Transcript New Public Management

New Public Management i UH
NTL 15.9.11
NTL 15.9.11
New Public Management







Oppsplitting av forvaltningsorganer
Fristilling og endring i tilknytningsformer
Overgang fra regelstyring til målstyring
Endring av personalpolitikken
Økt konkurranse og konkurranseutsetting
Økt vekt på brukerstyring og kvalitet
Kostnadskutt og budsjettdisiplin
(Christensen og Lægreid)
NTL 15.9.11
New Public Management
 En del av liberaliseringsreformene
 Begrensing av offentlig sektor
 Endring av offentlig sektor
NTL 15.9.11
NPM Bakgrunn
 ØKONOMI:
 Økonomisk stagnasjon og tvil om offentlig sektors effektivitet
 Ønske om nye investeringsområder når industrien flagges ut
 IDEOLOGI:
 Oppsving for liberalistiske teorier
 Sosialdemokratisk likhetsideologi svekkes.
 Generell framvekst av individualismen
 POLITIKK
 Svekket oppslutning om velferdsstaten og styrket tro på private
løsninger i makteliten svekker offentlig sektors posisjon og
autoritet
NTL 15.9.11
NPM Utfordringer
 Markedsstyring av offentlig sektor
 Framvekst av «revisjonssamfunnet»
 Fagforeningenes makt blir direkte og
indirekte utfordret
NTL 15.9.11
NPM ideologi
NTL 15.9.11
warned of the danger of tyranny
that inevitably results from
government control of economic
decision-making through central
planning, and in which he
argues that the abandonment of
individualism, liberalism, and
freedom inevitably leads to
socialist or fascist oppression
and tyranny and the serfdom of
the individual.
NPM Ideologi
 Fra socialstat til
minimalstat
 ”Velferdsstaten
skaper avhengighet”
 ”Velferdsstaten er
utrygg”
 ”Velferdsstaten
skaper egoisme”
NTL 15.9.11
NPM Ideologi




”Frihet” er mest effektivt
”Frihet” er en menneskelig rett og plikt
Derfor;
Staten skal bli mindre og gripe mindre inn i
borgerens liv
 Staten skal bli mer effektiv
 Staten skal gi borgerne flere frie valg
NTL 15.9.11
NPM Konsekvenser
 Minske offentlig sektor
 Innføring av ordinære markeder (energi, tele,
media)
 ”Fristilling” av offentlige institusjoner
 Salg av offentlig eiendom
 Innføring av ”kvasimarkeder” og fritt
brukervalg (helse, utdanning)
 Konkurranseutsetting og anbud
NTL 15.9.11
NPM Konsekvenser
 Human Resources Management (HR)




NTL 15.9.11
Ledelsesmakt
Styring
Overvåking
Individuell og lokal lønn
NPM i Norge
UH
Sykehus
Grunnskole
Forvaltning
Foretak
Resultatenhet
Selvstyre
Selvstyre
Selvstyre
Pengene følger
studentene
Pengene følger
pasientene
Pengene følger
elevene
Konkurranse
mellom
institusjonene
Konkurranse
mellom
institusjonene
NTL 15.9.11
Konkurranse
mellom
institusjonene
New Public Management







Oppsplitting av forvaltningsorganer
Fristilling og endring i tilknytningsformer
Overgang fra regelstyring til målstyring
Endring av personalpolitikken
Økt konkurranse og konkurranseutsetting
Økt vekt på brukerstyring og kvalitet
Kostnadskutt og budsjettdisiplin
(Christensen og Lægreid)
NTL 15.9.11
New Public Management





