Transcript HÅPOLLEN – OPPSUMMERING - Håpollen

HÅPOLLEN – OPPSUMMERING
Ove Aga m/flere: Gnr. 144 Bnr. 6
Vår eiendom i Håpollen på Aga i Bømlo kommune har vært utleid til aquakulturformål siden
tidlig i 60-årene. Stolt Sea Farm A/S (SSF) har leid område siden 30.10.86 (tilleggsavtale
angående utvidelse av landområde er datert 10.02.88). Leieavtalen har vært basert på 9 års
løpetid med opsjonsrett. Bruk av opsjonsretten forutsatte 12 mnd. varsel. Leiearealet for bnr.6
(og 24) er oppgitt å være 6398 m2.
Vi er åtte søsken som arvet bnr. 6 etter vår far i 1992. Avtalen mellom oss og SSF ble fornyet
i mai 1995.
Vi forsto det slik at vi søsken eide grunnen i Håpollen sammen med Torbjørg Aga, nå Vibeke
Aga og Trond Sandnes (bnr.24). Sameie er ikke bekreftet skriftlig på det nåværende
tidspunkt (26.01.07). Vi forholdt oss til Torbjørg Aga sitt utsagn.
Våren 2003 skjønte vi at SSF ville avslutte sin virksomhet i Håpollen. SSF benyttet seg ikke
av opsjonsretten. Leieavtalen ville derved utløpe i mai 2004. Vi begynte da å diskutere hva vi
som grunneiere, og også som eiere til det som SSF eventuelt lot bli igjen på område, skulle
bruke Håpollen til (ref. SSF sin avtale med grunneierne pk. 8.5).
I januar/februar 2004 fikk vi via rykter ”på bygda” høre at det allerede var en ny bedrift, Aga
Marin AS (AM), som hadde etablert seg i Håpollen. Vi fikk vite at tre arbeidere i SSF, Jonny
Innvær, Leif Berg og Aksel R. Pedersen, hadde fått overdratt SSF sine rettigheter i Håpollen
for kr.1 (ref. avtale av 01.09.03 mellom AM og SSF). I denne avtalen er ikke ordet salg nevnt,
kun overtagelse/overdragelse av SSF sine forpliktelser/rettigheter vedrørende virksomheten,
inkl. leieavtalen mellom SSF og grunneierne. Ifølge avtalen mellom SSF og grunneierne er
dette tillatt, forutsatt at grunneierne godkjenner en slik overdragelse. Ifølge AM forelå det en
slik godkjenning (ref. avsnitt 5 pk. 2 i overdragelsesavtalen mellom SSF og AM av
01.09.03). EN SLIK GODKJENNING ER UKJENT FOR OSS.
I brev av 04.05.04 ber AM om et møte med oss grunneierne av bnr. 6 og 24 for å diskutere et
utkast til en ny leieavtale (på oppfordring fra oss). De ber også om utsettelse av betaling av
leie for 2004, p.g.a. svært dårlig økonomi i bedriften. I følge SSF sin avtale med grunneierne
av bnr. 6 var årlig leie for rettigheter/bruksrett kr. 14.000 forskuddsvis, og årlig leie av grunn
kr. 14.600 etterskuddsvis (indeksreguleres). Begge leiebeløpene har forfallsdato pr. 1. januar.
I juni-04 var to av grunneierne, Ove og Leif Johannes Aga, på møte med AM. AM lovet å
utarbeide et forslag til ny leieavtale (ovennevnte spørsmål vedrørende en eventuell utsettelse
av leie for 2004 ble ikke nevnt). Ove Aga minnet AM på at det var viktig at en slik avtale ble
godkjent/undertegnet av alle grunneierne, åtte søsken. Leif Berg var enig og sa at han var
kjent med dette, da det var ham som innhentet personlige underskrifter i 1995 (ref. avtalen
mellom SSF og grunneierne). Vi var positivt innstilt til at AM skulle fortsette driften i
Håpollen, selv om opsjonsretten ikke ble benyttet, og at de ikke hadde fått i stand en ny
leieavtale før den gamle opphørte. LOVNADEN OM Å UTARBEIDE EN NY
LEIEAVTALE BLE ALDRI INNFRIDD.
1
I løpet av sommeren og høsten 2004 følte vi det som om AM hadde mistet interessen for å lei
i Håpollen. Lovnaden om utkast til ny leieavtale og betaling av manglende leievedrelag synes
å være glemt.
Med tanke på muligheten for leie/salg i det åpne markede, tok vi kontakt med
ingeniør/takstmann Johannes Tufteland, for å få en takst på grunnen (6398 m2) og
bygningsmassen på område (ref. verditakst av 28.09.04). Vi tolker SSF sin avtale med
grunneierne slik at gjenværende byggingsmassen tilfaller grunneierne ved opphør av
leieavtalen (ref. pk. 8.5 i SSF sin avtale med grunneierne). AM deltok aktivt under Johannes
Tufteland sin befaringen 20.08.04, og forsøkte, etter vår mening, å påvirke utfallet av taksten
ved å fortelle hvor vanskelige tider det var for oppdrettsnæringen.
I brev av 23.09.04 inviterte AM grunneierne til et nytt møte, denne gangen angående kjøp av
grunn i Håpollen. I brevet hevdet AM at de ville gå konkurs innen 14-21 dager dersom de
ikke fikk innvilget lån. Lån var det bare Inovasjon Norge (IN) som ville gi, og da bare dersom
AM eide grunnen. Dette har vist seg å være URIKTIG.
NB!
AM fikk avslag på søknad om lån fra IN (ref. E-mail 16.12.04). Begrunnelsen var bl.a.
at selskapet allerede hadde fått lån utover gitte rammer, altså, uten å eie grunnen.
Ovennevnte møte ble holdt 04.10.04. Ove og Einar Aga representerte grunneierne. De fikk
høre om den vanskelige økonomiske situasjonen AM var i, og at kjøp av grunnen var den
eneste muligheten for å overleve økonomisk (det ble også fortalt at privat eiendom var
pantsatt). AM tilbød grunneierne kr. 240.000 for grunnen på 6398 m2, og hevdet at dette var
overpris.
Sigmund Steinsbø var også til stede på møte 04.10.04 (noe vi undret oss over).Han fortalte
ikke noe om samarbeidsplanene han hadde med AM, men hevdet at han representerte Bømlo
kommune for å ivareta bedrifter i kommunen.
NB!
Sigmund Steinsbø har senere, i møtet mellom Bømlo kommunen, AM og grunneierne
23.02.05 (der han også var til stede), på direkte spørsmål fra oss angående hans rolle
på møtet 04.10.04, utalt at han ikke representerte Bømlo kommune. Dette må da være
en form for UÆRLIGHET?
PS!
Tilført 10.12.08.
Info. gitt i lokalavisa Bømlo-Nytt 25.02.08,
vedr. en mulig dobbeltrolle fra kommunens side i vår sak.
I følge ovennevnte info. har Sigmund Steinsbø, på et tidligere tidspunkt,
bedt Bømlo kommune om hjelp til å få hånd om en eiendom på Bømlo,
som han selv hadde solgte for noen år tilbake.
Bømlo kommune og Sigmund Steinsbø opprettet for dette formålet,
Jiser Eiendom AS, registrert 16.04.04.
Aksjonærer er: Bømlo kommune (51%), med rådmann Sverre Olav
Svarstad som styreformann og Sigmund Steinsbø (49%), som
2
dagligleder og styremedlem. (Ref. kunngjøring i Brønnsundregisteret
16.04.04).
Ovennevnte faktum, vedr. kommunens mulige dobbeltrolle, har vært
ukjent for oss, og ble dermed ikke et tema under rettsprosessen i vår
sak.
På ovennevnte møte 04.10.04 fremsatte AM ønske om kjøp av vår eiendom i Håpollen. Ove
Aga minnet AM på at leieavtalen utløp for 5 mnd. siden, og at ifølge denne tilhørte
bygningsmassen nå grunneierne. Vi hadde hele tiden vært positivt innstilt til en fornyelse av
leieavtalen. men, etter 5 mnd. bevist drenering av denne fra AM sin side, mente vi at vi
hadde vært imøtekommende lenge nok. Ved et eventuelt salg mente vi at
bygningsmassen skulle medregnes. Det ble enighet om at en uavhengig advokat skulle se på
leieavtalen, og deretter komme med en uttalelse om hva han mente var riktig i denne
sammenheng, før et eventuelt salg til AM. Sigmund Steinsbø tilbød seg å ordne med en
uavhengig advokat. Det var svært viktig for AM å få en hurtig avklaring på husspørsmålet. De
sa at de ikke hadde tid å vente på en rettslig kjennelse. Advokaten skulle komme til Aga for å
snakke med partene, og AM lovet å dekke kostnadene for advokathjelp (ref. møtereferat av
05.10.04). Et slikt møte ble aldri arrangert. UKJENT ÅRSAK.
Sigmund Steinsbø valgte en advokat han hadde benyttet tidligere, adv. Alf Nielsen i Vogt &
Wiig AS. Partene ble gjort kjent med dette, av adv. Alf Nielsen, men, grunneierne visste ikke
på dette tidspunkt, 04.10.04, at Sigmund Steinsbø hadde personlige interesser i AM. Vi ble
først kjent med dette via oppslag i Bømlo-nytt 22.11.04, der han fortalte til avisen om
etableringen av et nytt selskap på Bømlo, Aga Halibut A/S (AH) hvor han var medeier og
styreformann. Han fortalte videre at AH skulle samarbeide med AM. Dette er FORSØK PÅ
LURERI.
NB!
I ettertid er vi blitt kjent med at også Helgeland Arbeiderblad hadde hatt flere oppslag,
bl.a. 28.10.04 og 16.11.04, der de fortalte om en underskrevet intensjonsavtale mellom
bankene som eide konkursboet på Dønna, og bedriften fra Bømlo, representert ved
Sigmund Steinsbø. 20.01.05 siterte Helgeland Arbeiderblad også daglig leder i AM og
AH, Jonny Innvær som sa at Bømlobedriften hadde en sterk rygg bestående av mange
selskaper i Bømlo. Selskapet ble også betegnet som en kveitegigant.
AH ble registrert i Brønnøysund-registeret 08.11.04 (ca 1 mnd. etter vårt møte med
AM og Sigmund Steinsbø). AH flyttet inn på vårt område i Håpollen, med samme
adresse og telefonnummer som AM, uten at vi ble informert.
I tillegg til Sigmund Steinsbø hadde AH, i følge avisa, følgende aksjonærer: Lars
Eidesvik, Kristian Eidesvik i Caiano med sønnen Eivind Eidesvik, LOS Elektro AS og
Anders Staveland. AH forhandlet om kjøp av et oppdrettsannlegg for kveite på Dønna
(konkursbo).
På Caiano sin egen hjemmesiden fremgår følgende, sitat ” Sam m en m ed tre andre
investorer fra B øm lo, etablerte Caiano i 2004 kveiteoppdrettsselskapet A ga H alibut A S. Selskapet
er en videreføring av A ga M arine og konkursboet til D ønna M arine H olding” sitat slutt.
3
Ovennevnte aktivitet (spill) foregikk altså bak vår rygg fra sommeren 2004, mens AM
(med AH som støttespiller) forsøkte ”desperat” å få hånd om vår eiendom i Håpollen
på en, etter vår menig, ikke helt ærlig måte. FREKT
Allerede 06.10.04 (ett og et halvt døgn etter møte 04.10.04) hadde AM forfattet en
salgskontrakt for kjøp av grunnen i Håpollen, tiltross for at det hadde vært enighet om at en
skulle vente med salg til eiendomsretten til bygningsmassen var avklart. Denne
salgskontrakten ble forelagt bare en av oss åtte søsken, for underskriving. AM hevdet at det
hastet svært med å få denne underskrevet p.g.a. søknad om lån snarest mulig for å hindre en
konkurs. Avtalen ble underskrevet (ref. salgsavtale av 06.10.04) med muntlig forbehold om at
han som signerte gjorde det kun for sin egen del. Dette forbeholdet har AM bekreftet, bl.a i
brev av 15.03.05 via sin advokat Johan Nygård.
