Transcript Skriving - Udir.no

Skriving
Fra tanke og problemstilling, via
praksis, til ord, til artikkel
 Når prosjektet skal omformes til tekst betyr
det at prosjektperioden begynner å sikte seg
inn mot avslutning
 ”Rapporteringsfase”
•
•
•
•
Hva har vi gjort?
Hva har vi funnet ut?
Hva har vi lært?
Hva betyr dette for det videre arbeidet i barnehagen?
 Bestillinga fra KD:
• Artikkel – ikke rapport
• Artikkelen er litt kortere og mer direkte enn en
rapport
• Tenk på det når dere skriver
Fire steg for utvikling av tekst
I.
Fokus (skissestadium)
Hva tenker dere kan være tekstens ide/hovedtema,
fokus, hovedargument?
Hvordan kan det komme tydelig fram?
Hvordan kan problemstillinga / vårt prosjekt best
utformes i tekstform?
II.
Form (utkaststadium)
Er overskriftene beskrivende ut fra det du vil ha fram?
Går det en rød tråd gjennom teksten?
Fire steg for utvikling av tekst
III. Formuleringer
Setninger, formuleringer, ordvalg
IV. Rettskriving, tegnsetting
Det tekniske ved litteraturreferanser, sitat, fotog/eller sluttnoter
Markering av underoverskrifter og annen
layout
Retningslinjer?
Å utvikle en god struktur i en
tekst
 Strategien dere velger er avhengig av
hvordan dere liker å jobbe:
• Tekst før struktur:
– Skrive først, få ned mest mulig på papiret
– Lese gjennom, sette stikkord i margen for hvert avsnitt
– Finne struktur, ordne det som er skrevet
• Struktur før tekst:
– Lage nøye disposisjon på forhånd
– Skrive punkt for punkt (fylle ut strukturen)
– Justere disposisjonen undervegs eller etterpå
Råd og tips for å komme i gang
med å skrive
 Lag allerede nå et dokument som heter
”Artikkel” (eller lignende)
• Bli vant til at dokumentet er der
 Start hvor som helst, ikke nødvendigvis
med første setning i innledninga
 Kast deg ut i de første formuleringene uten
hemninger
Femavsnittsmetoden
 Skriv fem setninger;
1
Først èn setning med hovedbudskapet du vil bruke
eller framføre. Tenk og begynn gjerne: Hovedsaken
er…
2,3,4
Deretter nevner du tre moment som underbygger det;
hvert moment en setning.
5
Avslutt med å lage en setning som sammenfatter det
hele.
Form på artikkel
 Argumenterende
Presentasjon – For det første – for det andre – for det tredje
- Sammenfatning
 Fortellende
Presentasjon – Først – Så – til slutt – Sammenfatning
 Tematiserende
Presentasjon – På den 1. – På den 2. – På den 3. –
Sammenfatning
Form
 Drøftende
Presentasjon – For – Imot – Drøfting – Sammenfatning
 Sammenlignende
Presentasjon – Slik er det – På den annen side / derimot –
Likt/ulikt - Sammenfatning
Råd for å holde skrivinga i gang
 Utsett det perfekte. Du kan alltid skrive om!
 Bryt artikkelen ned i mindre, overkommelige
deler. Sett delmål.
 Når du er inne i en skrivefase, så lag deg rutiner
rundt det å skrive, for eksempel fast plass/fast
skrivetid
Råd for å holde skrivingen i gang
 Noter ned tanker og ideer idet du får dem,
så du ikke mister eller glemmer dem
 Skriv selv om du ikke ”føler deg inspirert”
• Skrivesperre kan kun overvinnes med skriving
 Tenkeskriv hele tida under arbeidet med
artikkelen, for eksempel i ei fagdagbok,
loggbok e.l.
Å omarbeide en tekst
 Å endre planer, bytte ut ord og uttrykk, stryke,
flytte deler av teksten, skifte vinkling på tema
• Selv om omarbeiding kan sees på som en del av
skriveprosessen, så kan det være hensiktsmessig å skille den ut
som en egen del
– Dvs. når vi har kommet skikkelig i gang, og har fått litt ”kjøtt på
beinet”
– Begynner å få en idè om hvordan artikkelen skal bli seende ut
 NB! Det er også mulig å bearbeide en tekst for
mye…
Omskrivingsstrategier







Tilføye – hva mangler?
Stryke – hva er overflødig?
Erstatte – hva kan byttes ut?
Klargjøre – hva er uklart?
Utarbeide mer – hva er ”tynt”?
Korrigere – hva er upresist eller galt?
