Transcript Professor Berit Berg, Institutt for sosialt arbeid og

«GI MEG EN SJANSE!»
INNVANDRING OG FUNKSJONSHEMMING
MINORITETSFAMILIER
I MØTE MED TJENESTEAPPARATET
Berit Berg
Institutt for sosialt arbeid og helsevitenskap, NTNU
Innvandrerbefolkningen







På landsbasis 670.000
Antallet innvandrere er tidoblet på 40 år
219 ulike nasjonaliteter
Om lag 175.000 under 20 år
Om lag 175.000 har flyktningbakgrunn
Om lag 125.000 er etterkommere
Innvandringsårsaker
 Arbeidsinnvandring
 Familieinnvandring
 Asylsøkere
Etnisk mangfold





Språklig variasjon
Kulturell variasjon
Religiøs variasjon
Erfaringsmessig variasjon
Varierende kunnskap om det norske samfunnet
Likeverdige offentlige tjenester
4
Tjenestene skal være like gode for alle brukere
 Det skal være like god tilgang til tjenestene for
alle brukere
 Det skal være resultatlikhet for alle brukere

www.imdi.no/no/Dialog-og-mangfold/Likeverdige-offentlige-tjenester
Hva er funksjonshemming?



Vanskelig å avgrense og definere
Omfang/forekomst avhenger av definisjon
Type funksjonsnedsettelse - en inndeling
 Bevegelseshemming
 Sansetap (synshemming, hørselshemming)
 Kognitiv svikt
 Psykiske lidelser
 Sammensatte utfordringer
Innvandring og funksjonshemming





Lite kunnskap
Det observerbare – det vanskelig observerbare
Kulturelle forskjeller, men også kulturforklaringer
på problemer som kan ha andre årsaker
Overrapportering?
Underrapportering


Mangelfull kunnskap i tjenesteapparatet
Mangelfull kunnskap blant foreldre – skam, tabuer
Forskningsprosjektene
7





Pilotstudie på initiativ fra bydel Bjerke (IMDi 2007)
Nasjonal treårig studie om etnisitet og
funksjonshemming (Helse og Rehabilitering 2008-2010)
Kommunikasjonsutfordringer i møte mellom
minoritetsfamilier og tjenesteapparatet
(Helsedirektoratet/Bufdir 2009-2010)
Prosjekt om innvandring og funksjonshemming
(Signo/UDI 2010-2011)
Funksjonshemmete barn og unge i asylmottak (UDI 2011)
Vårt utgangspunkt
8


Lite kunnskap
 Dårlig statistikk
 Underrepresentert i forskningen
Store utfordringer
 Overrepresentert mht tiltak
 Samhandlingsproblemer
Hovedproblem: Hva er hva?
Språkproblemer?
 Kulturforskjeller?
 Normale reaksjoner på en unormal situasjon?
 Sykdom eller funksjonshemming?

Siktemål med prosjektene
10
1.
Øke kunnskapen om utfordringer knyttet til
minoritetsspråklige barn med funksjonshemming
og deres familier
2.
Utvikle samhandlingsstrategier i møte mellom
tjenesteapparatet og denne brukergruppa
Prosjektopplegget
Individuelle intervjuer med foreldre
 Gruppesamtaler (fokusgrupper)
 Familiebesøk
 Deltakende observasjon i barnehage, skole,
helsestasjon
 Intervjuer med fagpersoner (førskolelærere,
lærere, assistenter, helsesøstre mv) med nær
kjennskap til barna

Utvalget






Intervjuer med 50 familier
Barna er i alderen 2-12 år
De har ulike funksjonsnedsettelser – fysiske, psykiske og
sammensatte og uavklarte
Mange har, ved siden av kroniske somatiske diagnoser,
sammensatte lærevansker
Familiene kommer bl a fra fra Irak, Iran, Tyrkia, Libanon,
Palestina, Afghanistan, Pakistan, Sri Lanka, Vietnam,
Eritrea, Somalia, Bosnia og Romania
Familiene er bosatt i 10 forskjellige kommuner/bydeler
Sentrale tema







Sykdomsforståelse
Behandlingsformer
Læringspotensial
Forventninger til hjelpeapparatet
Erfaringer med hjelpeapparatet
Overgangen barnehage – skole
Nettverk
Hovedinntrykk



De fleste utfordringene er de samme som for
majoritetsfamilier, men forsterkes av minoritetsbakgrunn
Det handler mer om ”våre” forestillinger om dem enn
om ”deres” annerledeshet
Familiene forteller om:
 Mangel på informasjon
 Lang vei fram til bekreftelse av hjelpebehov
 Et fragmentert hjelpeapparat som ikke samarbeider
 Store utfordringer knyttet til overgangen barnehage –
skole
Spesielle utfordringer

