Transcript Barnevernets utviklingssenter

”Og ingen sto igjen og hang”
Systemisk innsats mot utstøting i skolen
Brusetkollen skole og ressurssenter
Thomas Koefoed
Påstand:
 Mennesket søker til enhver tid mot sukker og hvile.




2
(herunder regner jeg med rusen som hjelpemiddel)
Dette er arven fra en nådeløs tilværelse.
Derfor er sukker så godt!!!!!!!!
Rusen gir flukt fra hverdagen
Og hvilen så nødvendig. ZZZZZZZZZZZZZZ
Brusetkollen ressurssenter, Thomas Koefoed
13.04.2015
Derfor er min jobb som skoleleder
 Å holde hvilen unna
 Å regulere sukkerinntaket.
 Gi meg selv, lærerne og elevene opplevelse av mestring så vi
slipper å flykte og glemme.
3
Brusetkollen ressurssenter, Thomas Koefoed
13.04.2015
Påstand 2
 Mennesket har medfødt trang til å inngå i sosiale systemer.
 Det vil si:
 å søke lederskap
 søke å bli ledet
 Søke bekreftelse av leder
 Mennesket har også medfødt behov for bekreftelse og
anerkjennelse av den gruppen de identifiserer seg med og er
medlem av.
4
Brusetkollen ressurssenter, Thomas Koefoed
13.04.2015
”Atferdens bakgrunn”
 Det medfødte
 Gener
 Intelligens
 Gemytt
 utseende
 Følelser
 Det lærte
 Det kognitive
5
Brusetkollen ressurssenter, Thomas Koefoed
13.04.2015
Modell for strukturen i miljøene
(S. Størksen, Senter for atferdsforskning)
Periferien
Gråsonen
Kjernen
6
Brusetkollen ressurssenter,
13.04.2015
Thomas Koefoed
Dette medfører analyse av fem systemer.
1.
2.
3.
4.
5.
Gruppedynamikken med læreren som den formelle
lederen
Gruppedynamikken i elevgruppen uten lærer. (uformelt
lederskap) (med og motkrefter)
Skolekulturen
De lokale ungdomskulturene
De medieskapte kulturene
Dette krever kontekstuell forståelse for analyse og tiltak
Hvordan griper nivåene inn i og påvirker hverandre?
7
Brusetkollen ressurssenter, Thomas Koefoed
13.04.2015
Noen tendenser
 Antallet ungdommer som faller ut øker
 Gruppen antisosiale ungdommer øker
 Rus, vold og spilleavhengighet øker.
 Vi er i ferd med å etabler 2/3 dels samfunnet, hvor 1/3 er
tapere, mens 2/3 greier seg godt.
 Av taperne er 85% gutter, men andelen jenter øker.
 Antisosiale barn med høyt aktivitetsnivå er særlig utsatt.
8
Brusetkollen ressurssenter, Thomas Koefoed
13.04.2015
Den typiske slutter
 Mye fravær på ungdomsskolen.
 Dårlige karakterer på ungdomsskolen.
 Bor med aleneforsørger eller dysfunksjonell familie.
 Antisosial karriere
9
Brusetkollen ressurssenter, Thomas Koefoed
13.04.2015
Kjennetegn elever med høyt fravær
 Feilvalg
 Kjedelig Vg1 (for generelt)
 Dataspilling
 Hybel
 Hjemmeforhold
 Lite oppfølging av tidlig fravær
 Mislykkes på skolen
10
Brusetkollen ressurssenter, Thomas Koefoed
13.04.2015
Kjennetegn elever med lavt fravær
 Programområde med høye inntakskrav
 God innskoling
 Aktivitet på tvers av trinn
 Stabile hjemmeforhold
 Pro-sosiale holdninger
 God sosial kompetanse
 Tett oppfølging av tidlig fravær
11
Brusetkollen ressurssenter, Thomas Koefoed
13.04.2015
Andre kjennetegn
 Autorativt oppdratt. (krav og støtte)
 Høy grad av foreldreinvolvering
 Godt stimulert
 Tidlig kompensering for manglende sosial kompetanse, språk
og tallforståelse.
 Eventuelt tidlig oppfanget av barnehage eller skole.
 Tidlig igangsatt tverrfaglig hjelp. (3-9 år)
12
Brusetkollen ressurssenter, Thomas Koefoed
13.04.2015
Erling Lars Dale, videregående
(2003)
 Differensiering og tilpassing må ikke legges til enkeltlærere eller
grupper av lærere, men til hele skolen. Det må finnes en felles
visjon og holdning
 Uten dette vil differensiering og tilpassing dø bort over tid.
 Elevene er ikke invitert til deltagelse om utarbeidelse av egne
læringsmål
13
Brusetkollen ressurssenter, Thomas Koefoed
13.04.2015
Videregående 2
Allmennfag
 Liten grad egne mål
 Utydelige læringsmål
 Lite individuelle tilbakemeldinger
 Dårlig arbeidsinnsats
 Noe bedre på yrkesfag
14
Brusetkollen ressurssenter, Thomas Koefoed
13.04.2015
Videregående 3
 Tilpassning er blitt et tegn på ettergivenhet
 Ettergivenhet er blitt en undervisningsstrategi
 Elevene oppfatter lærere som ikke krever eller ansvarliggjør




15
som greie
Elevene ønsker topp resultater med minst mulig innsats
Rundt 90 % av elever og lærere trives godt i skolen
Rundt 10% av elever og lærere mener de når de faglige
målene som er mulig.
