Transcript Sammenhengen mellom somatisk sykdom og psykiske traumer hos

Sammenhengen mellom somatisk sykdom
og psykiske traumer hos barn
Psykologspesialist Solveig Gjems
Seksjon for psykosomatikk og CL-barnepsykiatri,
Kvinne- og barneklinikken,
Oslo universitetssykehus, Rikshospitalet
Seksjon for psykosomatikk og CLbarnepsykiatri
”Integrert del av RH’s tilbud
øremerket alle barn og ungdom
(0-18 år) og deres familier,
innlagt for somatisk lidelse eller
somatisk symptomatologi”
Her arbeider:
• 6 leger (barnepsykiatere)
• 6 psykologer
• 5 kliniske sosionomer
• 1 spesialpedagog
Posttraumatisk stress etter traumer
Mest fokus på:
 Barn og unge utsatt for samfunnsvold, krig, katastrofer
og emosjonelle, fysiske eller seksuelle overgrep;
 2277 refs.(2010) (”PTSD” OR ”dissociation” AND ”children” AND
”abuse”)
Svært lite fokus på:
 Barn og unge behandlet for somatisk sykdom;
 Litt.søk PubMed: (”PTSD” OR ”dissociation” AND ”children” AND
”medical illness”)
 158 referanser (2010); flest siste 5 år
Barn og unge behandlet for somatisk sykdom
 2-3 x økt risiko for psykiske vansker; inkl. traumerelaterte tilstander
 90% av alvorlig syke barn rapporterer minst 1 traumatisk hendelse;
gj.snitt 3,14 hendelser, relatert til egen sykdom (Stuber et al 2003)
 Forebygging, tidlig intervensjon og å sikre psykologisk
behandling/oppfølging er derfor også en del av sykehusets ansvar
Somatisk sykdom som traumatisk hendelse(r)
Plutselig, uventet, overveldende, livstruende enkelthendelse
uten tid til mental forberedelse:
 Diagnose-tidspunktet ved alvorlig livstruende sykdom
trussel om død/alvorlig skade/sykdom
Kreftdiagnose
 Ulykker
 Brannskade
En serie gjentatte, langvarige, vedvarende, truende
hendelser:
 Langvarig medisinske behandling;
gjentatt trussel om død/ mot fysisk integritet,
 Smertefulle, gjentatte, behandlingsprosedyrer;
gjentatt trussel om alvorlig skade mot egen kropp
Kreftbehandling; benmargstransplantasjon,
cytostatika
Posttraumatiske stressymptomer hos somatisk
syke barn
• intens frykt for medisinske prosedyrer og ”hvite
frakker”
• lar seg vanskelig roe og avlede
• unngår alt som minner om sykehus
• skvettenhet, høy kroppslig arousal
• søvnvansker
• regressiv atferd
Viktige poeng oppsummert fra litteratur
Risikofaktorer for traumatisering:
Sykdommen: Livstruende sykdomshendelser, akutt
forløp, mye smerter
Behandlingen: Invassive medisinske prosedyrer,
særlig der foreldre er beslutningstakere/aktiv del
av behandlingen
Barnet: Subjektiv opplevelse av trussel om
død/fysisk integritet, angst/depresjon før
sykdomsdebut, tidligere livsbelastning, ung alder
Omgivelsene: Foreldrenes angst før sykdomsdebut,
dårlig sosial støtte, familiekonflikter
Smertefulle prosedyrer
 Myter:
Spe-/småbarn kan ikke føle smerte/umoden smerterespons
 II. Barn husker ikke smerte/traume
 Klinikk/forskning: (Twycross et al. 1999, Howard, 2003 m.fl.)
I. Sterkere smerteopplevelse/ kraftigere smerterespons/
større individuell variasjon enn hos voksne
II. Sensitisering av nervesystemet slik at smerte ”huskes”.
Ved gjentatte smertefulle stimuli vil barnet oppleve
smerten mer intens
Adekvat/intensiv smertebehandling forebygger senere PTSD
I.
Flere behandles/overlever på somatisk sykehus,
men til hvilken pris?
 Nyere forskning: Posttraumatisk stress er relatert til
 Dårligere somatisk outcome: flere somatiske symptom, dårligere
somatisk fungering
 Dårligere medisinsk oppfølging; spes. avoidance og dissosiasjon:
følger ikke opp livsnødvendig behandling (noncompliance)
 Dårligere psykologisk outcome: større psykologisk stress,
dårligere psykososial fungering og redusert livskvalitet
 Negativ effekt på barnets videre vekst/utvikling; skole, sosialt
 Paradoks: Posttraumatisk stress symptomer hos somatisk syke barn
underrapporteres av både foreldre og personalet, og fanges dermed
ikke opp
Sykehuspersonell kan lett undervurdere
posttraumatisk stress hos barn
(Eksempel fra barneintensiv avd.; Ziegler et al. ’05)
• 7% trodde barn kunne utvikle PTSD
(posttraumatisk stress syndrom)
• 86% trodde objektive medisinske alv. kriterier av
skaden og ikke subj. opplevelse, var assosiert med
PTSD
• 11% visste om metoder for å fange opp barn m/
PTSD
• 80% visste ikke om de ville bruke disse
metodene pga tidspress/ kostnader
Hva kan gjøres for å minske
risiko for psykiske traumer
- erkjenn barns smerteopplevelse/respons
- anerkjenn foreldres opplevelse
- informasjon/forberedelse tilpasset barnets alder- foreldre
aktivt tilstede
- avlednings-/avslapningsteknikker
- egne behandlingsrom
- rolig/positiv atmosfære
Vektlegg mestring og kontroll