temperatur på ca. 20 grader.
Investeringen i biofyringsoljeanlegget
har beløpet seg til ca. kr 500 000.
Det er installert 2 akkumulatortanker, en i fyrhuset ved pelletskjelen
og en i fyrhuset ved varmepumpen.
Jarotech AS har hatt ansvar for og
vært utførende for hele konverteringen til biofyringsolje.
Eco-1 Bioenergi AS leverer biofyringsolje til kombikjelen. Biofyringsolje leveres i kvalitet BFO#1, som
erstatter vanlig fossil fyringsolje.
BFO#1 leveres i 3 kvaliteter: arctic,
standard og pluss med ulikt flyte-
punkt tilpasset anlegget. Biofyringsolje er klimanøytral. Oljekjelen er et
utmerket for fornybar energiproduksjon med biofyringsolje.
–– Jarotech AS har driftsansvaret for
hele biofyringsoljeanlegget. Jarotech AS gjennomfører et besøk i
uken for å sikre at alt fungerer optimalt. Dalkia AS har driftsansvaret for
pelletsanlegget, og Pemco Trepellets leverer pellets.
Undervisningsbygg hadde planer om å
benytte pellets og varmepumpen som
hovedlast og biofyringsolje som spisslast.
Det har imidlertid vist seg at siden annleggsstart i august 2013, så har kjelen
for biofyringsolje fungert som hovedlast.
Dette p.g.a. driftsproblemer så vel med
varmepumpen som med pelletsanlegget.
Eco-1 Bioenergi AS har levert biofyringsolje BO#1-Arctic, som tåler inntil
10 minusgrader. Denne oljekvaliteten er
således tilpasset anlegget.
Norsk Varmeteknisk Forening gratulerer
Undervisningsbygg på det hjerteligste
med en tidsriktig varmesentral tilpasset de nye og strenge byggeforskriftene
(TEK15). Undervisningsbygg er et lokomotiv for konvertering av fossil fyringsolje
til fornybare energiressurser, til det beste
for miljøet. Vi er stolte av å ha Undervisningsbygg som medlem i Norsk Varmeteknisk Forening.
OVERFØRING AV MEDLEMSMØTER VIA LYNC
I løpet av det siste året har stadig flere av våre medlemmer, som holder til utenfor Stor-Oslo, tatt
kontakt med sekretariatet for å lufte muligheten av å få overført de faglige medlemsmøtene til våre
medlemmer der de bor.
Vi har sett på hvilke muligheter som
finnes, og styret besluttet på siste
styremøte 25. november 2014 å se
nærmere på Lync. Lync innebærer at
man kan følge møtet på sin egen PC på
følgende måte:
–– Presentasjonen til foredragsholder
overføres til tilhørernes lokale PC’er
rundt i verden.
–– All tale fra møtet overføres også til
tilhørerne.
–– Det vises ingen bilder fra møtet, kun
presentasjonene (PowerPoint).
Vi har også vurdert Skype, men her må
presentasjonen filmes, og kvaliteten på
Power Point presentasjonene blir derfor
ikke så bra som ved Lync.
2
Så fra et av de første faglige medlemsmøtene i januar eller februar 2014 vil
ta denne nye teknologien i bruk. Dette
innebærer at medlemmene kan sitte
på sitt kontor i Stavanger, på et hotell i
Marbella eller på hytta og følge møtene.
FYRTØYET • 4 • 2013
MØTEPRORAM FOR VINTER OG VÅR 2014
Vinteren og våren 2014 består av mange faglige godbiter – Norsk Varmeteknisk Forening har et
variert og interessant møteprogram.
Vi har forberedt vinteren og våren godt for våre medlemmer
i Norsk Varmeteknisk Forening. Det skjer stadig vanvittig
mye rundt oppvarmingsmarkedene inntil de nye tekniske
byggeforskriftene - TEK15 er klare. Vi ønsker derfor å tilby
medlemmene et variert møteprogram.
Noter de aktuelle møtetidspunktene for de faglige godbitene
i almanakken slik at dere unngår møtekollisjoner og ikke går
glipp av de faglige høydepunktene.
Før sommeren skal vi gjennom 6 møter, og vi har komponert et allsidig møteprogram, som helt sikkert har stor interesse blant
våre medlemmer. Vi skal gjennomføre følgende møter:
Torsdag 23. januar 2014
kl 15:00 hos
Norsk Varmeteknisk Forening i
Kjølberggt. 31 A på Tøyen i Oslo.
–– FREMTIDIGE UTVIKLINGSTREKK FOR OPPVARMINGSMARKEDENE I
NORGE, SOM EN FØLGE AV TEK15.
Tor Olsen i AF Gruppen vil belyse alle de utviklingstrekk, som vi ser vil påvirke
varmemarkedene i årene som kommer, som en følge av TEK15.
Torsdag 13. februar 2014
kl 15:00 hos
Norsk Varmeteknisk Forening
i Kjølberggt. 31 A på Tøyen i Oslo
–– FREMTIDENS KRAV TIL DOKUMENTASJON AV VARMEANLEGG.
Terje Røising, daglig leder i Norske Rørgrossisters Forening, vil gå gjennom
dokumentasjon av varmeanlegg, som stadig er blitt mer omfattende i løpet av
de seneste årene. I tillegg kommer «Energieffektiviseringsdirektivet for varmeanlegg» i 2014, som også får konsekvenser for dokumentasjon av varmeanlegg.
Tirsdag 4. mars 2014
kl 15:00 hos
Norsk Varmeteknisk Forening
i Kjølberggt. 31 A på Tøyen i Oslo
–– UNDERVISNINGSBYGG PRESENTERER 2-3 PROSJEKTER DER FOSSIL
FYRINGSOLJE ER ERSTATTET MED FORNYBARE ENERGIRESSURSER,
FORTRINNSVIS BIOFYRINGSOLJE OG TREPELLETS I SINE SKOLER.
Ved Hanna Asak Nilsen og Rita Næssen fra Undervisningsbygg Oslo KF, som
har vært prosjektledere for disse konverteringene.