NTL 15.9.11
Fristilling
Effektivisering
Konkurranse
Brukervalg
Mer makt til ledelsen
NPM ved Universiteter og
høyskoler
 SÆRTREKK: STYRINGSLOGIKK
 Politisk styring
 Markedsstyring
 Kollegial styring/Forskningsfrihet
NTL 15.9.11
Historien om Barry Marshall
NTL 15.9.11
Den ”umulige” magesårbakterien
NTL 15.9.11
J. Robin Warren
NTL 15.9.11
Charles Darwin
NTL 15.9.11
Styringsordninger
”Resultat”
NTL 15.9.11
Rektor
Adm.dir.
Vitenskapelig
ansatte
Ansatte
Vitenskapen
Forskningens frihet
 Frihet for institusjoner
 Frihet for individuelle forskere
NTL 15.9.11
Hvorfor forskningsfrihet?
 Robert K. Merton: Science and democratic sosial
structure (1942)
 Forskningens verdier: Universalisme, «kommunisme»,
interesseløshet, organisert skeptisisme
 Denne etos krever (relativ) frihet (autonomi) fra andre
institusjoner som stat, økonomi, kirke
NTL 15.9.11
Hvorfor forskningsfrihet?
 ”Institusjonen tjener samfunnet best gjennom sin
autonomi. Demokratiet er avhengig av objektiv
kunnskap. Kritisk rasjonalitet, med systematisk
søking etter sannhet og sikring av faglig kvalitet
fungerer best på en viss avstand fra politiske og andre
maktsentra.” (Johan P. Olsen)
NTL 15.9.11
Hvorfor forskningsfrihet?
 «I kunnskapsstaten avhenger kompetente
beslutninger i økende grad av uhildet, faglig
ekspertise, som kan kvalitetsvurdere det arbeid som
utføres av den ekspanderende gruppe
konsulentfirmaer eller oppdragsinstitutt. Kritisk
stillingstaking forutsetter en viss avstand til
motefenomener av økonomisk, politisk eller kulturell
art.» (Rune Slagstad)
NTL 15.9.11
Underdal-utvalget
 Kompetanse i fri utfoldelse er den beste oppskrift for
ny kunnskap
 ”Brukerne” må kunne stole på at kunnskap og
kandidater representerer best kunnskap
 Opplyst kunnskapsbasert debatt er viktig for
demokratiet
 Viktig oppgave for universiteter å spre vitenskapelig
tilnærming og etikk
NTL 15.9.11
Forskningsfrihet under press
 Den tid da enhver kan sysle med sin lille forskning,
nærmer seg raskt slutten. (Dag Flaa)
 Det er for mye universitetsdemokrati (Christian
Thommesen)
NTL 15.9.11
Forskningsfrihet under press
 ”Våre universiteter har lidd under en
overdemokratisering, og vi får dermed ikke fram god
nok forskning eller undervisning. Forskningsfrihet
betyr ikke at forskere skal kunne gjøre hva de vil.».
(Jacob Jervell)
NTL 15.9.11
Forskningsfrihet under press
 Skal folk som mister noe av evnen til å drive god
forskning kunne skjule seg bak denne retten i stedet
for at de settes til annet arbeid?
 Rune Sørensen, medlem av Mjøsutvalget, 2000
NTL 15.9.11
Mjøsutvalget 2000




Særlovselskaper
Eksternt styreflertall
Ansatt rektor
Voucher/Finansiering
etter studiepoeng
 Nye undervisningsformer
 Nye grader
 Nye karakterer
NTL 15.9.11
Mjøs-utvalget 2
 Skal folk som mister noe av evne til å drive god
forskning kunne skjule seg bak denne
(forsknings)retten i stedet for at de settes til annet
arbeid?
 Professor Rune Sørensen
NTL 15.9.11
Kvalitetsreformen
 Studiereform gjennomført
 Finansieringsreform gjennomført
 Styringsreform i hovedsak ikke gjennomført
 Forvaltningsorgan med særskilte fullmakter
 Interne styreflertall
 Valgt rektor
NTL 15.9.11
Ryssdal-utvalget
 Nedsatt av forskningsminister Kristin Clemet (H)
 Omkamp om styringsordningen
 Massiv motstand (særlig på universitetene)
 Profilert mindretall i utvalget
 Opprop og demonstrasjon
 Valg av reformkritiske rektorer i Stavanger, Bergen og
Oslo
NTL 15.9.11
Styringssystem
 Dagens normalordning




