Transcript Sammendrag: Retningslinjer for bruk av forsterket

Hva skjer i Norge ?
Bjørn Skaar/Statens vegvesen - Vegdirektoratet
• Nordisk vegoppmerkingskonferanse 20 – 21 mars 2014
Lillehammer - Norge
•
•
•
•
Kort rapport fra vegoppmerkingssesongen 2013
Regelverk - status
Forsterket vegoppmerking (rȁfflor)
Resultater av prøvefelt
– Krav til gul vegoppmerking - NTY
– Krav til friksjon
• Tilstandsmålinger /rapportering – hva skjer hos oss?
Registering via link:
https://www.viaregi.com/registration/?dw8628a47631
Kort og overfladisk situasjonsrapport fra
vegoppmerkingssesongen 2013 (VD)
• Prisnivået synes å være lavt
• Det er utført mer vegoppmerking enn opprinnelig
planlagt
• Regionene er i store trekk tilfreds med hvordan
sesongen er gjennomført.
• Tildelt budsjett er anvendt, til og med penger til overs.
• Status kan vel dermed oppsummeres med at
situasjonen er tilfredsstillende og at trafikantene er
gitt en funksjonell vegoppmerking?
Det norske regelverket for fagområde
vegoppmerking - Status
• Håndbok 049 Vegoppmerking Normal – 2001 (revisjon påbegynt - ny utgave 2014)
• Håndbok 062 TrafikksikkerhetsutstyrRetningslinjer - Tekniske krav – 2011 (revisjon planlegges)
Del 6 Vegoppmerking
www.vegvesen.no/Fag/Publikasjoner/Handboker
Bruk av forsterket vegoppmerking (FVO)
- Forsterket midtoppmerking
- Forsterket kantoppmerking
Definisjon:
Forsterket vegoppmerking er vegoppmerking som er «forsterket»
med fresing i asfaltdekket. Fresingen skal gi vibrasjon i kjøretøyet.
Hvorfor anvende FVO Beslutningsgrunnlag:
• Effekt med hensyn på kjøretøys sidevegs plassering
• Effekt med hensyn på varsling/støy/vibrasjon ved
overkjøring
• Noe effekt på fartsnivå
• Trafikksikkerhet (flere undersøkelser pågår)
• Lang levetid vegoppmerking – Lave årlige kostnader
• Bedre funksjonelle egenskaper vegoppmerking synbarhet i mørke (RL Våt)
Forsterket midtoppmerking
Nedfrest sinusrille m/DråpeCombi
RV 3 Hedmark fylke nær Rena –
Region øst
• Vis film
I tillegg til lystekniske målinger (RL tørr og våt) måles:
• Støy/vibrasjon (ute og inne i kjøretøyet)
• Fresesporet skannes ved bruk av lasermåler
Ett eksempel på måledata fra laser:
Fresedybde (mm)
Nedfrest Sinusrille
0
Måleparametere:
-3
•
•
•
•
•
•
-6
-9
-12
-15
30
40
50
60
70
80
90
100
110
120
130
140
150
Lengderetning (cm)
Bølgelengde sinus
60 cm
Bølgeamplitude
7mm
Nedfrest høyde
6 mm
Bredde
50 -75 -100 cm
Skråkant høyre
5 cm
Skråkant venstre
5 cm
Nedfrest kantlinje – DråpeFlex
Retningslinjer
Forsterket midtoppmerking
Forsterket kantoppmerking
Forsterket midtoppmerking
Forsterket midtoppmerking kan «organiseres»
på 3 måter:
Alternativ 1
Asfaltert bredde 7,50 m ≤ A < 8,45 m
Bunn
sinusrille
Topp
sinusrille
6 mm
13 mm
5 cm
15 cm
15 cm
55 cm
15 cm
5 cm
Alternativ 2
Asfaltert vegbredde 8,45 m ≤ A < 10,0 m
Alternativ 3.
