Snowboardforbundets strategiplan 2011-2015

Download Report

Transcript Snowboardforbundets strategiplan 2011-2015

Snowboardforbundets strategi
Toårs- og langtidsplan 2011 - 2015
Vedtatt på Årsmøte 16. juni 2011
1
2
Misjon, visjon, slagord og verdier
•
Misjon
•
Fremme og utvikle snowboard på snowboarderes
premisser, lokalt og globalt, i bredde og topp, ha det moro
og kjøre snowboard så ofte vi kan
•
Visjon
•
En kreativ og lidenskapelig snowboardverden som setter
standarden
•
Slagord
•
En fot foran
•
Verdier
•
Modig
•
Lidenskapelig
•
Oppfinnsom
•
Utfordrer
3
Satsingsområder
I perioden 2011 – 2015 skal vi særskilt fokusere på
•
•
•
•
•
Ungt lederskap og inkludere egenorganisert aktivitet
Snowboardlandslaget i verdenstoppen
Bedre rammevilkår for snowboardanlegg
Internasjonal selvstendighet
Langsiktig finansiering av Snowboardforbundet
4
Delstrategier 2011 - 2015
Kjernevirksomhet
1. Klubb og medlem
2. Landslagene
3. Kompetanse
4. Arrangement
5. Anlegg
6. Funksjonshemmede
Organisasjon
7. Organisasjon
8. Økonomi og sponsor
9. Kommunikasjon
10.Internasjonalt
5
Styrker
•
•
•
•
Ungt lederskap
Mye kompetanse i klubb, og mange som vil
lære
Veldig direkte link og kontakt mellom
Forbundet og klubb
Flere klubber med aktivitet utenfor
Østlandsområdet de siste årene
1: Snowboardklubb og medlem
Hovedmål – lang sikt (2011 – 2015)
Snowboardforbundet skal øke til 8 000 registrerte aktive medlemmer, og
ha 70 klubber, hvorav 10 er særskilt sterke. Tilrettelegge for ungt
lederskap og et bredt, variert og inkluderende snowboardmiljø.
Svakheter
•
•
•
•
Lave medlemstall ift. antall snowboardere i
Norge
Ikke attraktivt nok for egenorganiserte å bli
medlem
Vanskelig å kommunisere det vi kan hjelpe
med/det vi driver med til alle
Dårlige nettløsninger
Muligheter
•
•
•
Flere events og kurs flere steder i landet
Sykt mange medlemmer
Stabil organisering, klubber som lever lenge
og drives godt
Delmål – kort sikt (2011 – 2013)
ATTRAKTIVT MEDLEMSKAP: Alle snowboardere skal se det som
attraktivt å være medlem i en snowboardklubb. Sammen med klubbene
skal vi øke medlemstallet med 2000 personer og bidra til at 15 nye klubber
blir etablert.
EGENORGANISERT: Endre rammebetingelsene slik at egenorganiserte
snowboardere blir inkludert i norske idrett.
KONTINUITET: Sikre at eksisterende medlemmer og klubber ikke faller
fra og bidra til 10 flere klubber som driver med et høyt aktivitetsnivå.
Trusler
BARN: Etablere og videreutvikle aktivitetskonsepter for barn.
•
ØKONOMI: Klubbene skal sikre tilgjengelige inntekter, både lokale
aktivitetsmidler (LAM), andre tilskudd og stipend.
•
•
Høy utskiftning, unge som flytter så klubben
dør
Lite administrative ressurser til
klubboppfølging i Forbundet
For dårlig kommunikasjon ut mot klubber,
og potensielle medlemmer. Kan resultere i
at folk ikke starter klubber eller melder seg
inn
KONTAKT 24/7: Videreføre den tette kontakten og gode samarbeidet
mellom klubbene og Snowboardforbundet. Etablere 2 nye
regionskontakter etter modell fra Nord-Norge.
Styrker
•
•
•
•
Sterke og stabile resultater i slopestyle og
big air
God struktur i laget med motiverte kjørere
som jobber hardt
Attraktivt lag i snowboardmiljøet og
konkurranse om plassene
Økt profilering i norske medier, hvorav
enkeltkjørere har etablert seg som
medieprofiler
2: Snowboardlandslaget
Hovedmål – lang sikt (2011 – 2015)
Landslaget skal være våre forbilder. De skal til enhver tid ha den beste
oppfølgingen og de beste treningsforholdene både på og av snø. Vi skal være
en av verdens ledende snowboardnasjoner med 3 medaljer i VM 2012 og 4
medaljer i Sochi 2014.