Det er bare 10 % av elevene som mener lærerne gir god
veiledning
Brusetkollen ressurssenter, Thomas Koefoed
13.04.2015
Mestringsperpektivet
Maslow
 Selvaktualisering
 Respekt / selvverdi
 Sosiale behov/tilknytning/anerkjennelse
 Trygghet




Oversikt
Struktur
Autoritet
Forutsigbarhet
 Fysiologiske behov, fysiobiologisk utgangspunkt.
17
Brusetkollen ressurssenter, Thomas Koefoed
13.04.2015
Relasjon, et gjensidig forhold til et annet
menneske (Bronfenbrenner)
18
 Maktperspektivet
 Modell
 Gjensidighetsperspektivet
 Imitasjon
 Dannelser av følelser
 Identifisering
Brusetkollen ressurssenter, Thomas Koefoed
13.04.2015
PERSONLIG MESTRING
Mes
tring
Deltagelse
Tilknytning
Rollekompetanse
Sosial atferd
19
Brusetkollen ressurssenter, Thomas Koefoed
13.04.2015
Hva er utfordrende atferd og
atferdsvansker?
Problematferd - type
Sørlie, M.-A. & Nordahl (1998): Problematferd i skolen. NOVA.
 Undervisnings- og læringshemmende atferd:
 drømme seg bort i timene
 bli lett distrahert av andre ting
 være urolig og bråkete i timene
 forstyrre andre elever i timene
 Den vanligste problematferden, 30-60% av elevene
rapporterer at de av og til, ofte eller svært ofte viser slik
atferd
21
Brusetkollen ressurssenter, Thomas Koefoed
13.04.2015
Problematferd - type
Sørlie, M.-A. & Nordahl (1998): Problematferd i skolen. NOVA.
 Sosial isolasjon:
 føle seg ensom på skolen
 være deprimert på skolen
 være alene i friminuttene
 10-30 % av elevene rapporterer at de av og til, ofte eller
svært ofte opplever dette
 Ikke særlige kjønnsforskjeller, flest elever i videregående
sosialt isolerte
22
Brusetkollen ressurssenter, Thomas Koefoed
13.04.2015
Problematferd - type
Sørlie, M.-A. & Nordahl (1998): Problematferd i skolen. NOVA.
 Utagerende atferd:
 bli fort sint på skolen
 svare tilbake når lærer irriterer eller irettesetter eleven
 krangle med andre elever
 sloss med andre elever
 12-30 % av elevene rapporterer slik atferd av og til, ofte eller
svært ofte
 Hyppigst blant gutter, mest i 4.klasse
23
Brusetkollen ressurssenter, Thomas Koefoed
13.04.2015
Problematferd - type
Sørlie, M.-A. & Nordahl (1998): Problematferd i skolen. NOVA.
 Norm- og regelbrytende atferd:
 med vilje ødelegge ting som tilhører skolen
 true eller plage medelever
 stjele ting som tilhører skolen eller medelever
 ha med kniv eller slagvåpen på skolen
 være påvirket av alkohol eller narkotika på skolen
 1-2 % av elevene rapporterer slik atferd
24
Brusetkollen ressurssenter, Thomas Koefoed
13.04.2015
Antisosial atferd
(Barnevernets utviklingssenter)
 Brudd på aksepterte sosiale normer
 Fiendtlighet til andre
 Aggresjon
 Vilje til å bryte regler
 Motstand mot voksnes autoritet
 Antisosial atferd inkluderer i tillegg til verbal og fysisk aggresjon,
også bl.a. lyving og stjeling.
25
Brusetkollen ressurssenter, Thomas Koefoed
13.04.2015
Kjennetegn ved alvorlige
atferdsforstyrrelser
(Barnevernets utviklingssenter)
 Høyt aggresjonsnivå
 Manglende aggresjonskontroll
 Opposisjonell atferd
 Bryter sosiale normer og regler
 Vedvarende mønster av atferdsavvik, varighet utover 6
mnd
 Hos jenter viser problemene seg ofte i en mer skjult og
indirekte form
26
Brusetkollen ressurssenter, Thomas Koefoed
13.04.2015
Blandingstilstander med andre lidelser
(Barnevernets utviklingssenter)
 ADHD
 Lærevansker
 Depresjon
 Angstforstyrrelser
 Post-traumatisk stressreaksjoner
 Alkohol- og stoffmisbruk (eldre barn og unge)
 Suicidalitet
27
Brusetkollen ressurssenter, Thomas Koefoed
13.04.2015
Tilleggsproblemer
(Barnevernets utviklingssenter)
 Skoleproblemer:
svake skoleresultater, spesifikke lærevansker,
avkorting av skolegangen, generell mistilpasning
 Svake relasjoner til andre:
svake sosiale ferdigheter både i forhold til barn og voksne, avvisning
fra kamerater
28
Brusetkollen ressurssenter, Thomas Koefoed
13.04.2015
Tilleggsproblemer (forts)
(Barnevernets utviklingssenter)
Kognitive problemer:
 svake problemløsningsferdigheter, attribusjon av
fiendtlig hensikt til andre, bitterhet og
mistenksomhet
29
Brusetkollen ressurssenter, Thomas Koefoed
13.04.2015
Forekomst (forts.)
