Transcript Frode Sørensen - Nettnøytralitet

Nettnøytralitet
Et minikurs
Frode Sørensen
Seniorrådgiver
Post- og teletilsynet
Forum Rettsinformatikk
23. mai 2013, Sandefjord
September 2009
Network Neutrality – the Norwegian Approach
Page 1
Innhold
«Oppvarming»
• Nettnøytralitet – Hva er det?
Og hvorfor er det viktig?
Hoveddel 1
• Regulatoriske aspekter ved
nettnøytralitet og det åpne Internett
Hoveddel 2
• Over-the-top-aktørene og Internetts økosystem
2013
Nettnøytralitet – et minikurs v/Frode Sørensen
Side 2
«Oppvarming»
Nettnøytralitet – Hva er det?
Og hvorfor er det viktig?
2013
Nettnøytralitet – et minikurs v/Frode Sørensen
Side 3
Innovasjon på Internett
Ville disse applikasjonene sett dagen lys
i tradisjonelle telenett (PSTN) eller i kabel-TV-nett?
2013
Nettnøytralitet – et minikurs v/Frode Sørensen
Side 4
Internetts åpenhet
PSTN
• fra telefoni til «triple play»
Internet
• har alltid vært «infinite play»
Kabel-TV
• velg deg en «pakke»
Internett
• alt inkludert
• én felles plattform
• alle-til-alle-kommunikasjon
2013
Nettnøytralitet – et minikurs v/Frode Sørensen
Side 5
Hva er nettnøytralitet?
Nettnøytralitet er prinsippet om at all
elektronisk kommunikasjon som passerer
gjennom et nettverk håndteres likt.
Det vil si at all kommunikasjon håndteres likt uavhengig av
innhold, applikasjon, tjeneste, utstyr, sender og mottaker.
Sender og mottaker betyr at håndteringen er uavhengig av
sluttbruker samt innholds- og applikasjonstilbyder.
Enkelt sagt betyr nettnøytralitet at
”Internett skal fungere likt for alle”.
2013
Nettnøytralitet – et minikurs v/Frode Sørensen
Side 6
Nettnøytralitet «for dummies»
“Over-the-top”
Innholds- og
applikasjonslaget
ISP A
ISP B
Nettverkslaget
Internett
Innhold/applikasjoner er frikoblet fra nettverkslaget
Nettnøytraliteten hører til nettverkslaget
2013
Nettnøytralitet – et minikurs v/Frode Sørensen
Side 7
Tidslinje for nettnøytralitet
USA
“Net neutrality”
coined by Tim Wu
FCC Policy Statement
Notice of Proposed Rulemaking
PTs
forstudie
Norge
Report and Order
Oppfølging
Rapport
Retningslinjer for nettnøytralitet
BEREC Net Neutrality
Europa
Revidering av telekom-pakken
1st
reading
2nd
reading
EC Consultation + Communication
2002
2003
2013
2004
2005
2006
2007
2008
2009
Nettnøytralitet – et minikurs v/Frode Sørensen
2010
2011
2012
Side 8
2013
Del 1
Regulatoriske aspekter ved
nettnøytralitet og det åpne Internett
2013
Nettnøytralitet – et minikurs v/Frode Sørensen
Side 9
Den norske metoden
• Målsetning: Bevare Internett som en åpen og
ikke-diskriminerende plattform for alle typer
kommunikasjon og innholdsdistribusjon
• Samregulering, en form for selvregulering
hvor PT fungerer som tilrettelegger og drivkraft
• Deltakelse fra internettilbydere, innholds- og
applikasjonstilbydere og forbrukerorganisasjonene
• Norske retningslinjer for nettnøytralitet lansert 2009
• Retningslinjene anerkjennes av bransjens aktører,
synes også å disiplinere ikke-signerende tilbydere
• Har så langt fungert som et tiltak som har gjort
det uaktuelt å vurdere å lovfeste nettnøytraliteten
2013
Nettnøytralitet – et minikurs v/Frode Sørensen
Side 10
De norske retningslinjene
Prinsipp 1: Internettbrukerne har rett til en internetttilknytning med spesifisert kapasitet og kvalitet.
o Dette skal være klart og tydelig spesifisert
o Spesialiserte tjenester (managed services)
Prinsipp 2: Internettbrukerne har rett til en internetttilknytning som gir adgang til
‒ å hente og levere innhold etter eget ønske
‒ å bruke tjenester og applikasjoner etter eget ønske
‒ å koble til utstyr og bruke programvare som ikke
skader nettverket, etter eget ønske.
Prinsipp 3: Internettbrukerne har rett til en
internettilknytning fri for diskriminering med hensyn til
applikasjonstype, tjenestetype, innholdstype og hvem som
er avsender eller mottaker.
2013
Nettnøytralitet – et minikurs v/Frode Sørensen
Side 11
Den europeiske metoden
Telekompakken
To hovedpilarer
I. Konkurranse
II. Transparens
Tilbyderne ter
seg nettnøytralt
Mange tilbydere
å velge mellom
Bytte tilbyder
ved behov
1) Likeverdig alternativ?
