Transcript MS Powerpoint presentasjon av

HABILITERINGSTJENESTEN FOR VOKSNE (HAVO)
- i spesialisthelsetjenesten
Basert på Helsedirektoratets
veileder IS-1739
HVA ER HABILITERING AV VOKSNE I
SPESIALISTHELSETJENESTEN?
Habilitering i spesialisthelsetjenesten handler om å fremme
livskvalitet, mestring og fysisk- og psykisk helse hos
mennesker med funksjonshemming gjennom utredning,
diagnostikk, behandling og tiltak.
• Habiliteringsprosessen retter seg mot pasienten og nettverket rundt,
og det arbeides på de livsområder og arenaer der pasienten trenger
bistand, opplæring eller tilrettelegging.
• Habiliteringsprosessen skal bidra til å skape en felles forståelse for
pasientens behov og muligheter.
• Habiliteringsprosessen er målrettet, tidsavgrenset og planlagt, og
skal være gjenstand for evaluering.
HVEM ER PASIENTER VED
HABILITERINGSTJENESTEN FOR VOKSNE?
Medfødt/tidlig
ervervede
nevrologiske
tilstander
• CP
• Muskeldystrofier
• Ryggmargsbrokk
• Etc.
Psykisk utviklings
hemming/autisme
og sammensatte
problemstillinger
innenfor
Medfødt/tidlig ervervet
psykiatri/nevropsykiatri
•ADHD
•Asperger
•Nevrologiske tilstander •Tourette
•Psykiske tilleggsvansker •Schizofreni
•Nevropsykiatriske
m/tidlig debut
tilstander
•Etc.
•Atferdsvansker
Det samlede funksjonsnivået og ikke diagnosene alene
styrer om pasienten skal ha helsehjelp fra HAVO
Ansvarsfordeling for disse pasientgruppene kan variere ved de ulike helseforetakene
RAMMER FOR TJENESTEN
• HAVO er en del av spesialisthelsetjenesten og
underlagt tilhørende lovverk.
• Spesialisthelsetjenestens hovedoppgaver er:
–
–
–
–
Utredning og diagnostikk
Behandling
Forskning
Pasient- og pårørendeopplæring
• HAVO utfører spesifikke oppgaver pålagt i Lov
om sosiale tjenester kap. 4A.
Årsaksutredning
Utprøving av
kognitive og
tekniske
hjelpemidler
Ernæring,
språk/alternativ
kommunikasjon,
motorikk
Farlighetsvurdering
(vold, aggresjon,
seksualitet)
(syndromer etc.)
Funksjonsutredning
(dagliglivets
ferdigheter)
UTREDNING OG
DIAGNOSTISERING
I VOKSENHABILITERINGEN
Generell
utredning
(evnenivå, autisme)
Utredning av
tilleggsdiagnoser
Kartlegging
av omsorgsog
miljøfaktorer
(nevrologiske tilstander
psykiske tilleggsvansker,
nevropsykiatriske
tilstander,
atferdsvansker)
Samarbeid
med andre
instanser
(NAV, barnevern,
skole etc.)
Tiltak etter
Lov om sosiale
tjenester kap. 4A
Veiledning
ved f.eks.
seksualitet, demens,
livsfaseoverganger
Miljøterapeutiske
tiltak/
veiledning
BEHANDLING
I VOKSENHABILITERINGEN
Trening,
opplæring,
vedlikeholdsbehandling
Medisinsk
behandling
av tilleggsproblematikk
Psykoedukasjon
og
psykoterapeutisk
behandling
Samarbeid
med
pårørende
KOMPETANSE I
HABILITERINGSTJENESTEN FOR VOKSNE
• For å oppfylle krav om forsvarlighet og kvalitet i
tjenesten, må HAVO være bredt tverrfaglig sammensatt.
• Samtlige HAVO bør som minimum ha:
– Psykiater
– Nevrolog
– Psykologspesialist
– Vernepleier med relevant videre-/etterutdanning
ANNEN KOMPETANSE SOM ER
ANBEFALT I HAVO
•
•
•
•
•
Fysioterapeut
Spesialpedagog
Sykepleier
Ergoterapeut
Sosionom
Helseforetaket har ansvar for at denne og eventuelt
annen kompetanse organiseres inn i tjenesten eller
gjøres tilgjengelig gjennom samarbeid med andre
fagmiljøer ved behov.