Tirsdag 18. mars 2014
kl 15:00 hos
Norsk Varmeteknisk Forening
i Kjølberggt. 31 A på Tøyen i Oslo
–– HVORDAN VIL OPPVARMINGSSYSTEMENE BLI I DE KOMMENDE BYGGENE TIL VEIDEKKE ENTREPRENØR AS OG SKANSKA NORGE AS I
TIDEN FREM MOT 2020?
Petter Nøstdal i Veidekke Entreprenør AS og Niels Lassen i Skanska Norge AS
forteller hvilke løsninger man har til oppvarming i nye bygg frem mot 2020.
Torsdag 3. april 2014
kl 15:00 hos
Norsk Varmeteknisk Forening
i Kjølberggt. 31 A på Tøyen i Oslo
–– FREMTIDEN FOR OPPVARMINGSMARKEDENE – BÅDE NYE BYGG OG
REHABILITERINGSMARKEDET
Lars Filip Kolbu i Glava AS vil se på den fremtidige utviklingen i oppvarmingsmarkedene, sett i lys av nye krav til kWh/m2 og isolasjon av bygningskroppen.
Hvilke konsekvenser vil billig elektrisitet ha for oppvarmingsmarkedene, både i
nye bygg og i eksisterende?
Tirsdag 6. mai 2014
kl 15:00 hos
Norsk Varmeteknisk Forening
i Kjølberggt. 31 A på Tøyen i Oslo
–– VELLYKKEDE KONVERTERINGER FRA FOSSIL FYRINGSOLJE TIL BIOFYRINGSOLJE. PRAKTISK GJENNOMGANG AV INTERESSANTE PROSJEKTER.
Ved Sverre Haider i Ingeniørfirma Paul Schwartz AS, Geir Ingeborgrud i Eco-1
Bioenergi AS og Jan Skjønberg i Bislett Fyringsservice.
Vi vil som vanlig sende ut spesielle møteinvitasjoner til alle medlemmene i god tid før møtene finner sted. Det er også fult
mulig at det kommer et eller flere interessante temaer i tillegg til disse 6 møtene.
Alle tips om interessante temaer, som dere ønsker å få presentert og belyst, bes sendt inn til sekretariatet, [email protected].
Vel møtt til interessante temaer.
3
FYRTØYET • 4 • 2013
BEGREPSFORVIRRING
– OLJEKJEL OG BIOFYRINGSOLJE
Det verserer mange usannheter i varmebransjen om som vil bli forbudt i 2020 og hva som fortsatt
vil være tillatt.
På et faglig møte for medlemmene i
Norsk Varmeteknisk Forening 4. desember 2013 fortalte Brita Dagestad fra
Direktoratet for Byggkvalitet (DiBk) følgende:
–– Det blir intet forbud mot fyring med
fyringsolje fra 2020. Forbudet gjelder fossil fyringsolje. Det vil fortsatt
være tillatt å fyre med biofyringsolje,
som er en fornybar energiressurs på
lik linje med varmepumper væske/
vann og trepellets.
–– Det er intet forbud mot installering
av nye oljekjeler etter 2020, hverken
i boliger eller i yrkesbygg. Dette gjelder så vel som hovedlast som spisslast. Disse nye kjelene må imidlertid
benytte biofyringsolje.
–– Det er ingen krav om at oljekjeler
må demonteres innen 2020. Det
er i boliger at det vil bli forbudt å
fyre med fossil fyringsolje fra 2020,
men de eksisterende oljekjelene kan
naturligvis benytte biofyringsolje.
Det er ca. 120 000 aktive oljekjeler i
Norge pr. desember 2013, og den så
desidert mest gunstige løsningen for
disse, er å konvertere til biofyringsolje.
En slik konvertering innebærer tømming
og rensing av oljetank og justering av
brenner, i noen tilfeller investering i ny
oljebrenner.
Derfor er det ytterst viktig at alle aktørene i bransjen kommuniserer korrekte
budskap til de ca. 100 000 byggherrene, som må foreta noen «grep» innen
2020 for å tilfredsstille den nye TEK15.
MAN ER IKKE NØDT TIL Å INSTALLERE NYE OPPVARMINGSSYSTEMER – MAN KAN FORTSETTE MED
OLJEFYRING- MEN ETTER 2020
MED BIOFYRINGSOLJE
ENERGI I CHINA
China opplever nå den største veksten
i så vel industriproduksjon, levestandard
som energiforbruk. Dette medfører imidlertid enorme utslipp av CO2. China har
de siste årene gjennomført et enormt
program for produksjon av betydelige
mengder vannkraft, men det aller meste
av dette enorme energiforbruket kommer fra forbrenning av kull i kjempemessig skala. For tiden forbrenner China
omtrent halvparten av verdens kullforbruk for produksjon av sin elektrisitet.
I 2006 passerte China USA i CO2-utslipp
i forbindelse med elektrisitetsproduksjon. I 2014 eller 2015 forventes China
å slippe ut det dobbelte av USAs totale
CO2-utslipp. Mellom 1990 og 2050 vil
China slippe ut akkumulert ca. 500 milliarder tonn CO2, omtrent det samme
som verdens samlede CO2-utslipp fra
begynnelsen av «den industrielle revolusjon» frem til 1970. Og det er totalen
av samlede CO2-utslipp over tid, som
er viktig, klimaet reagerer på mengden
karbon, ikke på årlige økninger.
Disse utslippene kommer i tillegg til en
karbonkonsentrasjon, som allerede
var drevet til uante høyder av tidligere
industrialiseringer. Da Storbritannia startet prosessen i det 18. århundre, var
atmosfærens karbondioksydnivå 280
ppm (parts pr. million). Da Japan industrialiserte på det raskeste i slutten av
1950-årene, hadde det steget til 315
4
ppm. I 2013 er det kommet opp i 400
ppm. Verdens fremste forskere er enige
om at nivået må holdes under 450 ppm
for å unngå farlige klimaendringer. Dersom den nåværende utviklingen i China
fortsetter, vil sannsynligvis den øvre
grensen på 450 ppm være nådd i 2037.
Og i tiden fra i dag til 2037 vil China være
det landet, som står for de største utslippene.