Svakheter
•
•
Ikke tilfredsstillende rekruttering, resultater
og nivå i halfpipe og snowboardcross
For få kjente profiler
Muligheter
•
•
•
•
•
•
•
•
Kort vei til toppen for våre beste
halfpipekjørere
VM 2012 i Oslo
Permanent halfpipe i Tryvann i 2012
Bra rekruttering i slopestyle og big air
Nye profiler i ferd med å skapes
Større satsing fra OLT fra 2012
Slopestyle inn som olympisk gren i 2014
World cup i SBX i 2013 i Norge gir fokus på
rekruttering til SBX
Trusler
•
•
•
Svært lav rekruttering i halfpipe, ingen
konkurranse om plassene på halfpipelaget
Nivået og progresjonen har økt drastisk i
slopestyle internasjonalt
Andre land har yngre og bedre kjørere i
slopestyle
Delmål – kort sikt (2011 – 2013)
RESULTATER: Topp 3-plasseringer i internasjonale konkurranser, hvor de
beste deltar. 3 medaljer i VM 2012 og X Games.
HENSYN: Tilrettelegge for kjørernes behov for trening, konkurranse, filming
og fotoshoots, og gi kjørerne verdens tilbud når de ikke har snowboard på
beina.
HALFPIPE: Kjøre en særskilt satsing, samt rekruttere nye landslagskjørere.
SNOWBOARDCROSS: 2 kjørere etablert i toppen av world cupen, samt
utvikle nye talenter.
PROFILER: 5 tydelige profiler, samt god profilering av hele landslaget.
MEDISINSK: Færrest mulig skader og et godt medisinsk støtteapparat.
Styrker
•
•
•
Motiverte utøvere
Gode talenter
Leverer bra resultater
Svakheter
•
•
•
•
Få jenter på internasjonalt nivå og lav
rekruttering
Ikke bra nok pipekjørere
For lite budsjett til rekrutt
Økonomien til utøverne begrenser antall
samlinger
Muligheter
•
•
•
Tryvann gir håp om pipesatsing
Det er en del talenter i årene under
rekruttnivået som har et potensial til å bli
virkelig gode
En god NorgesCup er ett springbrett for
yngre årskull
Trusler
•
•
•
•
Mangelfull driftsfinansiering til halfpipe
medfører at de(n) ikke er åren
Et meget tøft sponsormarked der de vil
trenge mer støtte fra oss for å lykkes
Ikke gode nok parker for kjøring på høyt
nivåi hele Norge gjennom hele vinteren må da til utlandet for å teste nye triksfor lite
kontinuitet
NTG har ikke en park som gir de rette
utfordringene
2b: Rekruttlandslaget
Hovedmål – lang sikt (2011 – 2015)
Et rekruttlandslag på internasjonalt nivå i slopestyle, halfpipe og
snowboardcross, samt sikre en god og jevn rekruttering til landslaget hvert år.
Delmål – kort sikt (2011 – 2013)
RESULTATER: Rekruttene tar jevnlige finaleplasser i de største
konkurransene hvor de beste deltar og pallplasseringer i de nest største.
OPPFØLGING: Individuelle treningsprogram til hver kjører etter deres behov,
og flere samlinger på sommeren og i vintersesongen.
LANDSLAG: 1 kjører opp fra rekrutt til landslag hvert år.
HALFPIPE: 2 nye halfpipekjørere trener med landslaget for å sikre jevn
rekruttering til pipesatsingen.
JENTESATSING: En ny jente på internasjonal nivå.
YNGRE REKRUTT: Utvikle et tilpasset tilbud til utvalgte kjørere på nivået
under rekrutt.
Styrker
•
•
•
•
•
6 ulike kurstyper
176 deltakere på kurs, 66% økning siste
året
Gjennomfører kurs lokalt iht behov
Girls on board-prosjektet engasjerer bredt
Har allerede gode, oppdaterte trener- og
instruktørkurs.
3: Kompetanse
Hovedmål – lang sikt (2011 – 2015)
Snowboardforbundet skal ligge i forkant og være den mest oppdaterte og
beste tilbyderen av snowboardkompetanse.
Svakheter
•
•
For få kursholdere.
Kursmateriale som ikke er ferdigstilt.