Asfaltert vegbredde A  10,0 m
Forbikjøring ikke tillatt – Sperrelinjer i ytterkant frest spor
Forbikjøring tillatt – i en eller begge kjøreretninger
Forsterket kantoppmerking
http://www.vegvesen.no/Fag/Publikasjoner/Publikasjoner/Stat
ens+vegvesens+rapporter/_attachment/544252?_ts=1420e22
bd38&fast_title=SVV+Rapport+Vegmerking.pdf
Prøvefelt for forbedret friksjon - vegoppmerking
Bakgrunn:
• Registrert meldinger (både internt og eksternt) om at gangfelt
ofte oppfattes som spesielt glatte
• HB 062 Trafikksikkerhetsutstyr – Del 6 Vegoppmerking gjengir
krav til friksjon
• SRT langsgående linje
• SRT tverrgående oppmerking (gangfelt)
≥ 45
≥ 55
• Aktuelle materialprodusenter ble invitert til å legge ut sine
materialer, som skulle være spesielt innrettet mot gode
friksjonsgenskaper
Prøvefelt for forbedret friksjon - vegoppmerking
Etablering
3 norske entreprenørselskaper deltok i utleggingen av totalt 14 stk. ulike
materialsammensetninger (norske, svenske, tyske og britiske):
Prøvefelt for forbedret friksjon - vegoppmerking
Prøvefelt for forbedret friksjon - vegoppmerking
Sammendrag - konklusjoner
Problemstillingen som lå til grunn for prøvefeltet
var at tverrgående vegoppmerking, spesielt
gangfelt, oppleves som glattere enn ønskelig.
Spesielt oppleves dette når:
– vegoppmerkingen er nylagt, og/eller når
– det er kaldt og fuktig.
Prøvefelt for forbedret friksjon - vegoppmerking
• 14 ulike material, hvorav 11 var designet som produkter
med ekstra gode friksjonsegenskaper. 9 av 14 produkter
ligger under friksjonskravet ved første måling. Der noen
er betydelig under kravet på 55 SRT-enheter. Samtlige
referansematerialer ligger under kravet ved første måling
• En klar konklusjon på problemstillingen er at det er
vanskelig å oppnå spesielt høy friksjon på nylagt
vegoppmerking samtidig som det stilles krav til
retrorefleksjonskoeffisienten.
• Prøvefeltet gir ikke grunnlag for å bekrefte påstanden om
at gangfelt blir glatte i moderat kulde og tørr veg.
Prøvefelt for forbedret friksjon - vegoppmerking
Forslag:
For gangfelt som er i vegbelyste områder kan kravet til
RL TØRR reduseres/fravikes og samtidig høyne kravet til friksjon.
Egenskaper
Retrorefleksjon R L TØRR
Friksjon
Krav
Klasse (NS-EN 1436)
0
R0
≥ 60 (65)
S5 (S6)
Prøvefelt vegoppmerking – gule materialers synbarhet i mørke
Prøvefelt vegoppmerking – gul (NTY)
Prøvefelt vegoppmerking – gule materialers synbarhet i mørke
Hovedfokus for prøvefeltet:
• Utprøve om gule vegmerkematerialer møter
forslag til nye krav til fargekoordinater x og y i
mørke (night time yellow)
• Det vil si at gul vegoppmerking skal fremstå
som gul også i mørke
Prøvefelt vegoppmerking – gule materialers synbarhet i mørke
Eksempel :
Prøvefelt vegoppmerking – gule materialers synbarhet i mørke
Prøvefelt vegoppmerking – gule materialers synbarhet i mørke – nr.2
Prøvefelt vegoppmerking – gule materialers synbarhet i mørke
Resultatene fra prøvefeltene gjør at kravet til NTY i dag er formalisert:
Farge
1
2
3
4
Hvit
x
y
0,480
0,410
0,430
0,380
0,405
0.405
0,455
0,435
Gul
x
y
0,575
0,425
0.508
0.414
0,473
0,453
0,510
0,490
Tilstandsmålinger/rapportering – hva skjer ?
Regulert i kontrakter
Dagen regelverk beskriver et system for kvalitetskontroll som er knyttet opp mot
• Leveransekontroll
• Garantikontroll (2 år)
basert på et tilfeldig utvalg av dekkeparseller.
Kontrollen inngår i vegoppmerkingskontrakter og skal utføres av 3dje part og rapporteres
formelt.
Behov for tilstandsoversikt
Vi begynner sakte men sikkert å innse behovet for tilstandsmålinger for å kunne redegjøre for
hvilket nivå (funksjon) vegnettet i:
- landet
- regionen
- fylket
- aktuell vegstrekning
representerer for å kunne gjennomføre bedre planlegging, budsjettering, prioriteringer og sist
men ikke mindre viktig kontraktsoppfølging.
Nordisk initiativ (NMF) på gang for å utvikle elementer som kan tilpasses et mer moderne
planleggingssystem (RMMS). Tilstandsmålinger er en forutsetning for å komme videre.
Tilstandsmålinger/rapportering – hva skjer ?
Dette er etter mitt syn ett av de viktigste
utfordringene å arbeide videre med for å «løfte»
bransjen vår
i en mer «riktig» retning.