(Barnevernets utviklingssenter
 Kjønn
3 ganger så mange gutter som jenter, men mønsteret er i ferd med å
endre seg
 Geografisk fordeling
Hyppigst i urbane strøk
30
Brusetkollen ressurssenter, Thomas Koefoed
13.04.2015
Tidlig debutalder
(Barnevernets utviklingssenter)
Før 10 år
 liten gruppe, hovedsakelig gutter
 betydelig innslag av andre lidelser og problemer
 langvarig karriere/dårlige prognose
31
Brusetkollen ressurssenter, Thomas Koefoed
13.04.2015
Sen debutalder etter 10 år
(Barnevernets utviklingssenter)
Etter 10 år
 større gruppe
 jevnere kjønnsfordeling
 kortere karriere/bedre prognose
32
Brusetkollen ressurssenter, Thomas Koefoed
13.04.2015
Kontinuitet og diskontinuitet
(Barnevernets utviklingssenter)
Betydelig kontinuitet i utviklingen
Særlig hos gutter med tidlige problemer
Utviklingen lar seg bare delvis forutsi
Noen går ikke videre til neste ”stadium”
Noen ”melder seg inn”
33
Brusetkollen ressurssenter, Thomas Koefoed
13.04.2015
Utvikling av antisosial atferd:
(Barnevernets utviklingssenter)
Stadium 1) Grunntrening
 Samhandlingsmønstre preget av gjensidig tvang og press
 Overlærte og automatiserte handlinger
Stadium 2)
 Reaksjon fra de sosiale omgivelsene
 Reprogrammerer miljøet
 Skolevansker og avvisning av prososiale jevnaldrende
34
Brusetkollen ressurssenter, Thomas Koefoed
13.04.2015
Forts.
 Stadium 3)
 Avvikende venner og finpussing av antisosiale ferdigheter
 Søker likesinnede
 Avvikstrening
 Stadium 4)
 Karriere som antisosial voksen
 Permanent marginalisering: familie, arbeid og samfunn
35
Brusetkollen ressurssenter, Thomas Koefoed
13.04.2015
Årsak og risikofaktorer hos barnet
(Barnevernets utviklingssenter)










36
Temperament
Biologiske og nevrologiske faktorer
Kognitiv funksjon
Manglende sosial kompetanse
Avvisning fra jevnaldrende
Svake skoleprestasjoner
Medlem i avvikende kameratgruppe
Depresjon og lav selvfølelse
Manglende foreldreinvolvering
Mangelfull eller ineffektiv bruk av grensesetting
Brusetkollen ressurssenter, Thomas Koefoed
13.04.2015
Årsaker og risikofaktorer (forts.)
(Barnevernets utviklingssenter)
 Mangelfullt foreldretilsyn
 Konflikter mellom foreldre
 Foreldrenes asosiale tendenser
 Lav sosioøkonomisk status
 Generelle helseproblemer
37
Brusetkollen ressurssenter, Thomas Koefoed
13.04.2015
Årsak og risikofaktorer foreldre
(Barnevernets utviklingssenter)
Vanskelige livsbetingelser f.eks.
 dårlig boligstandard
 svak økonomi
 Overbefolkning
 Familiestørrelse
 belastet nærmiljø
 endringer i familiestruktur
 foreldres opplevelse av stress
 foreldres psykopatologi
38
Brusetkollen ressurssenter, Thomas Koefoed
13.04.2015
Jenter
Dyader
To og to
Rus
aldersrelatert
Relasjon
fellesskap
møteplasser
Anledning
39
Brusetkollen ressurssenter, Thomas Koefoed
13.04.2015
Gutter
kollektiver
Rus
aldersrelatert
Aktiviteter
interesser
møteplasser
Utstyr
40
Brusetkollen ressurssenter, Thomas Koefoed
13.04.2015
Normbrytende gruppe
Møteplasser
anledning
rusmidlet
RusIdentitet.
Rusinteresse
Ytre fiender
Indre fiender
Normbrudd
Løyn/stjeling
41
Brusetkollen ressurssenter, Thomas Koefoed
13.04.2015
Antisosial utvikling
Ytre fiender
Indre fiender
Samling om
en felles
identitetsskapende anti
kultur
Mangel på fellesskap
eller interesser
42
Brusetkollen ressurssenter, Thomas Koefoed
13.04.2015
Den store utfordringen
 Barn med antisosial atferd og tilleggsvansker.
43
Brusetkollen ressurssenter, Thomas Koefoed
13.04.2015
Sosial og emosjonell kompetanse i
skolen
Sosiale ferdighetsdimensjoner
(Ogden 2002)
 Empati
 Samarbeid
 Selvhevdelse
 Selvkontroll
 Ansvarlighet
45
Brusetkollen ressurssenter, Thomas Koefoed
13.04.2015
Emosjonell kompetanse
 Handler om å kjenne igjen og kontrollere egne følelser
46
Brusetkollen ressurssenter, Thomas Koefoed
13.04.2015
Sosial kompetanse og atferdsproblemer
 Det er fra flere hold påvist klare sammenhenger mellom høy
forekomst av problematferd og lav sosial kompetanse.
(Gresham & Elliot 1990, Schneider 1993, Ogden 1995, Sørlie og Nordahl 1998)
 Manglende sosial kompetanse fremstår som en individuell
risikofaktor.
(Nordahl, Sørlie, Manger & Tveit 2005)
47
Brusetkollen ressurssenter, Thomas Koefoed
13.04.2015
Sosial kompetanse og atferdsproblemer
 En rekke kontrollerte evalueringsstudier viser at systematiske
opplegg for å fremme barns sosiale ferdigheter har signifikant
positive effekter i forhold til omfang av problematferd.
