Rådgivning i et flerkulturelt perspektiv

Møte mellom foreldre med etnisk minoritetsbakgrunn og fagpersoner

SEVU-PPT 2014 Anne Hem Langli og Elisabeth Mikkelsen

Bakgrunn for omstilling av Statped

3  likeverdig tilgang til Statpeds tjenester for kommuner og fylkeskommuner («tettere på»)  mer enhetlig oppfatning av hvem som er brukere av Statped  Spisskompetanse  en 3. linjetjeneste  tydeligere profil for brukere og ansatte

Statpeds oppdrag

Meld St. 18 (2010-2011)  Statped skal gi tjenester til kommuner systemnivå.

og fylkeskommuner som støtter opp under arbeidet med å realisere opplæringslovens bestemmelser om likeverdig, tilpasset og inkluderende opplæring for barn, unge og voksne med særskilte behov. Statped skal gi tjenester på både individ- og  Statped skal utvikle kompetanse på det spesialpedagogiske fagfeltet og skal dokumentere, formidle og implementere praksis- og forskningsbasert kunnskap.

4

Omstillingen - en prosess som skal gå over tid  faglig bidragsyter i barnehagen og i opplæringsløpet  Er en nasjonal virksomhet med en tydelig tjenesteprofil  Er tilgjengelig for brukerne uansett geografi  Har en positiv, åpen og inkluderende organisasjonskultur  Har fokus på lederrollen og et godt lederlag  Tar i bruk og bidrar til å utvikle nye læringsressurser og ny velferdsteknologi  Har systemer, faglig og administrativt, som sikrer en «rød tråd» i hele tiltakskjeden 5

Statpeds målbilde

•

Meld.St.18 bygger på tre strategier for å vise utfordringene og mulighetene i utdanningssystemets evne til å møte mangfoldet av barn, unge og voksne med særskilte opplæringsbehov. Strategiene er et grunnlag for å beskrive mål, tiltak og effekt for Statped.

Statpeds målbilde, s. 18 6

Meld. St. 18, s 17 • Fange opp – følge opp • Målrettet kompetanse – styrket læringsutbytte • Samarbeid og samordning - bedre gjennomføring 7

www.statped.no

8

Om flerkulturalitet – Meld. St. 18 •

Statped

: Et av flere prioriterte områder innen videre FoU-arbeid

«Minoritetsspråklig bakgrunn og funksjonsnedsettelse»

•

PP-tjenesten

: Skal ha kompetanse til å vurdere behovene til barn og unge med ulike språklig og kulturell bakgrunn. Det har vært et fokus på utvikling av kartleggingsverktøy til bruk for minoritetsspråklig barn og unge, og det jobbes med innføring og opplæring i disse. Østberg-utvalget foreslår at kompetansen i flerspråklighet og flerkulturell forståelse heves i PP-tjenesten og det øvrige hjelpeapparatet. 9

10

KROPPEN Kropp og sjel en helhet Kropp og sjel atskilt Yin & yang Kald-varm Mikrokosmos  likevekt Fysisk og psykisk sykdom henger sammen (kan ikke skilles) Kroppen som en ”maskin” Naturvitenskapelig medisin  Psykiatri/psykologi Bekymringer for et barn kan gi ”vondt i hele kroppen” Kroppen forgjengelig Sjelen udødelig Kroppen = enkeltdeler som kan repareres/skiftes ”Er” en kropp ”Har” en kropp

HVORFOR BLIR VI SYKE?

Sykdomsforklaringer Årsak hos det enkelte individ (det er din egen feil) Årsak i naturen Årsak i I den sosiale verden Årsak i den overnaturlige verden

Medisinske systemer - Biomedisin

• Opprinnelig gresk • Hippokrates (460 – 377 f.Kr.) – Skolemedisin, vestlig medisin, … – Diagnosen sier noe om sykdom – og om kultur • Lov om alternativ behandling av sykdom (2003)

Medisinske systemer - Ayurvedisk

• Vitenskapen om livet • Indisk – hinduenes medisin • ”tre kroppsvæsker” • Balanse - ubalanse • Pulsdiagnostikk • Vaidas (behandlere) • flere tusen år

Medisinske systemer – Kinesisk medisin

• Taoisme, kinesisk filosofi • Yin – yang • Seks kroppsvæsker • Balanse - ubalanse • Pulsdiagnostikk

Medisinske systemer - Unani

• Opprinnelig gresk • Hippokrates (460 – 377 f.Kr.) • Islamsk medisin • Utviklet videre i lys av Koranen, islamsk vitenskap • Også i Latin-Amerika • Varme – kulde, tørrhet – fuktighet • Fire kroppsvæsker • Balanse – ubalanse • Pulsdiagnostikk • Hakimer (behandlere) – stor variasjon i praksis

Biomedisin

 

de tre andre

Kronisk/ikke kronisk – Helbredelse som mål Èn feil – Helhet Reparere – Forebygge

Hvilken verdi har hjelpen?