NTL 15.9.11
Internt flertall
Valgt rektor
Delt ledelse
Valgfri intern organisering
Økt managementstyring
NTL 15.9.11
Økt managementstyring
Formelt betyr dette at institusjonslederne har fått en
sterkere posisjon enn tidligere i og med at
underordnete ledere i de fleste institusjonene er
ansatt og henter sitt mandat fra overordnete ledere.
Med ansatte ledere følger også omlegging av de
valgte organenes funksjoner der de går over fra å
ha en besluttende til en rådgivende funksjon
Mer beslutningsmyndighet trekkes ut av valgte
kollegiale organer og samles i institusjonenes
administrative linjer.
(Michelsen og Aamodt 2007)
NTL 15.9.11
Økt managementstyring
«Å ansette leder betyr at de ansatte
mister innflytelse, ikke bare over
selve valget av leder, men også
ved at de mister sin autoritet over
lederen siden denne formelt vil
hente sin autoritet fra styret eller
overordnete ledere.»
(Bleiklie m.fl 2006).
NTL 15.9.11
”Forskningsrett”
 Det er en ledelsesutfordring på alle institusjonsnivåer
å prioritere mellom innsatsfaktorene i forskningen.
Gode forskere må sikres gode arbeidsvilkår og
ansettelsesforhold. Øremerking av midler til utstyr og
drift som alle forskere og forskergrupper bør ha hører
ikke hjemme på nasjonalt nivå. Dette ansvaret ligger
hos institusjonene, og institusjonene må prioritere
innenfor de rammene de har. Noe må velges vekk for
at noe annet skal kunne styrkes. (s. 93)
NTL 15.9.11
Ledelse
De to siste forskningsmeldingene og
rekrutteringsmeldingen fra 2002 la stor vekt på
betydningen av styrket strategisk og faglig
ledelse. Behovet for et bedre koordinert FoUsystem forsterker ytterligere betydningen av
ledelse. Arbeidsdeling og konsentrasjon av
forskningen krever koordinert innsats, og
koordinering kan bare gjennomføres under
klart lederskap. (s. 80)
NTL 15.9.11
Telling
 ”En ensidig debatt om ressurser og ressursmål
gagner ikke norsk forskning. Det er behov for å
formulere klare forskningspolitiske mål på prioriterte
områder.” (s. 16)
NTL 15.9.11
Telling
 Det er innført systemer for resultatbasert
finansiering av universiteter og høgskoler,
inistutter og helseforetak. Framover skal det også
utvikles et system for jevnlig rapportering om
status for norsk forskning i henhold til de ni nye
måplene. Under de fire tverrgående målene skal
det dessuten utvikles indikatorer, evalueringer og
annet faktagrunnlag som kan gi et klarere bilde
av utviklingen i norsk forskning. (s. 17)
NTL 15.9.11
Telling
Regjeringen vil sette ned et ekspertutvalg som
skal gå gjennom mål- og resultatstyring i
forskningssektoren og foreslå endringer som
bidrar til høyest mulig samfunnsøkonomisk
avkastning av forskningsinnsatsen. Utvalget
skal herunder foreslå resultatindikatorer for
forskningssektoren. En slik gjennomgang av
forskningens mål og resultater må ta
utgangspunkt i at forskningen skal ha høy
kvalitet, og at staten også har et viktig ansvar
for grunnforskning.
NTL 15.9.11
Telling
 Regjeringen vil invitere til dialog om hvilke
indikatorer, evalueringer og faktagrunnlag
som best kan gi et bilde av tilstanden i
norsk forskning og av om vi når de
forskningspolitiske målene. Indikatorene
skal videreutvikles slik at de fungerer som
gode mål på oppnådde resultater i forhold
til ressursene.
NTL 15.9.11
Telling
 Norge ligger godt an internasjonalt når det
gjelder statistikk og fakta om forskning og
innovasjon. Det er likevel behov for å
styrke
kunnskapsgrunnlaget
både
gjennom
systematisk
utvikling
av
statistikken og gjennom analyse og
forskning. (s. 71)
NTL 15.9.11
Telling og kvalitet
 Innføringen av resultatbaserte finansieringssystemer i
U&H, instituttsektoren og i helseforetakene skal i seg
selv fremme kvalitet. (s. 19)
NTL 15.9.11
Handlingsromsutvalget
NTL 15.9.11
Handlingsromsutvalget
 Utgangspunkt:
 KD: Stadig økende bevilgninger
 UH-sektoren: Stadig trangere økonomi
 Ønskede svar:
 Høgskolen i Harstad: Vi må «tørre» å prioritere
 Tekna: For sterkt stillingsvern i sektoren
 Chaffey og Hallen: Mer marked og mer styring
NTL 15.9.11
Handlingsrom
 Handlingsrommet er blitt innskrenket fordi de økte
bevilgningene i stor grad har vært øremerket til nye,
pålagte aktiviteter som ikke har vært fullfinansiert,
samt at de har kompensert for standard lønns- og
prisvekst. Reduksjon i den frie grunnbevilgningens
andel av totale inntekter begrenser mulighetene for
egne økonomiske prioriteringer og gjør det vanskelig
å realisere rollen som strategisk aktør.
NTL 15.9.11
Handlingsrom
 Underfinansierte studiepoeng «på marginalen»
 Underfinansierte stipendiater belaster «frie midler»
 Underfinansierte EU-prosjekter med betydelig
egenandel
 Underfinansierte NFR-prosjekter med betydelige
egenandel
NTL 15.9.11
Handlingsrom