Mangel på ressurser som kan ferdigstille
manualene.
Muligheter
•
•
•
•
Bidra til å utvikle internasjonale kurs i
samarbeid med andre medlemsland i WSF
Sertifiseringsordninger
Vi kan tilby de beste og mest aktuelle
snowboardkursene, med de flinkeste
kurholderne, i Norge/verden.
Bestått kurs hos NSBF øker sjansen for å
få jobb som snowboardinstruktør, det er
prestige å ha kurs hos oss.
Trusler
•
For få personer med kompetanse til å holde
kurs som har mulighet til å holde kurs - det
vil ikke bli holdt nok kurs.
Delmål – kort sikt (2011 – 2013)
BEHOVSDEKNING: Dekke snowboard-Norges behov for kvalifisert
snowboardkompetanse. Øke kursdeltakelse på 20 % på alle områder. Øke
andelen kvinnelige kursholdere og kursdeltagere med 10 %.
KLUBBKOMPETANSE: Øke kompetansen ved alle snowboardklubber innen
klubbledelse og snowboardaktiviteter.
ANLEGG: Støtte opp om og utvikle økt kompetanse innen snowboardpark og
anlegg med mål om gode shapere og tråkkere med langsiktige ambisjoner.
ARRANGEMENTSKOMPETANSE: Være det mest kompetente arrangørcrew
innen snowboard.
INTEGRERING: Utvikle og integrere kompetanse rundt snowboard for
funksjonshemmede.
INTERNASJONALT: Bidra internasjonale standarder på utdanning gjennom
WSF.
Styrker
•
•
•
•
•
•
Økt deltakelse
Det er blitt kulere å kjøre NorgesCup
Bra anlegg og pengepremier
Samler topp og bredde i NC og NM
Alle store events under en ranking
Høy kompetanse blant crewet og i klubber,
god teknisk gjennomføring
Svakheter
•
•
•
•
•
•
•
Svært avhengige av et lite antall med
personer, sårbare om noen gir seg
Mangel på halfpiper og
halfpipekonkurranser
Delvis lite erfarne dommere, tungvint og
tidkrevende dommersystem
Få TD’er
Mye feil i rankingstystemet
Fleste konkurranser i på Østlandet
Litt dårlige premier i yngre klasser
Muligheter
•
•
•
•
•
•
Mer sosialt rundt konkurransene
Mer geografisk spredning
Enda flere deltagere
Flere sponsorer
Enda mer strømlinjeformet, mer
velfungerende dommersystem
Mer media
Trusler
•
•
•
•
Anleggssituasjon halfpipe
Kommersielle aktører
At sentrale personer slutter
Fokus på lek forsvinner. Foreldre pusher
kidsa, handler mer om resultater for junior
og yngre junior
4: Arrangement
Hovedmål – lang sikt (2011 – 2015)
Klubbene, Snowboardforbundet og industrien skal gjennomføre attraktive
snowboardarrangement for et aktivt og bredt snowboardmiljø.
Delmål – kort sikt (2011 – 2013)
OPPSLUTNING: Gjennomføre en attraktiv NorgesCup som øker antall
deltakere. Dra på enda mer med et større NM-arrangement. Videreutvikle
arrangementene og bli bedre på resultatservice og publikumsoppfølging.
ARRANGØRER: Sikre minst en ny klubbarrangør av NorgesCup hver sesong
Øke antall regionale 1Star-konkurranser med 20 % og større geografisk
spredning. Ha det beste arrangementscrewet og etablere frivilligprosjekt
knyttet til VM 2012 i Oslo og NorgesCupen.
ANSVAR: Skriftlige og gode rutiner for gjennomføring av NorgesCuparrangementer fra a til å.
INDUSTRI: Samarbeide nært med snowboardindustrien om konkurranser i
NorgesCupen.
SNOWBOARDVERDIER: Våre snowboardverdier danner grunnlaget for
utviklingen av NorgesCupen.
JENTER: Sikre 10 % økt deltakelse av jenter i NorgesCupen.
BARN: Tilby lekne aktivitetskonsepter og konkurranser for barn med mål om å
øke rekrutteringen.
INTERNASJONALT: Være en foregangsnasjon for internasjonal ranking i
WSF/TTR. Være vertskap for minst 2 internasjonale konkurranser.