(Webster Stratton 1991, Durlak & Wells 1994, Kazdin 1997)
 Det er også påvist sammenheng mellom sosial kompetanse og
skolefaglige prestasjoner.
(Gresham & Elliot 1990, Ogden 1995)
48
Brusetkollen ressurssenter, Thomas Koefoed
13.04.2015
To kjernepunkter knyttet til
atferdsproblemer og sosial kompetanse
 Atferd, både problematferd og prososial atferd, er for en stor
del lært eller kan læres
 Mangelfulle prososiale ferdigheter og/eller motivasjon for å
handle prososialt, er en individuell risikofaktor som også kan
bidra til å opprettholde problematferd
(Nordahl, Sørlie, Manger & Tveit 2005)
49
Brusetkollen ressurssenter, Thomas Koefoed
13.04.2015
Hvilken elevrolle etterspør skolen?
 Den autoritetstilpassede elev som reproduserer både den atferd og
kunnskap som lærerne forventer
 Viser god utholdenhet
 Er tilpasningsorientert
 Samarbeidsvillig
 Pålitelig
 Gjør i stor grad som de blir bedt om uten å trenge oppmuntring
og støtte
 Disse elevene synes i større grad å få gjennomgående gode
karakterer i skolen og blir vurdert av lærerne som sosialt
kompetente.
(Sørlie og Nordahl 1998)
50
Brusetkollen ressurssenter, Thomas Koefoed
13.04.2015
Samarbeidsferdigheter i skolen
 Følger med når lærer snakker til klassen
 Lytter til andre elever
 Følger lærerens anvisninger
 Gjør skolearbeidet slik det forventes
 Skifter lett fra en aktivitet til en annen uten protester
51
Brusetkollen ressurssenter, Thomas Koefoed
13.04.2015
Selvkontroll i skolen
 Lar seg ikke avlede av bråk, uro
 Gjør riktige valg selv om det ikke er tilsyn fra lærer
 Venter på tur
 Har følelsemessig kontroll
 Når de utsettes for fristelser
 Når de blir frustrert
 Når de opplever nederlag
 Handler om å regulerer forholdet mellom følelser og atferd
52
Brusetkollen ressurssenter, Thomas Koefoed
13.04.2015
Elevrolleferdigheter og problematferd
(Sørlie og Nordahl 1998)
 Utagerende og alvorlige former for problematferd i skolen er
særlig knyttet til manglende selvkontrollferdigheter.
 Mangelfulle ferdigheter (og/eller manglende vilje) til å
fleksibelt tilpasse sin atferd til de gjeldende atferdsnormer og
regler i skolen fremstår som det største problemet knyttet til
sosial kompetanse.
 Manglende evne til å tilpasse ferdighetene i forhold til
kontekst.
53
Brusetkollen ressurssenter, Thomas Koefoed
13.04.2015
Å lære seg problemløsning
 Mye av den utfordrende atferden i skolen dreier se om elever
som reagerer uhensiktsmessig når de støter på problemer.
 Reaksjonene har en tendens til å skape nye problemer,
fremfor å løse den vanskelige situasjonen.
 Reaksjonene kommer ofte fordi de ikke har lært bedre måter
å løse et problem på, eller fordi slike negative reaksjoner gir
en ønsket effekt.
54
Brusetkollen ressurssenter, Thomas Koefoed
13.04.2015
Forebyggende arbeid i skolen
 Kompetansestyrkende tiltak
 Bruk av ferdig utviklede programmer
 Skolebaserte tiltak
 Pedagogiske tiltak for styrkning og utvikling av
elevrolleferdigheter
 Klassebaserte opplegg
 Mindre grupper
 Individuelt tilpassede tiltak
55
Brusetkollen ressurssenter, Thomas Koefoed
13.04.2015
Kompetansestyrkende tiltak
 God effekt forutsetter
 At tiltaket er teoretisk og empirisk velfundert
 Har en viss varighet og intensitet (ca. ett år)
 Er godt planlagt
 Er systematisk
 Blir gjennomført i forhold til planen
56
Brusetkollen ressurssenter, Thomas Koefoed
13.04.2015
Kompetansestyrkende tiltak
 En kombinasjon av ferdighetstrening kombinert med
atferdsregulerende tiltakt har vist seg å gi best effekt.
 Kombinasjonen av et klassebasert og ikke-stigmatiserende
individuell tilnærming har vist seg å være den beste
organiseringsformen.
57
Brusetkollen ressurssenter, Thomas Koefoed
13.04.2015
Barns utviklingsoppgaver
 Å komme overens med jevnaldrende; vennskap, sosial
akseptering og kontakt.
 Mestre skolegang og prestere faglig.
 Mestre voksenkontakt og autoritet, hjemme og på skole.
 Overholde normer og regler i familie, skole og samfunn.
