Transcript Strålevern for personale ved operasjon og anestesi

Strålevern for personal ved
operasjon og anestesi
06.06.2013
Elen Efros-Monsen
Medisinsk fysiker/strålevernkoordinator
Oversikt
• Strålevernlover og organisering av
strålevernet
• Ioniserande stråling og dosebegrep
• Strålevern for pasient og personal ved
bruk av C-bue
• Persondosimetri, dosegrenser og
beskyttelse
Strålevernforskriften §7
Kompetanse, instrukser og prosedyrer
Virksomheter skal sikre at ansatte og andre
tilknyttede personer som installerer eller
arbeider med strålekilder, eller som blir
eksponert for stråling, skal ha tilstrekkelig
kompetanse innen strålevern og sikker
bruk av strålekilder og måle- og
verneutstyr
…
Strålevernforskriften §43
Opplæring i strålevern og medisinsk
Strålebruk
Personell skal ha årlig relevant opplæring i
strålevern og strålebruk i forhold til
arbeidsmetoder og den enkeltes arbeidsoppgaver
Alt berørt personell skal ha apparatspesifikk
opplæring som inkluderer forhold som påvirker
stråledose og bildekvalitet før ny apparatur eller
nye metoder tas i klinisk bruk.
Dokumentasjon
• Vi må dokumentere at det blir gitt
opplæring i strålevern.
• Sender rundt liste for signering.
Organisering av strålevern
• Strålevernkoordinator
– Fysiker
• Strålevernsutvalg
–
–
–
–
–
Ledes av sentral strålevernkoordinator (Jenni-Mari Dimmen)
Med. teknisk
Bedriftshelsetjenesten
Verneombud/HMS
Repr. fra ledelsen
• Møter med strålevernkontaktene på sykehusene
– En strålevernkontakt i hver avdeling som benytter stråling
Ansvar for strålevern
• Klinikksjef
• Seksjonsleder og enhetsleder
• Brukeren
Ansvar - klinikksjef
Klinikksjef har innen egen klinikk det
overordnede ansvar for
• det totale helse-, miljø- og sikkerhetsarbeid, inkludert
strålevern, for alle yrkesgrupper
• at lover, forskrifter og bestemmelser samt interne regler for
bruk av ioniserende stråling er oppfylte, og at et helhetlig
strålevern blir ivaretatt
• strålevernopplæring og utsjekk for gjennomført opplæring
• informasjon om endringer i lover og forskrifter som omhandler
strålevern
• strålevernprosedyrer utarbeides
• myndighetstilsyn, godkjenninger og meldinger blir ivaretatt
• avviksrapportering av uforsvarlig strålebruk utføres
Ansvar – avdelingssjef og
enhetsleder
Avdelingssjef har ved egen avdeling og
enhetsleder har ved egen enhet ansvar for:
• at personer som arbeider innenfor kontrollert område får
kartlagt sin personlige stråleeksponering og oppfølging av høye
persondoser
• at kun godkjent utstyr, som kvalitetssikres og vedlikeholdes,
benyttes.
• at nødvendig verneutstyr forefinnes, og at dette blir
vedlikeholdt
• at uvedkommende ikke har adgang
• aktuelle risikovurderinger gjennomføres
• strålekilder kontrolleres ved anskaffelser
• strålekilder registreres, kvalitetssikres og vedlikeholdes
Ansvar - brukeren
Brukeren er den person som utfører arbeid som omfatter
ioniserende stråling. Brukeren har ansvar for å:
• følge strålevernsbestemmelser, rutiner og prosedyrer, og å
sikre at arbeidet ikke fører til risiko for skade på egen eller
andres helse
• delta på opplæring innen strålebruk og strålevern
• bruke relevant verneutstyr og persondosimetre
• kontrollere henvisning/rekvisisjon med hensyn til berettigelse
• alltid bruke oppdaterte prosedyrer
• gi, innhente og kontrollere korrekt og tilstrekkelig informasjon
til/fra pasient
• dokumentere pasientdiagnostikk og - behandling
• rapportere uforsvarlig strålebruk
• inneha relevant kompetanse
• sjekke riktig skjerming av pasient ved bruk av strålekilder
• sørge for at uvedkommende ikke har adgang til kontrollert
område
Strålespekter
Dosebegrep
• Absorbert dose D– et mål på hvor mye stråling
eller energi kroppen har absorbert per kilo.
• Enhet Gray (Gy) er det samme som (Joule/kg)
• Tar ikke hensyn til biologisk effekt. Kan ikke
brukes til beregning av risiko.
• Ekvivalent dose H (Sievert) vektet etter
biologisk effekt. Avhengig av typen stråling.
• Effektiv dose E (Sievert) vektet etter stokastisk
risiko. Avhengig av hvor på kroppen vi blir
bestrålt.
a)
b)
c)
Pasient
Registrerende system
(film/detektor)
Strålingens vekselvirkning med
materie
a) Absorbsjon
b) Transmisjon
c) Spredning
Tatt fra A. Widmark, NRPA
Gravide pasienter
Strålerisiko
Stokastisk effekt
• Kunnskap basert på
data ved høyere
dose. (Hiroshima,
Risiko for
kreft
Nagasaki (Life Span
Study) etc.)
• Antar lineær relasjon
mellom dose og kreft.