Styrker
•
•
•
•
Alpinanlegg prioriterer park, spesielt de mindre
Utbygging av Wyller Multiarena er vedtatt
Tildelt midler til Operasjon Rekkverk
Godt samarbeid mellom klubb/ ildsjeler og
anlegg mange steder
5: Anlegg
Svakheter
•
•
•
•
Få anlegg med halfpipe og snowboardcross
Høy fokus på inntjening og turisme hos de fleste
store anleggene
Regelverket hindrer statlige midler til
snowboardanlegg og kommunale midler
benyttes i liten grad til snowboardanlegg
Liten kompetanse og kontinuitet ift parkbygging
i mange anlegg. Begrenset kurstilbud
Muligheter
•
•
•
•
•
•
•
Økte administrative ressurser på anlegg
Realisere kostnadskrevende anleggsmidler
Påvirke rammebetingelser for tildeling av
tippemidler gjennom Idrettsmeldingen
Sterkere samarbeid med alpinanleggene, twin
tip/NSF, Olympiatoppen, ALF
Utvikle kompetanse i klubb og anlegg og øke
bruken av anleggskonsulenter
Bruke anlegg som satser på gode
snowboardarenaer aktivt.
Lage kostnadseffektivt minipipe-konsept
Trusler
•
•
•
•
•
•
Prosessen går for sakte med å realisere
kostnadskrevende anleggsmidler
Svært krevende å endre regelverk
Anleggene ser ikke at de tjener penger på
kostnadskrevende snowboardanlegg
Utfordrende å bygge langsiktig kompetanse i
anleggene
Drifting av et AS krever tid og kompetanse
Skikjørere kontrollerer anleggsutviklingen
Hovedmål – lang sikt (2011 – 2015)
Være premissgiver gjennom å sikre gode rammevilkår for halfpipe,
slopestyle og snowboardcrossanlegg. Minimum ett anlegg på topp
internasjonalt nivå i hver gren.
Delmål – kort sikt (2011 – 2013)
TIPPEMIDLER: Endre rammebetingelsene slik at private anlegg kan
søke om spillemidler til snowboardanlegg, forutsatt brukeravtale med
idretten.
KOSTNADSKREVENDE ANLEGG: Etablere to anlegg med
internasjonale standarder for snowboard ved hjelp av offentlige midler.
HALFPIPE: Senke terskelen for etablering av halfpipe ved å
gjennomføre prosjekt Minipipe.
BYGGE OPP OM: Bygge opp om anlegg som satser på snowboardpark
ved å legge aktivitet og arrangement til de beste parkene og bidra til å
øke kompetansen rundt parkbygging.
Styrker
•
•
•
•
Nettverket
Kompetanseutviklingen det siste året
Vi har knyttet til oss viktige idsjeler
Vi har skaffet midler og ressurspersoner
Svakheter
•
•
•
•
Lav klubbinvolvering og oppfølging
Krevende rekruttering
Regler og rammer
Det er ingen etablerte arrangement
Muligheter
•
•
•
•
•
•
•
Muligheter for både nasjonale og
internasjonale arrangement i Norge
Utarbeide et program for involvering av
snowboardklubbene
Para-snowboardteam
Økt kompetanse
Økt kunnskap
Inkludere Para-Snowboard i SBX
konkurranser i NorgesCupen
Utbyggingen av Tryvann: Egen
tilrettelegging for funksjonshemmede
Trusler
•
•
•
•
•
Lav kontakt med og engasjement hos
målgruppen, krevende rekruttering
Oppfølging av funksjonshemmede og
klubber lokalt er ressurs- og tidskrevende
Utfordrende å få klubbene til å ta ansvar
Krever tilpasset utstyr
Lite midler til internasjonal deltakelse
6: Funksjonshemmede
Hovedmål – lang sikt (2011 – 2015)
Etablere utstrakt nasjonal satsing på funksjonshemmede snowboardere i
Norge, som støtte, drivkraft og koordinator for lokale initiativ.
Delmål – kort sikt (2011 – 2013)
RESSURSPERSONER: Videreutvikle og knytte nettverk av ildsjeler,
instruktører og ressurssterke personer.
SYNLIGGJØRE: Synliggjøre mulighetene og aktivitetene som finnes spesielt
for funksjonshemmede på snowboard for å skape økt interesse.
ÅPEN OG INKLUDERENDE: Tilrettelegge for at funksjonshemmede
snowboadere skal kunne ta aktivt del i alle deler av organisasjonen og i
snowboardbakken, som en naturlig del av snowboardmiljøet.