Vedkommende står ved sin underskrift med begrunnelse i at han, på dette tidspunktet, trodde
at tilbudt pris var riktig, og at salgskontrakten ville være den bekreftelsen som AM trengte
for å få lån i IN (I tillegg hadde teknisk rådgiver, Kåre Nysæter i Bømlo Kommune, bekreftet
på forespørsel fra vedkommende 06.10.04, at han var enig med AM vedrørende tilbudt pris).
Vi (åtte søsken) ble i utgangspunktet enige om å selge vår eiendom i Håpollen til AM, hvis
dette kunne være med på å hindre bedriften fra å gå konkurs. Men, vi andre (syv søsken)
godtok aldri tilbudt pris for grunnen på kr. 240.000. Vi har heller aldri blitt forelagt noen
salgskontrakt med spørsmål om signering. Vi hadde da også, for en knapp uke siden, fått
verditaksten fra Johannes Tufteland av 28.09.04 som mente grunnen på 6398 m2 var verdt
kr. 1.mill.
NB!
Høsten 2005 (ett år etter første verditakst) kontaktet vi eiendomsmegler Rolf Henry
Pedersen for å få en ny taksering av grunnen i Håpollen. Dette for å få to uavhengige
verdivurderinger. Taksten forelå 25.10.05 og var på kr. 1,5 mill. for 6398 m2.
I ettertid er den ugyldige salgskontrakten blitt brukt som en voldgiftsavtale av adv. Alf
Nielsen, i spørsmålet angående eierforholdet til bygningsmassen i Håpollen.
Salgskontrakten ble aldri brukt i søknad om lån i IN.
Torbjørg Aga ønsket å selge sin del av grunnen til tilbudt pris (hennes del kr. 120.000), og
undertegnet salgskontrakten med AM 06.10.04. Vi har, p.g.a. påstått sameie, forkjøpsrett til
hennes part av grunnen i Håpollen, noe vi benyttet oss av (ref. salgsavtale mellom Torbjørg
Aga og oss 17.01.05). Torbjørg Aga har i brev av 23.01.05 trukket nevnte salg tilbake da hun
i ettertid har solgt hele sin eiendom til Vibeke Aga og Trond Sandnes. Datoen for dette salget
er ukjent (tinglyst 25.04.05). Vi informerte AM om denne situasjonen i brev 21.01.05.
Den 13.01.05 forelå det en vurdering fra adv. Alf Nielsen, vedrørende eiendomsdomsretten til
bygningsmassen i Håpollen. Adv. Alf Nielsen hadde avgjort saken ved voldgiftsavgjørelse
(dette var første gang ordet voldgift ble benyttet). AM ble tilkjent eiendomsretten. Denne
avgjørelsen aksepterte vi aldri men tok den til etterretning. Vi mente og mener fortsatt at
avgjørelsen umulig kan være riktig i henhold til SSF sin leieavtale med grunneierne.
Adv. Alf Nielsen skriver i pkt. 2 i voldgiftsavgjørelsen, sitat ”Partene har i salgskontrakten datert
06.10.04 gitt voldgiftsretten følgende m andat: ”sitat slutt. I den ugyldige salgskontrakten står det
imidlertid ikke noe om at det er gitt voldgiftsretten noe mandat. I tillegg ble adv. Alf Nielsen
4
informert, i to brev, 18.11 og 20.12-04, fra oss grunneiere, om at salgsavtalen var ugyldig.
Dette mens vi ventet på det avtalte møte som skulle finne sted på Aga.
Sitat fra vårt brev 18.11.04,”Partene er innforstått m ed at endelig salgsavtale forutsetter at den enkelte
grunneier (8 stk.) til G N R 144 B N R 6, ved egen signatur godkjenner denne.” sitat slutt.
Vider fra vårt brev 20.12.04, sitat ”E tter at nevnte salgsavtale nå er forelagt sam tlige grunneiere
sam m en m ed A M sin begrunnelse for ovennevnte ”hastverk”, har flere av m ine søsken m untlig reservert seg
m ot salg på bakgrunn av en slik begrunnelse”. sitat slutt.
Adv. Alf Nielsen skriver videre i voldgiftsavgjørelsen, bl.a. i pkt. 6.2, sitat ”Jeg er ikke enig m ed
G runneierne i at Leieavtalens pkt 8.5 m edfører at bygninger SSF etterlot seg ved avslutningen av
leieperioden, og som ikke ble fjernet av SSF, tilfaller G runneierne. Slik jeg ser det regulerer ikke denne
bestem m elsen eierforholdet til byggingsm assen.” sitat slutt.
NB!
AM har flere ganger, bl.a. i brev av 28.12.04 innrømt at det ikke finnes noen leieavtale
mellom partene, sitat: ”A t leieavtalen i dag er utløpt er hevet over tvil, spørsm ålet er hvilken
konsekvenser dette har avstedkom m et, i forhold til eiendom sretten til bygningene, og som m å
vurderes utfra den aktuelle avtalen, ” sitat slutt. Videre i same brev fremgår følgende, sitat:
” A ga M arin A S er videre iht avtalen, ikke pålagt å fjerne bygningsm assen, om leieforholdet skulle
opphøre.” sitat slutt.
Riktig, men hvem tilfaller bygningene da, når leieforholdet er slutt og husene
ikke er blitt fjernet? Avtalen vedrørende eiendomsretten til gjenstående
bygningsmasse, etter 5 mnd. manglende leieavtale (fra mai-04), virker nokså klar
etter vårt syn.
Vi ble svært overasket over avgjørelsen. Vi vurderte å kontakte advokat for å få dommen
etterprøvd. I avgjørelsen fra adv. Alf Nielsen var det imidlertid ikke gitt noen ankefrist. Etter
nærmere undersøkelse via Internett, forstod vi det slik at dette var ment å være en bindende
avgjørelse. Vi var ikke på noe tidspunkt blitt informert om at det skulle avsies en
voldgiftsavgjørelse, og hvilke juridiske konsekvenser dette innebar. Vi skjønte nå at vi hadde
fiender, ikke forhandlingspartnere. VI FØLTE OSS LURT.
NB!
Først etter at vi kontaktet adv. Christian Thrane Asserson (vår advokat i
ekspropriasjonssaken, fra 08.06.05), ble vi gjort oppmerksom på formalitetene ved en
voldgiftsrett. Adv. Asserson påklaget i brev av 23.06.05, ovenfor adv. Alf Nielsen og
AM, at gjeldende krav til formaliteter for en voldgiftsavgjørelse ikke var fulgt og
avviste derved, på formelt grunnlag, avgjørelsen.
AM har anket tvisten vedrørende voldgiftsavgjørelsen/eiendomsretten til
bygningsmassen inn for Sunnhordland tingrett.
I vårt brev 17.01.05 minner vi igjen AM på at det ikke foreligger noen gyldig salgskontrakt. I
samme brev minner vi dem også på at det heller ikke foreligger noen leieavtale mellom
partene, og at AM ikke har betalt noen godtgjørelse for den tiden de har oppholdt seg på vårt
område, slik som de gjentatte ganger har lovet. AM hadde nå oppholdt seg ulovlig i
Håpollen i 8 mnd. (AH i 2 mnd.).
5
Vi følte nå at grensen for vår tålmodighet var nådd, og ber i ovennevnte brev av 17.01.05 om
at AM forlater området eller ordner opp, sitat: ”A ga M arin A S gies en frist på 3-tre-m nd. etter
m ottak av dette brev til å fjerne sine eiendeler, inkludert tilkjent bygningsm asse fra vår grunn.
D ersom A ga M arin A S ønsker å diskutere en m ulig leieavtale for videre drift på vår grunn i H åpollen, er
grunneierne villige til å diskutere dette.” sitat slutt.
Til tross for flere forsøk på lureri (bevist eller ubevist) fra AM sin side, truer de oss i sitt
svarbrev av 26.01.05 med å gjøre oss ansvarlig for tapte inntekter p.g.a. avtalebrudd (vi
godtok ikke AM sitt tilbud i salgskontrakten), videre framgår det, sitat ”V i vil derfor inform ere
om at vi ila. februar vil stevne dere for kontraktbrudd m ed m indre vi hører fra dere innen 1. feb. 05, at dere
vil holde avtalen”. Sitat slutt.
I samme brev trues det også (for første gang) med at AM vil kontakte Bømlo kommune for å
be om at vår grunn blir ekspropriert til fordel for AM. Sitat” I m ellom tiden vil vi også kontakte
kom m unen, m ed tanke på å få til en oreigning av eiendom m en” sitat slutt.
Dette viste seg å være alvorlig ment, altså INGEN TRUSSEL.
I ovennevnte brev forteller AM (for første gang) også om den planlagte fusjonen med AH.
AM hevder i ovennevnte brev av 26.01.05 at vi trakk salgskontrakten tilbake p.g.a utfallet i
voldgiftsavgjørelsen 13.01.05. Dette er ikke riktig. I våre brev av 18.11.04 og 20.12.04 til
adv. Alf Nielsen, fremgår det at salgskontrakten som AM hadde sendt til adv. Alf Nielsen, var
å betrakte som ugyldig p.g.a. manglende fullmakter fra øvrige grunneiere.
For å forsikre oss om at Bømlo kommune fikk kjennskap til vårt syn på
ekspropriasjonstrusselen sendte vi f.o.m. 26.01.05 kopi til Bømlo kommunen av våre
utgående brever angående saken.
NB!
Allerede 25.01.05 hadde Bømlo kommune, via E-mail, kontakt med sin advokat,
Magne Revheim, vedrørende muligheten for ekspropriasjon (formuleringen på
spørsmålet kjenner vi ikke). Svaret fra kommunens advokat Magne Revheim, datert
28.01.05, gir Bømlo kommune ”klarsignal” til å ekspropriere grunnen fra oss. AM
hadde altså, før de skrev brevet til oss 26.01.05, inngått forhandlinger med Bømlo
kommune om ekspropriasjon.
STARTEN PÅ EKSPROPRIASJONSSAKEN
Den 11.02.05 får vi et varsel fra Bømlo kommune om ”oreigning av grunn til fordel for AM”.
Begrunnelsen er, sitat: ”Tidligere leigeavtale er gått ut og kom m unen har registrert at forhandlingane om
å inngå ny leigeavtale har brote sam an” sitat slutt. Videre i samme brev, sitat ”saka haster svært
m ykje, derfor vil kom m unen vurdera å søkja om løyve til førehandstiltredning av areala” sitat slutt.
Det ble også opplyst om at vi hadde rett til å få dekke alle nødvendige utgifter, inkludert
utgifter til juridisk hjelp. Vi ble også oppfordret til å forklare oss om saken innen 01.03.05.
Etter å ha lest brevet fikk vi en følelse av at Bømlo kommunen allerede hadde bestemt seg for
ekspropriasjon, og at de umulig kunne ha fått kjennskap til at AM allerede hadde oppholdt seg
ulovlig på vårt område i 9 måneder (AH i 3 mnd.). Dette gjorde vi kommunen oppmerksom
på, samt at AM ikke ønsket å ha en leieavtale med oss.
6
Den 15.02.05 var Ove og Einar Age på møte med Bømlo kommune (v/Teknisk rådgiver Nils
Kåre Nysæter), for å få mer utfyllende informasjon om utviklingen i saken.
