Ledet til ledelse Delrapport 1 fra Evaluering av den

Download Report

Transcript Ledet til ledelse Delrapport 1 fra Evaluering av den

Ledet til lederutvikling
Delrapport 2 fra
Evaluering av den
nasjonale rektorutdanningen
Ingunn Hybertsen Lysø
og Bjørn Stensaker
Hva er den nasjonale
rektorutdanningen?
• St.meld 31 (2007-2008): Behov for nasjonalt
tilbud i ledelse for rektorer og skoleledere
• Utdanningsdirektoratet ansvar for utforming
av tilbudet: Nasjonal utlysning av tilbudet
• Seks utdanningsinstitusjoner har fått ansvaret
for å drive tilbudet: UiO, UiB, NTNU, BI, HiOA,
og AFF/NHH
• Løpende evaluering ved NIFU og NTNU
Samfunnsforskning
Fire evalueringsrapporter i perioden
2011 - 2014
• Rapport 1: Litteraturoversikt, kunnskapsstatus, etablering av
en teoretisk referanseramme
• Rapport 2: Om programtilbudene: hvordan tilbyderne har
designet og organisert sine studietilbud, og hva deltakerne
mener om kvaliteten på opplæringen
• Rapport 3: Om deltakernes opplevelse av endring og utvikling
i egen hverdag
• Rapport 4: Samlet oppsummering – inkludert casestudier der
man har forsøkt å «spore» organisasjonsendring i 12 skoler
Delrapport 2: Programkvalitet
• Hva kjennetegner de seks programtilbydernes intensjoner
med egen rektorutdanning? Hvilke ideer presenteres i
anbudene, og hvilke praksiser og perspektiver antydes i deres
beskrivelser av programmene?
- Eksisterer faglige frihetsgrader i et relativt stramt styrt
statlig opplegg?
• Hva kjennetegner deltakernes synspunkter på
rektorutdanningen? Hvilke forventninger har deltakerne til
programmet, og hvordan vurderer de utdanningens kvalitet
og relevans?
- Deltakerne vil sannsynligvis ha ulike forventninger og
behov. Ivaretas dette hos tilbyderne?
Tilbydernes intensjoner og organisering av
programmene
• Pedagogiske forhold ved programtilbudene
–
–
–
–
–
Organisering og ledelse
Strukturelle aspekter
Målsettinger og faglig innhold
Læringsformer, ferdighetstrening
Arbeidskrav og vurdering
• Programmene veldig forskjellige!
Eksempler på variasjon (1)
• Noe variasjon i oppstartstidspunkt på året
• Relativt lik varighet i antall semester – BI noe kortere
• Stor variasjon i antall samlinger og antall dager
AFF
BI
HiOA
NTNU
UiB
UiO
Varighet i semester 3 semestre
2 semestre
3 semester
3 semester
3 semester
3 semester
Antall samlinger
9 samlinger
6 samlinger
9 samlinger
7 samlinger
6 samlinger
8 samlinger
Antall dager
26 dager
16 dager
25 dager
21 dager
12 dager
21 dager
Eksempler på variasjon (2)
• Ulik orientering når det gjelder ambisjoner:
– Noen mer orientert mot elevers læringsresultater enn av
elevers læringsmiljø
– Styring og administrasjon vektlegges i mindre grad
– Mer orientering mot pedagogisk ledelse enn mot
administrativ ledelse
– Fokuset i endring og utvikling noe ulikt; elevers læring,
skolen som organisasjon, skolens mandat i samfunnet
(individ – organisasjonsorientering)
AFF
1816
BI
1619
HiOA
3123
NTNU
2006
UiB
1583
UiO
2612
Samling 1
Ledelse og
lederutvikling
Utdanningsøkonomi og
effektivitet
Skolen i samfunnet
Skolen som
organisasjon
Elevenes
læringsmiljø og
læringsresultat
Oppstart:
Kunnskaps-løftet
Samling 2
Organisasjons-teori
Ledertrening og
utdanningsøkonomi
Styring og
administrasjon
Skolen som
organisasjon
Skolen som
profesjonell
læringsarena
Styring av kvalitetsutvikling i skolen
Samling 3
Skoleledelse
Studietur London,
styring og endring
Styring og
administrasjon
Ledelse for læring
Samarbeid,
organisasjon og
veiledning av
lærere
Internforvalt-ning
og ansvarsformer
Samling 4
Organisasjonskultur
Trening og
læringsteori
Styring og
administrasjon
Ledelse for læring
Utvikling og
endring
Skolen som
organisasjon
Samling 5
Økonomisk styring
og måling
Ledelse og utvikling Organisasjon og
av personalledelse
ressurser
Skolen i samfunnet
Styring og
administrasjon
Endrings-ledelse og
kommunikasjon
Samling 6
Makt og tillit
Læring og
læringsteorier, og
trening
Organisasjon og
ledelse
Skolen i samfunnet
Lederrollen – en
helhetlig utfordring
Skolens kjerneoppgaver: læring og
ledelse
Samling 7
Endringsarbeid
Praktisk
skoleledelse
Skolen i samfunnet
Samling 8
Ledelse av
kunnskapsmedarbeidere
Praktisk
skoleledelse
Sider
pensum
Samling 9
Praktisk
skoleledelse
Utvikling av
læringskultur
Ledelse i praksis
Eksempler på variasjon (3)
Arbeidskrav og vurdering
AFF
Gruppebasert avhandling med disputas, 2 enkeltdager med skriftlig eksamen
BI
Prosjektoppgave (18 stp), prosessevaluering på to essay (12 stp) - 3200 ord hver
HiOA
Notater fra egne prosjekt, 2 dager skriftlig eksamen og muntlig eksamen, og to
hjemmeeksamener (3 og 4 dager)
Deltakelse samlinger og på nett mellom samlinger, blogg, skriftlig egenrefleksjon,
beskrivelse av egen skolekultur, redegjørelse for målstrukturer, ulike kunnskaps- og
læringssyn, besvare juridiske spørsmål. Mappevurdering (refleksjonsnotat, rektor i det
offentlige rom, akademisk fagtekst, på sporet av egen rektorrolle)
Eksamensmappe med utviklingstekst, fordypningstekst og refleksjonstekst
NTNU
UiB
UiO
6 arbeidskrav; 1 i gruppe (organisasjonsanalyse) og 5 individuelt (lederspeil, skygging
av kollega, miniforedrag om pedagogisk ledelse, refleksjonsnotat over egen læring).
Endelig eksamen er muntlig prøveforelesning
NTNU, UiB og UiO har ulike varianter av mappevurdering, mens
AFF, BI og HiO har mer tradisjonell vurdering
Hva mener så deltakerne?
• Bakgrunnsvariabler og deltakernes forutsetninger
• Forventninger til rektorutdanningen
– Konkrete arbeidsoppgaver
• Vurderinger av rektorutdanningen
– Pedagogisk kvalitet
– Praksisrelevans
Bakgrunnsvariabler
Kull 1 og 2
Variabel
Mann
Kvinne
Gjennomsnitt
Minimum
Maksimum
Kjønn
42.8 %
57.2 %
Alder
Stilling
45
29
63
Rektor grunnskole
Rektor videregående
28.6 %
05.1 %
Assisterende rektor
Inspektør
Avdelingsleder
Annet
06.8 %
16.6 %
14.1 %
28.8 %
Deltakerne i rektorutdanningen gjenspeiler i stor grad populasjonen
Hvorfor
deltakerne startet
på utdanningen?
Over 80 prosent svarer at
de i svært liten grad eller
i liten grad har mulighet
til reduksjon i sitt arbeid
ifm rektorprogrammet
Hva var forventningene?
Administrative oppgaver
Pedagogiske oppgaver
Relasjonelle oppgaver
Vurderinger – pedagogisk kvalitet
Vurderinger – praksisrelevans
Konklusjon
• De seks programmene er til dels svært forskjellige
med hensyn til pedagogiske forhold
• Deltakernes har høye forventninger til programmene,
og deres opplevelse av programmenes kvalitet og
praksisrelevans er svært positiv – uansett hvilket av
de seks tilbudene de har deltatt på
Hva er mulig forklaringer på disse funnene?
Fire forklaringer
1) Samsvar mellom programtilbudene og deltakernes
forventninger
– Kunnskapstilegnelse/-utøvelse (kunnskapsutvikling)
– «Trygghet i lederrollen»
2) Tilbydernes autonomi i utformingen av egne
programmer
– Eklektisk tilnærming fra nasjonalt hold har gitt faglig rom
– «Trygghet i lederutviklingen»
Fire forklaringer
3) Anerkjennelse av rollen som rektor og skoleleder
– Økt anerkjennelse av utøvelse av ledelsespraksis
– Økt oppmerksomhet om skoleledelse som akademisk
forskningsfelt
4) Skolelederes behov for støtte og nettverk
– Individuell veiledning, akademisk skriving og grupper
– Erfaringsdeling og felles refleksjon over praksis
– Sosial arena for støtte og gjenkjenning