(Masen et al., 1995)
58
Brusetkollen ressurssenter, Thomas Koefoed
13.04.2015
Systemisk jobbing med utfordrende
atferd i skolen
Tredelt modell for skoleomfattende disiplinstrategier
(Sprague, oversatt av LD)
1-5%
Indikerte
tiltak
(elever som
viser alvorlig
problematferd)
10-15%
Selekterte tiltak
(elever med risiko for
å utvikle alvorlig
problematferd)
- Intensiv undervisning i sosiale ferdigheter
- Individuell atferdsplan
- Foreldreveiledning og samarbeid
- Tverretatlig samarbeid (wrap-around)
+
- Intensiv undervisning i sosiale ferdigheter
- Programmer for selvregulering
- Voksne mentorer
- Økt faglig støtte
+
80-85%
Universelle tiltak
(alle elever)
60
Brusetkollen ressurssenter, Thomas Koefoed
- Undervisning i sosiale ferdigheter
- Positiv, proaktiv disiplin
- Undervise skoleomfattende forventninger til atferd
- Aktivt tilsyn og oppfølging
- Systemer for positiv forsterking
- Fast, rettferdig og korrigerende disiplin
13.04.2015
Skolen som kunnskapsorganisasjon
De fem dimensjonene i en lærende
organisasjon
1.
2.
3.
4.
5.
62
Visjon (konkret indre bilde hvor vi skal)
Mentale og konkret planer
Teamlæring og intern dialog
Minstestandarder
Konteksten
Brusetkollen ressurssenter, Thomas Koefoed
13.04.2015
Fortid -
Forstå
Akseptere
Stolt av
63
Nåtid -
Bevissthet
Ståsted
Brusetkollen ressurssenter, Thomas Koefoed
Fremtid
Håp/visjon
Om
fremtiden
13.04.2015
Kontinuitet og fornyelse
God
historie
5%
64
Trygg
Forutsigbar
Nåtid
15%
Brusetkollen skole og ressurssenter - T.K
FremtidsBilder som
skaper
Utviklingssug
80%
13.04.2015
Kjerneelementer i gode læringsmiljøer
(Læringsrommet)
Positiv relasjonsorientert klasseledelse
5-1 reglen
Kollektive positive
forventinger til atferd
Rammer og konsekvenser
Positiv ferdighetstrening
65
Brusetkollen ressurssenter, Thomas Koefoed
13.04.2015
65
Elementer i forebyggende arbeid
Virkemidler
Motivasjon (fremtidshukommelse)(visjoner om fremtid)
Gode konkrete planer mot fremtiden
Fornuft (kognitiv motivasjon)
Inspirasjon (blant annet humor og glede)
Moral og ansvarlighet
Sosial kontroll (kollega kontroll)(foreldreinvolvering)
Modellæring
Tydelige oppnåelige krav med verdsettelse av måloppnåelse
Klare grenser med forutsigbare konsekvenser.
En systemisk tilnærming som skaper riktige verdier og holdninger,
fremmer ansvar, omsorg og respekt.
 Organisasjonslæring, vurdering, analyse og nye strategiske mål










67
Brusetkollen ressurssenter, Thomas Koefoed
13.04.2015
Generelt
 Hold barn på skolen!!!!!
 God kartlegging og oversikt
 Samarbeid hjem – skole – eventuelt andre faggrupper.
 Tidlig intervensjon
 God strategier for å støtte familier (programmer)
 Gjør barnehager og skoler gode. (eiers ansvar)
68
Brusetkollen ressurssenter, Thomas Koefoed
13.04.2015
Skolen
 Lederen har ansvaret for skape en inkluderende og lærende








69
organisasjon
Voksenstandard som tydeliggjør den gode voksne.
Klare forventinger og regler for elevene
God kommunikasjon både på system og individnivå mellom alle
deltagere i organisasjonen.
Oppfølging i stedet for straff.
God opplæring og veiledning i sosial (elev) kompetanse
Tilpasset opplæring
Gode rutiner for kartlegging (risikoanalyse) for elever i faresonen.
Deltagelse i tverrfaglig arbeid.
Brusetkollen ressurssenter, Thomas Koefoed
13.04.2015
Universelle tiltak som bidrar til et
positivt læringsmiljø for alle elever
Skoleomfattende universelle tiltak i PALS










71
Skoleomfattende regler og forventninger til positiv atferd.
Innlæring av regler, forventet atferd og sosiale ferdigheter.
Effektive og gode beskjeder
Oppmuntring, ros og belønning
Positiv involvering
Håndtering av problematferd
Tilsyn
Problemløsning
Klasse- og undervisningsledelse
Positivt skole-hjem samarbeid
Brusetkollen ressurssenter, Thomas Koefoed
13.04.2015
Proaktiv og reaktiv tilnærming
Foranledning
Proaktive tiltak
72
Her og nå
Konsekvens
Reaktive tiltak
Brusetkollen ressurssenter,
13.04.2015
Thomas Koefoed
Generelle tiltak
 Samarbeide med ungdomsskolene for å identifisere elever i




73
faresonen
Få foreldrene med som samarbeidspartnerne
Gi elevene en god start med ”kurs” i løsningsfokusert
tenkning.
Tenk og planlegg for deleksamen, kompetansekurs og
jobbforberedende kurs i tillegg til de vanlige løpene.
Legg opp en strategi med hyppige elevsamtaler, tett
oppfølging, tverrfaglig samarbeid og foreldre(foresatte)
samarbeid.
Brusetkollen ressurssenter, Thomas Koefoed
13.04.2015
Generelle tiltak 2
 Lag en strategi for å stanse fravær med en gang. Bare noen




74
dager fravær kan skape et mønster.
Bruk ”miljøvakter” som er ute i pauser, snakker med elever,
etterlyser elever som ikke møter, stopper de som går, henter
elever som forsvinner.