Mye tyder imidlertid på at China er i
ferd med å bli klar over problemene og
at endringer vil komme. Statsminister
Li Keqiang ga uttrykk for dette ved sin
innsettelsestale i mars 2013, der han sa:
«Det hjelper ikke å ha velstand og vekst
mens miljøet ødelegges – men så fort-
FYRTØYET • 4 • 2013
satte han med å si at det var like ille å ha
fattigdom og tilbakeliggenhet midt blant
klare innsjøer og grønnkledde fjell». I Vesten sies det ofte at en av Chinas største
fordeler når det gjelder klimaendringer,
er at landets ledere kan ta i bruk tøffe
politiske virkemidler, som demokratiske
systemer viker unna. Men i praksis til nå
har det imidlertid vist seg at regjeringen
ikke har tatt på noen «jernhanske» for å
oppnå miljøtiltak. Til nå har det vært viktigst å øke levestandarden.
Men mye tyder imidlertid på at systemet
er i ferd med å endres. Guizhou er en
av de fattigste delene av China. Denne
provinsen har også store kullreserver.
For noen år siden ville man uten videre
ha utvunnet disse kullreservene, men i
tråd med en «grønnere politikk» har man
valgt å importere naturgass fra Myanmar
til gasskraftverk for å oppfylle deler av
klimakravene fra sentralt hold.
Chinas utfordringer ligger i den betydelige overgangen fra ruralt til urbant liv i
China (betydelige deler av befolkningen
flytter fra distriktene/utkanten til byer og
tettsteder), som har medført en fordobling av energiforbruket pr. kapita. Denne
økningen i elektrisitetsforbruket har igjen
medført en fordobling av samlede CO2utslipp pr. kapita.
Men hva mener befolkningen i China
om de miljømessige utfordringene? En
meningsmåling gjennomført av Kinas
nyhetsbyrå (Xinhua) viser at befolkningen
setter miljøproblemene på fjerdeplass:
–– Økonomiske ulikheter.
–– Korrupsjon.
–– Kapitaleiernes makt.
–– Miljøproblemer.
Med miljøproblemer vektlegger dessuten
befolkningen luften i byene og dårlig vannkvalitet, snarere enn store CO2-utslipp.
Fremtiden ser imidlertid relativt lys ut
for utviklingen i Chinas CO2-utslipp.
China har økt investeringene innen fornybare energiressurser langt mer enn
noe annet land, og China har verdens
mest ambisiøse planer for bygging av
nye kjernekraftverk. Det viktigste tiltaket på energisiden i China er imidlertid
et prosjekt for å tvinge 1 000 statseide
bedrifter til å bruke energi mer effektivt –
dette er kanskje verdens viktigste klimatiltak. Disse bedriftene må undertegne
en kontrakt med sentralregjeringen der
de går med på å oppfylle visse mål for
energieffektivitet, samt å rette seg etter
nye byggeforskrifter og å installere utstyr
for miljøkontroll. Dette prosjektet har bl.
a. medført at den gjennomsnittlige termiske virkningsgraden for Chinas kullfyrte kraftverk er forbedret fra 31 % i
2000 til 37 % i 2010.
i tillegg til energieffektivitet har China satt
i gang et enormt program for å få mer
fornybar energi. Regjeringens målsetting
er å oppnå 20 % av energiforbruket skal
komme fra fornybare energiressurser
innen 2020, samme mål som i de rike
landene i Europa. Den største delen vil
komme fra vannkraft, som sto for ca. 15
% av elektrisitetsproduksjonen i 2012.
Men den største økningen kommer fra
elektrisitet basert på vind- og solenergi.
Regjeringen vil doble investeringene
innen disse områdene i perioden 20112016, sammenlignet med perioden
2006-2010. Investeringene innen fornybar energi utgjorde 67 milliarder dollar i
2012, som er mer enn det tredobbelte
av tilsvarende investeringer i Tyskland.
Målet er å ha 100 gigawatt vindkapasitet
og 35 gigawatt solkapasitet i 2015.
Skittent kull vil imidlertid fortsette å være
Chinas viktigste energiressurs i overskuelig fremtid. Kull er billigere og leverer stabil energi, som ikke påvirkes av
mangel på sol eller vind. Det forventes
imidlertid at solkraft burde være konkurransedyktig uten subsidier innen 2020.
Regjeringen forsøker dessuten å innføre
en pris på CO2-utslipp som også kan
påvirke konkurranseforholdet overfor
sol- og vindkraft.
Konklusjonen er nå at toppen av CO2utslipp i China vil nå toppen mellom
2030 og 2040, noen mener sågar at
toppen kan komme tidligere, 2025-30.
Men dette vil ikke være nok. Verden er
nødt til å begrense utslippene til ca. 700
milliarder tonn karbondioksid frem til
2050, for at Jordens gjennomsnittstemperatur ikke skal stige med mer enn 2
grader. Dersom China fortsetter som nå,
vil China slippe ut nesten 2/3 av dette,
ca. 450 milliarder tonn. Dersom China
forsøker å leve innenfor sin andel av det
globale budsjettet på ca. 220 milliarder
tonn, vil Chinas CO2-utslipp reduseres
til 0 innen 10 år fra høydepunktet i 2025.
Dette er utenkelig.
Verden ser således ut til å overskride
dette budsjettet på 700 milliarder tonn
ganske så dramatisk. I løpet av neste 20
årene vil China bygge nye hus tilsvarende
verdien av hus i USA. Overgangen fra
ruralt til urbant liv innebærer en fordobling
energiforbruk og utslipp av CO2.
Kineserne er imidlertid kjent for å være
flinke til å ta affære i saker med høy
prioritet. Fordi landet har utviklet seg på
et sent tidspunkt, bør kineserne kunne
lære av andres feil, og derfor ikke bygge
energislukende storbyer. China har et
enormt indre marked, billig kapital og
sol- og vindfylte ørkener, som er det ideelle miljø for å bygge et «CO2-fritt energisystem». Dette er den blå himmelen
bak en meget mørk sky.
DERSOM CHINA IKKE KAN GJØRE DET, ER DET INGEN SOM KAN!