Vi tilbyr

Hjelp til å leve med handikap Rehabilitering Pedagogisk innsats Sosiale ytelser Tekniske løsninger Profesjonelle hjelpere Selvhjulpenhet Uavhengighet Diagnoser Et likeverdig liv Likeverdig dialog Objektiv Symptombeskrivelse Samtale med den enkelte bruker

De forventer

Hjelp til at leve uten sitt handikap Operasjon Ingen utvikling Medfølelse og omsorg Medisinske løsninger Familiens hjelp Livslang støtte Familiens hjelp Familiens hjelp Ingen forklaringer Å skjule handikappet Ekspertens sikre råd Å gi plass for følelsene Samtale med familien

Synet på funksjonsnedsettelse • Ulike tilnærmingsmåter i ”kollektivistiske” hjem – Sort- hvitt tenkning: enten total benektelse av funksjonsnedsettelse; ”barnet ser jo normalt ut” eller total følelse av avmakt, uten håp for barnets fremtid – Selvforakt, sykdom som straff fra Gud – Kollektiv påførelse av skyld bidrar til individuell skyldfølelse, overføres til barnet – Skamfølelse og isolasjon som følge av dette – Taushet, depresjon

M øte mellom det offentlige og minoritetsfamilier Hva kan vanskeliggjøre møtet?

– Fordommer og stereotypier – Manglende kunnskap – Usikkerhet om hverandre – Feiltolkning av hverandres signaler – Synlige og usynlige forskjeller – Ulikheter i verdisyn

LÆRER / FØRSKOLE PEDAGOG ORGANISA SJONER HØRE SENTRAL STATPED

FORELDRE / BRUKER

LEGE PPT NAV HELSESØSTER FORELESERE PÅ KURS REKTOR / LEDER

Samtaler med foreldrene • Styrke foreldrekompetansen, dele nyere forskning, studier, formidle håp • Lære eleven/familien å leve med sykdommen   fokusere på å bli kvitt symptomene • Gi kunnskap om mulighetene som finnes i mellom kategoriene «frisk» eller «syk» • Inkludere alle «signifikante andre» i arbeidet • Tenke bredt og alternativt • Øke elevens opplevelse av mestring • Kultursensitivitet

Jeg tror han må være sint på meg …

Moderne samfunn

Effektivitet

Tradisjonelt samfunn

Tid Entydig Vitenskap Flertydig Følelser Direkte Relevans Profesjonell Individets behov Krav til taler Indirekte Høflighet Personlig/privat Kollektivets behov Krav til lytter

Eksempler på kultursensitive tiltak • Bruk av film, indirekte samtaler, fortellinger • Individuell tilrettelegging – Avlastning er også hjelp til barnet!

– Tilrettelegging av matpreferanser, religiøse behov • Dialog – Tverrfaglig samarbeid mellom PPT, Statped, skole, sykehus, NAV, m.m.

– Samtaler og møter med de involverte partene, foreldre, søsken, slektninger og de unge.

Berit Berg, professor Institutt for sosialt arbeid og helsevitenskap, NTNU [email protected]

Prosjektoversikt og rapportbestilling: NTNU Samfunnsforskning, Mangfold og inkludering www.samforsk.no

Brukersamlinger – et delprosjekt • 3 Brukersamlinger for etnisk minoritetsspråklige foreldre til barn med hørselstap • Hvor?

– Stavanger, Oslo, Trondheim, Porsgrunn

Gjennomføring og innhold • • • Stavanger (Statped Vest Øvrige forsto norsk. – utg.pkt. 7 ulike nasjonaliteter): 5 foreldre (4 barn representert). 4 språk. En tolk (to bestilt –vietnamesisk/tyrkisk). Oslo (Skådalen): 3 somaliske mødre til barn/ungdommer. En tolk, og Amal Aden deltok også. Trondheim (Møller – flere nasjonaliteter): 11 foreldre (6 barn representert). Tre tolker (arabisk, somalisk og engelsk. Øvrige forsto norsk.

Filmen:

Når barnet har nedsatt hørsel

Urdu, arabisk, sorani, somali, engelsk og norsk

To konferanser •

Etniske minoriteter og hørselstap/nedsatt funksjonsevne.