Vi skrev også et brev til Bømlo kommune, med anmerkninger til ekspropriasjonssaken, og at
vi eventuelt ville benytte oss av fri rettshjelp.
Den 23.02.05 arrangerte Bømlo kommune v/rådmann Sverre Olav Svarstad et, etter vår
mening, symbolsk møte mellom grunneierne og AM, i et forsøk på mekling. Dette er for øvrig
det eneste forsøket fra kommunens side for å få partene sammen til forhandlinger. Syv av oss
åtte søsken deltok for å vise at vi fortsatt ønsket å finne frem til en løsning vedr. leieforholdet.
Tilstede var, også denne gangen, Sigmund Steinsbø fra AH. Under forhandlingene virket det
som om Sigmund Steinsbø var vår reelle motpart. I dette møte svarte Sigmund Steinsbø, på
spørsmål fra oss, at han ikke var ansatt i Bømlo kommune som han tidligere hadde hevdet i
møte mellom grunneierne og AM 04.10.04. Videre svarte han at han hadde vært i kontakt
med AM allerede sommeren/høsten 2004 vedrørende samarbeid mellom AH og AM.
Daglig leder i AM og AH Jonny Innvær sa i sin presentasjon på møtet 23.02.05, bl.a. ”at de nå
måtte spyle all fisken i do”, da med henvisning til vårt brev av 17.01.05. Vi på vår side ba
ham lese hele brevet der vi ber AM, ennå en gang, ordne opp i de uholdbare forholdene
vedrørende manglende leieavtale og utestående leievederlag. I møtet tilbød vi AM å leie
grunnen i Håpollen i 30 år. Dette lovet Sigmund Steinsbø å gå inn for, dersom IN aksepterte
en langsiktig leieavtale som garanti for lån til AM, noe han lovet å få avklart. I møtereferatet
ble det skrevet at dersom IN godtok en langsiktig leieavtale for lån til AM skulle, sitat ”A M ta
kontakt for å få på plass ein leiegeavtale” sitat slutt. Fristen for en slik avtale ble satt til 15.03.05
(ref. referat fra møte 23.02.05).
NB!
I ettertid er vi blitt kjent med at Sigmund Steinsbø allerede i E-mail 17.02.05 til IN
hadde stilt et lignende spørsmål vedrørende en langsiktig leieavtale (et av våre tilbud).
I svaret fra IN 18.02.05 fremgår det, sitat: ”E n langsiktig leieavtale vil være bedre enn ingen
ting, m en panteverdien vil være redusert i forhold til eiende grunn.
For øvrig var en vesentlig del av lånebehovet knyttet til kjøp av eiendom m en. D enne delen av
lånebehovet bortfaller ved en leieavtale” sitat slutt. ALTSÅ, KJØPE GRUNNEN FOR Å
FÅ LÅN TIL Å KJØPE GRUNNEN ?
Det viste seg dermed at Sigmund Steinsbø på møte 23.02.05 var kjent med IN sitt syn
på spørsmålet. DETTE ER LURERI
En salgssum på grunnen tilsvarende 30 års leie ble også foreslått av oss, uten at leiebeløpet
ble diskutert. Johannes Tufteland sin verditakst på kr. 1. mill. (for 6398 m2) ble også nevnt.
Dette ble heller ikke kommentert i den videre diskusjonen på møtet 23.02.05.
Til tross for at vi var villige til å inngå en langsiktig leieavtale på 30 år, eventuelt selge til en
pris tilsvarende 30 års leie, eller salg til takst, spurte Sigmund Steinsbø om AM kunne få lov
til å oppholde seg i Håpollen ut 2005. Dette for å ”redde” kveiteyngelen som allerede var på
anlegget. Vi aksepterte dette, forutsatt at AM betalte leievederlag i forhold til tidligere
leieavtale mellom SSF og grunneierne. Vi forsto det slik at driften deretter skulle innstilles, til
en eventuelt enighet ble oppnådd. I følge referatet fra møtet 23.02.05 ble følgende forsikring
7
gitt, sitat ”Sigm und Steinsbø lova og gjera opp for bruken av grunnen og ordna m anglande leigeoppgjør”
sitat slutt. BETALING I FORHOLD TIL AVTALEN FORELIGGER IKKE PR. 26.01.07.
Det har blitt hevdet i argumentasjonen for ekspropriasjon at grunneierne har stilt urealistiske
økonomiske krav for en framtidig leie av område. DETTE ER IKKE RIKTIG.
Faktum er: Det har aldri blitt ført forhandlinger om noe leiebeløp.
NB!
AM ble i brev av 13.12.05 fra vår advokat Asserson minnet om at den muntlige
avtalen fra 23.02.05, om å få oppholde seg midlertidig i Håpollen utløp 01.01.06, og at
AM hadde misligholdt sine betalingsforpliktelser. AM svarte via adv. Johan Nygård i
brev av 30.12.05, sitat ”V idere bestrides at det er noen tidsbegrensninger i leieavtalen som
utløper ved årsskifte” sitat slutt. Videre i samme brev, sitat ”D et bestrides også at
betalingsforpliktelsene er m isligholdt”, sitat slutt. DETTE ER LØFTEBRUDD.
Den 14.03.05 får vi brev fra AM (innen fristen som ble satt til 15.03.05 i møtet med
kommunen 23.02.05) der de skriver, sitat: ” A ga H alibut A S har på styrem øte vurdert en løsning m ed
langsiktig leieavtale, og de vil ikke fusjonere m ed A ga M arin A S, dersom ikke sistnevnte står som
grunneier” sitat slutt. JA, SÅ ER DET ALTSÅ BEVIST AT DET ER AH SOM STÅR BAK
DEN MANGLENDE LEIEAVTALEN!
I brev av 15.03.05 fra AM sin advokat, Johan Nygård, blir vi åtte søsken truet med søksmål
for brutt avtale, tiltross for at han samtidig skriver, sitat ”A ga M arin A S bekrefter at D e i
ovennevnte m øte tok forbehold om at D e hittil ikke hadde fått sam tykke fra sam tlige søsken om den
inngåtte avtalen” sitat slutt. Vi har tilbakevist påstått avtalebrud i flere brev, da det ikke forelå
noen fullmakt til salg av eiendommen fra syv av oss åtte søsken. Ingen av oss andre søsken
hadde fått forelagt salgskontrakten av 06.10.04 da denne ble underskrevet, med forbehold.
AM har heller ikke i ettertid forelagt salgskontrakten overfor oss andre søsken, til en eventuell
godkjenning/underskriving. TRUSSEL.
I samme brev blir vi igjen gjort oppmerksom på, at hvis vi ikke blir enige om å holde avtalen
så vil AM anmode Bømlo kommune om å foreta de nødvendige vedtak ang. ekspropriasjon,
sitat ”E tter m in oppfatning vil dette være en m ye dårligere løsning for dere grunneiere enn å gjennom føre
avtalen av 06.10.04 da det er åpenbart at ekspropriasjonsprisen for et areal på ca. 6 da. vil bli betydelig
under K r. 250.000,-” sitat slutt. ENDA EN TRUSSEL.
Med henvisning til vårt brev av 17.01.05 (der vi gir AM frist til å ordne opp), protesterer adv.
Johan Nygård også mot vårt krav om at AM skal fjerne seg fra vår eiendom innen 3 mnd. Han
hevder at dette er i strid med tomtefesteloven av 1996, sitat ”Tom tefestet i denne sak er nå å anse
som et feste på oppsigelse siden festeavtalen er utløpt. O ppsigelsesfristen er da to år i h.t. tom tefesteloven §
9” sitat slutt.
Basert på ovennevnte uttalelse hevder adv. Johan Nygård, slik vi forstår det, at oppsigelsen
først utløper 17.01.07. Men, har vi en festeavtale med AM? Kan dette være riktig, eller er
dette bare et nytt forsøk på LURERI?
I brev 06.04.05 fra Bømlo kommune (v/rådmannen) til grunneierne, tar kommunen opp tema
fra møte 23.02.05 vedrørende vårt forslag angående salgspris for grunnen i Håpollen, sitat:
8
”U nderteikna vil i denne sam m enheng kom a tilbake til et tem a som vart drøfta på m øte i rådhuset, m en som
ikkje er nem nd i utsendt referat. M ed tanke på sal av om råde og eventuell ”korrekt” pris, vart det lufta om
partane kunne akseptera et avtaleskjønn. Partane er då i utgangspunktet sam de om ei overdraging av
eigedom en, og prisen vært fastsett av Sunnhordland Tingrett.” sitat slutt.
I brev 18.04.05 avviste vi forslaget om avtaleskjønn da vi forstod at dette ville være en
bindene avtale. Vi hadde jo allerede hatt takst på grunnen (ref. Johannes Tufteland sin
verditaks av 28.09.04) på kr. 1. mill. (for 6398 m2).
Et nytt sitat fra kommunen sitt brev av 06.04.05 hvor rådmannen skriver, sitat ”U nderteikna
forsto det slik i nem de m øte, at alle grunneigarane er sam de i eit ynskje om at A ga M arin A S skal få halda
fram i det aktuelle om råde,” sitat slutt.
Ja, dette er vi enige om. Men, AM vil ikke leie i Håpollen, og de vil heller ikke kjøpe
grunnen til takst. Hva blir da løsningen? Ekspropriasjon?
04.05.05 fikk vi E-post fra Leif Berg i AM, der han skriver, sitat ” A ga M arin A /S oppfatter det
videre slik at grunneierne er åpne for slik kjøp/salg, så lenge det tilbys en akseptabel salgssum som ikke er
nærm ere definert”, sitat slutt.
Ja, det stemmer det, og salgssummen bør være takst fastsatt av fagpersoner.
Ekspropriasjonssaken ble behandlet i formannskapet 31.05.05 hvor 3 av oss søsken var til
stede. Etter en kort diskusjon ble saken utsatt p.g.a. at noen av politikerne ønsket mer
informasjon.
Vi følte nå at situasjonen var svært vanskelig og at vi egentlig kjempet mot Bømlo kommune
og AH. D.v.s. sterke politiske og økonomiske krefter.
Den 08.06.05 kontaktet vi (grunneiere til bnr. 6) adv. Christian Thrane Asserson. Fra nå av
hadde også vi advokat.
I E-mail av 08.06.05 fra oss til AM, viser vi til tidligere purringer vedr. manglende betaling i
samsvar med vår leieavtale med SSF, for oppholdet i Håpollen. Vi informerte også om at vi,
grunneierne av bnr. 6, har levert vårt krav på manglende betaling til Bømlo forliksråd. Sum
forfalt til betaling 01.05.05, er kr. 40.516 (30.05.05 betalte AM til vår konto, kr. 20.178
d.v.s. ca. 50% av vårt krav).
I E-mail av 13.06.05 svarer AM bl.a. følgende, sitat: ”M ed bakgrunn i dette ser A ga M arin A S det
som positivt at grunneierne av B r. 6 sender saken til B øm lo Forliksråd slik at en uavhengig instans kan
vurdere tvisten og sette rettm essige leiebeløp.
A ga M arin A S har gjentatte ganger uttrykt at vi vil betale det vi er grunneierne skuldig, og vil m ed dette
igjen bekrefte dette.” sitat slutt.
Den 14.06.05 skrev adv. Asserson brev til Bømlo kommune med innvendinger til kommunens
plan om ekspropriasjon.