2) Bindinger / bundling?
3) Den andre enden?
4) Kundetreghet?
2013
Nettnøytralitet – et minikurs v/Frode Sørensen
Hva om “alle”
tilbydere gradvis
blir mer og mer
ikke-nøytrale?
Side 12
Telekompakken og NN
Article 8(4)(g)
Framework Directive
Regulatory principle
Article 20(1)(b)
Universal Service
Contracts
Article 21(3)(c)(d)
Universal Service
Transparency
The NRAs shall
promote the interests
of the citizens of the
EU by inter alia:
(g)
promoting the
ability of end-users
to access
and distribute
information
or run applications
and services of
their choice;
- information on any other
conditions limiting access
to and/or use of services
and applications…
(c) inform subscribers of
any change to conditions
limiting access to and/or
use of services and
applications…
- minimum service
quality levels offered…
- information on any
procedures put in place
by the undertaking to
measure and shape
traffic…
- any restrictions
imposed by the provider
on the use of terminal
equipment supplied;
2013
(d) provide information
on any procedures put in
place by the provider to
measure and shape
traffic so as to avoid filling
or overfilling a network
link…
Nettnøytralitet – et minikurs v/Frode Sørensen
Article 22(3)
Universal Service
Quality of service
In order to prevent the
degradation of service
and the hindering or
slowing down of traffic
over networks,
Member States shall
ensure that NRAs are
able to set minimum
quality of service
requirements…
Side 13
BERECs anbefaling
(1) Sikre at markedskreftene virker
Transparens er nødvendig for at konkurransen skal disiplinere
aktørene. Brukerne må ha tilgang til informasjon om tilgjengelige
tjenestetilbud slik at de enkelt kan velge. Effektiv konkurranse
forutsetter også at brukerne enkelt kan skifte tilbyder.
(2) Kvalitetsovervåkning
Regulatørene bør kontinuerlig overvåke kvaliteten på internetttilknytningstjenestene på markedet for å kunne oppdage
degradering av tjenesten («degradation of service»).
(3) Sette kvalitetskrav om nødvendig
Minimumskrav for kvaliteten til tjenesten kan være minimumsverdier for statistiske måleparametere (hvis internettilkytningstjenesten som helhet er degradert) og/eller krav om at blokkering/
struping fjernes (hvis spesifikke applikasjoner er degradert).
2013
Nettnøytralitet – et minikurs v/Frode Sørensen
Side 14
De fire vurderingskriteriene
Kriterier for regulatorisk vurdering av hvorvidt eventuelle
restriksjoner for bruk av internettjenesten er rimelige
(«reasonable traffic management»):
1. Hvorvidt praksisen diskriminerer utvalgte
innholds- og applikasjonstilbydere
2. Hvorvidt praksisen anvendes på forespørsel fra
og kan kontrolleres av sluttbrukeren
3. Hvorvidt praksisen står i forhold til formålet
(hvorvidt det er den minst inngripende eller minst
omfattende, f.eks. i hyppighet og rekkevidde)
4. Hvorvidt praksisen er applikasjonsagnostisk
2013
Nettnøytralitet – et minikurs v/Frode Sørensen
Side 15
«The two lanes approach»
a) Internettilknytning
gir brukerne mulighet til å kommunisere over
det åpne Internett med «best effort» kvalitet
~ over-the-top
b) Spesialiserte tjenester
baserer seg typisk på omfattende trafikkstyring for
å kunne tilby garantert tjenestekvalitet, f.eks. IPTV.
~ vertikal integrasjon
• Gir mulighet for ulike forretningsmodeller
samtidig som det åpne Internett bevares
• Hvilken tjenestekategori vil brukerne foretrekke?
Hvilken tjenestekategori har brukerne foretrukket så langt?
Svar: Sjekk Internetts enorme suksess!
2013
Nettnøytralitet – et minikurs v/Frode Sørensen
Side 16
Nettverkseffekten
Nytteverdien til en tjeneste avhenger av
hvor mange andre som bruker den.
Transparens som virkemiddel?
Internettbrukere som har nøytral tilknytning vil også
hemmes av antallet internettbrukere som ikke har
nøytral tilknytning – dvs. den første gruppen
forhindres fra å bruke den aktuelle applikasjonen
til å kommunisere med den andre gruppen.
Fragmentering av Internet
Internettilknytningstjenester som defineres for spesifikk
bruk, som for eksempel Facebook, YouTube og Skype,
vil føre til at Internett ikke fungerer som en felles
plattform. (Jf. kabel-tv-nett og satellitt-tv)
2013
Nettnøytralitet – et minikurs v/Frode Sørensen
Side 17
Del 2
Over-the-top-aktørene og
Internetts økosystem
2013
Nettnøytralitet – et minikurs v/Frode Sørensen
Side 18
De tre aktørgruppene
Sikre innbyggernes
rettigheter
Finansiering av utbygging
Aktørgruppene
og vedlikehold av nettene
Myndighetene
Samfunnsutviklingen
(Post- og teletilsynet etc.)
sosialt/økonomisk/politisk
Internetttilbydere
Applikasjonenes ulike krav
(noen applikasjoner kan ha strenge krav)
Innholds- &
applikasjonstilbydere
Internettbrukere
Internett
Behovet for
å kommunisere
2013
Nettnøytralitet – et minikurs v/Frode Sørensen
Web 2.0
«Prosumers»
Side 19
«Hvem kjemper imot?»
