Transcript Om Anders Fjellner ved Harald Gaski

Solsønnens sterke sener
Hva er det egentlig Anders Fjellners tekst sier?
En kontekstuell nærlesning av utvalgte deler av
myten om Solsønnens frieri i jettenes land
Litt bakgrunn / kontekst:
Gulliegïele
Hjertespråket
Olaus Sirmas (ca. 1650-1719)
kjærlighetsdikt i J. Schefferus’ bok
Lapponia, 1673
Anders Fjellners (1795-1876) episke joiker /
myten om Solas barn fra midten av 1800tallet
Jakob Fellmans (1795-1875) nedtegnelser
fra 1820-tallet av historiske joiker om
samisk historie, kolonisering og førkristenhet fra Tana-distriktet, publisert i 1906
Vi må reise langt bort
Hjem
På samme måten som vi har kommet hit
hvor våre brødre har sett oss
der de har vandret slik de har flyttet
noen lengre, noen ikke så langt
Store elver var til hinder
På vår reise til Sameland
La oss søke navn til vårt land
Du fundne land, la ditt navn være
Sameland – Landet vi fant
vær du Sameland!
Utdrag av en episk joiketekst som Jacob Fellman nedtegnet etter Utsjok-samen Matts
Anundsson Laiti, som hadde hørt den i sin ungdom i Laksefjord i Finnmark ca. 1805.
Biejjien baerniej nænnoes såelie
Ij væssjoeladtje datnem håajposth
Jis gidtjh gulliegïelem gorredh
Mujhtieh maadter-maadtoej vaajesh:
Saemiejeatneme saemide!
Beaivvi bártni nana nálli
Eai du vuoitte vašálaččat
Jus fal gáhttet gollegielat
Muittát máttarmáttuid sániid:
Sámieana sámiide!
Solens sønners seige slekt
Aldri skal du overvinnes
om ditt gyldne språk du vokter
husker dine fedres tale
Sameland for samene!
Senene i den gamles hånd
de siste strålene
av livets sol
Josef Timar & Inger-Mari Aikio-Arianaick, Sener, DAT 2013
Routes – Roots
Indigenous art
Alternative – Alter Native – AlterNative
JUOIGAT
Levd
Luohti
Vuolle
Vuelie
Juoigat - å joike
Et par begreper for ulike typer joik
Kontekstuelt betinget hva som oppfattes som vakkert
-Aejvierdidh
-Ármmedit
-Čuovvulit
-Deattastit
-Feevrehtidh
-Geaidit
-Huiggirdit
-Javzat
-Livdet
-Tsåbmot
Aejvierdidh (SSá)
å joike når en er trist, melankolsk eller angrer på noe;
eller å joike i sinne. (beskriver også en hunds uling eller
ulvens hyl). Det nærmeste samiske uttrykket til elegi.
Huiggirdit (NSá)
Bruke hele munnhulen og nærmest hele hodet som
ressonansbunn for joiken. Joiken får dermed et spesielt
uttrykk, som kan virke fremmed og nærmest truende. I
gammel tro var det denne typen joik som ble brukt i
forbindelse med bijat-tradisjonen, det å kaste forbannelse
over folk. Ikke til å undres over at denne joikeformen ble
betegnet som ”stygg” av ordbokredaktør Konrad Nielsens
informanter, uten at de likevel beskrev nærmere hvorfor
de oppfattet denne joikeformen som stygg.
Oulevuolien Ålmaj
Nils Mattias Andersson
1882-1974
Lite karfolk fantes før
Mangel på kvinner til menn
Mannen favnet sin kvinne
Blodet blandet de sammen
Moren ammet sitt avkom
Vasket og matet barnet
Gutten sparket i vogga
Av faren fikk han sterke sener
Av moren god forstand
Stamfar til Solens sønner
Et år til ende er de borte.
Bølgene bryter mot båten.
Endelig er ferden over.
Mot himmelranden jettens strand.
I det fjerne skuer øyet
Jettens fagre unge møy
Den blinde oldings støtte.
Hun vasker klær i fakkellys
Banker, skyller, tørrer, stryker
Gjør seg vakker
Legger duftgress på sin barm.
Blikket søker mot havet
Fanger inn den farende sønn.
(Solsønnen):
“Sáráhkká skapte av faren min
Tøyelige sener og kraftig favn
Blandet mor og far min sammen.
Uksáhkká ga meg melk til føde
Nærte hjertet med forstand.