Bømlo kommune behandlet ekspropriasjonsspørsmålet 20.06.05 i ekstraordinært
formannskapsmøte (lukket møte). Samme dag vedtok Bømlo kommunestyre å søke om
9
ekspropriasjon til fordel for AM, da flertallet (17 mot 8) av kommunestyremedlemmene
støttet rådmannen sitt forslag. Vi to som var til stede på kommunestyremøte følte at det ble en
hurtig avgjørelse, med lite diskusjon rundt vår sak. Rådmannen viste til ett brev fra
grunneierne sin advokat. Han opplyste videre om at kommunen sin advokat hadde vurdert
ovennevnte brev, og tilbakevist vår advokat sine innvendinger. Rådmannen viste også til et
brev fra AM.
Kommuneadvokaten sin vurdering av vår advokat sitt brev, og AM sitt brev, var ikke vedlagt
saksdokumentene.
NB!
Adv. Asserson har senest i brev av 07.06.06 til Bømlo kommune, etterlyst
ovennevnte brev fra AM som ble forelagt formannskaps- og kommunestyremedlemmene. I svarbrevet 26.06.06, viser kommunen sin advokat, Magne Revheim,
til et brev fra AM datert 03.06.05 og skriver videre, sitat: ” B øm lo kom m une m ottok
utenom ordinær postgang en kopi av brevet, det ble aldri registrert inn bl.a på grunn av at kopien
ikke viste underskriften til avsender. D et har m indre betydning for denne sak.” sitat slutt.
For oss virker det svært underlig at vi ikke får kjennskap til innholdet i dette
brevet, da brevet ble referert til som det eneste saksdokumentet fra AM i
ekspropriasjonssaken mot oss, av rådmannen i kommunestyremøte 20.06.05.
BØMLO KOMMUNE SIN BEGRUNNELSE FOR Å SØKE FYLKESMANNEN OM
EKSPROPRIASJON
Bømlo kommune sin argumentasjon for ekspropriering av vår grunn i Håpollen til fordel for
AM, er i ”Saksutgreiing til folkevalde organar”, datert 11.05.05, under vurderinger, bl.a. som
følgende, sitat: ”G runneigarane og A ga M arin A S er klart usam de om leigeavtale eller eigande grunn er
best” sitat slutt.
Så, det er altså begrunnelsen for å søke om ekspropriasjon. Vi har oppfattet det slik at
AH ikke aksepterer at AM skal leie, men krever at AM eier grunnen før selskapene
fusjonere. Samtidig er de ikke villige til å betale takst ved kjøp av grunnen!
Videre under vurderinger, sitat: ”Sett frå B øm lo komm une sin ståstad er det viktig å ta vare på disse
arbeidsplassane som A ga M arin A S representerar. Ikke m inst m ed tanke på den kom petansen som desse
tilsette har innafor produksjon av kveiteyngel, er det viktig at denne verksem da kan halda fram i
kom m unen. R ådm annen ser at denne kom pentansen også på kort eller lang sikt kan føra til knoppskyting
og nyetableringar innan dette om råde.” sitat slutt.
Ja, knoppskytingen er det vel AH som skal stå for?
Videre under oppsummering og konklusjon:
Sitat I: ” For å sikre videre drift ved A ga M arin A S i H åpollen, bør kom m unestyre gjera nødvendige
vedtak om å søke om oreigningsløyve. ” sitat slutt,
Sitat II: ” D ersom aktiviteten i H åpollen forsvinn, betyr det tap av både kom petanse og arbeidsplassar for
kom m unen.” sitat slutt.
Vi spør; Hvem har hindret dette?
10
At en kommune vil ekspropriere privat grunn (som har vært utleid til aquakultur i ca. 40 år) til
en privat bedrift med tre ansatt, som har misligholdt leieavtalen de fikk overdratt fra SSF i
2003, og som i tillegg hevder at de er på konkursens rand, er for oss helt uforståelig (AM har
tapt sin aksjekapital, ref. årsregnskap, og blir ”holdt i live” av AH og Sigmund Steinsbø
privat). Hvorfor innrømte ikke rådmann Sverre Olav Svarsted på direkte spørsmål fra oss, i
forbindelse med formannskapsmøtet 31.05.05, at det er AH man i realiteten eksproprier til
fordel for?
NB!
I E-post 14.06.05 fra AM tilbyr de oss grunneier kr. 420.000 for grunnen i Håpollen,
hvor bl.a. følgende fremgår, sitat: ” B etaling vil bli gjort kr. 250.000 (kr. 125.000,- til
eiere av G nr 144, bnr 26 og kr. 125.000,- til eier av G nr 144, bnr. 6) ved underskrivet
kontrakt og skjøte.
U nder forutsetning av at det fortsatt er aktivitet på om råde pr 1.jan. 2007. Skal det av A ga M arin
A /S eller det selskapet som viderefører driften på om råde betales ut kr. 170.000,- (kr. 85.000,- til
eiere av G nr. 144, bnr 26 og kr. 85.000, til eiere av G nr 144, B nr 6).” sitat slutt. DETTE
TILBUDET SVARTE VI IKKE PÅ.
05.07.05 søkte Bømlo kommune v/adv. Magne Revheim, fylkesmannen i Sogn og Fjordane
(settefylke) om tillatelse til ekspropriasjon og forhåndstiltredelse. Dokumentet i søknaden ser
ut til å være det samme som saksutredningspapirene av 11.05.05 til folkevalgte organer, da vi
ikke har fått tilgang til noe annet saksdokument.
I brev til fylkesmannen i Sogn og Fjordane 05.09.05, klaget adv. Asserson, på vegne av
grunneierne, på Bømlo kommune sitt vedtak vedrørende søknad om ekspropriasjon og
forhåndstiltredelse.
I brev til fylkesmannen i Sogn og Fjordane 15.09.05 angriper adv. Magne Revheim vår
advokat sin protest, og skriver bl.a., sitat ”D et er ikke korrekt av A ga M arin A S ikke er villig til å
betale m arkedsleie. Partene er derim ot svært uenige om hva som er korrekt m arkedsleie. D et frem satte
kravet fra grunneierne hindrer fortsatt drift og derved bruk av om rådet i sam svar m ed arealet til
kom m uneplan. D et er derfor nødvendig ut fra et offentlig synspunkt å realisere frem tidig drift ved
ekspropriasjon av grunnen ” sitat slutt. DETTER ER GROV FEILINFORMASJON OG
BESKYLDNINGER SOM OGSÅ ER BLITT GJENTATT I FYLKESMANNENS
VEDTAK.
21.09.05 gir fylkesmannen i Sogn og Fjordane sitt samtykke til ekspropriasjon av grunnen i
Håpollen, men avviser samtidig forhåndstiltredelse da det ikke er framsatt krav om å avholde
skjønn (prisfastsettelse).
NB!
Først 07.07.06 innvilges forhåndstiltredelse (etter at skjønn ble krevd 27.09.05). En
forutsetning var at Bømlo kommune oppfylte lovens krav i denne sammenheng
(oppmåling og betaling av forskudd på vederlaget). Kravene er ikke oppfylt pr. dags
dato 26.01.07. D.v.s at AM har oppholdt seg ulovlig på vårt område, uten leieavtale,
uten å betale leievederlag og uten forhåndstiltredelse f.o.m mai 2004 (AH fra
november 2004).VAR DET NOEN SOM SA AT SAKEN HASTET SVÆRT MYE?
---------- ” -----------
11
BØMLO FORLIKSRÅD.
02.08.05 møttes partene i Bømlo forliksråd vedr. AM sin manglende vilje til å betale
leievederlag for sitt opphold i Håpollen. Representanten for AM, Leif Berg, hevdet at AM kun
benyttet ca. halvparten av tidligere leieareal, og derfor kun skulle betale leie i forhold til dette.
Vi gjorde forliksrådet kjent med at det ikke forelå noen ny leieavtale med AM. Samme dag
forelå domsslutningen som gav oss medhold på alle punkter. Ankefrist ble satt til 1 mnd.
regnet fra 09.08.05. AM betalte fortsatt ikke.
NB!
07.10.05 sendte vår adv., Asserson, konkursvarsel vedr. AM sin manglende betaling til
Bømlo lensmannskontor. D.v.s. 45 dager etter at AM, i følge dommen, skulle ha
betalt, og 29 dager etter at ankefristen utløp. Noe svar fra lensmannskontoret har vi
ikke mottatt.
AM v/adv. Nygård anket forliksrådet sin dom til Sunnhordland tingrett. Først i brev av
12.10.05, over 1 mnd. etter at ankefristen var utløp, informerte Sunnhordland tingrett
oss om nevnte anke.
PS!
Tilført 10.04.10
BØMLØ FORLIKSRÅD (for andre gang)
Den 14.03.08 skrev vi brev til AM, etter å ha mottatt trusselbrev om
inkasso fra deres advokat Johan Nygård, vedr. at vi holdt tilbake idømte
saksomkostninger i Høyesterett i forbindelse med skjønnsaken (minus
vårt tilgodehavende fra AM i forlikssaken 09.08.05). I brevet krevde vi
at AM betaler leievedrelag for sitt opphold i Håpollen, også etter
forliksdommen 09.08.05, og inntil de lovlig overtar området (skjøte).
Den 03.06.09 møttes partene i Bømlo forliksråd. Jonny Innvær
representerte AM. På dette møtet ble saken løst i minnelighet. Avtalen
som ble inngått ble senere underskrevet av partenes advokater. Pr.
10.04.10 har AM ennå ikke innfridd sine forpliktelser vedr.
ovennevnte avtale.
----------- ” ----------
FYLKESMANNEN SIN BEGRUNNELSE FOR EKSPROPRIASJON
Fylkesmannen avviste vår klage, og begrunner sin avgjørelse 21.09.05 bl.a. som følgende,
sitat: ”B ehovet for tvangsovertaking av arealet er oppgitt å være at selskapet som leiger arealet til si
oppdrettsverksem d, A ga M arin A S, ikkje har kom e til sem je m ed grunneigarane om vederlag for bruken av
om rådet. D et er opplyst at forhandlingssituasjonen er fastlåst og at det er ein risiko for at verksem da m å
legge ned drifta på om rådet, eller godta å betale vederlag som er høgare enn vanlege m arknadsvilkår.
K om m unen m einar derfor at det er grunnlag for å ekspropriere arealet for å sikre drift og arbeidsplassar på
staden.” sitat slutt.
Vi presiserer at ”selskapet” ikke leier arealet, de oppholder seg ulovlig på området (på
lik linje med AH).
12
Begrunnelsen som her er brukt, om at forhandlingssituasjonen er fastlåst, er etter vår
mening en feil fremstilling. Vi har tilbudt en langsiktig leieavtale eller kjøp til
markedspris, AM har avslått. Påstanden om krav utover vanlig ”marknadsvilkår”, er
etter vår mening også feil. Vi har tidligere protestert mot en slik fremstilling. Størrelsen
på et eventuelt leiebeløpet har aldri vært diskutert. Verditaksten på grunnen på kr. 1.
mill. for 6398 m2 som vi har innhentet fra en seriøs takstmann, skulle da være pålitelig
nok?
NB!
Den 25.10.05, ca. en mnd. etter fylkesmannens uttalelse, forelå vår andre
verditakst på grunnen i Håpollen. Denne gangen fra eiendomsmegler Rolf Henry
Pedersen. Taksten var på kr. 1,5 mill. for 6398 m2.
Videre i fylkesmannens begrunnelse heter det, sitat ”kom m unen hevdar at den offentlege
sam funnsinteressa som ligg til grunn for søknaden om oreigning, er om synet til å sikra ram m evilkår for
verksem da slik at næringsverksem d og arbeidsplassar i kom m unen kan tryggast” sitat slutt.
Vi spør: Hvordan klarte rådmannen å få kommunepolitikerne og fylkesmannen til å tro
på slike argumenter? Fikk de ikke kjennskap til våre tilbud?