• Vi er midt oppi overgangen fra tradisjonell
telekommunikasjon til internettkommunikasjon
• ISPene agerer noe ulikt avhengig av hvordan
de forstår (eller liker?) «den nye økonomiske
verdensorden», dvs. Internetts økosystem
• Ulike reaksjonsmønstre:
(a) tilløp til skremselsuttalelser om
trafikkvekst/inntektssvikt, eller
(b) tilpasning til og utnyttelse av de
nye mulighetene som byr seg
• Bør tenke både kortsiktig og langsiktig!
2013
Nettnøytralitet – et minikurs v/Frode Sørensen
Side 20
To eksempler
Eksempel 1 A. T. Kearney, 2011
A Viable Future Model for the Internet
Deutche Telekom, France Telecom, Telecom Italia and Telefónica
o Pressures on the Internet + alternate pricing schemes
Robert Kenny: A review of the AT Kearney paper
Are traffic charges needed to avert a coming capex catastrophe?
Eksempel 2 ETNO 2012 WCIT Contribution
o End-to-end quality of service + sending party network pays
BERECs kommentar: “Put simply, ETNO is trying to extract additional
revenues from its existing network assets, in a bid to reassert control
over a changing communications ecosystem.”
About sending party network pays: “ISP providing access could
exploit the physical bottleneck for traffic exchange and derive
monopoly profits, requiring regulatory intervention.”
WCIT = World Conference on International Telecommunications
2013
Nettnøytralitet – et minikurs v/Frode Sørensen
Side 21
Trafikkvekst – en god mulighet
• Internettrafikken har alltid vokst raskt
=> Dette er kjennetegnet på Internetts suksess!
• Tilgangen til innhold og applikasjoner er grunnen til
at folk ønsker å knytte seg til Internett
• Kapasitetskrevende innhold og applikasjoner
=> brukernes villighet til å betale for tilknytning
(f.eks. oppgradere til høyere kapasitet)
• Trafikkveksten gir gode inntektsmuligheter for ISPene
• Lav vekst i internettrafikken samtidig med
kontinuerlige teknologiforbedringer
=> markedsverdien reduseres
2013
Nettnøytralitet – et minikurs v/Frode Sørensen
Side 22
Teknologiutviklingen
• Generelt
o Enhetskosten for nettverksutstyr synker
o Overføringskapasiteten til utstyret øker
• Mobil internettaksess (2G – 3G – 4G)
o Økt spektrumeffektivitet / tilleggsspektrum
o Trafikkavlastning over Wi-Fi og femtoceller
• Internettarkitekturen
o Økende bruk av mellomlagring (CDN)
o Metningskontroll i endepunktene
• Mediekodingen
o Forbedret og adaptiv komprimering
2013
Nettnøytralitet – et minikurs v/Frode Sørensen
Side 23
Hva med taksering?
• Innholds- og applikasjonstilbydere
sender ikke trafikk uoppfordret.
Det er ISPens egne kunder
som etterspør nedlastingen.
• Trafikkbelastningen avhenger av datavolumet
men ikke typen innhold – jf. nettnøytraliteten
• BEREC uttaler: (1)
If “bill & keep” were to be replaced by “sending party
network pays", then the ISP providing access could exploit
the physical bottleneck for traffic exchange and derive
monopoly profits, requiring regulatory intervention.
(1)
2013
BEREC’s comments on the ETNO proposal for ITU/WCIT
or similar initiatives along these lines, November 2012
Nettnøytralitet – et minikurs v/Frode Sørensen
Side 24
Over-the-top-aktørene
• “Content providers already pay a reasonable price for
their Internet connectivity, and always have.“ (WIK-Consult)
• “Existing short-term measures – typically blocking or
charging a premium for third-party VoIP services –
fail to address the issue in a sustainable manner…
Operators control both voice and data tariffs and can
therefore minimise cannibalisation from OTT services.“
(The future of mobile voice, Analysys Mason)
• “Application providers do not free ride but invest in
infrastructure, purchase network services and have developed
bandwidth efficient applications.” (Plum Consulting)
• Innovation without permission
“In this [Internet] architecture, it doesn’t cost a lot to develop new
applications…This greatly increases the number and type of
people who can develop new applications.” (van Schewick)
2013
Nettnøytralitet – et minikurs v/Frode Sørensen
Side 25
Konklusjon
1)
Proaktiv samregulatorisk
tilnærming til nettnøytralitet
Det åpne Internett legger
2) til rette for innovasjon av
innhold og applikasjoner
3)
Overflod av innhold og
applikasjoner som driver for
høykapasitets internettilknytning
2013
Nettnøytralitet – et minikurs v/Frode Sørensen
Side 26