Hvile søker jeg i stormen
Milde smil for vreden min
I livet en å fryde meg med
I døden en venn, i motgang håp
I hjertesorg en støtte
Under nødens bør en trøst.
En munn å dele fangsten med
Kjentmann i det ukjente
En ættling av oss begge.”
(Jetten):
“La ham komme, Solens sønn
La oss prøve våre henders styrke
Tøye senene i fingerkrok
Hvem er sterkest
Hvem sin finger rettes først?”
Datteren holder fram et anker.
(Jetten):
“Seige er de
Senene hos Solens folk.
Hard er Sønnens negl.”
Jomfruskoene tar hun av seg
Skjuler godt sin stammors kluter
Vier seg til fremmed bror
Tar imot hans nøkkel.
Tre kister fra miderste huset
Lot hun bære ut
En blå, en rød, en hvit
Tre knuter: Fred og strid
Sykdom, pest og blod og ild.
Fra Sáráhkká, Uksáhkká, Máttaráhkká
Tre knuter på et badelinnet:
Tre knuter i Máttaráhkkás hånd.
“Hvor er husets vakre midte?”
Finner spor av leiet, spør sin far:
“Hvem sin svettlukt var så søt
Hvem kjente duft av barmen
Til hvem ga søster vår sin hånd?
Hvem viste henne mannfolkstyrke
Lekte mannens lek med henne
Hvem forlyster nå den unge møy
Hvem stryker Uksáhkkás dør?”
(Jetten):
“Solens sønn, den seilende.”
Jettedatras øyne stråler
Unge brudens hjerte hamrer
Lengter til sin ekteseng.
Skjødet sveller, kroppen eser.
Slektens blod er glemt.
Hun kaster blikk på mannen sin:
“Tåler båten mere vind?”
(Solsønnen):
“Stram er masten, båten holder!”
Hun løser forløsningens knute
Vreden når selveste Ilmarinen
Høyeste gudens hovedtjener.
Stormkast mellom himlene i øst
Rosser rister masten
River, sliter seilene.
Båten kastes mellom bølger.
Jettedatra søker skjul
Lukker øynene og kryper
Ned i båtens bunn.
På hud av bjørn og toårs simle
Skapes bruden om til same
Blir et menneske av vekst.
Og med øks fra egen kiste
Vides hennes dører ut
Rommet gjøres større.
Solens sønner så hun fødte.
Aajjarahhan, voenjeledueljen nelnie
måersie saemiedehti
unnebe almetjine uvhte
altese gæjseste aaksjojne
oksem galjedi gabtedi
ståapojde stueriedi
die dle gøødti Gallabaernieh
Noen metaforiske benevnelser brukt i teksten:
Abpegadtse
– enkloving, med hel klov (hest)
Mearoen maanah
– havets barn (bølger)
Haaven aaltoeh
– havets simler (bølger)
Haampele såajehke – hampevingen (båt)
Båelpie
– “sjalusiknuten”
Gaskegåetien faavroe
– gammemidtens fagre
- Snaelhtiebutnije – spinnerske
- Soene-barkeldæjja– senetvinnerske
- Aejmiegiete
– flink syerske
3-tallets mytiske dimensjon i teksten:
-Blodet blandes (i innledn, hos jetten, “hjemme”)
-3 knuter (Sáráhkká, Uksáhkká, Máttaráhkká)
-Løser knutene (“Tåler båten [enda] mere [vind]?”)
-Båten taes igjen tre ganger av jettebrødrene
-Føder tre sønner (Gállábártnit)
Knutenes betydning:
- kyssets knuter, drive bort svartsykens knuter
- badelinnet (“tar imot hans nøkkel”)
-møydomsknuten (“lengter til sin ekteseng, skjødet
sveller”)
-forløsningsknuten (“stormkast”)
-det røde linnet (Jettedatra ... lukker øynene og
kryper / ned i båtens bunn”)
Hva slags tekst er “Solsønnens frieri i Jettenes
land”?
-Vuelie
-Episk joik
-Epos
-Myte / Opprinnelsesmyte
Fokuserer mye på:
-Samefolkets tilblivelse og stolte fortid
-Opprinnelse både på individuelt og kollektivt nivå
-Ordkunst og snarrådighet som overlevelsesstrategier
-Sterke erotiske over- og undertoner
-Felles identitetsopphav for hele samefolket
naturen har en egen sjel
den snakker sitt eget språk
jeg hører det
lytter
samtaler med mine brødre
mine søstre
med gresset plantene dyrene
steinene
Nils-Aslak Valkeapää, Jorda, min mor 2006