I brev til fylkesmannen i Sogn og Fjordane 07.10.05, klaget adv. Asserson, på vegne av
grunneierne, over fylkesmannens vedtak. Vi følte at fylkemannen ikke tok hensyn til våre
argumenter.
31.10.05, skriver adv. Magne Revheim i brev til fylkesmannen bl.a., sitat ”A ga M arin A S kan
ikke være avhengig av den usikkerhet som alltid vil ligge i frem tidige forhandlinger m ed grunneierne. E tter
hvert som A ga M arin A S er etablert på om rådet vil det gi betydelig m akt for grunneierne ved frem tidige
forhandlinger, hvor de kan risikere å m åtte akseptere urim elige leievilkår”, sitat slutt.
Videre skriver han i samme avsnitt, sitat ”D en m anglende forutberegneligheten er et viktig m om ent
ved vurdering om ekspropriasjonen skal tillates.” sitat slutt.
Håpollen har vært utlei til aquakultur siden tidlig i 60-årene. SSF har drevet uavbrutt i
Håpollen siden 1986. Det har ikke vært noen form for konflikt mellom leietaker og
grunneiere inntil AM overtok 1 september 2003.
Fylkesmannen opprettholdt sitt vedtak og anken gikk videre til Fiskeri- og Kystdepartementet.
I fylkesmannens oversendelsesbrev 15.12.05 til departementet viderefører fylkesmannen sin
tidligere argumentasjon, samt bl.a. følgende kommentar, sitat: ”K orrespondansen synleggjer godt
at situasjonen for videre drift er usikker, konfliktfylt og lite forutberekneleg og at tilhøva såleis inneber at
kom m unen har hatt saklig grunn til å gripe inn i forholdet til dei sysselsetjingsom syn som gjer seg gjeldane.”
sitat slutt.
Finnes det her en korrespondanse som vi ikke kjenner til?
Adv. Asserson anket på vegne av grunneierne fylkemannen sitt vedtak, i brev av 30.12.05, til
Fiskeri- og kystdepartementet.
13
FISKERI- OG KYSTDEPARTEMENTET SIN BEGRUNNELSE FOR
EKSPROPRIASJON.
31.01.06 avviser Fiskeri- og Kystdepartementet vår klage på fylkesmannens vedtak 21.09.05,
om ekspropriasjon, med bl.a følgende begrunnelse, sitat: ”Partene er ikke enige om en avtale for
videre bruk av arealet. A v den grunn vurderer vi ikke leieavtale som en hensiktsm essig løsning i denne
saken.” sitat slutt.
Vider ble det også sagt, sitat: ”E t sam tykke til ekspropriasjon i foreliggende sak vil, etter departem ents
syn, bidra til å sikre arbeidsplasser og næringsvirksom het i B øm lo kom m une. Sam tidig vil ekspropriasjon
bidra til at kom petanse om akvakulturnæringen forblir i distriktet. For kom m unen er dette viktig, særlig
m ed tanke på senere utvikling og satsing på akvakultur i distriktet.” sitat slutt.
Ja, men området vårt har vært benyttet til nettopp dette formålet i en periode på ca. 40
år (fra tidlig i 60-årene).
AM ønsker ikke å leie vår grunn i Håpollen p.g.a AH sitt krav. De vil heller ikke kjøpe
grunnen til takst. Så, en hensiktmessig løsning er nok ekspropriasjon!
Bømlo kommune krevde skjønn (prisfastsettelse på grunnen) 27.09.05. Denne saken ble
behandlet i Sunnhordland tingrett 15–16.08-06. Vi var uenige i Fiskeri- og Kystdepartementet
sin avgjørelse, og ønsket dermed at tingretten samtidig vurderte om vilkårene for
ekspropriasjon var til stede.
SUNNHORDLAND TINGRETT SIN BEGRUNNELSE FOR EKSPROPRIASJON
Tingretten opprettholdt ekspropriasjonsvedtaket i dom av 30.08.06, basert på følgende
vurdering, sitat ”I og m ed at Fiskeri- og kystdepartem entet har hatt full prøvingsrett i saka, er det, slik
retten ser det, tilstrekkelig at ein vurderer vedtaket i departem entet av 31.01.2005, når det gjeld m anglar
ved vedtaket.
R etten kan ikke sjå at departem entet har hatt m anglende eller feil opplysninger i saka, som har påverka
resultatet.” sitat slutt.
Videre legger retten til grunn følgende, sitat ”N år det gjelder dei skjønsm essige vurderingane som
vidare er gjort av dei offentlege organa som har gjort vedtak her, finn retten at det vanskelig kan prøvast av
retten. R etten kan ikke sjå at skjønnet er vilkårlig eller sterkt urim elig, og finn fra dette at vedtaket om
oreigning er gyldig” sitat slutt.
Nei, det er vanskelig å tro at Fiskeri- og Kystdepartementet kan gjøre noen feil.
Departementet skal jo, på lik linje med fylkesmannen (trodde vi), bygge sin vurdering
på Bømlo kommunes, AM’s og grunneierne sine opplyninger. Det kan allikevel virke
som om at heller ikke Fiskeri- og Kystdepartementet har lagt vekt på våre argumenter,
men slutter seg til fylkesmannen sitt vedtak. Men, dersom rådmann og fylkesmann har
gjort en feil, så vil jo dette følge saken videre ……
Vi mener at det ble gjort feil i starten av Bømlo kommune som i sin saksutredning ikke
tok hensyn til de faktiske forhold. Kommunen brukte i sin argumentasjon for
ekspropriasjon bl.a., sitat ” G runneigarane og A ga
g a M arin A S er klart usam de om leigeavtale eller
eigande grunn er best” sitat slutt, uten å definere nærmere hva denne uenigheten besto i.
Dette mener vi er feil saksfremstilling.
14
Faktum er at AM, p.g.a ovennevnte årsak (AH sitt krav), har avvist vårt tilbud om en
leieavtale (pris ble aldri diskutert). AM var heller ikke villige til å betale høyere pris for
kjøp av grunnen, enn den de fastsatte selv (kr. 240.000 for 6398 m2. Arealet er senere
blitt redusert til 3828 m2 av AM). De påsto i tillegg at dette var overpris. Da vi ikke
godtok denne prisen p.g.a. at det forelå en verditakst på grunnen (6398 m2) på kr. 1
mill. (innhentet av oss før AM henvendte seg til oss ang. kjøp), gikk AM (AH?) til Bømlo
kommune og ba dem om å ekspropriere til AM fordel (AM sin advokat truet oss i denne
sammenheng med at en slik løsning ville medføre vesentlig lavere pris). DETTE ER
SAKENS KJERNE!
Det var svært skuffende at tingretten valgte og ikke etterprøve kommunens
bevisførsel/argumentasjon, for å få gjennomført sitt ønske om ekspropriasjon .
SUNNHORDLAND TINGRETT ANG. SKJØNN (PRISFASTSETTELSE)
15–16.08.06 behandlet Sunnhordland tingrett skjønnssaken. I dommen av 30.08.06 skriver
sorenskriver Knut Gramstad, sitat ” B øm lo kom m une har krevd skjønn i sam band m ed oreigning av en
parsell på 3828 m 2” sitat slutt. Vi ble tilkjent en pris på kr. 125,- pr. m2. AM sitt tilbud var, til
sammenligning, ca. kr. 35,- pr. m2. Bømlo kommune sin advokat, Magne Revheim, hevdet (i
saksdokumentene) at pris for industritomt i dette område var kr. 20-25,- pr. m2. FOR
FØRSTE GANG FØLTE VI OSS HØRT.
Tiltross for at sorenskriver, Knut Gramstad i Sunnhordland tingrett, var enige med oss i at
AM sitt pristilbud var for lavt, så opprettholdt retten ekspropriasjonsvedtaket. HVORFOR ?
Ekspropriasjonssaken er anket til Gulating lagmannrett.
SUNNHORDLAND TINGRETT ANG. VOLDGIFTSSAKEN (EIENDOMSRETTEN TIL
BYGNINGSMASSEN I HÅPOLLEN).
20-21.11.06 ble voldgiftssaken behandlet av dommerfullmektig Renate Støa i Sunnhordland
tingrett. Voldgiftsavgjørelsen av 13.01.05 ble opprettholdt.
I dommen fra Sunnhordland tingrett fremgår det bl.a., sitat ” B egrepet voldgiftsavgjørelse ble ikke
benyttet før advokat N ielsen introduserte begrepet i sin avgjørelse. B egge parter uttalte under
hovedforhandlingene at de ikke hadde kunnskap om innholdet av begrepet voldgift” sitat slutt.
Tingetten kommenterte ikke vitneutsagnene fra begge parter, hvor det fremgikk at
partene ikke kjente til en avtale om at det skulle avsies en voldgiftsavgjørelse. Samt at
adv. Alf Nielsen sa i telefonavhør at han trodde han skulle ta en voldgiftsavgjørelse.
Tingretten valgte å vurdere to problemstillinger i forhold til voldgiftsavgjørelsens gyldighet.
Første problemstilling som ble vurdert var om avtalegrunnlaget mellom partene var
tilstrekkelig klart, sitat ”U tgangspunktet for vurderingen om voldgiftavtale er inngått er
salgskontrakten av 6 juni 2004” sitat slutt (en forutsetter at det er salgskontrakten av 06.10.04
retten her refererer til).
15
Salgskontrakten som var, og er ugyldig, forelå ikke på ”avtaletidspunktet” som var
04.10.04, der enigheten om å få en advokats syn på leieavtalens innhold, ble inngått.
Avtalen var at advokaten skulle komme til Aga for å høre partene, og deretter komme med en
uttalelse om hva han mente var riktig i forhold til eiendomsretten til bygningsmassen, etter at
leieforholdet var avsluttet. Utgangspunktet for nevnte uttalelse skulle kun være SSF sin
leieavtale. Det var dette som var avtalen mellom AM og grunneierne. Altså, det forelå ingen
salgskontrakt på daværende tidspunkt.
At saken utviklet seg i en annen retning, og ble til en voldgiftsavgjørelse uten ankemuligheter,
med bl.a. henvisninger til en voldgiftsavtale i den ugyldige salgskontrakten, var en stor
overraskelse for oss.
Tingretten kommenterte heller ikke at vi i to brev, 18.11 og 20.12-04, til adv. Alf Nielsen
sa ifra om at salgskontrakten var ugyldig.
Tingretten konkluderte med at ordlyden i grunneierne sine brever til henholdsvis adv. Alf
Nielsen 18.11.04 (her skriver vi at vi ønsker eierforholdet endelig avklart, og at
salgskontrakten er ugyldig) og AM 17.01.05 (her ber vi AM ordne opp, eller forlate området
med sine eiendeler, inkludert tilkjent bygningsmasse), tilsier at vi grunneierne måtte ha hatt
kjennskap til at det skulle avsies en voldgiftsavgjørelse. Hva da med AM sin manglende
kjennskap til at det skulle avsies en voldgiftsavgjørelse? UFORSTÅELIG
Med henvisning til vårt brev av 18.11.04 skriver tingretten, sitat ” D et har form odningen m ot seg
at de brukte utrykk som ”endelig avklart” dersom det var en vurdering/betenkning de ønsket at advokat
N ielsen skulle utarbeide” sitat slutt.
At vår bruk av utrykket ”endelig avklart”,
avklart” kunne bety det samme som en ”avtale” om å
benytte voldgiftsretten, var vi ikke klar over. Vi ønsker fortsatt en ”endelig avklaring” i
forhold til leieavtalen, slik det var enighet om på møte 04.10.04.
Med henvisning til vårt brev av 17.01.05, skriver tingretten, sitat ”E tter rettens oppfatning
trekker form uleringene i dette brevet i retning av at grunneierne aksepterte advokat N ielsens avgjørelse.