– Fagkonferanse arrangert av Nedre Gausen kompetansesenter og Høgskolen i Buskerud – 2011. (M.R. Osumundsen, N. Ansar, A. Vonen, U. Helland, A. Raja, P. Kermit, B. Berg, B.A. Flatås, L. Brenna, L. Jensen) •

Når barnet har nedsatt funksjonsevne – nedsatt funksjonsevne i en

multikulturell hverdag. – Fagkonferanse arrangert av Statped og Høgskolen i Buskerud – 2013. (O. Kaldheim, A. Aden, N. Ansar, S. Rehman Gaarder, J. van der Weele, J. Nicholas, F. Shakoor, G. Lippestad, B. Berg, A. Koca, E. Tobiassen, S. Ayub, S. Sandvik og O. Emeci) 30

Rådgivning i et kulturelt perspektiv

Foto: R. Wright, Flickr Foto: R. Waddington, Flickr 31 Foto: Alec, Flickr

Kulturens betydning for oss som mennesker 32 Bevissthet om egen kultur og refleksjon omkring kulturens egenart, er viktig for å kunne forstå en annens ståsted

Hvordan skaffe seg kunnskap om ulike kulturer?

•

Utenfra-perspektiv

(ofte basert på generell kunnskap/informasjon om kulturbakgrunnen) •

Innenfra-perspektiv

(basert på dialog og samhandling mellom partene).

«Du kan låne den andres øyne, ører, hjerte og tanker og krype under huden på kulturen på en måte som du aldri kan oppnå ved å lese bøker»

(Røkenes og Hanssen, 2002, s. 169) • Ved å bruke dialogen som informasjonsinnhenting kan en få kjennskap til det enkelte menneske, dets tanker, og i samhandlingen kan respekt og tillit utvikles. Viktig som utgangspunkt for å kunne få definert behov og muligheter for hjelp. (Etablere enighet om forutsetninger og forventninger) 33

Bevissthet om hva som skjer i møter mellom mennesker fra ulike kulturer

• Situasjonsavhengig - I sorg eller krise? Eller åpen for samtale?

• Avhengig av hvor ulik bakgrunn en har – forskjeller og likheter • Maktfordelingen i møtet • Avhengig av møter basert på tidligere erfaringer (Straks i møte med traumatiserte foreldre – og møte med offentlige myndigheter) • Avhengig av faglig grunnsyn • Rom for og etablering av relasjon og etablering av tillit 34

Sitater fra «med en fot i Vietnam og en fot i Norge» Om informasjonsbehov i akuttfase:

«Jeg vil vite. Jeg vil vite hva som skjer med ham. Vi fikk beskjed før han ble operert, men ingen beskjed etter at han ble operert. Vi ville vite. Vi sa at vi ville vite hva som vil skje med ham senere. Vi fikk ingen ting. Vi ville snakke med legen, men han ville ikke. Han vil ikke eller har ikke tid til oss»

Om å få omsorg og trøst:

I Norge: «Ja, det gjorde dem. … Legen også noen sykepleiere. Ikke alle. Ikke alle, men mange. … Jeg synes det er bra. Veldig bra.» I Vietnam: «Dem ville bare si for eksempel unnskyld, men faren din fikk sånn sykdom. Ta godt vare på ham. Ikke noe annet. Ikke noe som jeg vet, da. Jeg har fått det fortalt fra andre.

35

Tverrkulturell fortolkningsmodell Kultur liten betydning Individuelle forutsetninger stor betydning Situasjon stor betydning Kultur Kultur Kultur stor betydning Situasjon liten betydning Individuelle forutsetninger liten betydning Røkenes og Hanssen 2010 36

Kontrastiv oppdragelse

Kollektivisme - Individualisme Gruppens behov viktigst Gjensidig avhengighet Personlige behov viktigst Uavhengighet Liker ikke å skille seg ut Setter pris på individuell ros Identitet ut i fra tilhørighet i grupper Identitet er personlig og individuell

Individualistisk barneoppdragelse • Barn spørres ofte hva de ønsker selv. • Nedtoner maktbruk i møte med barn • Snakke med barnet fremfor å bestemme over det • Norske barn har stor innflytelse over eget liv i allerede i ung alder. • Barnet involveres og inkluderes: Hva vil du?

• De er synlig på den offentlige arenaen. • Et barn som viser sin forelder respekt er ikke et engstelig barn eller et kuet barn • Liten maktavstand mellom de store og de små • De voksne kan også ta feil og barn kan også ha rett

Kollektivistisk barneoppdragelse • Sosial kompetanse forbindes med intelligens og er overordnet barnets egne ønsker og behov. • MEN: Lydighet, høflighet, fokus på andres ve og vel, respekt og undertrykking av personlige behov trenger ikke å bety at barnet utsettes for (oppdrager)vold.

• Oppdragervoldens uttrykk: miste anseelse og relasjon. Den enes feil er et kollektiv byrde. Trusler knyttet til handlingens virkninger på familien vil ha sterkere virkninger på disse barna

Storfamiliekultur • Opptatt av relasjonelle belønninger • Kritiske til ytre materielle belønninger som kilde til kontroll og foretrekker relasjonell anerkjennelse som belønning. • Motstykket blir også at straff er relasjonell, eks. utfrysning av fellesskapet en svært alvorlig trussel for barnet. • Barnets ulydige handlinger kunne føre til sykdom hos foreldre eller besteforeldre; igjen er relasjoner kilde til kontroll.