Transcript Innlegget

Mellom tall og fakta
Betyr kommuneidentitet noe i
kommunereformen?
Svein Frisvoll, forsker og forskningsleder
Norsk senter for bygdeforskning
KS Østfold - høstkonferanse
Fredrikstad, 20.10.14
1
 Kommunereform redux
2
«Sp-leder Åslaug Haga skrinlegger nå en gang for alle
Høyre-leder Erna Solbergs store prestisjeprosjekt:
Det blir ikke flere sammenslåinger - hvis ikke
kommunene selv tar initiativ til det. Og «gulrøttene» fra
myndighetene skal vekk.
- Har disse pengene - 140 millioner kroner - vært
bortkastet?
- Ja. Rett og slett fordi folk ikke ønsker
kommunesammenslåing, sier Haga til VG.»
(VG.no, 21.2.06)
3
«I løpet av 2003 vil det ha
vært gjennomført 18
folkeavstemminger, hvor
totalt 40 kommuner er
involvert. Men, mens
mange riks- og
lokalpolitikere sier ja, er
innbyggerne skeptiske til
endring av
kommunegrensene.»
KS 2003, s.3
4
5
Hva er identitet?
 Hvem er jeg?
 Hvem er du?
 En plass i samfunnet
 Viktig I: et menneske har aldri bare
en plass i samfunnet
 Viktig II: et menneskes identitet
består av personlige,
sosiale/kulturelle og geografiske deler
 Mann, kvinne, hetro, homo,
transperson etc.
 Kristen, muslim, human-etiker,
arbeider, høyremann, kommunist etc.
 Nasjonalitet, region,
lokalsamfunn/sted.
6
Hva er identitet?
 En plass i samfunnet (forts.)
 Viktig III: et menneske har et
repertoar av markører og symbol
 Viktig IV: et menneskes identitet er
situasjonsfølsom og kan mobiliseres
(f.eks. til kamp)
7
 Betyr identitet noe i teknokratenes lekegrind?
8
 Identitet? Nei, takk. Ikke i
samfunnsøkonomien i alle
fall!
9
10
 Betyr identitet noe i lekegrinden til ordførere og
rådmenn?
11
 Identitet? – Nei takk, det forstyrrer vårt rasjonelle
arbeid med å tegne robuste strukturer
«De som har stemt, de har stemt ut fra følelser. Ikke
fordi de har satt seg ned og gjort kalkulasjoner og den
typen vurderinger. De har sagt at tar dere landet fra oss,
så skal det bli krig.» (Slagen ordfører, Tjelsund)
(Frisvoll & Almås, 2004:2)
12
 Hva med folk flest?
13
 ”(...) det er en betydelig bygderivalisering her i
Tjeldsund, Man er seg selv best. Om det arrangeres
noe i én bygd, så møter ikke folk fra de andre
bygdene på det” (Kvinne_B, 40-50 år, Tjeldsund)
(Frisvoll & Almås, 2004:29)
14
 Identitet og tilhørighetens rolle i
kommunestrukturprosesser går i
alle retninger
15
Prosessen som ble fullbyrdet:
 Identiteten som landkommune var et
viktig utgangspunkt
 Forståelsen av at de to kommunene i
praksis var ett område funksjonelt sett
var veletablert i befolkningen
 Felles ungdomsskole
 Felles handelssted
16
Prosessen som havarerte:
«De mest innbitte motstanderne fantes på bygdene i
Tjeldsund, hvor motstanden ble frontet av
bygdelistepolitikerne:
‘Det var håpløst å få til konstruktive debatter. (…).
Så det var ingen god politisk prosess. Alt var liksom
bare negativt.’ Birger Strøm, rådmann i Skånland.»
(Frisvoll & Almås, 2009: 36)
17
Hva vi fant ut om identitet og
tilhørighet til kommunene I
 Vi fant at kommunale identiteter spiller viktige
roller i kommunesammenslåingsprosesser
 Det er den politiske ledelsen som ønsker og
driver fram kommunesammenslåing
 Man glemmer at prosessene er mer enn fusjon av to
organisasjoner. Det er demokratiske
lokalsamfunnsinstitusjoner som skal endres.