5
FYRTØYET • 4 • 2013
SEMINAR PÅ COLOR MAGIC ONSDAG 21. – FREDAG 23. MAI 2014
Ta fram almanakkene og noter tiden for vårt årlige vårseminar, denne gang på Color Magic fra Oslo til Kiel og tilbake:
Avreise onsdag 21. mai 2014 med seminarstart kl 11:00
og ankomst Oslo fredag 23. mai 2014 kl 10:00.
Som i fjor vil vi også denne gang invitere ledsagere.
Dersom noen av medlemmene har tips til temaer/foredragsholdere, så vennligst gi beskjed til sekretariatet.
Det vil også bli et eget program for ledsagerne slik at disse
kan både bli bedre kjent og få mulighet til noen høydepunkter
i tillegg til den faglige delen på seminaret.
I juni 2013 var vi totalt 69 deltakere på seminaret, hvorav 14
var ledsagere.
Og så blir det selvfølgelig en utstilling. I juni hadde vi 10 utstillere, som alle var meget fornøyd med besøket.
Vi er i ferd med å komponere et omfattende og topp interessant seminarprogram, med spesiell vekt på forventede
konsekvenser for markedet for oppvarmingssystemer, som
en følger av TEK15. Det blir mange faglige «godbiter», så det
er så absolutt vel anvendt tid å elta på seminaret.
Så merk av onsdag 21. – fredag 23. mai 2014 i kalenderen,
for da skal dere få «faglig påfyll» om bord på Color Magic.
AVGIFTSØKNING FOR FOSSIL FYRINGSOLJE PR. 1. JANUAR 2014
Fra nyttår øker avgiften på fossil fyringsolje med 99 øre/liter
inkl. mva.
dyrere enn trepellets i bulk og 11,0 øre/kWh dyrere enn biofyringsolje.
Etter budsjettbehandlingen i Stortinget vil fossil fyringsolje ha
følgende avgifter:
Grunnavgift 1,538 kr/liter ekskl. mva. (økning på 52 øre/liter)
CO2-avgift 0,88 kr/liter ekskl. mva. (økning på 27 øre/liter)
Sum
2,418 kr/liter ekskl. mva. (økning på 79 øre/liter)
Sum 3,0225 kr/liter inkl. mva. (økning på 99 øre/liter)
Denne avgiftsøkningen kan medføre en forsert overgang fra
fossil fyringsolje til biofyringsolje, som i sin tur p.g.a. større
volumer kan bedre logistikksituasjonen for biofyringsolje i det
ganske land. Større volumer med biofyringsolje vil medføre
flere tankanlegg og tankbiler, som igjen vil bety en mer effektiv
distribusjon av biofyringsolje. Dette vil alle fyringsoljekundene
nyte godt av, og biofyringsolje vil bli mer konkurransedyktig
sammenlignet med de øvrige fornybare energiressursene.
Dette innebærer, som nevnt, en prisøkning på fossil fyringsolje
på ca. kr 1 pr. liter (99 øre/liter), som betyr en økning på 10,9
øre/kWh inkl. mva.
Dette kan bli gjennombruddet for biofyringsolje som en fornybar energiressurs. Det er fortsatt ca. 100 000 oljekjeler, som er
i virksomhet i private boliger og for disse vil biofyringsolje være
det mest konkurransedyktige alternativet, når fossil fyringsolje
skal fases ut om 6 år.
Dette innebærer en relativt dramatisk forverring i konkurranseforholdet overfor de fornybare energiressursene. Fossil
fyringsolje vil således fra 1. januar 2014 være 51, 6 øre/kWh
6
FYRTØYET • 4 • 2013
ENERGIPRISER
- PELLETS ER BETYDELIG BILLIGERE ENN FOSSILE BRENSLER OG
ELEKTRISITET PR. DESEMBER 2013
Norsk Varmeteknisk Forening fortsetter å samle energipriser å regne om til øre pr. kWh for alle energibærere slik at våre medlemmer og leserne av Fyrtøyet kan sammenligne energipriser til oppvarming.
For å regne om en energipris fra øre/liter eller øre/kg benyttes følgende formel: Følgende faste verdier kan benyttes:
Varmeinnhold
Egenvekt
Virkningsgrad
Fyringsolje
11,9 kWh/kg
0,845 kg/liter
90 %
Biofyringsolje
11,5 kWh/kg
0,870 kg/liter
90 %
Parafin
12,0 kWh/kg
0,803 kg/liter
75 %
Gass (propan)
12,9 kWh/kg
0,508 kg/liter
93 %
Trepellets
4,8 kWh/kg
0,650 kg/liter
87 % (kjel) og 92 % (kamin)
Pr. desember 2013 gjelder følgende energipriser inkl. mva. for privatkunder i Osloområdet:
Øre/liter og øre/kg inkl. Øre/kWh inkl. mva.
mva.
Trepellets
264 (bulk, ca. 6 tonn)
63,2 (bulk)
Trepellets
282 (småsekk, 1 pall)
63,9 (småsekk)
Fjernvarme
73,0 (enebolig, V3 pr. september 2013)
Elektrisitet
79,5 (41,9 elpris + 37,6 nettleie)
Gass (propan)
935 (ca. 1 500 liter)
103,8
Fyringsolje (fossil) 940 (ca. 3 000 liter)
103,9
Biofyringsolje
1 248 (ca. 1500 kg)
104,0
Fyringsparafin
1 080 (ca. 1 000 liter)
149,4
Øre/kg
Varmeinnhold x Virkningsgrad
Som det fremgår av ovenstående tallmateriale, er pellets den desidert billigste
energibæreren til privatkunder i Osloområdet pr. desember 2013 med en pris på
ca. 63 øre/kWh. For en pelletskjel utgjør
energiprisen 63,2 øre/kWh, som er 40,7
øre/kWh billigere enn fyringsolje (fossil),
40,8 øre/kWh billigere enn gass og 16,3
øre/kWh billigere enn elektrisitet.
Energiprisen for fossil fyringsolje og biofyringsolje er lik, hhv. 103,9 og 103,8
øre/kWh.
Varmepumper væske/vann med en COP
(varmefaktor) på 2,5 har en energipris pr.
desember 2013 på 31,8 øre/kWh inkl.
mva., som er 31,4 øre/kWh lavere enn
prisen på pellets levert i bulk. Tilsvarende
utgjorde energiprisen for varmepumper i
januar 2011 53,6 øre/kWh, 31,7 øre/
kWh i desember 2011, 35,4 øre/kWh i
juli 2012, 29,0 øre/kWh i oktober 2012,
33,3øre/kWh pr. desember 2012, 29,8
øre/kWh pr. mars 2013, 30,8 øre/kWh
pr. juni 2013 og 32,8 øre/kWh pr. oktober 2013.
Dette er ytterligere argumenter, som
underbygger den tendensen vi ser i markedet:
Mer fokus på fornybare energiressurser, som varmepumper, pelletskjeler,
solfangere og fjernvarme.
Kilder: Pemco Trepellets AS (trepellets), Flogas Norge AS (gass-propan), Hafslund AS
(Fjernvarme og nettleie for elektrisitet i Oslo), Gudbrandsdal Energi AS (elektrisitet –
variabel kraftpris), Eco-1 Bioenergi AS (biofyringsolje) og Oslo Varmeservice AS (fossil
fyringsolje og fossil parafin).
7
FYRTØYET • 4 • 2013
CHINA – SEMINAR I CHINA
– SI DIN MENING OM ET SEMINAR I CHINA
Styret i Norsk Varmeteknisk Forening har i høst vurdert å arrangere en tur til China for våre medlemmer. Turen skal være på 9 dager over 2 helger slik at deltakerne er borte 5 arbeidsdager.
China er den viktigste geopolitiske region
i verden i dag. Ingen andre land har heller kommet lenger i utviklingen av alternative og fornybare energiressurser enn
China. Investeringene i fornybar energi
i China gjør andre nasjoner til skamme.
I 2012 brukte man i China 67 milliarder
dollar til utvikling av grønn energi, mer
enn tre ganger det Tyskland bruker.
• Er det mye fossil energi (fyringsolje og gass)?
• Er det mye varmepumper, solfangere, biofyringsolje og pellets?
• Er det mye fjernvarme?
• Er det mye punktoppvarming?
• Besiktigelse av moderne og fremtidsrettede varmeanlegg der fornybar energi er foretrukket.
Styret ønsker å utarbeide et opplegg for
en China-tur til medlemmene tuftet på
et utsøkte faglige høydepunkter ispedd
kinesiske kulturskatter. Dette blir garantert en tur, som alle bør få med seg.
På et seminar i China vil vi bl. a. ta opp
følgende temaer:
–– Hva skjer med elektrisitetsproduksjonen i China? Nå er det mest
kullkraft, men når kommer fornybar
elektrisitetsproduksjon inn for fullt?
Hva med kjernekraft?
–– Besiktigelse av moderne og fremtidsrettede kraftverk.
–– Oppvarming av boliger og yrkesbygg i China.
• Hva er andelen vannbåren varme
i China? Hvordan varmes vannet
opp?
Vi vil i tillegg ta med topp interessante
temaer fra Norge for å sikre at det blir
et trygt faglig alibi for å delta på dette
seminaret.
Vi legger opp til at deltakerne kan ha
med sine ledsagere. Vi har foreløpig
beregnet en pris på kr 28-29 000 pr. deltaker, som dekker fly, tog i China, hotell,
alle måltider, utflukter og all seminardokumentasjon.
China har jo, som alle vet, utrolig mange
kulturskatter, som vi må få med oss.
Dette er bl. a. Den Kinesiske Mur (Mu
Tian Yu) og Den Forbudte By. Vi kommer
til å bo i Beijing og i Shanghai, der følgelig alt det faglige vil finne sted. Vi skal
også besøke Keiserens Sommerpalass
og Silkemarkedet
8
Vi ser for oss at tidspunktet for en slik tur
til China vil være vinter/vår 2015, kanskje
høsten 2014.
Er et slikt opplegg interessant? Si din
mening om en slik Chinatur til sekretariatet, [email protected]. Dersom det er interesse for en slik tur til China, går vi videre
med detaljplanlegging. Jeg imøteser
med spenning medlemmenes forslag og
synspunkter.
FYRTØYET • 4 • 2013
GLOBAL OPPVARMING ER MENNESKESKAPT
I september 2013 la FNs Klimapanel frem nok en rapport. Rajendra Pacchauri og Thomas Stocker,
som er leder og nestleder i FNs Klimapanel, konkluderte i sin rapport med at «Global oppvarming
som følge av våre utslipp er nå et vitenskapelig faktum».
Vår egen statsminister, Erna Solberg,
holdt en tale på Zero-konferansen i Oslo
i november, og der ga hun uforbeholden
støtte til FNs Klimapanel: «Fortsetter vi som
i dag, altså med Business as usual, ender vi
mest sannsynlig med en 4 graders økning
av temperaturnivået mot slutten av dette
århundret. Konsekvensene av Business as
usual er blant annet mer ekstremvær, mer
tørke og mer vannmangel. Business as
usual er derfor ikke et alternativ – hverken
for regjeringen eller for samfunnet vi lever i.
Det er 95-100 % sannsynlig at klimaendringene er menneskeskapt.».
Rapporten fra FNs Klimapanel fra september 2013 er et omfattende naturvitenskaplig dokument om grunnlaget for
hva som skjer med selve klimasystemet.
259 hovedforfattere fra 39 land har ført
rapporten i pennen på bakgrunn av flere
tusen publiserte forskningsarbeider. 1
089 eksperter har revidert arbeidet til de
259 forfatterne, og de har kommet med
54 677 kommentarer.
Representanter fra mer enn 190 av verdens regjeringer har deretter godkjent
og akseptert samtlige funn og vurderinger. Noe nærmere en global konsensus
er det knapt mulig å komme.
Verdens meteorologiorganisasjons
(WMO) presenterte i november sine siste
resultater fra målt CO2-konsentrasjon i
atmosfæren. Økningen fra 2011 til 2012
var høyere enn noen gang. Det globale
gjennomsnittet i 2012 utgjorde 393 ppm
(parts pr. million), mens det flere steder i
Arktis ble målt konsentrasjoner over den
symbolske grensen på 400 ppm. Dette er
skremmende, for jo CO2-ppm er, desto
mer solenergi forblir i vårt klimasystem.
