Transcript Kommunikasjon_og_kulturforstaelse

Kommunikasjon med minoritetsfamilier
med funksjonshemmede barn
Fysioterapikongressen, 05.03.2015
P 11; Nord-Norge
Sylvia Söderström, PT, PhD
Fokus i presentasjonen:
1) Innledning
Et lite bakgrunnsteppe og et utgangspunkt
2) Noen hovedfunn
Snakker vi egentlig om det samme?
3) Noen prinsipper, ideer og utfordringer
Kultursensitiv kommunikasjon
Sylvia Söderström, PT, PhD
2
Et bakgrunnsteppe
(SSB, 2015)
Innvandrerbefolkningen i Norge; 14,9 % (vel 759. 000 personer)
221 ulike nasjoner (Polen, Sverige, Somalia, Litauen, Pakistan, Irak)
Stor heterogenitet (i alder, kjønn, utdanning, erfaring, politisk og religiøst)
Likeverdige helsetjenester
(jfr. Helsedirektoratet, 2014)
Informasjon og medvirkning
(jfr. Pasientrettighetsloven, § 3-5)
Helsegradienten
(jfr. Helsedirektoratet, 2014)
Sylvia Söderström, PT, PhD
3
Perspektiver
Kultur dreier seg om menneskers forsøk
på å skape mening i den verden vi befinner oss i.
Det dreier seg altså om våre fortolkninger av
omgivelsene, og om våre forsøk på å etablere
en form for forståelse av hva hendelser og
situasjoner betyr (Geertz, 1973).
Kommunikasjon er en gjensidig delingsprosess.
God kommunikasjon kjennetegnes ved å være;
Toveis, forståelig, klargjørende og meningsbærende
(Schyve, 2007).
Sylvia Söderström, PT, PhD
4
Utgangspunktet
Fire prosjekter over fem år
A.
Å vokse opp med funksjonshemming, 2012 - 2013. Kvalitativt longitudinelt prosjekt finansiert av
Bufdir. (Tøssebro og Wendelborg, 2014)
B.
Funksjonshemmede barn og unge i asylmottak, 2011. Kvantitativt og kvalitativt prosjekt finansiert av
Utlendingsdirektoratet. (Berg og Kittelsaa, 2012)
C.
Kommunikasjonsutfordringer i møte mellom minoritetsfamilier og tjenesteapparatet, 2009
– 2010. Kvalitativt prosjekt finansiert BUF Direktoratet. (Söderström, Kittelsaa og Berg, 2011)
D.
Etnisitet og funksjonshemming, 2009 – 2010. Kvalitativt prosjekt i tre regioner, finansiert av Helse og
Rehabilitering. (Berg, 2012)
FOKUS I DAG:
Minoritetsforeldre og ansatte sine opplevelser av kommunikasjon og samhandling i møtene
mellom minoritetsforeldre og hjelpeapparat.
Sylvia Söderström, PT, PhD
5
Hovedfunn, kort oppsummert
Mange av de samme utfordringene som for (med) majoritetsfamilier,
men disse forsterkes ofte på grunn av minoritetsstatusen.
Tilleggs utfordringer:
1. Manglende rutiner og trange rammer
2. Stor usikkerhet blant tjenesteytere
3. Betydning av kulturforståelse
4. Språkbarrierer og kommunikasjonsvansker
Sylvia Söderström, PT, PhD
6
Tilleggsutfordringene
1. Manglende rutiner og trange rammer
«Her hos oss får alle akkurat det samme, vi gjør ikke forskjell på folk»
2. Stor usikkerhet blant tjenesteytere
«Men jeg aner jo ikke hvordan jeg skal få sagt det slik at de skjønner hvor
viktig det er at hun (datteren) får medisinen sin helt regelmessig hver dag»
3. Betydning av kulturforståelse
«Jeg tror de ikke helt vil ta innover seg at gutten faktisk er funksjonshemmet
fordi det vil være så belastende for dem i dere miljø»
4. Språkbarrierer og kommunikasjonsvansker
Sylvia Söderström, PT, PhD
7
Språkbarrierer og
kommunikasjonsvansker
a) Muntlig kontra skriftlig informasjon
«Da kunne de jo ikke unngå å se dem, og DA ble
lappene lest og gutten fulgt opp»
- om fleksibilitet og tilpassning til den enkelte
a) Misforståelser som oppdages tolkes som kulturbetinget
«Morens oppfatning av en god mor som en god omsorgsperson, og at sønnens
funkjonshemming er en prøve fra Gud på om hun er en god mor»
- om kulturalisering og bortforklaring
a) Misforståelser som ikke oppdages
«Nå forstår jeg at det var fordi vi ikke forstod så godt norsk at vi ikke fikk vite om alle
tilbudene vi kunne ha fått»
- Om tilbaketrekning og marginalisering
Sylvia Söderström, PT, PhD
8
Bare misforståelser,… eller noe mer?
Sylvia Söderström, PT, PhD
9
Om bildene vi har i hodet
Noen prinsipper, ideer og utfordringer
Tid og tilstedeværelse er avgjørende, spesielt i de første møtene hvor bildene
blir dannet.
