Transcript Anders Waage – KG Jebsen senter for myelomatoseforskning

KG Jebsen senter for
myelomatoseforskning
Anders Waage
• Skipsre
• Tildelt midler til 14 Jebsen sentere siden 2010
• KG Jebsen Center for Myeloma Research 2012
• Alle sentere tildelt etter utlysning, søknad og
internasjonal vurdering av forskningskvalitet
Oppbygging av senteret
• Translasjonsforskning
Bygger på et 20-årig samarbeid mellom
basalforskning og klinisk forskning/behandling
• Gastrosenteret St Olavs hospital/NTNU
– 3. etasje lab arealer
– 1. etasje poliklinikk blodsykdommer, biobank
– 6. etasje sengeavdeling blodsykdommer
Myelomatoseforskning ved St Olavs
hospital/NTNU
20 års translasjonsforkning
Anders Waage
Avdeling for blodsykdommer
St Olavs hospital/NTNU
•
•
•
•
Anders Sundan (leder)
Anders Waage
Therese Standal
Magne Børset
Norsk biobank for myelomatose
• Pasienter blir spurt om vi kan ta prøver til forskning når
det tas prøve ved diagnose og ved tilbakefall.
• Prøver fra 30 sykehus i Norge
•
•
•
•
•
600 pasientprøver med rene kreftceller
200 prøver fra friske celler i benmargen
40 000 serumprøver
Benmargsplasma
Normale celler fra myelomatosepasienter
• Undersøkelse av cytogenetiske forandringer
blir gjort på alle pasienter.
Beinmarg og beinmargsaspirat
KG Jebsen senter
Formål
Forskningsbiobanken tar vare på biologisk materiale (for eksempel blod, vev og
urin) som kan benyttes til medisinsk forskning når det ikke lenger er bruk for det til
diagnostisering og behandling. Formålet er å gi økt kunnskap om årsaker til sykdom,
for derved å bidra til bedre forebygging, diagnostikk og behandling av sykdom. I
forbindelse med behandlingen du får ved sykehuset, forespørres du om å gi
materiale til Forskningsbiobanken. Dette innebærer ikke at du skal gjennomgå noen
ekstra prøver eller inngrep, men at materiale som blir igjen etter diagnostikk og
behandling, blir satt av til medisinsk forskning i stedet for å bli kastet. Noen ganger
kan det likevel være at det blir tatt et eller et par ekstra glass i forbindelse med at
det likevel tas en blodprøve. Det biologiske materialet vil først og fremst brukes til å
frambringe ny kunnskap om din sykdom eller beslektede sykdommer. Materialet
kan også brukes som kontroll ved forskning på andre sykdomsgrupper.
Forskningsbiobanken er offentlig eid, og den drives ikke kommersielt.
• Biologisk materiale og helseopplysninger
• All bruk av biologisk materiale og helseopplysninger i
forskning vil skje i form av prosjekter, som først må
godkjennes av Regional komité for medisinsk og
helsefaglig forskningsetikk Midt-Norge (REK). I enkelte
tilfeller vil REK kunne komme fram til at det er behov
for å innhente nytt samtykke for å benytte det
innsamlede materialet. Materialet vil bli oppbevart og
brukt så lenge det er noe igjen, og oppbevaring og bruk
blir utført i samsvar med Helseforskningsloven og
annet relevant lovverk.
• Dine rettigheter
• Det er frivillig om du vil tillate at biologisk materiale
kan bli brukt til forskning eller ikke. Dersom du gir ditt
skriftlige samtykke, kan du når som helst kreve å få vite
hvilket materiale som finnes av deg, hva det er brukt
til, samt hvilke resultater som har kommet ut av
forskningen. Hvorvidt du velger å samtykke eller ikke,
har ingen betydning for den behandling du får ved
sykehuset. Ønsker du å trekke tilbake et avgitt
samtykke, kan du når som helst benytte følgende
adresser/telefonnummer for å få fjernet og destruert
materialet, uten å måtte begrunne dette nærmere:
Biobank
CD138 pos celler (95%
rene)
CD138 neg celler
Hospital 1
Hospital 2
Hospital 3
Hospital 4
Hospital 5
Beinmarg
Blod
Lagret i
flytende
nitrogen
Normale celler
blood
Serum, plasma
Beinmargplasma
Cytopsin utstryk
Cytospin utstryk
Rene myelomceller
Lagret ved -800C
Detaljert registrering
Hva foregår i senteret ?