Verdens 259 forfattere av rapporten til
FNs Klimapanel er sikre på at verden for
øyeblikket styrer mot en oppvarming på
4 grader innen 2100. Med massive kutt
på verdensbasis kan vi holde oppvar-
mingen under 2 grader, men også 2 grader vil føre til en helt annen verden enn
den vi har i dag, med massiv issmelting,
høyere hav og store endringer i nedbørsmønstrene.
Dette innebærer at vi totalt på kloden ikke
kan slippe ut med enn 1 000 milliarder
CO2 (akkumulert), dersom oppvarmingen skal stoppe på 1,5-2 grader. Til nå
har vi sluppet ut ca. 515 milliarder tonn,
så vi «har igjen» 485 milliarder tonn.
i
2015 skal verdens ledere møtes i Paris
for å bli enige om global klimaavtale for å
oppfylle det målet de satte seg i København i 2009: Maks 2 grader.
Det er betryggende å vite at regjeringen
Solberg står bak konklusjonene fra FNs
Klimapanel, som igjen vil bestemme alle
våre tiltak i Norge for å redusere våre
CO2-utslipp.
KRAFTVERK I ALLE HUS
Innen 2050 produserer hvert hus sin
egen elektrisitet, lagrer den og selger
overskuddsstrømmen til naboen. Økonomiprofessor Jeremy Rifkin fremla
disse påstandene på Zero-konferansen
i november, som kan karakteriseres som
intet mindre enn en revolusjon. Han la
frem sine tanker om utbygging av fornybare energiressurser både i stor og stor
og liten skala, lagring av overskuddselektrisitet og et smart strømnett der husstandene kan kjøpe og selge elektrisitet
av hverandre.
Professor Rifkin er rådgiver for EU, og
han er hovedarkitekten bak EUs «2050
Roadmap», som skal sikre EU en konkurransedyktig
lavutslippsøkonomi
innen 2050. Han kaller dette for «Den
tredje industrielle revolusjon».
Innen 2050 vil alle hus produsere sin egen
fornybare elektrisitet, basert på eksempelvis sol, vind eller vannkraft. Den elektrisiteten, som ikke benyttes, blir lagret til
senere eller solgt og overført til naboene
eller øvrige kunder andre steder.
Dette er ikke ønsketenkning eller utopi. I
Tyskland er allerede over en million bygninger blitt omgjort til små, grønne kraftverk, og smarte strømnett er blitt testet
ut i flere områder. Professor Rifkin sier
at det jobbes hardt for å få på plass løsninger for lagring av overskuddskraften.
EU har som mål å komme opp i 20 %
fornybar energi innen 2020, og de ligger
godt an. Tyskland er allerede kommet
9
opp i 25 % og regner med å komme opp
i en fornybarandel på 35 % innen fristen.
Professor Rifkin hevder at verden er
«overmoden» for ny energistruktur der
«skitne» kraftverk, basert på kull, olje
og gass, samt kjernekraft erstattes av
fremtidens lokale kraftverk. Og tempoet
i energiomleggingen kommer til å være
høyt. Professor Rifkin mener at om et
solcellepanel om 10 år ikke vil koste mer
enn en mobiltelefon.
SÅ FREMTIDEN ER EN OVERGANG
FRA SENTRALE, SORE KRAFTVERK
TIL SMÅ GRØNNE ENHETER I ALLE
BYGNINGER, SOM PRODUSERER
SIN EGEN STRØM.
FYRTØYET • 4 • 2013
LAVE ELEKTRISITETSPRISER
Elektrisitetsprisene i 2012 var svært lave på grunn av vått og varmt vær. I 2013 har prisene i gjennomsnitt over året vært ca. 30 % høyere enn de var i 2012. Årsaken er at vi har hatt en kaldere og
tørrere værtype i år. Dette melder Gudbrandsdal Energi AS (GE) i en info til sine kunder.
På grunn av lav magasinfylling og en svekket hydrologisk balanse er forventer GE at prisene for 2014 forblir på 2013-nivået.
Dette såfremt vi får en normal utvikling i nedbør og temperatur.
For en normalhusholdning med et årsforbruk på 20 000 kWh kan strømregningen 2014 bli i overkant av kr 8 000.
I årene som kommer er det forventet at kraftoverskudd i Skandinavia vil øke og gi oss lave strømpriser i Norge. Dette som følge
av innføringen av det svensk-norske samarbeidet om el sertifikater, som er forventet å gi mye ny fornybar el-produksjon i årene
fremover
GENERALFORSAMLING I NORSK VARMETEKNISK FORENING
MANDAG 10. MARS 2014
––
––
––
––
––
––
Neste års generalforsamling i Norsk Varmeteknisk Forening
finner sted:
Mandag 10. mars 2014 kl 15:00 i NVFs lokaler i Kjølberggt.
31 A på Tøyen i Oslo.
Endelig innkalling til generalforsamlingen sendes ut til
medlemmene senest mandag 24. februar 2014 i henhold
til vedtektene. Følgende saker skal i henhold til vedtektene
behandles på generalforsamlingen:
Årsberetning for 2013.
Regnskap med revisjonsberetning for 2013.
Planer og budsjett for 2014.
Valg.
Eventuelle forslag til vedtektsendringer.
Innkomne saker fra medlemmer. Må være sekretariatet i
hende innen 15. februar 2014.
Alle dokumenter legges ut på hjemmesidene innen 24.
februar 2014.
TEK15 ER I RUTE - MED BASIS I KLIMAFORLIKET
På et medlemsmøte i Norsk Varmeteknisk Forening 4. desember 2013 kunne Brita Dagestad i Direktoratet for Byggkvalitet (DiBk)
meddele at fremdriften for utarbeidelsen av TEK15 er i rute. Basis for alle nye krav i TEK15 er konklusjonene fra Klimaforliket.
I løpet av 2014 vil følgende skje:
–– Valg av kravsinnretning og kravsnivå.