D ersom grunneierne hadde vært av den oppfattning at de ikke m åtte forholde seg til avgjørelsen, har det
etter rettens oppfatningen form odningen i m ot seg at de ba A ga M arin om å fjerne bygningene.” Sitat slutt.
Vi spør: Var vi ikke nettopp blitt lurt av noen som, av en eller annen grunn, ønsket en
bindende voldgiftsavgjørelse for, etter vårt mening, å få eiendomsretten til
bygningsmassen?
Brevet av 17.01.05 ble skrevet etter at voldgiftsavgjørelsen forelå.
I voldgiftsdommen ble det ikke opplyst noe om at vi hadde klagerett/ankemuligheter.
Hadde vi noe valg med den informasjonen vi hadde på dette tidspunktet?
At vi i slutten av samme brev skriver at vi ”tar voldgiftsavgjørelsen til etterretning”
(altså ingen godkjenning) blir ikke kommentert av tingretten.
Det må også tilføyes at vi var i sjokk. Vi hadde nettopp fått vite (via avisoppslag) at Sigmund
Steinsbø som hadde hevdet at han representerte kommunen, var medeier i AH som ville
overta AM. I tillegg fikk vi brev fra AM og AH sin advokat, Johan Nygård, at de ville be
16
kommunen ekspropriere vår eiendom, dersom vi ikke godtok tilbudt pris. (Dette nettopp p.g.a.
at salgsavtalen var ugyldig).
Andre problemstilling tingretten valgte å ta stilling til var om kravet til skriftlighet var
oppfylt. Tingetten mente at kravet til skriftlighet var oppfylt, sitat ”Skriftlighets kravet
anses oppfylt dersom vedtagelsen av voldgift for eksem pel blir dokum entert ved brevveksling
gjennom partene” sitat slutt.
Videre heter det, sitat ”I herværende sak finner retten at sam tlige saksøkte gav sin skriftlige
tilslutning til voldgiftsavgjørelse i brev til advokat N ielsen av 18. novem ber 2004.” sitat slutt.
Altså, i samme brev som vi, første gang, påpeker at salgskontrakten ikke var gyldig.
At vår bruk av utrykket ”endelig avklart”,
avklart” i ovennevnte brev, også tilfredsstiller
kravet til en ”skriftlig tilslutning” til en voldgiftsavgjørelse fra ”sam tlige saksøkte” , var
vi heller ikke klar over. Hva da med AM sin manglende skriftlige tilslutning?
UFORSTÅELIG
Tiltross for at begge parter i vitneavhør bekreftet at de ikke kjente til innholdet i
begrepet voldgift, og at de ikke kjente til at det skulle avsies en voldgiftsavgjørelse,
vurderte tingretten det slik at det forelå en forståelse for, og en skriftlig tilslutning til en
voldgiftsavgjørelse.
Adv. Alf Nielsen sa i sin vitneforklaring (telefonavhør), at han trodde at han skulle avsi en
voldgiftsavgjørelse.
Vi spør: Hvem fikk adv. Nielsen til å TRO at han skulle avsi en bindende
voldgiftsavgjørelse??
Hvorfor var dommeren ikke interessert i å få belyst dette spørsmålet?
I forbindelse med Sigmund Steinsbø sin vitneforklaring i samme sak ble han spurt om han
hadde bedt adv. Nielsen foreta en voldgiftsavgjørelse. Han svarte at han ikke kunne huske
dette. Han ble også spurt om AH eventuelt kunne være interessert i å kjøpe boligmassen. Han
svarte da at dette ikke ble aktuelt.
Voldgiftssaken er anket til Gulating lagmannsrett.
17
SUNNHORDLAND TINGRETT ANG. FORLIKSSAKEN.
20-21.11.06 behandlet Sunnhordland tingrett AM sin anke av Bømlo forliksråd sin dom av
09.08.05, fordi at de mente at de ikke benyttet mer en ca. halvparten av tidligere leiearealet.
Vi fikk medhold på alle punkter. DETTE GLEDET OSS!
AM ble dømt til å betale leievederlag i forhold til leieavtalen vi hadde hatt med SSF, og som
AM overtok fra SSF 01.09.03. AM har ikke villet opprette ny leieavtale med grunneierne. I
dommen som er datert 22.12.06, ble AM er dømt til å betale skyldig leievederlag og
saksomkostninger innen 14 dager. Betaling er fortsatt ikke mottatt pr. 26.01.07.
Rev. dato: 26.01.07
18
FORTSETTELSE PÅ VÅR OPPSUMMERING
Den 12–13.06.07 behandlet lagdommer Terje Einarsen i Gulating lagmannsrett, vår anke av
Sunnhordland tingrett sin dom i ekspropriasjonssaken/skjønnssaken.
GULATING LAGMANNSRETT SIN BEGRUNNELSE FOR EKSPROPRIASJON
Gulating lagmannsrett opprettholdt ekspropriasjonsvedtaket, for et areal ” i underkant av 4
mål”, i dom av 06.08.07. Begrunnelsen for dette er bl.a. , sitat ”G jenstand for lagm annsrettens
prøving er Fiskeri- og K ystdepartem entets vedtak av 31.01.2006. Lagm annsretten er enig m ed de saksøkte
grunneierne i at dette vedtaket også m å sees i sam m enheng m ed fylkesm annens vedtak om sam tykke til
ekspropriasjon av 21.09.2005, og søknaden fra B øm lo kom m une om ekspropriasjon av 05.07.2005, m ed
henblikk på eventuelle feil som kan ha oppstått i det faktiske grunnlaget for departem entets vedtak.
D epartem entet har prøvd alle sider av saken, herunder presum ptive alle relevante faktiske forhold av
betydning for om vilkårene er oppfylt og at sam tykke bør gies” sitat slutt.
Har departementet virkelig gjort dette?
Gulating lagmannsrett skriver videre, sitat ”Lagm annsretten har riktignok forståelse for at
grunneierne opprinnelig, og fra sitt ståsted, kan ha oppfattet det slik at kom m unen uten særlig god grunn
blandet seg inn i en interessekonflikt m ellom grunneierne og A ga M arin A S, sam t at grunneierne på det
tidspunkt m ente at en forhandlingsløsning fortsatt var m ulig.” sitat slutt.
Ja, det er riktig det. Det er AM/AH som ikke ville forhandle om en leieavtale. De ville
heller ikke forhandle om noen annen pris ved kjøp, enn sitt eget tilbud på kr. 240.000
(for 6398 m2).
Allikevel velger Gulating lagmannsrett, i likhet med Sunnhordland tingrett, kun å se på
Fiskeri- og Kystdepartementets sin behandling av saken. De godtar Fiskeri- og
Kystdepartementet sitt vedtak, uten selv å undersøke om Bømlo kommune har gjort feil
i sitt faktiske grunnlag for å søke fylkesmannen om ekspropriasjon . Gulating
lagmannsrett avviser vår anke slik, sitat ” Lagm annsretten finner etter dette ikke grunnlag for å
avise departem entets vedtak som ugyldig, og skjønn blir å frem m e” sitat slutt.
Gulating lagmannsrett velger, etter vår mening, å gjøre som kommunen, fylkesmannen,
Fiskeri- og Kystdepartementet og tingretten, å overse våre tilbud til AM om å få leie eller
kjøpe til takst (innhentet fra fagpersoner). Konsekvensen av dette er at det er vi som blir
”straffet” med ekspropriasjon, fordi AM ikke har vært villige til å forhandle på dette
grunnlaget. HVORFOR?
I sin vitneforklaring for lagmansretten hevdet daglig leder i AM og AH, Jonny Invær, at han
ikke hadde oppfattet at grunneierne hadde kommet med noen pristilbud. Dette står i sterk
kontrast til påstanden fra kommunen, der et av hovedargumentene for ekspropriasjon var at
grunneierne stilte urealistiske økonomiske krav. HVEM ER DET SOM STÅR BAK DISSE
PÅSTANDENE?
GULATING LAGMANNSRETT ANG. SKJØNN (PRISFASTSETTELSE)
I denne saken var eiendomsmegler Rolf Henry Pedersen (vår andre takstmann) innkalt av oss,
for å gi vitneforklaring.
19
Gulating lagmannsrett var enig i at markedsprisen på vår grunn i Håpollen var i samsvar med
eindomsmeglerens takst på kr. 250 pr. m2. Altså, langt over Sunnhordland tingrett sin takst på
kr. 125 pr. m2, og AM sitt tilbud på ca. kr. 35 pr. m2.
Gulating lagmannsrett skriver i dommen, sitat ”V erdsettelse av tom ten m å skje på grunnlag av
grunnlovens prinsipp om full erstatning og vederlagglovens regler. D et er lovens §5 som her får anvendelse,
vederlag etter salgsverdien” sitat slutt.
Videre skriver Gulating lagmannsrett, på bakgrunn av eiendomsmeglerens vurdering, sitat ”
Lagm annsretten legger på denne bakgrunn, og ut fra opplysninger i saken for øvrig, til grunn at selve
tom ten har en m arkedsverdi på kr. 50 pr. kvadratm eter, m ens salgsverdien for tom ten som næringstom t m ed
henblikk på akvakultur, slik den ligger i dag, har en verdi på om lag kr. 250,- pr. kvadratm eter” sitat slutt.
Men, for å fastsette salgsverdien/markedsverdien på vår tomt i Håpollen gjør Gulating
lagmannsrett, i motsetning til tingretten, noe som vi er sterkt uenig i. Lagmannsretten
viser til paragraf, §5 tredje ledd i vederlagloven (fradragsregelen). Dermed finner
lagmannsretten grunnlag for å hevde at vår tomt i Håpollen skal takseres som råtomt
med kr. 50,- pr. m2 Lagmannsretten sin begrunnelsen for dette er sitat ”grunneierne
grunneierne har
ikke selv bidratt til verdistigningen”
verdistigningen ” sitat slutt.
Nei, men det har heller ikke AM eller AH gjort.
I følge vitneutsagn i retten, fra Sigmund Steinsbø, har han gitt personlig lån til AM.
Dette for å ”stoppe blødningene og holde pasienten i stabilt sideleie”. Altså, holde liv i
den konkurstruede bedriften AM, inntil kommunen har gjort sin jobb. Deretter skal den
planlagte fusjonen gjennomføres.
Lagmannsrett sidestiller altså SSF og AM som om det er samme selskap, og godskriver AM
hele verdiøkningen for opparbeidelse av tomta og infrastrukturen (vei) som er utført for mer
en 10 år siden av SSF. Dette er etter vår mening uriktig. Vi begrunner dette med at AM har
oppholdt seg ulovlig på vårt område i to år og to mnd., fra mai 2004 (AH fra nov. 2004), til
AM fikk forhåndstiltredelse i 07.07.06 (med diverse krav som ennå ikke er innfridd). AM har
misligholdt alt ovenfor grunneierne i forhold til den tidligere leieavtalen som de fikk overdratt
fra SSF 01.09.03. Etter at leieavtalen med SSF ble avsluttet i mai 2004 er det, etter vår
mening, ingen andre enn grunneierne som har råderett over området/næringstomten i
Håpollen.
NB!
Veien til området ble bygget av SSF i 1995, etter de aktuelle grunneierne hadde avgitt
nødvendig grunn til denne. Kommunen vedtok i 1995 å gi økonomisk støtte til
vedlikehold av veien etter søknad fra SSF, men, p.g.a. kommunens vanskelig økonomi
skulle deres bidrag først utbetales i 2000. P.g.a. dette, mener vi, ble veien først
asfaltert av kommunen i 1999 (ref. kommunevedtak i 1995). Kommunen overtok
veien i juli 2006 da de fikk underskrevet skjøte fra berørte grunneierne.
