Transcript Ernst Kristiansen

Hvordan mobilisere flere miljøer til å delta
internasjonalt?
(les: primært deltakelse i EU-forskningen)
Ernst Kristiansen
styremedlem i FFA
konserndirektør i SINTEF
Kunnskapsdepartementet 2014-09-19
Innhold
 Bakgrunn
 Hovederfaringer/resultater fra FP7
 De gode hjelperne
 Hva må fortelles
 Hva kan gjøres
SINTEFs 6 dimensjoner for
internasjonalisering
 EU-forskning
 Akademisk samarbeid
 Utenlandsk tilstedeværelse
 Prosjekter for utenlandske oppdragsgivere
 Rekruttering av utenlandske medarbeidere
 U-hjelp gjennom norske kanaler
SINTEFs ambisjoner i Horisont 2020
• Bidra til at H2020
adresserer norske
muligheter og
utfordringer
• Økt deltakelse for:
– Norsk næringsliv
– Norsk forvaltning
– SINTEF
4
Horisont 2020 – finansiering
• Basert på synergier med
nasjonale virkemidler
– Spleiselag mellom EU og
norske virkemidler
– Forskningsrådet er sentral
– SINTEF er et norsk lokomotiv
5
De store tall per juni 2014
 Norge får 1,68% i retur
 Prosjektsverdien er 12 ganger tildelt beløp
 Prosjektene Norge er med i mottar 13% av
tildelingene i FP7
 2166 norske deltakelser fordelt på 1470 prosjekter
 1022 prosjekter har bare en norsk deltaker
 48% av pengene er på 448 prosjekter (30%) med
mer enn en norsk deltaker
Forskningsinstituttene får andre sektorer med
i EU-forskningen
 Forskningsinstituttene får 40% av støtten til Norge,
mens hele 56% av støtten til Norge er på prosjekter
der Forskningsinstitutter er med.
Hvilke sektorer deltar i prosjekter der
næringslivet deltar (fordeling av støtte)
N-UoH
8%
N-andre
3%
N-FI-UoH
8%
N
43%
N-FI
38%
Lav deltakelse blant
kommuner/fylkeskommuner
 Kommuner (Ålesund, Klepp, Oslo, Sandnes,
Stavanger, Time)
 Fylkeskommuner (Rogaland, Sør-Trøndelag)
Den norske deltakelsen er vesentlig lavere enn for
tilsvarende miljøer i Danmark og Sverige.
(tankevekker : Vi har en del prosjekter der danske og svenske
kommuner med sammen med norske miljøer uten at norske
kommuner er med)
Delprogrammet Cooperation
 Cooperation er den delen av FP7 som utløste Stim-EU



midler
Det er 1408 norske deltakelser innenfor Cooperation
(68% av pengene, 65% av deltakelsene)
I Cooperation er 55% av pengene fordelt på prosjekter
med flere norske deltakere, mens det utgjør bare 32% av
antall prosjekter
I Cooperation utgjør prosjekter med forskningsinstitutter
68% av pengene
Hver deltaker fikk i snitt like mye enten det var en eller
flere norske på prosjektet
De gode hjelperne gjør et viktig arbeid
 Forskningsrådet
 Innovasjon Norge
Økte offentlige mobiliseringsmidler bør kanaliseres
gjennom disse aktørene
Millions
Hvorfor blir det forskjellig for sektorene å
delta?
250
UH-sektor
200
Andre
150
Næringsliv
100
Offentlig sektor
Instituttsektor
50
Flat_rate
Real
Næringslivets støtte i H2020 i forhold til
NFR-prosjekter og FP7
Maksimalt
FP7
H2020
fra NFR
Støtte per
111% av
120% av lønn 125% av lønn
utførende
nominell
+
+
årsverk i
årslønn
120% av
125% av
prosjektet
sosiale
sosiale
utgifter
utgifter
Refusjon av
50%
75%
125%
direktekostnader
(men ”bare”
i prosjektet
100% av
”konsulenttjenester”
Forskningsinstituttenes årlige potensiale i
H2020 med samme egeninnsats s0m i FP7
1000
900
800
700
600
EU-støtte
500
Stim-EU
400
Egeninnsats
300
200
100
0
FP7
H2020 uten
Stim-EU
H2020 med H2020 Politisk
noe Stim-EU
mål
Incentivordninger som virker, bør styrkes
 POS (POsisjoneringsStøtte)

Bedrer påvirkning før utlysning
 PES (ProsjektEtableringsStøtte)

Helt nødvendig for å lykkes
 Stim-EU

Spissing av STIM-EU
Mer for koordinering
 Mer for å få med norske deltakere (utvide til offentlig sektor)
 La det også gjelde randsoneaktiviteter som gir viktig kunnskap for
næringsliv og forvaltning
 Ikke søknadsbasert

Incentivordninger kan utvides
 Ekstra pott PES/POS som utløses hvis norske
deltakere fra FP7 får med nye norske deltakere i
søknader mot H2020
Motivere
 Gode historier om hva en vinner ved å delta
 For næringslivet er det bedre støtteordninger enn de nasjonale
(reelt bedre enn statsstøtteregelverket tillater)
 For kommuner og fylkeskommuner er det en nesten gratis
mulighet til kompetanseutvikling
 Unge (og eldre) medarbeidere får impulser og inspirasjon i
tillegg til økt kunnskap