Få oversikt over hva som rører seg i elevkulturen og bygg
opp en positiv arbeidsorientert skolekultur som motvekt.
Etabler oppfølgingstjeneste som svært raskt kan intervenere i
elevsaker, klasseproblematikk og mobbing.
Tilby ”tanketreningskurs” /coaching, og sosial kompetanse
kurs, eks ART
Brusetkollen ressurssenter, Thomas Koefoed
13.04.2015
Individuelle tiltak
 Gode kartleggingsverktøy faglig, lærevansker og atferd.
 Systematiser den faglige kartleggingen for å kunne tilpasse




75
undervisningen til hver enkelt.
Ta utgangspunkt i det eleven faktisk kan, og ikke det de burde
kunne.
Tenk individuell utvikling med individuelle mål.
Veiledning med utgangspunkt i egen fremgang.
Ta lærevansker på alvor og ha kunnskap, tiltak og materiell til
å ”kompensere”.
Brusetkollen ressurssenter, Thomas Koefoed
13.04.2015
Pedagogiske tiltak
 Positiv relasjonsorientert klasseledelse
 ”5 bekreftelser for hver korrigering”
 Tydelige og klare positive forventninger.
 Gi ”gjøre” beskjeder i stedet for ”ikkegjøre” beskjeder
 Gi elevene mulighet til å øve for å nå standard
 Bekreft og belønn elever som viser riktig atferd
 Bruk kollektive belønninger for å skape gruppepress og for å
bygge positive og arbeidsorienterte normer.
 Klare og entydig regler med beskrevne konsekvenser.
 Følg opp regelbrudd raskt med samtaler, tiltak og oppfølging.
 Ikke bruk utestengelse og straff uten oppfølging
76
Brusetkollen ressurssenter, Thomas Koefoed
13.04.2015
Tiltak lærere
 Sett av tid til pedagogisk kompetansehevning og teamlæring.
 Fundamenter klasseledelse som fremmer positiv
relasjonsorientert væremåter, løsningsfokuserte,
adferdsorienterte arbeidsmetoder
 Pedagogisk utviklingsarbeid som skaper varierte
læringsformer, tilpasset opplæring og varierte utdanningsløp
 Implementere teknikker som fremmer relasjon, god ledelse
og gode organiseringsformer.
 Implementer teknikker i effektiv adferdshåndtering
77
Brusetkollen ressurssenter, Thomas Koefoed
13.04.2015
Proaktiv ledelse; voksne som er i forkant:
 Er på plass i tide, tar imot barna
 Er godt forberedt (aktiviteter, rutiner, regler og reaksjoner, overganger






78
mellom aktiviteter)
Har en tydelig og forutsigbar start
Skaper oversikt for barna
Gir tydelige beskjeder
Forespeiler og bruker påminnelser
Har riktig oppmerksomhet, og er rause med konkret ros
Håndterer problematferd effektivt
Brusetkollen ressurssenter, Thomas Koefoed
13.04.2015
Kollektive forventninger og regler
 Kollektive forventninger øker forutsigbarheten for barna
 Når voksne er freelansere i oppdragerjobben blir strukturen
utydelig for barna
 Noen få tydelige regler
 Mange spesifikke forventninger
 Barn fikser mer enn vi tror, det er vi som blir forvirra
 Det blir flere muligheter til å lykkes
 Det er lettere å få medvirkning fra barna
79
Brusetkollen ressurssenter, Thomas Koefoed
13.04.2015
De viktigste målsettingene med
klasseledelse
(Ogden 2002)
 Stimulere elevenes motivasjon, skolefaglige innsats og
prestasjoner
 Skape produktiv arbeidsro som er tilpasset
læringsaktivitetene
 Fremme oppmerksomhet og engasjement hos elevene
 Fremme elevenes sosiale kompetanse og prososiale
atferd
 Skape samhold og trivsel i klassen
80
Brusetkollen ressurssenter,
13.04.2015
Thomas Koefoed
Arbeidsro
Hva må voksne gjøre?
Forebyggende tiltak
81
Brusetkollen ressurssenter, Thomas Koefoed
Hva må elevene gjøre?
Beskriv ønsket atferd
13.04.2015
Arbeidsro
Forsterke ønsket atferd
82
Brusetkollen ressurssenter, Thomas Koefoed
Reaksjoner
13.04.2015
Kjernepunkter
 Voksenrollen
 Autoritet og tillit
 Kollektiv standard for atferd
 Beskriver atferd, ikke antatte holdninger
 Planlagte reaksjoner
 Systematisk bruk av forsterkere og negative konsekvenser
 Forebyggende rutiner og grep
 Proaktiv ledelse av elevene
83
Brusetkollen ressurssenter,
13.04.2015
Thomas Koefoed
Et utsagn som rommer alt
"Eg likar best at du er frisk"!
84
Brusetkollen ressurssenter, Thomas Koefoed
13.04.2015
Hvordan skaffe seg en god
relasjon til elevene?