ARRANGEMENT: Organisere arrangement (konkurranser, samlinger, camps
og treninger) lokalt, nasjonalt og internasjonalt.
MIDLER: Fortsette å skaffe midler til administrative ressurser for arbeid med
funksjonshemmede og eget satsningsprogram.
7. Organisasjon
8. Økonomi og sponsor
Hovedmål – lang sikt (2011 – 2015)
Hovedmål – lang sikt (2011 – 2015)
Fortsette å bygge en attraktiv
snowboardarbeidsplass med et dyktig og
kunnskapsrikt team som realiserer
Snowboardforbundets målsetninger.
Sikre langsiktig og trygg finansiering av Snowboardforbundets
aktiviteter gjennom økt medlemstall, solide relasjoner til NIF,
Olympiatoppen, næringslivet og en løpende prioritering av
sponsorarbeidet.
Være miljøskapende og inkluderende for hele
snowboardmiljøet, og ha gode og tette relasjoner til
nasjonale og internasjonale premissgivere for
snowboardens utvikling.
Delmål – kort sikt (2011 – 2013)
Delmål – kort sikt (2011 – 2013)
DET BESTE TEAMET: Ha det beste teamet på den
beste arbeidsplassen og det skal være moro å gå på
jobb hos oss.
INVOLVERING: Utvikle god internkommunikasjon
og felles identitet i alle ledd av organisasjonen.
UTVIDE: Utvide administrasjonen med 2 årsverk.
PRIORITERE: Ha hovedfokus på de viktigste
oppgavene.
KOSTNADSKONTROLL OG RUTINER: Ivareta en
nøktern økonomisk kultur og god kostnadskontroll.
Sikre gode økonomiske rutiner i alle ledd.
INNTEKTER: Generere stabile økte inntekter på 2 MNOK,
gjennom å inngå samarbeidsavtaler med næringslivet og
utløse økt tildeling av offentlige midler.
SPONSOR: Utvikle relasjonene til eksisterende
samarbeidspartnere slik at vi leverer over deres forventning i
forhold til samarbeidet. Inngå samarbeid med 2(1) ny
hovedsponsorer og 2 nye prosjektsponsorer.
EGENKAPITAL: Bygge opp Forbundskapitalen med 350 000
NOK per år.
9. Kommunikasjon
10. Internasjonalt
Hovedmål – lang sikt (2011 – 2015)
Hovedmål – lang sikt (2011 – 2015)
Alle snowboardere skal ha kjennskap og tilhørighet til
Snowboardforbundets aktiviteter og virksomhet, og
oppfatte det som naturlig å være medlem i en
snowboardklubb.
Skape en sterk og uavhengig snowboardorganisering, som vil
sikre vår selvstendighet som eget særforbund.
Sikre økt rekruttering, større innflytelse, bedre anlegg og
sterke sponsorater gjennom målrettet kommunikasjon.
Delmål – kort sikt (2011 – 2013)
BRAND BUILDING: Skape engasjement, høy
oppmerksomhet og godt omdømme både i core og
bredden for Snowboardforbundets aktiviteter gjennom
målrettet kommunikasjon.
Delmål – kort sikt (2011 – 2013)
VM2012: Arrangere tidenes beste og mest innovative
internasjonale snowboardarrangement under VM2012 i Oslo.
ANDRE SNOWBOARDNASJONER: Bygge nettverk med og
bidra til å styrke posisjonen for nasjonale snowboardforbund i
internasjonal snowboarding.
INTERNASJONAL ORGANISASJON: Bidra til å sikre WSF
som en selvstendig internasjonal organisasjon.
NETTSIDE: Utvikle ny og god nettside.
FIS KONTAKT: Hente ut det beste fra FIS til utviklingen av
sporten.
MEDLEMMER: Få snowboardere til å bli medlem i klubb
gjennom strategisk mediearbeid.
FIS WC SBX 2013: Arrangere verdensmesterskap FIS
snowboardcross på Kongsberg i 2013.
KUNNSKAP: Skape større interesse for og kunnskap om
snowboard, kulturen og verdiene våre blant folk flest.
25 ÅR: Feire 25-årsjubileum med høy oppmerksomhet.
INTERNASJONALT: Sikre god kommunikasjon
internasjonalt for Snowboardforbundets virksomhet.
Check my
steez yo!