• Ingen terskelverdier
for stokastiske
effekter.
?
Dose
LNT – Linear, no threshold
Når inntreffer skaden?
Gjennomlysningstid for å nå
terskeldose
Approx threshold dose (Gy)
Normal doserate
20 mGy/min
Høy doserate
200 mGy/min
Time of
Onset
Forbigående erytem
2
100 min
10 min
2-24 t
Midlertidig epilation
3
150 min
15 min
3u
Kraftig erytem
6
300 min
30 min
1,5 u
Permanent epilation
7
350 min
35 min
3u
Hud atrofi
10
500 min
50 min
>52 u
Telangiectasis
10
500 min
50 min
>52 u
Langtids erytem
15
750 min
75 min
8-10 u
Hud nekrose
>12
750 min
75 min
>52 u
Secondary ulcerasjon
24
1200 min
120 min
6u
Hud effekt
Hudeffekter etter eksponering i en fraksjon
(Wagner and Archer 1998)
Radiation induced injury
Shope TB, RadioGraphics 1996
6-8 weeks: Injury
described as a second
degree burn
18-21 month.:
Ulceration with tissue
necrosis
After skin-grafting
Shope TB, RadioGraphics 1996.
Persondosimetri
•Vende mot kilden
•Skulderhøyde
•Utenpå blyfrakken
For hvem?
• Alle som arbeider innenfor kontrollert
eller overvåka område
• Kontrollert: > 6mSv/år, hender> 150mSv/år
• Overvåka: > 1mSv/år, hender >50mSv/år
• C-buene våre er klassifiserte som
kontrollerte slik:
Dosegrenser for yrkeseksponerte
(ICRP 60)
• Dosegrensen gjelder helkroppsbestråling og er angitt som
effektiv dose
• Dosen skal ikke overstige 20 mSv/år
• For enkeltorganer gjelder følgende:
Øyelinse
Hud, hender og føtter
20 mSv/år
500 mSv/år
• Foster - dosen skal ikke overstige 1 mSv etter oppdaget
graviditet
Gravide arbeidstakere
• skal ikke arbeide i kontrollert eller
overvåket område
• skal ikke eksponeres for strålekilder
innenfor nukleærmedisinsk virksomhet
• skal ikke oppholde seg inne i
magnetrommet på MR under scanning
Utdrag fra helseforetakets prosedyrer
Prinsipper for strålebeskyttelse
Tid
Avstand
Skjerming
Tatt fra A. Widmark, NRPA
150 cm (0,7%)
Avstand til strålekilden
100 cm (1,6%)
50 cm (6%)
25 cm (25%)
12,5 cm (100%)
Hold deg på avstand, hvis mulig
Ved arbeid nær pasient, kan et lite
skritt tilbake gi stor reduksjon
Isodosekurver
Korrekt side å stå på!
Bildeforsterker
Røntgenrør
Strålekilder i røntgendiagnostikk
Bildeforsterker
 Primærstråling
 Spredt stråling
 Lekkasjestråling
Røntgenrør
Tatt fra A. Widmark, NRPA
Absorbsjon i vev og sekundærstråling
Strålningsintensiteten er 100 - 1000
ganger høyere på inngangsiden av
pasienten. (nærmere strålekilden)
Tenk på hvor du har fingrene! Er det
over- eller underbordsrør?
100 mGy
100 %
50 %
25 %
12 %
6%
3%
0,1 mGy
0,025 mGy
0,011 mGy
1m
2m
3m
Sekundærstråling - ca. 1 ‰ av huddosen 1 meter
til siden
Eksponeringsparametre
•
Pulset gjennomlysning- helst få
pulser/s
•
”Last-Image Hold” (LIH)
•
mA- rørstrømmen (hvor mange
fotoner som dannes)
•
Forstørrelse –gir høyere huddose
•
Ulike doserater- helst lav eller
normal doserate.
Sekundærstråling CT
CT
• Unngå å lene deg inn i CTen!
• Stå ved sida av CTen om du må være
inne under eksponering.
• Unngå å snu ryggen til – blyfrakken
dekker dårligere.
• Bruk blyfrakk + thyroideabeskyttelse
Personlig beskyttelsesutstyr
ved arbeid på røntgendiagnostikklab.
• Blygummifrakk
-0,25 mm blyekvivalens ved vanlige
røntgenundersøkelser
-0,35 mm blyekvivalens ved
angiografi/intervensjonsradiologi/CT
• Blybriller
- ved angiografi/intervensjonsradiologi
• Thyroideabeskyttelse
-0,25 - 0,5 mm Pb ved
angiografi/intervensjonsradiologi/CT
spesielt aktuelt ved overbordsgeometri
Tatt fra A. Widmark, NRPA
Statistikk (frå A.Widmark)
Poenger...
•
Lær deg utstyret godt!
•
Unngå primærstrålen
•
Røntgenrøret helst under pasienten
•
Røntgenrøret så langt vekk fra pasienten som mulig
•
Bildeforsterker nærmest mulig pasienten
•
Bruk minst mulig strålefelt
•
Bruk kortest mulig gjennomlysningstid
•
Alltid mindre spredt stråling på bildeforsterkersiden
•
Hold avstand
•
Bruk adekvat beskyttelsesutstyr
•
Hold deg helt unna hvis du er gravid