–– Utsjekking av samfunnsøkonomiske konsekvenser.
–– Anbefalingen til DiBk oversendes Kommunal- og Regiondepartementet (KRD).
–– Ordinær høring. Norsk Varmeteknisk Forening står på listen over høringsinstanser.
–– Ikrafttredelse i 2015.
Så TEK15 er i rute.
10
FYRTØYET • 4 • 2013
VARME FRA DUSJVANN
Når vi dusjer, går 90 % av varmen rett ned i sluket. To gründere i Norge, sivilingeniørene Svein
Medhus og Arthur Kimmels, har i løpet av de senere årene utviklet en enkel varmegjenvinner, i form
av en varmeveksler, som sørger for at pengene ikke forsvinner ned i sluket. Medhus og Kimmels
har etablert firmaet Meander Heat Recovery, som markedsfører produkter til varmegjenvinning fra
avløpsvann.
Med en varmegjenvinner for dusj kan man gjenvinne over halvparten av varmen i avløpsvannet ved å bruke den til å forvarme kaldtvannet. Det forvarmede vannet går både til varmtvannsberederen og kaldtvannet på blandebatteriet i dusjen.
Da oppnår man maksimal gjenvinning. Denne oppkoplingen
kalles balansert, fordi det går like mye vann begge veier gjennom varmeveksleren.
Noen ganger kan det bli for vanskelig å kople forvarmet kaldtvann til både varmtvannsberederen og blandebatteriet, da
må man velge en av delene. Forventet effekt reduseres da
med ca. 15 %, slik at VXpipe får en effekt på 9,4 kW i stedet
for 11,1 kW. Til tross for dette oppnås imidlertid en betydelig
besparelse.
Alle produktene er selvdrenerende slik at ikke avløpsvannet
blir stående med vond lukt. Ingen av produktene trenger vedlikehold for å fungere, men for å beholde maksimal ytelse,
anbefales noe rengjøring. Både egenproduserte og importerte
produkter er alle testet ut ved KIWA Testinstitutt i Nederland.
En vanlig dusj varer i gjennomsnitt 8,5 minutter, og dersom 4
personer i en bolig skal dusje hver dag, er dusjen i virksomhet i mer enn 200 timer pr. år. En varmegjenvinner for dusj,
VXpipe, på 11 kW (besparelsen mens man dusjer) gir altså en
besparing på ca. 2 200 kWh pr. år. En slik varmegjenvinner
koster ca. kr 5 000 inkl. mva., så en el. pris på 80 øre/kWh gir
en tilbakebetalingstid på under 3 år.
Varmegjenvinning fra avløpsvann er imidlertid produkter, som
har vært på markedet en stund, og OSO Hotwater AS har
også hatt et lignende system på markedet en stund, «EnergySaver».
Besparelsen blir enda større dersom varmegjenvinner for dusj
kombineres med solfangere.
Moralen er: DUSJ SOM FØR! SPAR ENERGI OG MILJØ!
11
FYRTØYET • 4 • 2013
NYE MEDLEMMER
I løpet av høsten 2014 har vi i Norsk Varmeteknisk Forening opplevd en betydelig tilstrømning av
nye medlemmer. Siden 1. august 2013 har følgende 48 bedrifter tegnet medlemskap i NVF:
––
––
––
––
––
––
––
––
––
––
––
––
––
––
––
––
––
––
––
––
––
––
––
––
––
––
––
––
––
––
––
––
––
––
Basale AS, ved Arnstein Stamnes.
Belimo Automasjon Norge AS, ved Johan Brevik.
Bilfinger Industrial Service Ildfast AS, ved Mathias Torger.
Bio VVS AS, ved Trond Lyse.
Bioen AS, ved Mats Rosenberg.
Bryne Rør AS, ved Helge Nordbrønd.
Brødrene Bastiansen AS, ved Bjørn Hestnes.
BTS Trondheim AS – Oljefyringsspesialisten, ved Bjørn
Håkon Berg.
C. M. Mathiesen & Co. AS, ved Geir Thollefsen.
Digerud Varmeservice AS, ved Ole Gunnar Digerud.
Elstad Transport AS, ved Tore Elstad.
Energi-Spar AS, ved Bjørn Sønderland.
Flexit AS, ved Roar Braathen.
Gran VVS AS, ved Joakim Weik.
Hasvold AS, ved Ronny Sande.
Hertzberg Varmeteknikk AS, ved Sigurd Hertzberg.
Husvarm AS, ved Anders Fyen Fredriksen.
Håkonrune Rør AS, ved Rune Bergskaug.
Imtech Rør AS, ved Ståle Thuv.
Johansen VVS AS, ved Johan Arne Longvanes.
K. Selboe AS, ved Vegard Tung.
Kåre Larønningen Varmeteknikk AS, ved Kåre Larønningen.
Martinsen & Brodahl AS, ved Terje Brodahl.
Medby AS, ved Lars Medby.
Mercur VVS Entreprenør AS, ved Helge Henriksen.
––
––
––
––
––
––
––
––
––
––
––
––
––
––
Mistberget Biovarme AS, ved Trond Hammeren
Nes Rørservice AS, ved Ronny Johnsen.
NRA Øst AS, ved Knut Arne Kvaløy.
Ocea AS, Avd, Aquaservice, ved Geir Arne Albertsen.
Oneco AS, ved Steinar Sundberg.
Oplandske Bioenergi AS, ved Einar Stuve.
ORAS AS, ved Anders Bredesen.
Polar Energi AS, ved Lars Hansen.
Porsgrunn Rørleggerforretning AS, ved Carsten Skottner
Engh.
Rørlegger Klemetsen AS, ved Per Ivar Klemetsen.
Rørleggermester Alf Østrøm Eik As, ved Alf Østrøm Eik.
Solem Energi AS, ved Gerd Solem.
Solpluss AS, ved Yngvar Søetorp.
Svalland VVS AS, ved Dag Erik Svalland.
Sveiseverkstedet K. G. Karlsson AS, ved Karl Gustav
Karlsson.
Tanko AS, ved Tor Olafsen.