85
13.04.2015
Brusetkollen
ressurssenter
, Thomas
Koefoed
Kilder til autoritet
1) En positiv relasjon mellom lærer og elev
2) Faglig pedagogisk dyktighet
3) Formell makt ut fra lærerrollen
4) Makt ut fra konsekvensstrategier
5) Støtte og medvirkning fra foreldre
6) Elevmedvirkning
Nøkkelen ligger i å tappe mange kilder
86
Brusetkollen ressurssenter,
13.04.2015
Thomas Koefoed
Hva bygger tillit og autoritet
 Se og bli kjent med hver enkelt elev
 Vise respekt
 Balansere gruppebehov og individuelle behov
 Bestemme, ta avgjørelser
 Opptre forutsigbart, gjøre det du har sagt du skal
gjøre
 Gi flere positive enn negative tilbakemeldinger (5-1)
87
Brusetkollen ressurssenter,
13.04.2015
Thomas Koefoed
Kommunikasjon
 Samsvar mellom verbal og nonverbal kommunikasjon
 Gjensidighet i dialogen
 Benevning (forutsigbarhet)
88
Brusetkollen ressurssenter,
13.04.2015
Thomas Koefoed
Hva bryter ned tillit og autoritet
 Moralisering: ”Du vet da at det ikke er lov å……”
 Ironi: ”Ja, det kan kanskje være lurt å følge med?”
 Sinne: ”Nå er jeg så lei av deg……”
 Kjefting: ”Har ikke jeg sagt at……”
 Skuffelse: ”Nei, hva har du gjort, jeg trodde……”
 ”Sykeliggjøring”: ”Det er greit, du pleier jo å bruke litt tid på
oppgavene……” eller ”jeg vet jo at du har problemer med å styre
deg når du blir sint”
89
Brusetkollen ressurssenter,
13.04.2015
Thomas Koefoed
Å lage avtaler
 Inviter til å gjøre avtale, framfor å insistere på å lage avtale
 Sett tonen positivt i en samtale
 La eleven delta i å velge målatferd
 Vær spesifikk i målbeskrivelsen: Hva skal eleven klare, hvordan
kan vi se at eleven har klart det, hvor lenge/mange ganger må
eleven klare det, er det tillatt med glipper, ev hvor mange/ofte
 Planlegg evaluering og ev feiring / synligjøring
90
Brusetkollen ressurssenter,
13.04.2015
Thomas Koefoed
90
Strukturen på en avtale










91
Avtale mellom _____ og ________
Mål for eleven (vær konkret og presis)
Mål for læreren (vær konkret og presis)
Andre som skal inviteres til å bidra
Fordeler for eleven ved å nå målet
Fordeler for elevens foreldre/foresatte ved at eleven når målet
Fordeler for elevens venner ved at eleven når målet
Ev plan for å håndtere glipper/bommerter/tabber
Tid og sted for evaluering
Plan for feiring, synliggjøring når avtalen er innfridd
Brusetkollen ressurssenter,
13.04.2015
Thomas Koefoed
91
Hvordan etablere gode rammer
for elevene?
92
Brusetkollen ressurssenter,
13.04.2015
Thomas Koefoed
Kollektive forventninger og regler
 Kollektive forventninger øker forutsigbarheten for barna
 Når voksne er freelansere i oppdragerjobben blir
strukturen utydelig for barna
 Noen få tydelige regler
 Mange spesifikke forventninger
 Barn fikser mer enn vi tror, det er vi som blir forvirra
 Det blir flere muligheter til å lykkes
 Det er lettere å få medvirkning fra barna
93
Brusetkollen ressurssenter,
13.04.2015
Thomas Koefoed
Ferdigheter i planlegging og
gjennomføring av undervisning
 Faglig og mentalt forberedt til å undervise.
 Nok arbeidsoppgaver
 Tilpassede oppgaver
 Alternative løsninger
 Være på plass når timen begynner
 Klargjøring og organisering av klasserommet
 Positive forventninger til elevatferd
94
Brusetkollen ressurssenter,
13.04.2015
Thomas Koefoed
Organisering av klassen
 Produktiv arbeidsro
 Analysere og handle i forhold til det som skjer i
øyeblikket
 Matching teaching to the context (Ogden 1990)
 Gruppefokus/individfokus
95
Brusetkollen ressurssenter,
13.04.2015
Thomas Koefoed
Klasseregler og rutiner
 Målet med klassereglene
 Mest mulig tid til læringsarbeidet
 Passende arbeidsro i timene
 God arbeidsinnsats
 Trygghet for alle til å delta på alle arenaer på skolen
 Hva kan elevene få lov til å gjøre for at vi skal nå disse
målene?
 Er de voksne enige? Er det forskjeller mellom lærere
som har samme klasse?
96
Brusetkollen ressurssenter,
13.04.2015
Thomas Koefoed
Premissene legges i begynnelsen av
timen








97
Lærerens plassering i klasserommet
Skaffe felles fokus
Signal/standardformulering
Oversiktsblikk
Tydelig kroppsspråk
Gi beskjed om hva som skal skje, og hva som forventes
Sjekke ut respons
Finne ut hvem som trenger støtte for å komme i gang
Brusetkollen ressurssenter,
13.04.2015
Thomas Koefoed
Hvordan gi en god beskjed?
 Sikre oppmerksomheten
 Enkle, klare og tydelige beskjeder
 Dødmannsregelen
 Riktig rekkefølge
 En ting av gangen
 Sjekke forståelsen hos elevene
 Gjenta hvis 3 - 4 ikke har forstått
(Husk: Hvis elevene ikke forstår, så kan det være lurt å ta på seg skylden…)
98
Brusetkollen ressurssenter,
13.04.2015
Thomas Koefoed
Aktivitetsskifte
 Dagsplan på tavla/plan for timen
 Varsle at ”det nærmer seg”
 Sikre oppmerksomhet
 Gi tydelig beskjed
 En ting av gangen
 Gi de som trenger det hjelp til å avslutte eller bli ferdig
 Økten er ferdig fordi du som leder avslutter den.
