ebøker på biblioteket

om prosjektet og erfaringer så langt

•

om prosjektet

nasjonalt pilotprosjekt for utlån av ebøker • i første omgang: norsk skjønnlitteratur • støttet av ABM-utvikling/NB (tilsammen 1,6 MNOK) • 2009: lukket pilottesting 2010: utlån til vanlige lånere 2011: forbedre tjenesten, mer innhold, kobling mot bibsyst • et Buskerud-prosjekt: Drammen, Kongsberg og Nore og Uvdal • teknisk leverandør: CappelenDamm/digitalbok.no

litt grunnleggende:

hva er ebøker?

• «bøkene svar på mp3» • ikke en papirbok, men en elektronisk fil • rundt en halv MB • felles standard filtype og kryptering • digitale bøker som leses på lesebrett • sekundært: på datamaskin eller mobiltelefon

hva er et lesebrett?

• bokas iPod • liten datamaskin tilpasset ebøker • enkel funksjonalitet • har plass til 500 50000 bøker • batterikapasitet: 7500 blainger • laget for å være god å lese på • pris: 500,- til 3500,-

•

hva er e lån?

utlån av ebøker fra biblioteket • 1: via en nettside (utlånsportal) 2: Rett til nettbrett • dekryptering skjer på lånerens datamaskin/brett • ila året: direkte nedlastning til lesebrett som er på nett, fungerer allerede for iPad og Android • tilknyttet vanlige lånekort • boka leveres ikke tilbake den slutter å virke

Brett vi har lånt ut: Cybook Gen 3 Hanlin V60

Sony 300 og 600

Sony 900 Entourage Nook

Mange lånere bruker iPad, vi låner ikke ut

vet vi at dette kommer?

• ja, det ser slik ut • USA: har kommet • Amazon Kindle: eksistert i tre år • Amazon selger mer ebøker enn papir • 2008: 1,2% 2009: 3,3% 2010: 8,3% 2011: 15-20% av det totale USA-bokmarkedet (AAP) • UK: 2010 6% av totalsalget av bøker. 300% vekst i 2010. (PA) • kindle kundene kjøper langt flere bøker enn andre • priser: fra 50,- til 120,- NOK for bestsellere++ • ny bok på under 60 sekunder • det kommer, men når og i hvilken form vet vi enda ikke

Hva skal vi da med dette flotte biblioteket?

skal biblioteket drive med dette?

• • • • • • like selvfølgelig som papirbøker fremtidens kanal for utlån ta en tydelig posisjon tidlig låne ut lesebrett - unngå teknologikløft nå nye brukergrupper men: ebøker ikke noe mål i seg selv

ebøker sett med bibliotekets øyne • vårt hovedmål er å skaffe lånerne gode vilkår • vi skal gjøre informasjon og litteratur tilgjengelig for alle, på best mulig måte • vi forstår at de som produserer innholdet skal ha betalt • vi skaper gode lesere og vi markedsfører bøker

gode vilkår for e-lån • Bakgrunn: Få på plass noen prinsipper, tale bibliotekenes sak, dialog med de andre aktørene i bransjen • • • Åndsverksloven NBFs utvalg for ebøker i bibliotek Prinsipper

Prinsippene

• • 1.

salgs og utvalget som er til låns. Ebøker ment

Prinsippene

• • 2.

den også kunne lånes ut.

Prinsippene

• 3.

hvilke bøker de ønsker å tilby sine lånere.

Prinsippene

• 4.

leses på så mange tilgjengelige plattformer

•

Prinsippene

Prinsippene

• • 6.

Ebøker som er innkjøpt i perioden bokavtalen gjelder må kunne lånes ut til en låner av gangen et ubegrenset antall ganger.

må på plass

• • • innkjøpsordning for ebøker avklaringer rundt fri lånerett/fjernlån hva skal skje med samlingene og eierskap?

• • oppdatert lov om åndsverk?

hva blir NBs rolle? «Nasjonal base» - ansvar for nasjonale avtaler - ikke-kommersiell, men likevel en aktør?

vil eboka erstatte pboka?

• nei • først en marginal tilleggskanal • vil leve side om side i mange år • den fysiske bokhylla vil alltid eksistere • for storkonsumenter av litteratur • svaksynte - eldre • som er åpne for ny teknologi • som reiser mye

noen erfaringer

• • • • alle lesebrett utlånt på to dager (65 stk.) i starten venteliste på brett ca. 1500 utlån av ebøker så langt utlån av lesebrett - lav terskel for å prøve

mer erfaringer

• • • • • • Utlån av lesebrett: kjønnsfordeling 55/45 kvinner/menn 10% utenbys lånere (med hindre) hovedtyngde alder: 30-60 (80%) største aldersgruppe: 50-60 (30%) flere over 70 enn under 30

praktiske utfordringer

• • • det virker en del synes det er litt klønete varierende kompetansenivå utlån av lesebrett gjør det hele litt mer komplisert • biblioteket som helpdesk ønsker vi det?

• • forventninger til service i biblioteket framtidige løsninger er heldigvis enklere

om

• • • • • •

forretningsmodeller: en bok en låner

overføring av modellen fra papir biblioteket kjøper inn et antall lisenser av hver tittel låner ut til en låner av gangen ventelister når utlånt HarperCollins: digital slitasje/26 utlån «beklager, fila er utlånt»

• • • • • • •

forretningsmodeller: betaling per utlån

«den svenske modellen» veldig god utnyttelse av begrensede midler ingen ventelister lavere terskel for kjøp + mindre digital kassering frykt for å kannibalisere ebok-salget men: begrensninger trengs vil folk eie boka uansett?

forretningsmodeller kombinasjon av de to

• max antall paralelle utlån for bestsellere/nyheter • • • • • frontlist/backlist?

pris per utlån for alt annet gir fleksibilitet og oversikt føles trygg for forlagene (?) mindre fare for påvirkning av salget

har ikke fasiten

• • • • men det bør være lov å tenke nytt vi bør forsøke forskjellige modeller i dag vi bør stille noen krav historien har vist at det er klokt å spille på lag med teknologien • sitter Kulturrådet med nøkkelen?

Takk for meg