 Resultatbasert forskningspott øker mindre enn
publiseringen
 Likevel bærer tildelingsbrevene fortsatt preg av stor
detaljeringsgrad og omfattende krav til rapportering.
 Det har også vært en økning i oppgaver som er
pålagt, uten at det følger midler med til dette
NTL 15.9.11
Handlingsrom
 Nye studieplasser må fullfinansieres
 Vurdere kostnadssatsene
 Føringer og forventninger i bl.a. tildelingsbrevene må
bli mer overordnet og knyttet til ressurser.
 De totale rapporteringskravene må forenkles og
reduseres.
NTL 15.9.11
Handlingsrom
 Gode arbeidsvilkår for ansatte er nødvendig for at
institusjonene skal lykkes i sin samfunnsrolle. Dette
må sikres gjennom tid til forskning og driftsmidler til
egen virksomhet.
NTL 15.9.11
Handlingsrom
 Utgangspunktet for personalpolitikken må være at
den legger vekt på kollegial medvirkning i strategiske
spørsmål og ledelse av institusjonen, i
sammensetning av faglige grupper, ved ansettelser
og koblinger til fagmiljøer i og utenfor universiteter
og høyskoler
NTL 15.9.11
Handlingsrom
 Institusjoner og ansatte opplever et misforhold mellom
summen av alle oppgavene og forventningene, og de
betingelsene som eksisterer for å løse oppgavene og svare
på forventningene. Oppgavene og forventningene
kommer dels utenfra og dels innenfra. Det samlede trykket
av oppgaver og forventninger til den faglige og
administrative virksomheten akkumuleres på det
utførende nivået, og det er institusjonenes ansvar å
håndtere de nødvendige prioriteringer og støtte de
ansatte i deres funksjon.
NTL 15.9.11
Handlingsrom
 Samtidig opplever enhetene og institusjonene at de
har begrensede reelle muligheter til å kutte i
eksisterende aktiviteter for å muliggjøre andre
prioriteringer.
NTL 15.9.11
Handlingsrom
 Nye aktiviteter og høyere arbeidsbyrde har vært
håndtert gjennom økt innsats fra de ansatte.
 En konsekvens fremover vil kunne være at om presset
tiltar, uten at det oppleves at betingelsene forbedres i
tråd med de økte forventningene, vil det på sikt
kunne lede til lavere motivasjon og svekket innsats.
NTL 15.9.11
Fagerbergutvalget
NTL 15.9.11
Fagerbergutvalget
 Er det godt samsvar mellom ressurser og resultater i
offentlig finansiert forskning i Norge?
 Er virkemidlene og finansieringsstrømmene utformet
slik at resultatene blir best mulig?
 Er det endringer som kan gjøres slik at den
samfunnsmessige nytten øker?
NTL 15.9.11
Fagerbergutvalget
 en stor, åpen konkurransearena i Forskningsrådet hvor alle forskere kan
søke om støtte uavhengig av tematisk orientering (Åpen konkurransearena)
 en større del av midlene til helseforskningen og utvalgte departementers
direkte støtte til institutter, åpnes for bidrag fra flere forskere som
representerer et bredere kunnskapstilfang, ved at en del av midlene
kanaliseres til åpne nasjonale konkurransearenaer
 styrking av resultatbasert finansiering på institusjonsnivå gjennom utvikling
av kriteriene i ordningene for universiteter og høyskoler, institutter og
helseforetak, og en økning av rammene for de to første
 en midlertidig prøveordning for kanalisering av små driftsmidler til aktive
forskere i universitets- og høyskolesektoren slik at de bedre kan utnytte sin
forskningstid (Forskerfunn)
NTL 15.9.11
Fagerbergutvalget mener
 Det er ikke god ressursutnyttelse at ansatte som over
tid ikke bidrar med forskningsresultater, skal ha
samme forskningstid som andre som gjør vesentlig
mer på dette feltet
NTL 15.9.11
Forskningsbarometer
 vitenskapelig publisering belyst gjennom norske og
internasjonale databaser
 bruk av forskning gjennom siteringer i fagtidsskrifter
 internasjonalisering av forskning
 næringslivets bruk av det offentlige
forskningssystemet
 rekruttering til forskning (avlagte doktorgrader)
 samarbeid om publisering på tvers av sektorer.
NTL 15.9.11
Forskningsbarometer
NTL 15.9.11
Individualisering
 Flere institusjoner har allerede begynt å gjøre tildeling
av forskningstid betinget av resultater. Utvalget
anbefaler at alle norske forskningsinstitusjoner
utarbeider oversikter som viser hvordan bidragene til
institusjonens forskningsresultater fordeles mellom
de ansatte, og at de bør gjør bruk av slik informasjon i
sin ledelse på fakultets- og instituttnivå.
NTL 15.9.11
Små driftsmidler
 Utvalget mener at institusjonene i tillegg til å utbetale
lønn burde sørge for at aktive forskere får
nødvendige driftsmidler til forskningen. Tilgang til
driftsmidler er ofte avgjørende for at forskeren skal
utnytte sin forskningstid på en effektiv måte.
NTL 15.9.11
Fagerbergutvalget
 Mer penger
 Ny, åpen konkurransearena i Forskningsrådet
 Enda mer måling
 «Forskningsbarometer»
 Individuell måling : mer penger til dem som «leverer»
NTL 15.9.11
Økt managementstyring
NTL 15.9.11