Følgende spørsmålstyper kan være til hjelp for å avdekke bildene i hodet;
1. Hvis du hadde vært i hjemlandet ditt hva ville du da ha gjort?
2. Hva tenker familien din i hjemlandet om dette?
3. Hva tenker du om dette?
Botid i Norge er ofte en indikator på
språkforståelse,men sosial inklusjon
i det norske samfunnet er en enda
bedre indikator.
Sylvia Söderström, PT, PhD
10
Om bildene vi har i hodet
Våre bilder eller pasientens bilder …?
Sylvia Söderström, PT, PhD
11
Kultursensitiv kommunikasjon
(Magelssen, 2008)
Å utforske
Ikke ta noe for gitt, men spør stadig vekk.
«Jeg vet ikke så mye om din bakgrunn, men jeg vil gjerne
forstå mer. Kan du fortelle meg om …….»
Kulturoversetter
Vær overtydelig og forklar de mest selvfølgelige ting.
«I Norge er det slik at vi …….»
Forhandler
Foren det beste fra begge synsvinkler.
«Hvis jeg forstår deg rett så forstår du det slik …..
og jeg forstår det slik ….. ,
hvis vi nå tar det viktigste for deg og det viktigste for meg så ……….»
Å løfte samtalen opp på et meta nivå
åpner for flerkulturelle dialoger
Sylvia Söderström, PT, PhD
12
Kultursensitiv kommunikasjon i et
Salutogenetisk perspektiv
(Antonovsky, 2013)
Kultursensitiv kommunikasjon er å se pasientens uttrykksformer som et uttrykk
for personlig erfaring og livssituasjon mer enn utrykk for kultur eller religion.
Våre selvfølgeligheter er ikke selvfølgeligheter. Vi trenger økt åpenhet om alt
det vi tar for gitt, samt økt oppmerksomhet på den kulturspesifikke konteksten
fysioterapi blir formet og utført i.
Et Salutogenetisk perspektiv:
Når kommunikasjonen er
forståelig, forutsigbar og
meningsgivende skapes det
helsebringende situasjoner.
Sylvia Söderström, PT, PhD
13
Kommunikasjon og kulturforståelse
Vi trenger IKKE å bli eksperter på ulike kulturer for å bli gode terapeuter i
møte med minoritets pasienter.
Det vi trenger er å kunne bruke redskaper som åpner opp for dialoger om
forståelser og fortolkninger, og som håndterer og aksepterer forskjeller.
Dette krever at vi tenker toveis – det vil si at vi også må ha et blikk på oss
selv og være bevisst på at vi ikke er helt fordomsfrie eller uten
kulturpåvirkning, enten det er vår egen fagkultur, en norsk kultur eller en
annen kultur, og ikke minst krever det at vi har en bevissthet på i hvilken
grad og hvordan dette påvirker oss i disse møtene.
Takk for meg
Sylvia Söderström, PT, PhD
14
Referanser:
Antonovsky, A. (2013) Helsens mysterium Den salutogene modellen Oslo: Gyldendal Akademisk
Berg, B. (2012) (red.) Innvandring og funksjonshemming. Minoritetsfamilier i møte med
tjenesteapparatet. Universitetsforlaget 2012 ISBN 978-82-15-02060-0.
Geertz, C. (1973) The interpretation of cultures Basic Books, Inc.
Helsedirektoratet (2014) Likeverdige helse- og omsorgstjenester http://helsedirektoratet.no/helse-ogomsorgstjenester/innvandrerhelse/likeverdige-helse- og-omsorgstjenester/Sider/default.aspx
Kittelsaa, A. & Berg, B. (2012) Dobbelt sårbar – Funksjonshemmede barn og unge i asylmottak
Rapport, NTNU Samfunnsforskning AS ISBN: 978-82-7570-259-1
Magelssen, R. (2008) Kultursensitivitet Om å finne likhetene i forskjellene Oslo: Akribe
Pasientrettighetsloven (2001) https://lovdata.no/dokument/NL/lov/1999-07-02-63
Schyve, P.M. (2007) «Language Differences as a barrier to Quality and Safety in Health Care: The Joint Commission
Perspective» J. Gen. Intern Med. 2007 November; 22 (Suppl. 2):360-361
SSB (2015) Nøkkeltall for innvandring og innvandrere http://www.ssb.no/innvandring-og-innvandrere/nokkeltall
Söderström, S. (2012) «Kultursensitiv kommunikasjon: Om å søke etter ordenes intensjon og mening» s. 129 – 150 i B.
Berg (red.) Innvandring og funksjonshemming Oslo: Universitetsforlaget, ISBN 978-82-15-02060-0
Söderström, S., Kittelsaa, A. & Berg, B. (2011) Snakker vi om det samme? Minoritetsfamilier med funksjonshemmete
barn i møte med tjenesteapparatet Trondheim: NTNU Samfunnsforskning AS, avdeling Mangfold og inkludering,
Rapport 2011 (ISBN 978-82-7570-239-3)
Tøssebro, J. & Wendelborg, C. (2014) (red.) Oppvekst med funksjonshemming – familie, livsløp og overganger Oslo:
Gyldendal Akademisk
Sylvia Söderström, PT, PhD
15