Dersom lagmannsrettens dom blir stående, betyr det i realiteten at Bømlo kommune gir
AM/AH en billig tomt til kr. 50 pr. m2, på grunneiernes bekostning, og som kan selges
dagen etter til kr. 250 pr. m2. Samtidig har Bømlo kommune, hindret oss i å leie ut eller
selge til andre.
20
Når Bømlo kommunen viser til Oreigningslovens § 12, og sier at ekspropriasjonen er til
”gagn” for AM, har de nok sine ord i behold, men at den er mindre til ”skade” for oss,
er det vel ingen som kan tro på etter dette?
Gulating lagmannsrett sin dom, i ekspropriasjons- og skjønnsake er anket til Høyesteretts
kjæremålsutvalg i håp om å få vår sak opp for høyesterett.
NB! I starten av vår oppsummeringen nevner vi at det påståtte sameie i
Håpollen mellom bnr. 6 og bnr. 24 ikke var skriftlig dokumentert. Nå foreligger
det et skyldelingsdokument fra 1929, og en juridisk vurdering som konkluderer
med at utmarka (som den aktuelle tomten i Håpollen er en del av) tilhører bnr. 6,
og at bnr. 24 kun kan benytte utmarka. Disse opplysningene er forelagt de nye
eierne av bnr.24, AM og Bømlo kommune.
PS! Tilført 10.12.08
ANG. EIENDOMSRETTEN TIL UTMARKA
De nye eierne av bnr.24 krevde, via adv. Kjell Steinsbø, utskiftning av
utmarka. Den 07.10.08 ble det avsakt dom i Haugalandet og
Sunnhordland Jordskifterett, der eierne av bnr. 24 fikk medhold i at,
sitat: ”utm arken på A ga eies i sam eie… ”sitat slutt. Dette skjedde tiltross for
beskrivelsen i Skyldelingsforretningen (skjøtet) punkt 7a., sitat: ”A t ved
deling nyt fellesskap ikke er stiftet. D og har vi sam tykket, i at utm arken kan
benyttes i fellesskap av hovedbruket og den utskilde parsell, idet vi har funnet
videregående deling utjenlig.” sitat slutt.
Dommen kunne ikke påklages.
Rev. dato: 21.09.07
21
FORTSETTELSE PÅ VÅR OPPSUMMERING
Den 01.10.07 behandlet Gulating lagmansrett vår anke ang. Sunnhordland tingrett sin dom i
voldgiftssaken.
GULATINGS LAGMANNSRETT ANG. VOLDGIFTSSAKEN
Gulating lagmannsrett opprettholdt Sunnhordland tingrett sin dom av 22.10.06, om at det var
inngått en voldgiftsavtale. Under punktet, Lagmannsrettens bemerkninger, viser lagdommer
Ellen Midtgaard til tvistemålsloven § 452. første ledd, sitat ”at partane m å ha vært enige om å
avgjøre rettstvisten ved voldgift”, sitat slutt. VI HAR ALDRI DELTATT I EN DISKUSJON OM
BRUK AV VOLDGIFT.
Lagmannsretten skriver, sitat ”Lagm annsretten har på sam m e m åte som tingretten kom m et til at det
m ellom partane ble avtalt å få spørsm ålet om eiendom sforholdet til bygningene avgjort ved voldgift, og at
det ved voldgiftsavgjørelsen fra advokat N ilsen er endelig avgjort at disse tilhører A ga M arin A S. D et vises
til den begrunnelse som er gitt i tingrettens dom , som lagm annsretten i det alt vesentlige tiltrer” sitat slutt.
Videre i lagmannsrettens bemerkninger heter det, sitat ”Lagm annsretten tar utgangspunkt i den
salgsavtalen O ve A ga, Torbjørg A ga og A ga M arin A /S undertegnet 06.10.2004. D et forholdet at denne
ikke er benevnt som en voldgiftsavtale, og at ordet voldgift heller ikke er brukt i avtaleteksten, er i seg selv
ikke avgjørende ” sitat slutt.
Salgskontrakten av 06.10.04 var, og er ugyldig. Dette ble adv. Alf Nielsen informert om i
brever fra oss 18.11 og 20.12.04. Den eneste avtalen vi hadde var fra møtet 04.10.04. I
denne avtalen var man enig om at en uavhengig advokat skulle komme til Bømlo og
”høre” partene, og vurdere leieavtalen. Dette p.g.a at det hastet for AM å få klarhet i
saken. SALGSKONTRAKTEN OPPFATTES AV OSS SOM ET NYTT FORSØK PÅ
LURERI
Vi fire som møtte opp i lagmannsretten i Bergen for å følge vår sak, fikk en grusom
opplevelse. Vi følte fra første øyeblikk at vår sak var avgjort i motpartens favør. Da
lagdommer Ellen Midtgaard i en pause kom inn i rettssalen (virket svært oppbrakt/irritert) og
kalte vår sak for en fillesak, og at man burde komme til forlik, ble vi skremt. Adv. Nygård
kom straks med et tilbud på en 1 mill. som et totaloppgjør (tomt og bygningsmasse), der og
da. Dette tilbudet er langt under foreliggende verditakst som vi har innhentet på
bygningsmassen. Vi hadde selvfølgelig ikke fullmakt til å avgjøre dette på vegne av de
øvrige grunneierne.
Vi spør: Hvem var saken en fillesak for?
Vi takket nei. Vi mener fortsatt at eiendomsretten til bygningsmassen skal vurderes ut
fra leieavtalen, og skjønner ikke at dette ikke kan bli gjort.
Adv. Alf Nielsen sa i sin vitneforklaring at han hadde fått en E-post og en telefonoppringning
fra Sigmund Steinsbø, og dermed trodde han at han skulle ta en voldgiftsavgjørelse.
Heller ikke dommerne i lagmannsretten stilte spørsmål ved at adv. Alf Nielsen kun
trodde at han skulle ta en voldgiftsavgjørelse.
22
I tillegg bekreftet adv. Alf Nielsen at det var en ”utenforstående” tredjeperson (Sigmund
Steinsbø) som (hadde ”bestilt”) fikk han til å TRO at han skulle ta en bindende
voldgiftsavgjørelse.
Vi spør: Hvem har gitt Sigmund Steinsbø fullmakt til å inngå en avtale om en bindende
voldgiftsavgjørelse på vegne av AM og grunneierne? Sigmund Steinsbø (som hevdet å
representere Bømlo kommune) sitt tilbud til partene i møtet 04.10.04, var kun å skaffe
en uavhengig advokat som skulle komme til Aga og snakke med partene, om leieavtalens
bestemmelser vedrørende eierforholdet til bygningsmassen ved leieforholdes opphør. På
dette tidspunktet visste vi ikke om hans planer vedr. AM og AH.
Gulating lagmannsrett sin dom i voldgiftssaken, er anket til Høyesteretts kjæremålsutvalg i
håp om å få vår sak opp for høyesterett.
Den 09.11.07 avviste Høyesteretts kjæremålsutvalg å fremme spørsmålet vedr.
ekspropriasjonsvedtakets gyldighet for Høyesterett.
Skjønnsspørsmålet (prisfastsettelsen) vil bli fremmet for Høyesterett.
Spørsmålet vi sitter igjen med, etter at også Høyesteretts kjæremålsutvalg avviste vårt ønske
om å få etterprøvd Bømlo kommunen sitt ekspropriasjonsvedtak er, HVOR STÅR DET I
NORSK LOVVERK AT EN KOMMUNE KAN EKSPROPRIERE GRUNN FRA
PRIVATE TIL PRIVATE, NÅR EIENDOMMEN ER TIL LEIE/SALG TIL TAKST,
OG TIL FORMÅL I SAMSVAR MED KOMMUNEPLANEN?
Rev. dato: 22.01.08
23
FORTSETTELSE PÅ VÅR OPPSUMMERING
Den 24.01.08 avviste Høyesteretts kjæremålsutvalg å fremme spørsmålet vedr.
voldgiftsavtalens gyldighet for Høyesterett.
VI MENER AT AM, ETTER FLERE MÅNEDERS ULOVLIG OPPHOLD I
HÅPOLLEN, TAPTE SINE RETTIGHETER DA DE VALGTE Å IKKE FORNYE
LEIEAVTALEN MED GRUNNEIERNE. MEN, KAN MAN VIRKELIG VINNE
TILBAKE TAPTE RETTIGHETER VIA NORSK RETTSVESEN VED Å VISE TIL
EN PÅSTÅTT VOLDGIFTSAVTALE I FORM AV EN UGYLDIG
SALGSKONTRAKT? KAN EN TREDJEPERSON/EN UTENFORSTÅENDE
”BESTILLE” EN VOLDGIFTSAVGJØRELSE UTEN EN FULMAKT FRA
BERØRTE PARTER?
HØYESTERETT ANG. SKJØNN (PRISFASTSETTELSE)
Den 05.02.08 behandlet Høyesterett skjønnssaken vedr. et areal ”i underkant av 4 mål”. I
Høyesterett sin dom av 13.02.08 var det disens/uenighet blant dommerne (1 mot 4).
Førstvoterende, dommer Oftedal Broch skriver en hel del om forståelsen av ordet
”oreigningstiltak” (”verksemd, innrettning eller føremål som det blir oreigna til føremon for”)
Han konkluderte med at investeringene som var gjort på vårt område hadde med
”oreigningsvedtaket” å gjøre. Sitat ”Spørsm ålet er om erstatning skal utm åles for råtom t, slik eierne
opprinnelig leiet ut om rådet til SSF eller ut fra om rådet slik det er tilrettelagt i dag. I vår sak er forholdet
at grunneierne ikke har foretatt investeringer i sine eiendom m er. D et har deres leietaker SSF og kom m unen
derim ot gjort. K om m unens ekspropriasjon hadde som form ål at SSFs virksom het kunne fortsette m ed andre
eiere. D ersom grunneierne ved erstatningsutm ålingen skal kom penseres også for den verdistigningen som
fulgte av SSFs og kom m unens investeringer, er realiteten at A ga M arin A S m å betale grunneierne for disse
investeringene. D ette er ikke um iddelbart rim elig”, sitat slutt.
Vi skulle gjerne vite hva kommunen har investert i Håpollen som gjør at AM blir
kompensert for disse investeringer. Investeringene som er gjort på vårt område er utført
av SSF, med tillatelse fra grunneierne, for mer en 10 år siden.
Videre legger dommer Oftedal Broch vekt på at SSF og AM må betraktes som om det var
samme selskap.
Dommer Matningsdal kom til et annet resultat, da han hadde et annet syn på hva som måtte
forstås med ”oreigningstiltaket”. Han begrunner dette bl.a. slik, sitat ” I overskjønnet på side 11
uttaler lagm annsretten at den ”legger
legger til grunn at grunneierne
grunnei erne eier tom ten slik den ligger i dag” (uthevet
her). Jeg kan ikke forstå dette annerledes en at lagm annsretten ved dette utsagnet la til grunn at A ga
M arin A S før ekspropriasjonen ikke hadde noen privatrettslig rett til eiendom m en utover den eventuelle
leieretten selskapet hadde i kraft av avtalen m ed Stolt Sea Farm s A S.” Sitat slutt.
Videre skriver han, sitat ”Lagm annsretten har altså basert sitt skjønn på at eiendom m en, slik den –
bortsett fra bygningene – frem sto ved ekspropriasjonen, tilhørte grunneierne. Likevel ble det under
henvisning til vederlagsloven § 5 tredje ledd gjort fradrag for verdiene som var tilført tom ten ved
opparbeidelse av den fordi ”(d) en virksom het som har vært drevet av A ga M arin A S og forgjengeren Stolt
Sea Farm s A S, faller etter lagm annsrettens syn også innenfor ram m en av ekspropriasjonstiltaket i lovens
forstand”. D ette standpunktet bygger etter m in m ening på uriktig rettsanvendelse”, sitat slutt.