Telerør AS, ved Jørn Brog.
T. I. Larsen Rørlegger AS, ved Tor Inge Larsen.
T. Rødsten VVS AS, ved Trond Grøtte.
Varmefag AS, ved Sindre Baardson.
VVS Eksperten AS, ved Jan Vang.
Water Guard AS, ved Trond Sivertsen.
Werner Barth Bademiljø AS, ved Werner Barth.
Dette innebærer at Norsk Varmeteknisk Forening pr. desember 2013 har 386 medlemsbedrifter. Den betydelige tilstrømningen
av nye medlemmer til Norsk Varmeteknisk Forening skyldes hovedsakelig den spennende hverdagen, som alle i varmemarkedet opplever for tiden. Det skjer mye nytt, nye forskrifter medfører nye varmeløsninger, som igjen innebærer krav til ny og utvidet
kompetanse om «VVS i Fremtidens Bygg».
Vi i Norsk Varmeteknisk Forening forsøker etter beste evne å bidra til at varmebransjen er oppdatert på «det siste nye» vedrørende
TEK15 og annen viktig informasjon, og vi registrerer en meget stor, til tider voldsom, interesse for våre faglige ettermiddagsmøter.
Vi ønsker alle våre nye medlemmer hjertelig velkommen, og håper at de får mye ut av medlemskapet. ENERGIVURDERING AV
VVS-DAGENE 2014 – EN SUKSESS
Skarland Press AS melder om stor interesse for VVS-dagene
2014. Totalt har nå 104 utstillere bestilt plass for stand i messehallen mot 212 i 2012. Mange av de store utstillerne har
bestilt plass, slik at nå pr. desember 2013 er 4 500 m2 bestilt,
totalt hadde man 7 589 m2 i 2012.
Så alle våre medlemmer bør vurdere å ha stand på VVSdagene 2014, 22. – 24. oktober 2014 på Norges Varemesse
på Lillestrøm.
Det skjer så mye nytt i varmebransjen for tiden, med ny TEK15,
som innebærer store konsekvenser for aktørene i markedet.
Derfor blir neste års VVS-dager viktigere enn noen gang. Her
har man en unik mulighet til å bli oppdatert om «det siste nye»
varmemarkedet.
12
Nytt fra EO-ordningen
OLJEKJELER
Det er ca. 120 000 aktive oljekjeler i Norge pr. desember 2013.
100 000 villakjeler ii størrelsesområdet 20-30 kW og ca. 20 000
større oljekjeler, over 30 kW.
Norges Vassdrags- og Energidirektorat (NVE) innførte forskrifter for «Energivurdering av tekniske anlegg» i 2010, og energivurdering av oljekjeler er en del av disse forskriftene. Potensialet er, som nevnt ca. 120 000 energivurderinger, men i løpet av
de snart 4 årene siden forskriftene ble innført er det bare utført
587 energivurderinger av kjeler:
–– 2010
18 Energivurderingsrapporter av kjeler
–– 2011 80 «
–– 2012 222
«
–– 2013 267
«
–– Sum
587 Energivurderingsrapporter av kjeler
Dette er skremmende dårlige tall, og på seminaret vårt på
Color Magic i juni 2013 holdt William Rode fra NVE et innlegg
om dette temaet der både Norsk Varmeteknisk Forening og
EO-Ordningen fikk «kjeft så hatten passet». Og William har så
evig rett. NVE har jo i sine forskrifter påpekt at det er fagpersoner, som skal gjennomføre disse energivurderingene, som har
kompetanse tilsvarende EO-godkjente fyringsteknikere.
Ganske så sikkert vil den nyutviklede Serviceportalen, «EnergiVurdering av VarmeAnlegg - EVVA», som skal markedsføres
overfor våre 173 EO-godkjente fyringsteknikere med gyldig
EO-sertifikat.
Så når NVE gjør opp ny status for gjennomførte energivurderinger av kjeler, så vil nok resultatene se betydelig bedre ut, slik
at William Rode og NVE blir fornøyd.
SERVICEPORTALEN
– ENERGIVURDERING AV VARMEANLEGG (EVVA)
EO-Ordningens nyvinning «Serviceportalen – EnergiVurdering av VarmeAnlegg (EVVA)» er nå ferdig utviklet av Mentor
Energi AS. Alle opplysninger fra servicerapporten er lagt inn på
en fornuftig måte. Serviceportalen er nå klar for både PC og
leserbrett. Hele opplegget ble presentert på et møte for EOgodkjente fyringsteknikere 5. november 2013 hos Ivar Lærum
AS med 14 EO-godkjente fyringsteknikere til stede. Arne Palm
presenterte Serviceportalen/EVVA på skjerm, og alle deltakerne var meget godt fornøyd med resultatet. Markedsføringen av Serviceportalen – EVVA skal begynne i løpet av vinteren 2014. Så gled dere, alle EO-godkjente fyringsteknikere,
Serviceportalen gjør hverdagen betydelig enklere for dere.
13
FYRTØYET • 4 • 2013
INTERESSENTMØTE I EO-ORNINGEN TIRSDAG 8. APRIL 2014
Vi skal ha et møte for Interessentene av EO-Ordningen tirsdag 8. april 2014 kl 14:00 i Næringslivets
Hovedorganisasjon (NHO) på Majorstuen i Oslo.
Interessentene (eierne) av EO-Ordningen er:
–– Feiermestrenes Landsforbund (FLF).
–– Norges Brannskole (NBSK).
–– Norges Vassdrags- og Energidirektorat (NVE).
–– Norsk Petroleumsinstitutt (NP).
–– Norsk Varmeteknisk Forening (NVF).
–– Norske Rørleggerbedrifters Landsforening (NRL).
–– Rådgivende Ingeniørers Forening (RIF).
Følgende saker skal tas opp på Interessentmøtet:
–– Årsberetning for 2013.
–– Regnskap og revisjonsberetning for 2013.
–– Planer og budsjett for 2014.
–– Valg av nytt styre.
ig
t
ik
r
n
e
e
in
d
g
o
g
e
Vi ønsker d
!
r
å
t
t
y
n
t
d
o
g
t
e
g
god jul o
14