Språkproblemer (og lite bruk av tolk)
Informasjonsproblemer
Liten kunnskap om utdannings- og velferdssystem
Mangel på sosial nettverk og rollemodeller
Flyktningrelaterte problemer
Uavklart migrasjonsstatus

Samhandlingsproblemer





-
Ansatte snakker om kulturforskjeller
Foreldre opplever mistillit og kommunikasjonsproblemer
Minoritetsungdom opplever diskriminering
Vi ser i tillegg
16



Flere segregerte tiltak for minoritetsbarn enn for
andre barn med nedsatt funksjonsevne
Kommunikasjonsproblemer blir forstått som
kulturforskjeller eller religiøse (vrang)forestillinger
Stor usikkerhet blant fagpersoner om




Hva er hva?
Hvilke rettigheter har de?
Hvordan skape god kommunikasjon på tvers av
språk?
Flyktningrelaterte utfordringer
Sårbare grupper
Barn og unge
 Enslige mindreårige
 Kvinner som har vært utsatt for vold
 Traumatiserte flyktninger
 Asylsøkere med kronisk sykdom/nedsatt
funksjonsevne

Jfr blant annet EUs mottaksdirektiv.
Funksjonshemming i mottak


Spørreundersøkelse til alle landets mottak
Dybdestudie i 6 mottak




Nøkkelpersonell på mottakene
Representanter for målgruppa (familier)
Helsepersonell
Representanter for barnehage og skole
Mottaksliv
20
Venting
Isolasjon
Passivitet
Trangboddhet
Mangel på
innflytelse
Tap av status
Familiene




Samtaler med foreldre på mottak
Deltakende observasjon på mottak og i barnehage
Møtedeltakelse
Intervjuer med tidligere asylsøkere
Etiske utfordringer, sårbarhet,
kunnskapsproblemer, informasjonsutfordringer,
språkproblemer.
Intervjuer med ansatte






Mottaksledere
Miljøarbeidere
Barnehageansatte/barnefaglig ansvarlige
Lærere/spesialpedagog/rektor
Jurist
Helsepersonell
 Helsesøster
 Sykepleier/jordmor
 Barnepsykiater
 Sosialtjeneste/hjemmetjeneste/avlastningstjeneste
Resultater I





Mye avhenger av at problemer fanges opp i mottak
Store variasjoner mht ansattes kompetanse
Når mistanke om funksjonsnedsettelse – kontakt
med det kommune/spesialisthelsetjeneste
Mye improvisasjon og skreddersøm
Rapporteres om at asylbarn får «det samme som
andre», men gir det likeverdige tjenester?
Resultater II






Helsetjenester best dekket, men varierende grad av
spesialisttjenester
Tilpasset opplæring sterkt varierende
Avlastning og sosiale tjenester fraværende
Bosituasjonen er kritisk dårlig mange steder
Mange ansatte er usikre på familienes rettigheter
Familiene vet ikke hva de har krav på – ”fornøyd”
med lite
Tverrkulturell kommunikasjon
25







Kultursensitivitet
Kunnskap om mangfoldet
Ydmykhet i forhold til andre verdier, normer,
levesett, erfaringer
Respekt for grenser, tabuer, æreskodekser
Vær oppmerksom på «tatt-for-gitt-hetene»
Ta på alvorlig språklige utfordringer
Bruk tolk når språkferdighetene er begrenset
08.04.2015
Gode tolker fins!





De opptrer profesjonelt
De er godt forberedt
De overholder taushetsplikten
De er ærlige omkring språklige begrensninger
De tør å spørre - for å kvalitetssikre sin oversetting
God tolking forutsetter gode tolkebrukere!
Gode tolkebrukere





Bruker profesjonelle tolker – ikke venner,
familiemedlemmer eller barn
Bestiller tolk i god tid (hvis praktisk mulig)
Er nøye med å sjekke språk (kurdisk er ikke kurdisk,
og «pakistansk» er ikke et språk)
Gjennomgår vanskelige ord og begreper med
tolken på forhånd
Setter av nok tid til samtalen (minimum dobbel tid)
Bruk av tolk handler om
28
Retten til å forstå – og bli forstått
 Makt og avmakt
 Kvalitet og pålitelighet
 Presisjon og nyanser

Selv om du snakker godt «hverdagsnorsk», kan
det være behov for tolk når budskapet er
vanskelige tilgjengelig og du befinner deg i en
sårbar situasjon.
Mokthar Pai Pudenik, 2009
(litografi)
Kontakt
Berit Berg, professor
Institutt for sosialt arbeid og helsevitenskap, NTNU
[email protected]
Prosjektoversikt og rapportbestilling:
NTNU Samfunnsforskning, Mangfold og inkludering
www.samforsk.no