24
Videre argumenterer dommer Matningsdal mot dommer Oftedal Broch sin sammenligning
med en helt annen sak (vedr. en molo), sitat ”Førstvoterende utalte bl.a. at ”(e) n trinnvis
gjennom føring av denne planen m å godtas i relasjon til begrepet oreigningstiltaket i § 5 tredje ledd ”(side
741). Slik jeg ser det, er vår sak vesensforskjellig fra denne saken: V i står ikke ovenfor noen ”trinnvis
gjennom føring”, m en ovenfor et tilfelle hvor Stolt Sea Farm A S etter ca. 17 års drift avsluttet sin
virksom het og overlot produksjonsanlegget til A ga M arin A S for en krone”.
Jeg stem m er etter dette for at lagm annsrettens overskjønn oppheves, og for at grunneierne tilkjennes
saksom kostninger for H øyesterett, jf. Skjønnsloven § 54 b første ledd andre jf. § 54.”, sitat slutt.
At Lagmannsretten og Høyesterett, i motsetning til Tingretten, konkluderte med at det er en
sammenheng mellom ”oreigningsvedtaket” og ”oreigningstiltaket”, og at en dermed kunne
bruke fradragsreglen, er fullstendig galt etter vår mening. At dommer Matningsdal i
Høyesterett hadde den samme oppfatningen som vår advokat og oss, var en trøst, selv om han
ikke nådde frem med sitt syn.
Dommer Oftedal Broch fikk tilslutning for sitt syn hos rettens flertall. Lagmannsrettens dom
ble dermed opprettholdt.
Fra nå av ble det ”fritt fram” for AH!
----------- ” -----------
I brev fra Bømlo kommunen har vi fått kopi av delingsløyve, datert 29.04.08, hvor kommunen
innvilger sin egen søknad (på vegne av AM) om å fradele en parsell på 4900 m2 av vår grunn
i Håpollen. Dette er 1072 m2 utover de 3828 m2 som AM/AH ønsket å erverve (bl.a brukt av
AM i forliksrådet vedr. tvisten om leievederlag), og som er det arealet domstolene la til grunn
for sitt skjønn/erstatning.
Vi protesterte umiddelbart på at kommunen ville gi AM/AH et større areal til
ekspropriasjonspris, enn det som skjønnsretten hadde lagt til grunn. Protesten ble videresendt
til fylkesmannen i Hordaland, av Bømlo kommune slik regelverket krever.
I brev av 03.06.08 informerte Bømlo kommunen oss om at de ville gjennomført en
midlertidig kartforretning i Håpollen, før vår klage var behandlet av fylkesmannen.
I brev av 14.06.08, protesterte vi på kommunens frengangsmåte.
Kartforretningen ble likevel avholdt 19.06.08. Arealets størrelse ble her oppgitt å være 4828
m2.
I brev av 10.07.08 klaget vi på ny til fylkesmannen, via Bømlo kommune, på at avholdt
kartforretning ikke var i samsvar med skjønnsrettens kjennelse, vedrørende arealets størrelse.
25
PS:
Tilført 25.03.12
02.04.09, ca. ett år etter at vi klaget på delingsløyvets arealstørrelse, og ca. 10
mnd. etter at kartforretningen var gjennomført, fikk vi svar fra fylkesmannen i
Hordaland. Bømlo kommune fikk medhold.
Først 27.02.12, ca. 3,5 år etter at vi sendte klage på kommunens
framgangsmåte i kartforretningssaken (arealstørrelse og ubehandlet klage), fikk
vi svar fra fylkesmannen i Hordaland. Bømlo kommune fikk medhold.
----------- ” -----------
I brev av 23.06.08 informerte kommunen oss om at kr. 38.790 var overført til vår konto.
Beløpet skulle være sluttoppgjøret for vår del, d.v.s. halvparten av eiendom i Håpollen. Vi
returnerte pengene p.g.a. pågående tvist angående ovennevnte delingsløyve/kartforretning. I
tillegg avventet vi utfallet av at de nye eierne av bnr. 24 ville prøve eiendomsretten (eventuelt
sameie) til utmarka, for Haugaland og Sunnhordland jordskifterett.
PS:
Tilført 10.04.10
I dommen fra Haugaland og Sunnhordland jordskifterett 07.10.08
angående eiendomsretten til utmarka, fastslo retten at den aktuelle
utmarka er sameie mellom bnr. 6 og 24.
Sommeren 2008 solgte vil vår farsarv, bnr. 6, med unntak av det omstridte området i
Håpollen. Å selge eiendommen som vi var blitt så glad i var et tungt slag for oss. Det er
kostbart å ha med rettsystemet å gjøre.
Rev. dato: 01.08.08
26
FORSETTELSE PÅ VÅR OPPSUMMERING
KONKLUSJON
Vi konstaterer at AM, med hjelp fra Bømlo kommunen, har fått gjennomslag for sitt ønske om
å ekspropriere grunn fra private til private. Den konkurstruede bedriften AM har siden starten
operert med negativ aksjekapital. Bedriften AH (pluss Sigmund Steinsbø, daværende medeier
og styreformann i AH, privat) har sørget for å støtte AM økonomisk under denne prosessen,
med lovnad om å fusjonere når eiendomsretten til område var sikret.
Vi ble svært overasket da vi i 2008 fikk vite at Bømlo kommune, våren 2004, hadde inngått et
samarbeid med Sigmund Steinsbø (i AH). Han hadde da bedt kommunen om hjelp, fordi han
ønsket å få hånd om en annen eiendom i kommunen. Kommunen og Sigmund Steinsbø
opprettet i den forbindelse Jiser Eiendom AS. På bakgrunn av dette stiller vi spørsmål ved
Bømlo kommune sin habilitet i vår sak.
Kommunens argumentasjon for ekspropriasjon, tiltross for alle våre tilbud til AM, har vært at
vi har stilt urealistiske økonomiske krav, og at de derfor måtte gripe inn for sikre
arbeidsplasser og ”knoppskyting” i kommunen. I tillegg måtte de sikre at området ble benyttet
i samsvar med kommuneplanen (ny 2006). Vi har ikke på noe tidspunkt forsøkt å hindre
dette.
Vårt område har vært utleid til aquvakultur siden tidlig i 1960-årene (SSF fra 1986 til
september 2003). AM fikk tilbud fra oss om å leie området, etter at leiekontrakten som de fikk
overdratt fra SSF var utløpt. Leiebeløpets størrelse har aldri vært diskutert mellom partene.
AH som, etter vår mening, ba kommunen om å ekspropriere, krevde at AM skulle eie området
før en planlagt fusjon mellom selskapene ble iverksatt. Men, de ville ikke kjøpe til takst. Vi
hadde fått utarbeid takst på grunnen som vi ønsket å forholde oss til. Lagmannsretten
stadfestet vår verditakst, men benyttet lovens fradragsparagraf for å redusere prisen, med
begrunnelse i at vi ikke hadde bidratt til utbygging av området. Men, dette har da heller
ikke AM, HA eller Bømlo kommune gjort! Dette var det SSF som gjorde, med tillatelse
fra oss.
Norsk rettsvesen, d.v.s. tingretten og lagmannsretten, har ikke på noe tidspunkt vurdert
bakgrunnen/grunnlaget for kommunens ekspropriasjonsvedtak, slik vi hadde ønske om.
Også Høyesteretts kjæremålsutvalg avviste vårt ønske om å få vurdert
ekspropriasjonsvedtaket for Høyesterett. Domstolene har kun vært villige til å fastsette
områdets erstatningverdi (skjønn).
For oss virker det som om fylkesmannen og Fiskeri- og Kystdepartementet bare har gjentatt
rådmannens argumentasjon, uten å stille spørsmål ved grunnlaget for argumentasjonen.
------------ ” ------------Vi konstaterer også at AM har vunnet frem i norsk rettsvesen med sitt ønske om å få
eiendomsretten til bygningsmassen som SSF førte opp på vårt område (før 1995), uten at det
ble tatt hensyn til leiekontraktens bestemmelser. AM oppnådde dette flere mnd. etter at
leiekontrakten opphørte, og ved hjelp av en, for oss og for daglig leder i AM, ukjent
voldgiftsavtale. Avtalen som ble inngått med Adv. Alf Nielsen om å bruke voldgift, ble
arrangert av medeier og daværende styreformannen i AH, Sigmund Steinsbø, altså, en
tredjeperson. Dette ble bekreftet av adv. Nielsen under rettsaken, hvor han henviste til E-post
27
og telefonsamtaler med vedkommende, som grunnlag for sitt oppdrag. Som voldgiftsavtale
ble en ugyldig salgskontrakt brukt. Denne ble skrevet av AM og lagt fram for, kun en av oss
søsken som hastesak. I følge AM trengte de kontrakten som garanti for lån, for å hindre AM i
å gå konkurs.
Vi vet at vi aldri på noe tidspunkt har inngått en voldgiftsavtale, verken skriftlig eller
muntlig. Vi ble fortalt at en voldgiftsdom ikke kan ankes, dermed anket vi på formelt
grunnlag, etter råd fra vår advokat.
Norsk rettsvesen, tingretten og lagmansretten (saken avvist av Høyesteretts
kjæremålsutvalg ), viste ingen interesse for leieavtalen vi grunneiere hadde hatt med
SSF, og som AM hadde fått overdratt og misligholdt. Heller ikke den påståtte
voldgiftsavtalen, inngått av en tredjeperson, ble vist nevneverdig interesse. Retten var
mest opptatt av at vi måtte ha godtatt voldgiftsavgjørelsen i etterkant. Altså, at vi (som
lekfolk) skulle ha godtatt en voldgiftsavgjørelse som vi ble fortalt, ikke lot seg anke.
----------- ” -----------
Vi er klar over at saken vår ikke handler om de helt store arealene, heller ikke om de store
erstatningssummene. Men urettferdigheten som vi føler, er blitt begått mot oss av Bømlo
kommune m.fl., blir ikke mindre av den grunn. At ingen klageinstans ”våget” å stille spørsmål
ved kommunen sin begrunnelse i ekspropriasjonsvedtaket, til fordel for privatpersoner,
skremte oss. Det er dette vi ønsker å gjøre ”synlig” ved vår offentliggjøring av saken på vår
hjemmeside.
Oppsummeringen er forelagt mine søsken. Selv om jeg benytter utrykket vi i
oppsummeringen, står undertegnede ansvarlig for innholdet (eventuelle feil/mangler).
Bruk av rød skrift i deler av sitatene er påført av undertegnede, for å framheve noen av
hovedpunktene som blir referert.
Nora A. Bremnes
Rev. dato: 30.12.09
TILLEGGSOPPLYSNINGER 22.06.2011
Bare noen måneder etter at AH overtok/fusjonerte med AM, har de sagt opp innehaverne/de 3
arbeiderne i AM, og avviklet oppdrettsvirksomheten i Håpollen. Kveiteyngelproduksjonen ble
flyttet til Risør i årsskifte 2010 – 2011, der selskapet har kjøpt et konkursbo innen samme
bransje.
Så, slik gikk det altså med ”arbeidsplassene og knoppskytingen” i Håpollen på Bømlo.
• Hva med det eksproprierte området i Håpollen, som kommunen ”tok fra oss” til fordel
for AM med de 3 arbeidsplassene?
• Hva med skjøte på den eksproprierte eiendommen, som vi ennå ikke er blitt forelagt
for å underskrive?
28