Transcript Fra målstyring og desentralisering (NPM) til økt sentral

Fra målstyring og desentralisering (NPM) til økt
sentral samordning (Whole-of-government)
Professor Tom Christensen, Institutt for statsvitenskap,
Universitetet i Oslo
Foredrag for Trafikanalys-konferanse,
Stockholm, 7.mars 2011
1. Hovedspørsmål
Hva slags type stat var ‟den gamle staten‟?
Hva kjennetegner NPM som reform?
Hva er typisk for reformene som kommer etter
NPM (whole-of-government eller post-NPM)?
• Hvilke idealer og utfordringer har de ulike
reformbølgene/periodene?
•
•
•
•
• 2. Hva var typisk for „den gamle staten‟?
• Balanse av ulike hensyn i organisering og
kontroll
• Det “uklare er det beste”
• Ingen klar organisasjonstenkning
• Effektivitet betydde relativt lite
• Ville utvikle integrative trekk og fellesskap
•
•
•
•
•
•
•
Hva ble sagt å være galt med denne staten?
Effektivitetsproblemer:
Tungrodd apparat, ikke kultur for effektivitet
Deltakelsesproblemer:
Behov for mer direkte deltakelse fra folk
Legitimitetsproblemer:
Problem med oppslutning om det offentlige
• 3. Innholdet i New Public Management som
reformbølge
• Effektivitet det sentrale
• Andre legitime hensyn mindre viktige
• Økte krav til klar organisasjonstenkning
• Klare mål – virkemidler – resultat
• Prosess mindre viktig
•
•
•
•
•
•
Rammestyring – styre i stort og ikke i smått
Skille klarere politikk og administrasjon
Skille klarere politikk og butikk
Økt vertikal og horisontal spesialisering:
Større frihet for direktorat, tilsyn og selskap
Sterkere oppdeling i en rekke roller som eier,
forvalter, tilsyn, regulator, tilbyder, etterspørrer
•
•
•
•
•
•
Økt vekt på belønninger og konkurranse:
Individuell belønning og kontrakter
Økt bruk av konkurranse og anbud om tjenester
Økt brukerorientering:
Brukervalg, -medvirkning og -innflytelse
Service-kontorer/-torg - one-stop shops
• Utfordringer i NPM knyttet til:
• Hvor lett å skille politikk og administrasjon/
butikk? – politisk styring svekkes?
• Hvordan unngå „gaming‟ og „rational
maniacs‟? – misbruk av systemet?
• Hvordan unngå dårligere kvalitet på tjenester
og negative sosiale konsekvenser?
•
•
•
•
•
•
•
4. Hvorfor post-NPM reformer?
NPM har ikke levert hva den lovet:
Ikke klar økning i effektiviteten
Svekket politisk styring,kapasitet og samordning
Blitt en mer usikker og ustabil verden:
Terrorismefrykt gir krav om økt kontroll
Frykten for katastrofer har blitt politisk viktigere
• Hva kjennetegner post-NPM reformene?
• Mer vekt på å styrke det sentrale nivået igjen –
stramme kontrollen – vertikal integrering
• Mye mer vekt på å koordinere innen og mellom
sektorer – ulike strukturelle virkemidler
• Fra sammenslåing til tverr-sektorielle program
• Innen offentlig apparat og med private aktører
• Gir dette andre utfordringer for offentlige
ledere?
• Krav om mer pro-aktive lederroller
• Ledere må ha bredere kompetanse –
spesialisert kompetanse mindre viktig
• Samarbeid på tvers – smart practice
• Value-based management – mer vekt på
kulturelt samhold og felles verdier igjen
• 5. Fremtidig utvikling?
• NPM forblir sterk, men modifiseres noe av
post-NPM reformene
• Pendelen svinger tilbake og tradisjonelle
verdier får et oppsving igjen?
• Sektorer og saksområder organiseres ulikt,
blant annet ut fra politisk viktighet?
• Mer komplekst og hybrid system?