HENVISNING TIL
HABILITERINGSTJENESTEN FOR VOKSNE
• Henvisning skal komme fra lege eller psykologspesialist
innen primær- eller spesialisthelsetjenesten.
• For oppfølging etter Lov om sosiale tjenester kap. 4A,
kan henvisning komme fra faglig ansvarlig i kommunen.
• Henvisningene vurderes etter Lov om pasientrettigheter,
med tilhørende Prioriteringsforskrift og
Prioriteringsveileder for habilitering av voksne.
OPPLYSNINGER/INFORMASJON SOM
KAN/BØR FREMGÅ AV HENVISNINGEN
• Påvist eller mistanke om
komplisert og
sammensatt medfødt
eller tidlig ervervet
funksjonshemming
• Tidligere utredninger,
rapporter, epikriser etc.
• Aktuelle samarbeidspartnere i
habiliteringsforløpet
• Aktuell problemstilling
• Individuell plan (IP)
• Samtykke fra pasient/
pårørende eller
hjelpeverge
AKTUELLE SAMARBEIDSPARTNERE
Kommunale instanser
(f.eks. kommunehelsetjenesten,
sosial- og omsorgstjeneste,
NAV, arbeidssentre etc.)
Pårørende,
hjelpeverge
Kompetansesentra,
regionale funksjoner
Fylkesmannen
Fastlege
Psykisk helsevern
i spesialisthelsetjenesten
Andre enheter i
spesialisthelsetjenesten
(f.eks. barnehabilitering,
nevrologi, ortopedi etc.)
To eksempler
fra hverdagen
Arild, 30 år gammel
• Arild bor i kommunal omsorgsbolig med 2:1 oppfølging.
• Han ble henvist fra fastlege og faglig ansvarlig i boligen med
følgende problemstilling:
–
–
–
–
–
Alvorlig selvskadende
Utagering mot ansatt i boligen
Raserer inventar
Tvang og ritualistisk adferd
I perioder ”låser” han seg, dvs ligger i fosterstilling, gir lite kontakt,
spiser ikke.
Utredningen av Arild viste:
• Årsaksdiagnose forble ukjent.
• Funksjonsdiagnose: Alvorlig psykisk utviklingshemming med
atferdsproblematikk.
• Tilleggsdiagnoser:
– Atypisk autisme
– Epilepsi: Kompleks partielle anfall
– Bipolar lidelse
• Mistanke om smertetilstand p.g.a. akutt forverring av utagering:
• Vanskelig å undersøke, samarbeider ikke
• Vi vet ikke hva vi leter etter…
• Vanskelig å få forståelse for behov for utredning i narkose
• Utredning viser fremmedlegeme (plasthanske) i magen
HAVOs behandling av Arild:
• Medikamentell behandling av epilepsi, atferdsproblematikk og
bipolar lidelse.
• Veiledning av kommunalt personale i miljøterapeutiske tiltak.
• Oppgavene henger tett sammen:
– Behov for tett oppfølging og samhandling internt i avdelingen og
med kommunale bistandsytere.
– Vedtak etter Sosialtjenestelovens kap 4A.
• Avklart rolle med fastlege vedrørende oppfølging av somatisk
helsetilstand generelt.
Trude, 19 år gammel
•
Henvist fra DPS med følgende problemstilling:
– Deprimert, risper seg.
– DPS mistenker at jenta er psykisk utviklingshemmet.
•
Tidligere utredet av PPT:
– Tilrettelagt undervisning i vanlig skole med dårlige karakterer.
– Ingen diagnose.
•
Utredes av lege, psykolog og spesialpedagog ved HAVO:
– Diagnose: Lett/moderat psykisk utviklingshemming (tilsvarer
utviklingsalder 8 – 10 år).
– Klare hjelpebehov. En ”forstrukket” og overvurdert jente.
•
Hva gjør HAVO etter utredning:
– Finner kontaktpersoner i kommunen, drar i gang ansvarsgruppe og
arbeid med IP, NAV kobles inn.
– Får bolig med bistand, tilrettelagt arbeid.
Mer informasjon:
• Habiliteringstjenesten for voksne - i spesialisthelsetjenesten.
Helsedirektoratet, IS-1739.
• Prioriteringsveileder Habilitering av voksne i spesialisthelsetjenesten.
Helsedirektoratet, IS-1821.