 Lokalsamfunnssiden av disse prosessene forstår man ikke
per i dag.
 Hvordan kommunal identitet spiller sammen med andre
identiteter (både sosiale/kulturelle og geografiske) er heller
ikke forstått i særlig grad
18
Hva vi fant ut om identitet og
tilhørighet til kommunene II
 Interkommunal identitet er grunnlaget for en
vellykket sammenslåing
 Konkurrerer med eksiterende identiteter
 Kime («protoidentitet») som kan kveles av premature forsøk
 Følelse av å være i samme båt som de man skal slås sammen
med
 Folk må dele elitenes følelse av at fremtiden ligger sammen
 Elitene tenker «geografisk større» enn lengre ned i
kommunehierarkiet
 Elitene tenker «geografisk større» enn «folk flest»
 Kan bygges og styrkes
 Hvordan vet vi lite om (forskningspengene tørket inn), men vellykket
interkommunal tjenesteproduksjon som er stabil over tid synes å være
viktig (Nb – må være noe mer enn regnskap og renovasjon)
19
 Og hva med dagens
kommunesammenslåings
-prosesser?
20
 Nr 10 på listen over
kriterier som skal
tillegges vekt ifølge
ekspertutvalget.
21
Våre kraftpenger!
ROBEK-kommune!!
Men barnevernet vårt vil
dere ha?
Og folk med
behov for psykisk
sender dere hit?
 Har frykten for å miste det som er «vårt» noe med
identitet å gjøre?
22
23
24
Schei-komiteens
Gulrot? Ny skole
25
Eira,
var en stor lakseelv,
nå el-kraft
Schei-komiteens
gulrot: nytt rådhus
Asfalt, gang og sykkelsti
gatelys
26
Hull i kunnskapen I
 Forskning på norske kommunesammenslåinger har i
stor grad dreid seg om
 å undersøke effekter og konsekvenser av sammenslåinger på to
felt: (a) kommunen som tjenesteprodusent og (b) kommunen som
demokratisk arena.
 Geografisk forskning på kommunesammenslåing har fokusert på
funksjonelle regioner, ikke identitet
(Frisvoll m.fl. 2014)
27
Hull i kunnskapen II
 Men noe glipper:
 Til forskjell fra ABS-regioner har kommunene et borgerelement –
altså medbestemmelse gjennom valg hvor valgdeltakelsen er
frivillig.
 Forutsetter borgerelementet en viss grad av identifisering?
28
Hull i kunnskapen III
 Mobiliseres identitet fordi identiteten er truet – eller
fordi noe annet man bryr seg om trues?
 Er det kommunen sin man er redd for å miste (neppe)
 eller er det sentralisering, mindre innflytelse og fravær av nærhet
man frykter?
 Hva med lokalsamfunnsidentitet?
 Kan kommuner forstås å være lokalsamfunn?
 Hva med forholdet mellom identitet og identifikasjon
og demokratisk deltakelse på kommunenivå?
29
Konklusjon I
 Identitet og tilhørighet betyr noe, men
blir fort ullent, tvetydig og noe som
benyttes retorisk mellom andre
hensyns tall og fakta
 Det er ett av kriteriene kommunene
skal ta hensyn til
 Men er det identitet knyttet til
lokalsamfunnene/sted eller er det identitet knyttet
til kommunene?
 Stort kunnskapshull, sammenlignet
med de andre kriteriene
30
Konklusjon II
 Behov for forskning på
lokalsamfunnsprosessene som finner
sted i kommunal nydanning
 Sosiale, kulturelle
 Rasjonalitet/vs følelse (frykten for det ukjente)
 Tilhørighet (ikke bare til kommunen, men
sentrum/periferi, lokalsamfunn, urban/rural)
 Identifiserer man seg med situasjonen til de man
skal slås sammen med?
 Behov for forskning på identitet:
 Kan man spille på sterke gamle geografiske
identiteter som fogdene - og lage
regionkommuner?
31