 Avslutt i tide (vis respekt, få respekt)
99
Brusetkollen ressurssenter,
13.04.2015
Thomas Koefoed
Bruk av konsekvenser
100
Brusetkollen ressurssenter,
13.04.2015
Thomas Koefoed
Konsekvenser
 Atferdsproblemer vil inntreffe selv om vi er i forkant
 Lærere reagerer oftere straffende og med negative
konsekvenser enn med positive teknikker
 En atferdsplan blir essensiell i forhold til å foregripe
atferdsproblemer – her er også de negative
konsekvensene tydeliggjort for eleven
 Mindre strenge konsekvenser og mindre harde straffer
bør alltid prøves først
101
Brusetkollen ressurssenter,
13.04.2015
Thomas Koefoed
Eksempel
 Lærer ignorerer elev som maser
 Når dette ikke nytter – lærer omdirigerer/minner om
forventet atferd
 Her kommer det en ADVARSEL
 Hvis eleven fortsatt ikke hører inntreffer konsekvensen som
lærer allerede har fortalt eleven.
102
Brusetkollen ressurssenter,
13.04.2015
Thomas Koefoed
Noen gode råd
 Tilpass konsekvensene etter barnets alder
 Vær sikker på at du kan leve med valgene du foretar
 Konsekvenser bør komme raskt
 Gi eleven valg på forhånd
 Konsekvensene bør være logiske og ikke-straffende
 Det er viktigere å være konsekvent enn streng
 Unngå diskusjon – bruk ”hakk i plata”
 Involver eleven så ofte som mulig
103
Brusetkollen ressurssenter,
13.04.2015
Thomas Koefoed
Unngå:
 Tilbakeholdelse av grupper
 Ikke skriv opp navn på elever som har oppført seg dårlig
på tavla
 Å sende barnet til rektor
 Å sende barnet hjem eller utvise dem midlertidig
 Avhør og skjennepreken – vær kortfattet og respektfull
 Følelsesutbrudd og opptrapping
 Å heve stemmen
104
Brusetkollen ressurssenter,
13.04.2015
Thomas Koefoed
Ineffektive tiltak
 Ekskludering og straff er den mest vanlige, men
likevel mest ineffektive reaksjon på alvorlig
problematferd i skolen
(Patterson, Reid & Dishon, 1992; Walker m.fl,1996; Gottfredson & Skroban,1996)
 Ekskludering og straffereaksjoner uten
støttetiltak for å utvikle positiv elevatferd gir økt:
– aggresjon
– hærverk
– trusler
– skoletretthet
– skulk, forsentkomming
105
Brusetkollen ressurssenter,
13.04.2015
Thomas Koefoed
105
Virksomme tiltak har:
 Fokus på elevens helhetlige situasjon og skolen som system
 Fokus på felles forståelse av forventet atferd/ regler og
håndtering av disse
 Fokus på positiv forsterkning og positiv involvering
 Tydelige, forutsigbare, milde og umiddelbare konsekvenser
for negativ atferd
 Negative konsekvenser for å hindre destruktiv atferd fra å
forstyrre skolens miljø (negative konsekvenser alene
forandrer ikke negative atferdsmønstre)
106
Brusetkollen ressurssenter,
13.04.2015
Thomas Koefoed
Kilder
 Hafstad, R. (1996): Utviklingsstøttende dialoger i skolen. I: Forebyggende arbeid i skolen – en
pedagogisk utfordring. Om barn med sosiale og emosjonelle vansker. Red: Helgeland, I. M. Oslo:
Kommuneforlaget, s 135 – 159
 Holten, S. (2004): Marte Meo-metoden i skolen. Spesialpedagogikk nr 1 2004
 Ogden, T. (1990): Kvalitetsbevissthet i skolen. Oslo: Universitetsforlaget
 Ogden, T. (2002): Klasse og undervisningsledelse. Bedre skole småskriftserie nr. 6
 Overland, T. og T. Nordahl (2001): Systemarbeid i klasser – om forebygging og reduksjon av
problematferd. Biri: Forum for tilpasset opplæring
 Webster-Stratton, Carolyn (2005): Hvordan fremme sosial og emosjonell kompetanse hos barn.
Oslo: Gyldendal
107
Brusetkollen ressurssenter,
13.04.2015
Thomas Koefoed
Hvordan jobbe videre med temaet
 Litteratur:
 Webster Stratton: Hvordan fremme sosial og emosjonell kompetanse hos
barn, Gyldendal.
 Arnesen, Ogden, Sørlie: Positiv atferd og støttende læringsmiljø i skolen,
Universitetsforlaget.
 Ogden: Klasse- og undervisningsledelse, hefte i småskriftserien til Bedre
skole.
 Begkastet, Dahl og Hansen: Elevenes læringsmiljø – lærerens muligheter.
 Nordahl, Sørlie, Manger, Tveit: Atferdsproblemer blant barn og unge,
Fagbokforlaget.
 Opplæringsprogram for skolens personale:
 Systematisk tilsyn og veiledning; dvd, veiledningshefte for ledelse og annet
materiale, bestilles på www.atferd.uio.no
108
Brusetkollen ressurssenter, Thomas Koefoed
13.04.2015