• Biobank
• Dyremodell for myelomatose
• Undersøkelse av betydningen av en rekke
faktorer som Myc, BRAF, PRL3, HGF, c-met
• Myelomcellers følsomhet for cellegift
• Studier av hvorledes medikamenter virker
• Kliniske studier med medikamenter
• Studier med medikamentutprøving
Melfalan/prednison/thal
mot
melfalan/prednison/len
• I alt 668 pasienter
• St Olav, Ullevål, Førde, Stavanger, Ullevål,
Tromsø
• Analysert juli 2014
HMAS verus medikamenter
Inklusjon avsluttet
• I alt 1470 pasienter 2012-14
• 30 pasienter i Norge, 5 St Olavs hospital
• St Olav, OUS, Bærum, Førde, Stavanger,
Tromsø, Ålesund,
• Ikke analysert enda
Chloroquine øker effekten av
carfilzomib, men ikke bortezomib
Disse undersøkelsene har ført til
undersøkelser på pasienter
• Fase 1-2 studie carfilzomib +/- chloroquine
• Fase 2 studie bortezomib +/- xx
• Start 2015
Undersøkelse av myelomcellers
følsomhet for medikamenter
MM Cells
BMSC
Drugs
72 hours
Yo-Pro-1
Yo-Pro-1
DRAQ5
DRAQ5
ScanR Screening Station
50% maximal hemmende effect, IC50
Følsomme: blå
Resistente: rød
Primary
cells
Bortezomib
(nM)
Carfilzomib
(nM)
3-5-43
4,5
5,3
3-1-38
2,4
1,0
3-4-61
2,3
1,2
1-4-3
3,2
12,0
3-3-2
4,0
0,8
Addiction to c-MYC in multiple myeloma
T Holien, TK Våtsveen, H Hella, A Waage, A Sundan
Blood. 2012;120:2450-2453
Norsk kreftgenomkonsortium
Sekvensering av DNA fra 7 kreftformer
• Ved kreft oppstår det nye mutasjoner i DNA og
disse kan ha betydning for utvikling av
kreftsykdommen
• Hensikt: finne mutasjoner som har betydning
for kreftutviklingen
• Strategi: sammenligne celler fra
diagnosetidspunkt og tilbakefall
Forskjellige
cellekloner som
kommer og går
Keats et al., Blood 120(5), 2012
• Hittil sekvensert 20 pasientprøver diagnosetilbakefall eller tilbakefall-tilbakefall
• Samarbeid med Nederland som vil bidra med
samme antall prøver
• Resultater vil foreligge i slutten av 2015
MPT vs MPR 668 patients, oral
presentation ASH
• Randomized phase III trial in non-transplant eligible patients with
newly diagnosed symptomatic Multiple Myeloma comparing
Melphalan-Prednisone-Thalidomide followed by Thalidomide
maintenance (MP-Thal + Thal) versus Melphalan-PrednisoneLenalidomide followed by maintenance with Lenalidomide (MPLen + Len). A joint study of the Dutch-Belgian Cooperative Trial
Group for Hematology Oncology (HOVON) and the Nordic
Myeloma Study Group (NMSG).
•
• Zweegman S, van der Holt B, Mellqvist U-H, Salomo M, Bos GMJ,
Levin M-D, Visser-Wisselaar H, Hansson M, van der Velden AWG,
Deenik W, Gruber A, Coenen JLLM, Plesner T, Klein SK, Tanis BC,
Szatkowski D, Brouwer RE, Visser HPJ, Leys MBL, van de Donk NWCJ,
Haukås E, van der Hem KG, Durian MF, Mattijssen EJM, Sinnige
HAM, Stevens-Kroef MJPL, Sonneveld P, Waage A.
• Bruk av journalopplysninger
• Vi ber om din tillatelse til å bruke opplysninger fra din
pasientjournal når dette er nødvendig. Det kan være
nærmere beskrivelse av den aktuelle sykdommen,
hvordan den har utviklet seg, opplysninger om tidligere
sykdommer, forekomst av tilsvarende sykdom i nær
familie, hvilken behandling som er gitt og hvordan den
har virket. Det kan på et seinere tidspunkt bli aktuelt å
ta kontakt med deg igjen for å stille flere spørsmål,
eventuelt også ta nye prøver. Du vil i så fall få innkalling
til poliklinikken på vanlig måte.
• Kobling av registre
• I enkelte prosjekt kan det være nødvendig å
sammenstille resultatene med data fra store
befolkningsundersøkelser (for eksempel
Helseundersøkelsen i Nord-Trøndelag). Noen
ganger kan det også være nødvendig å
innhente tilleggsinformasjon som finnes i
følgende helseregistre: