Transcript ….og elles kan ein lese det ein vil

Barne- og ungdomslitteratur.
 Det
starta med…
 «Nå kommer barnetimen…»
 Thorbjørn Egner
 Anne Cath. Vestly
 Astrid Lindgren
 Roald Dahl
 Kjelder
 1890-åra
gullalderen i norsk barnelitteratur.
 Rasmus Løland, Per Sivle var blant dei første
som skildra verda slik borna ser henne.
 Lesebok for born blei laga i denne perioden.
 Margrethe Munthe – ”Vi har en tulle med
øyne blå”. I boka ”Kom skal vi synge” 1905.
 Henrik Wergeland og Jørgen Moe
hadde allereie gitt ut litteratur for born.
 Gjennombrot i hundreårsskiftet.
 Mellomkrigstida – forfattarar vekslar
mellom å skrive for born og vaksne.
1950-årene; Barne- og ungdomslitteraturen fekk
ein ny oppsving.
 Barnetimen på laurdagen → morosame
opplesingar, musikkinnslag, spennande
høyrespel. ”Onkel Lauritz”.
 Barnetimen for dei minste, på kvardagar.
 Dette skapte ein ny barnelitteratur som samla
folket og som ikkje formante, men underheldt.
 Vestly, Egner og Prøysen prega i tiåra som kom
barneradio og barnelitteratur.
 Den munnlege forteljinga med morosame
musikkinnslag vart varemerket til barnetimen.

Høyrespelforfattar i Barnetimen.
 Spennande eventyrverd; enkle mennesketypar, godmodige
røvarar, dyr som snakka.
 Enkel og nær forteljarstil gjorde stoffet levande for born og
unge.
 ”Karius og Baktus”. Først presentert i ”Den nye barneboka” i
1941. Opphavleg drukna trolla til slutt, men mange var misnøgde
med slutten, så han skreiv om slik at det enda slik me kjenner
det.
 1955: Ivo Caprino dukkefilm av ”Karius og Baktus”.
 Andre ting han har skrive;
”Kardemomme By” (1955),
”Klatremus og de andre dyrene i Hakkebakkeskogen” (1953).
 Gav ut mange lærebøker.
 Det vert sagt at han er den mest spela dramatikaren her i landet,
etter Henrik Ibsen.










Gjennombrot i ”Barnetimen for de minste”.
Strålande evne til å sjå verda med born sine auge. Fortel
historia på ein enkel og levande måte.
Nytt; handlinga går føre seg i eit moderne miljø, og barnet er
hovudpersonen.
I alle bøkene har ho ein bodskap å kome med;
I ”Ole Aleksander på farten” får Ole Aleksander vite at babyen mora
ventar ligg i magen. Her kom det mange reaksjonar (barnetimen for de
voksne).
I ”Guro” døyr faren, og Guro og mora må flytte til byen og klare seg
sjølve.
”Ole Aleksander Filibom-bom-bom”, 1952 på radio. Boka kom i 1953.
”Lillebror og Knerten” (1962), ”Aurora i blokk Z ”(1966), ”Åtte små, to
store og en lastebil”(1957).
Mormorfiguren er sentral i fleire av bøkene.
Oppteken av den moderne livsstilen og det tradisjonelle
kjønnsrollemønsteret.
”Heile Noregs mormor”.











Røter i Småland i Sverige
Like kjent i Noreg som i sitt heimland
Debuterte i 1945 med Pippi Langstrømpe
Pippi skapte røre – born fekk feil idear
Handlinga ofte lagt til landsbygda
Bymiljø i Karlson på taket
Svenske skjærgård i Vi på Saltkråkan
Fantasiverder: Mio min Mio, Brødrene Løvehjerte og Ronja
Røverdatter
Fantasi og humor
Vaksne latterliggjort
Mål: Gjere born demokratiske utan ein
belærande peikefinger







«…Jeg har ingen moral i bøkene mine, ingen pekefinger.
Det viktigste er at det er morsomme og spennende
historier…Barn skal ikke lære noe av å lese bøker, de skal
ikke oppdras. Når de lukker boka, skal de si: Å, det var
gøy!»
Fantasi og humor
Kjent over heile verda
Fødd i Wales, norske foreldre
Far døyde då han var 4, fekk dårlige
karakterar på skulen, behandla strengt
30 barnebøker og fleire noveller for born og vaksne
Danny og den store fasanjakten (1977), Georgs Magiske
medisin (1982), Charlie og sjokoladefabrikken (1983), SVK
(1984), Heksene (1985), Matilda (1989)
 Kronologi
– tidsrekkefølgje
 Kontrastpersonar – gode og vonde
 Gjentaking
 Vekt på handling og dialog, lite refleksjon og
skildring
 Enkelt språk
 Frå
saga til CD 10a, Forlaget Fag og Kultur,
1999