Flytte – hva passer bedre på et annet sted?
 viktige spørsmål når teksten omarbeides fra å
være et utkast til å bli en tekst som skal leses av
andre
Fra utkast til presentasjonstekst
 Fra å være (skisse og
utkast i september)
– Orientert ut fra deres
ideer
– Strukturert etter deres
egen oppdagelses- eller
skriveprosess
– Implisitt (hvor bare
dere vet hvilke
forutsetninger teksten
hviler på)
 Til å bli
(presentasjonstekst i
oktober/november)
– Mottakerorientert
– Strukturert etter en
overordnet plan
(disposisjon)
– Eksplisitt (slik at dere
får med leseren
gjennom teksten)
Omarbeiding – ytterligere
praktiske tips
 For å få et overordna blikk på din egen tekst
bør du ta ei utskrift
– Hvordan ser den ut? (er den ryddig og har en
fin form?)
– Er enkelte deler av artikkelen som er
uforholdsmessig mye lengre enn andre? (legg
arkene utover bordet slik at du kan se hele
teksten)
Utdyping
 Ofte er kan en tekst forbedres gjennom
arbeide med fokus:
– Sette inn stoff som utdyper fokus og
– Stryke stoff som ikke bidrar til å opprettholde
fokus eller ikke har relevans
– Vanlig tabbe: å utelate det som bør utdypes
(krever kanskje ekstra lesing?) og overflatisk
informasjon om (for) mange emner
Å utdype moment i en tekst
 Forklaring (presisering av hovedpoeng, fra
implisitt til eksplisitt utsagn)
 Eksempler
– Fra fagverdenen
– Fra vår felles erfaringsverden (NB! Ikke
overdriv)
– Skriverens private verden (NB! Ikke overdriv!)
Å utdype et moment i en tekst
 Observasjoner
– Egne observasjoner
– Andres observasjoner
 Støtte seg til kilder (sitere, gjengi, referere til,
vurdere…)
–
–
–
–
–
Trykte eller utrykte kilder
Faglitteratur og faglige autoriteter
Allmenne kilder og autoriteter
Sitat
Internettsider
Å utdype moment i en tekst
 Tall, statistikk o.l.
 Sammenligninger og motsetninger
– Finne lignende eller parallelle tilfeller
– Finne motsatte tilfeller
 For- og motsynspunkt
Å forkorte en tekst
 Presenter konklusjonen og vurder hva som
kan kortes inn av bakgrunnsstoffet
 Stryk momenter som dere kan gå ut fra er
innlysende for leserne
 Vurder bakgrunnsmomenter som hindrer
flyt (digresjoner, avsporinger). Er de
viktige, krever de kanskje et eget avsnitt?
Hvis ikke kan de sløyfes.
Å forkorte en tekst
 Erstatt flere spesifiseringer med en
generalisering
 Stryk unødvendige modifiserende uttrykk
av typen vel, nok, muligens, kanskje osv.
Utfordring:
Være klar og tydelig, utdype der det er
nødvendig, uten å overstige sidetallet
retningslinjene angir
Å organisere en faglig tekst
 Krav:
– økonomisering (ikke bruk plass på perifert eller
irrelevant stoff!)
– organisering (lett å identifisere de ulike delene i
artikkelen)
– Klarhet (leseren er ute etter informasjon, ikke
underholdning… Entydig og forståelig tekst)
Retoriske grep
 Metaforer og billedlige framstillinger
 Å gå i dialog med leseren
– ”Dette kan i første omgang virke som en digresjon, men
ser vi dette i lys av…”
– ”Spørsmålet man nå kan stille seg er…”
 Bruk av sitater og ordtak
– Brukes i begynnelsen eller undervegs, aldri til slutt!
– Bruk ikke et sitat til å avslutte en artikkel!
Retoriske grep
 Allusjoner
– Språklige uttrykk som referer til en felles
kulturbakgrunn: ”stå laglig til for hogg”, ”med
sjumilssteg gjennom norgeshistorien”, ”liten tue kan
velte stort lass”
– (men ikke for mange!)
 Gjentakelse og tretallsloven
– Gir inntrykk av forsterkning og en effekt av stigning
 Generell språklig variasjon i bindeord
– Unngå mange: og så, så skal .., som
• I det man tar en slik framstilling for gitt…
• Ikke desto mindre viser en slik framstilling
• Slik sett…
Retoriske grep
 Avsnittet
– Bør konsentrere seg om et overordnet tema
– Dette bør presenteres i første eller andre setning
av avsnittet (nøkkelsetning)
– Det bør bygges logisk opp (indre struktur), og
ikke bestå av enkeltsetninger i hytt og vær
– Avsnittet avsluttes med en oppsummerende
setning eller en setning som signaliserer en
overgang til et nytt tema
Retoriske grep
 NB!
– Det er alltid risikabelt å bruke et for muntlig
språk
– Det er også risikabelt å bruke ironi, sarkasmer
og polemikk, likeledes frie assosiasjoner og
tankesprang (bryter ofte med sjangeren)
– Unngå utsagn som: Jeg synes…, Jeg føler…
(ekspressivt språk)